<font size=2 face="sans-serif">Jeg tror også det er en god ide. Å ta alt
som mangler og i tillegg det som er grovt inntegnet f.eks. kan være en
god modell. &nbsp;Det er jo en del som er nøyaktig tegnet etter gode flyfoto,
det er det viktig å bevare. Det er ofte minst like bra som det Kartverket
har.</font>
<br>
<br><font size=2 face="sans-serif">-Sverre</font>
<br>
<br>
<br><font size=2 face="sans-serif">Tyrfing OSM</font><tt><font size=2>
wrote on 01.10.2013 15:54:53:<br>
<br>
&gt; <br>
&gt; Har sett litt på data for vatn og bekker. Endel bekker renner <br>
&gt; oppover, og enkelte vann ser litt omtrentlige ut når man <br>
&gt; sammenlikner med GPS-spor eller Bing. Dvs. jeg tror en manuell (evt
<br>
&gt; semimanuell for hvite områder) kan være en god idé.<br>
&gt;</font></tt>
<br><tt><font size=2>&gt; <br>
&gt;</font></tt>
<br><tt><font size=2>&gt; 30. september 2013 kl. 22:30 skrev Sverre Didriksen
&lt;<br>
&gt; sverre.didriksen@usit.uio.no&gt;:</font></tt>
<br><tt><font size=2>&gt; Veier f.eks må vi være forsiktig med. Jeg har
erfart at det en del <br>
&gt; steder er mye feil i Kartverkets data. Det er en del gamle veier som<br>
&gt; er igjengrodd og som ikke finnes, men som er i datasettene til <br>
&gt; Kartverket. En import av alle veier vil da kunne gjøre en del skade.<br>
&gt; Jeg tror en kommunevis manuell import vil være det beste, helst <br>
&gt; gjort av noen som er kjent. Men der hvor det er tynt med data er nok<br>
&gt; en import av alt det som mangler helt greit. <br>
&gt; <br>
&gt; -Sverre <br>
&gt; <br>
&gt; <br>
&gt; <br>
&gt; Espen Oldeman Lund &lt;espen@espenpost.com&gt; wrote on 30.09.2013
22:06:45:</font></tt>
<br><tt><font size=2>&gt; <br>
&gt; <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; Punkt 2 og 3 flyter vel kanskje litt over i hverandre. Men med
punkt<br>
&gt; &gt; 3 så tenkte jeg at det ikke var noe organisert importering. Det
<br>
&gt; &gt; betyr jo i praksis at det vil ta lang til å importere aktuelle
data.&nbsp;</font></tt>
<br><tt><font size=2>&gt; <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; Jeg tenker i farta at ting som myr og vann bør kunne tas inn
litt <br>
&gt; &gt; mer organisert og se hva som har best nøyaktighet og hva som
<br>
&gt; &gt; eventuelt mangler i OSM. Veier likeså. Mens f. eks. stier kanskje
<br>
&gt; &gt; kun bør importeres av lokalkjente som veit at stien faktisk går
der.<br>
&gt; &gt; Stier i N50 har jo ganske varierende kvalitet.&nbsp; <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; Punktene mine var forøvrig kun for å ha noe å diskutere etter,
så ta<br>
&gt; &gt; de med en klype salt :-)&nbsp; <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; Espen <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; <br>
&gt; &gt; 2013/9/30 Sverre Didriksen &lt;sverre.didriksen@usit.uio.no&gt;
<br>
&gt; &gt; Espen Oldeman Lund wrote on 30.09.2013 21:29:05:<br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; &gt; <br>
&gt; &gt; &gt; Hei! <br>
&gt; &gt; &gt; <br>
&gt; &gt; &gt; Som dere ser så har jeg sendt en forespørsel til Kartverket
om bruk <br>
&gt; &gt; &gt; av de nylig frigitte dataene i OSM. Men som tidligere nevnt
så tyder<br>
&gt; &gt; &gt; alt på at data kan brukes i OSM, så jeg tenkte at vi bør
begynne å <br>
&gt; &gt; &gt; diskutere hvordan vi håndterer dette framover.&nbsp; <br>
&gt; &gt; &gt; <br>
&gt; &gt; &gt; Det er i hovedsak vbase(veger) og N50 som er aktuelt å bruke
i OSM.&nbsp; <br>
&gt; &gt; &gt; <br>
&gt; &gt; &gt; Jeg tenker at de i grove trekk er fire måter og håndtere
disse <br>
&gt; dataene på: <br>
&gt; &gt; &gt; 1. Importere direkte uten å se på konflikter <br>
&gt; &gt; &gt; 2. Importere med en mer eller mindre automatisk prosess
<br>
&gt; &gt; &gt; 3. Ingen import, men en prosess der hver enkelt OSM'er plukker
ut <br>
&gt; &gt; &gt; elementer for sitt lokale område og legger inn i OSM <br>
&gt; &gt; &gt; 4. Ignorere dataene og ikke bruke de i OSM <br>
&gt; &gt; &gt; <br>
&gt; &gt; &gt; Hvilken framgangsmåte som velges avhenger sjølsagt av datasettet.&nbsp;
<br>
&gt; &gt; &gt; <br>
&gt; &gt; &gt; N50 inneholder jo en drøss av ulike data så før en går igjennom
<br>
&gt; &gt; &gt; detaljene på de, så synes jeg det hadde vært fint å fått
generelle <br>
&gt; &gt; &gt; kommentarer fra OSM'er på hvordan vi skal håndtere disse
dataene.&nbsp; <br>
&gt; &gt; &gt; <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; <br>
&gt; &gt; Hei <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; Jeg synes det er viktig å ikke &quot;ødelegge&quot; noe som ligger
i OSM. Det <br>
&gt; &gt; betyr i praksis at dataene dtort sett må flettes slik at vi ikke
<br>
&gt; &gt; overskriver noe eller får doble objekter. Selvfølgelig må man
også <br>
&gt; &gt; vurdere om nøyaktigheten på noe av det Kartverket har er bedre
og at<br>
&gt; &gt; man da tar inn data for å korrigere. <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; Jeg tror derfor at punkt 3 er mest aktuell for de fleste typer
<br>
&gt; &gt; elementer, men det finnes unntak. Et av unntakene er kanskje
<br>
&gt; &gt; kommune- og fylkesgrenser. <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; -Sverre <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; -- <br>
&gt; &gt; </font></tt><a href=http://www.turkompisen.no/><tt><font size=2>http://www.turkompisen.no</font></tt></a><tt><font size=2>
<br>
&gt; &gt; </font></tt><a href=http://www.kresendo.no/><tt><font size=2>http://www.kresendo.no/</font></tt></a><tt><font size=2>
<br>
&gt; &gt; </font></tt><a href=http://no.linkedin.com/in/espenisaksen><tt><font size=2>http://no.linkedin.com/in/espenisaksen</font></tt></a><tt><font size=2><br>
&gt; &gt; </font></tt>
<br><tt><font size=2>&gt; <br>
&gt; _______________________________________________<br>
&gt; kart mailing list<br>
&gt; kart@nuug.no<br>
&gt; </font></tt><a href=http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/kart><tt><font size=2>http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/kart</font></tt></a><tt><font size=2><br>
</font></tt>
<br><tt><font size=2>&gt; _______________________________________________<br>
&gt; kart mailing list<br>
&gt; kart@nuug.no<br>
&gt; </font></tt><a href=http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/kart><tt><font size=2>http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/kart</font></tt></a><tt><font size=2><br>
</font></tt>