<div dir="ltr">Har sett litt på data for vatn og bekker. Endel bekker renner oppover, og enkelte vann ser litt omtrentlige ut når man sammenlikner med GPS-spor eller Bing. Dvs. jeg tror en manuell (evt semimanuell for hvite områder) kan være en god idé.<br>
<br></div><div class="gmail_extra"><br><br><div class="gmail_quote">30. september 2013 kl. 22:30 skrev Sverre Didriksen <span dir="ltr">&lt;<a href="mailto:sverre.didriksen@usit.uio.no" target="_blank">sverre.didriksen@usit.uio.no</a>&gt;</span>:<br>
<blockquote class="gmail_quote" style="margin:0 0 0 .8ex;border-left:1px #ccc solid;padding-left:1ex"><tt><font>Veier f.eks må vi være forsiktig med. Jeg har erfart
at det en del steder er mye feil i Kartverkets data. Det er en del gamle
veier som er igjengrodd og som ikke finnes, men som er i datasettene til
Kartverket. En import av alle veier vil da kunne gjøre en del skade. Jeg
tror en kommunevis manuell import vil være det beste, helst gjort av noen
som er kjent. Men der hvor det er tynt med data er nok en import av alt
det som mangler helt greit.</font></tt>
<br>
<br><tt><font>-Sverre</font></tt>
<br>
<br>
<br>
<br><tt><font>Espen Oldeman Lund &lt;<a href="mailto:espen@espenpost.com" target="_blank">espen@espenpost.com</a>&gt; wrote
on 30.09.2013 22:06:45:<div><div class="h5"><br>
<br>
&gt; <br>
&gt; Punkt 2 og 3 flyter vel kanskje litt over i hverandre. Men med punkt<br>
&gt; 3 så tenkte jeg at det ikke var noe organisert importering. Det <br>
&gt; betyr jo i praksis at det vil ta lang til å importere aktuelle data. </div></div></font></tt>
<br><div class="HOEnZb"><div class="h5"><tt><font>&gt; <br>
&gt; Jeg tenker i farta at ting som myr og vann bør kunne tas inn litt
<br>
&gt; mer organisert og se hva som har best nøyaktighet og hva som <br>
&gt; eventuelt mangler i OSM. Veier likeså. Mens f. eks. stier kanskje
<br>
&gt; kun bør importeres av lokalkjente som veit at stien faktisk går der.<br>
&gt; Stier i N50 har jo ganske varierende kvalitet. </font></tt>
<br><tt><font>&gt; <br>
&gt; Punktene mine var forøvrig kun for å ha noe å diskutere etter, så
ta<br>
&gt; de med en klype salt :-) </font></tt>
<br><tt><font>&gt; <br>
&gt; Espen</font></tt>
<br><tt><font>&gt; <br>
&gt; <br>
</font></tt>
<br><tt><font>&gt; 2013/9/30 Sverre Didriksen &lt;<a href="mailto:sverre.didriksen@usit.uio.no" target="_blank">sverre.didriksen@usit.uio.no</a>&gt;</font></tt>
<br><tt><font>&gt; Espen Oldeman Lund wrote on 30.09.2013 21:29:05:<br>
&gt; <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; Hei! </font></tt>
<br><tt><font>&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; Som dere ser så har jeg sendt en forespørsel til Kartverket om
bruk <br>
&gt; &gt; av de nylig frigitte dataene i OSM. Men som tidligere nevnt så
tyder<br>
&gt; &gt; alt på at data kan brukes i OSM, så jeg tenkte at vi bør begynne
å <br>
&gt; &gt; diskutere hvordan vi håndterer dette framover.  <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; Det er i hovedsak vbase(veger) og N50 som er aktuelt å bruke
i OSM.  <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; Jeg tenker at de i grove trekk er fire måter og håndtere disse
dataene på: <br>
&gt; &gt; 1. Importere direkte uten å se på konflikter <br>
&gt; &gt; 2. Importere med en mer eller mindre automatisk prosess <br>
&gt; &gt; 3. Ingen import, men en prosess der hver enkelt OSM&#39;er plukker
ut <br>
&gt; &gt; elementer for sitt lokale område og legger inn i OSM <br>
&gt; &gt; 4. Ignorere dataene og ikke bruke de i OSM <br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; Hvilken framgangsmåte som velges avhenger sjølsagt av datasettet. 
<br>
&gt; &gt; <br>
&gt; &gt; N50 inneholder jo en drøss av ulike data så før en går igjennom
<br>
&gt; &gt; detaljene på de, så synes jeg det hadde vært fint å fått generelle
<br>
&gt; &gt; kommentarer fra OSM&#39;er på hvordan vi skal håndtere disse dataene. 
<br>
&gt; &gt; <br>
&gt; <br>
</font></tt>
<br><tt><font>&gt; Hei <br>
&gt; <br>
&gt; Jeg synes det er viktig å ikke &quot;ødelegge&quot; noe som ligger
i OSM. Det <br>
&gt; betyr i praksis at dataene dtort sett må flettes slik at vi ikke <br>
&gt; overskriver noe eller får doble objekter. Selvfølgelig må man også
<br>
&gt; vurdere om nøyaktigheten på noe av det Kartverket har er bedre og
at<br>
&gt; man da tar inn data for å korrigere. <br>
&gt; <br>
&gt; Jeg tror derfor at punkt 3 er mest aktuell for de fleste typer <br>
&gt; elementer, men det finnes unntak. Et av unntakene er kanskje <br>
&gt; kommune- og fylkesgrenser. <br>
&gt; <br>
&gt; -Sverre </font></tt>
<br><tt><font>&gt; <br>
</font></tt>
<br><tt><font>&gt; <br>
&gt; -- </font></tt>
<br><tt><font>&gt; </font></tt><a href="http://www.turkompisen.no/" target="_blank"><tt><font>http://www.turkompisen.no</font></tt></a>
<br><tt><font>&gt; </font></tt><a href="http://www.kresendo.no/" target="_blank"><tt><font>http://www.kresendo.no/</font></tt></a>
<br><tt><font>&gt; </font></tt><a href="http://no.linkedin.com/in/espenisaksen" target="_blank"><tt><font>http://no.linkedin.com/in/espenisaksen</font></tt></a><tt><font><br>
&gt; <br>
</font></tt></div></div><br>_______________________________________________<br>
kart mailing list<br>
<a href="mailto:kart@nuug.no">kart@nuug.no</a><br>
<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/kart" target="_blank">http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/kart</a><br>
<br></blockquote></div><br></div>