[NUUG kart] Kan Se Eiendom brukes som datakilde for OpenStreetmap?

[Petter Reinholdtsen]

[Gustav Foseid]
> Det mener jeg er et godt poeng. Kartverket gjør selv et uttrekk fra
> matrikkelen og kaller det ABAS, som de mener har vern. At man da
> skal kunne gjenskape ABAS direkte fra matrikkelen og ende opp med en
> database uten vern får jeg ikke til å stemme. (Gitt at matrikkelen
> har vern, vel å merke.)

Enig i at det er en interessant poeng, men det har ikke nødvendigvis
den konsekvensen du beskriver.  Databasevernet beskytter jo kun
databasen noen har laget pga. at de har lagt inn en arbeidsinnsats for
å lage den.  Hvis noen andre legger inn samme arbeidsinnsats og ender
opp med samme database vil jo disse andre ha databasevernet på sin
database, og en ender opp med to som har databasevern til hver sin
identiske database.  Det bety for meg at hvis noen kan gjøre samme
jobb som kartverket basert på matrikkelen og gjenskape ABAS, så vil
ikke kartverket ha rettighetene til denne nye gjenskapte ABAS.

Et vesentlig spørmsål i så måte om kartverket kan nekte oss å gjøre
hva vi vil med matrikkel-informasjonen vi får tilgang til.
Matrikkelloven
(<URL:http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-101-006.html>) paragraf 30
som omhandler hvem som kan få utlevert informasjon fra matrikkelen
sier følgende:

  Matrikkelinformasjon som ikkje inneheld personopplysningar, eller
  berre omfattar informasjon som identifiserer, kartfester eller
  typebestemmer matrikkeleiningar, bygningar eller adresser, kan
  utleverast i alle høve.

Slik jeg leser det kan ikke kartverket nekte oss tilgang til den
informasjonen vi ønsker, som er grensepolygon og informasjon om
kommune, og det virker litt rart hvis de kan nekte oss å kombinere
denne informasjonen på bestemte måter (dvs. lage ABAS).

Matrikkelforskriftens paragraf 13
(<URL:http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-20090626-0864-005.html#13>)
sier dessuten følgende:

  (1) Følgende opplysninger kan utleveres til enhver i samsvar med
      matrikkellova § 30 tredje ledd:
    a) matrikkelnummer, matrikkelenhetstype, areal, grenselinjer,
       grensepunkt, kulturminner, forurensinger i grunnen
    b) bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bygningsstatus
    c) vegadresse eller matrikkeladresse, og eventuelt
       adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn samt
       opplysninger om grunnkrets, valgkrets, kirkesokn, tettsted og
       postnummer
    d) tilhørende koordinater
    e) statistisk informasjon som ikke kan knyttes til enkeltperson.
  (2) Utlevering etter første ledd gjelder ikke utlevering i strid med
      sikkerhetsloven.

Enhver kan altså be om å få kommuneinfo og tilhørende koordinater, og
jeg ser intet i forskriften som sier at kartverket kan styre hvordan
informasjonen blir brukt.  Jeg mistenker at det er denne paragrafen
som gjør at Se Eiendom kunne lages.

Kanskje vi må ta veien om papirinnsamling, der vi ber om utlevert
informasjon om eiendommene langs kommunegrensen som enkeltforespørsler
til kartverket som innsynsbegjæringer i henhold til forvaltningsloven,
og så kombinerer informasjonen vi får ut.  Det burde være overkommelig
å gjøre med crowdsourcing.  Da vil en bringe inn forvaltningsloven og
offentlighetslovens paragrafer som sier at en har rett til å få
tilgang til offentlig informasjon.  API-uthenting aktiviserer
antagelig ikke forvaltningslovens bestemmelser.

> Det er liten grunn til å tro at Kartverket godtar vesentlig mer enn
> dette.  Igjen er det, selvfølgelig, forskjell på å hevde at man har
> rettigheter og å faktisk ha det. Åndsverksloven har dessverre få
> incentiver til å være edruelig i hva man hevder å ha rettigheter
> til.

Enig i at det er enklere å hevde sin rett enn å få rett. Så jeg tar
det kartverket måtte mene i denne saken med en klype salt.  Jeg tror
jeg har moralsk og politisk ryggdekning nok til å ta sjansen, og hvis
kartverket får noen dømt for å bruke offentlig informasjon til å
gjenskape kommunegrensen som også er offentlig informasjon tror jeg en
eller annen lov eller forskrift blir endret.

Vennlig hilsen,
-- 
Petter Reinholdtsen