<div dir="ltr">Kjempe bra og tydelig oppsummert! Jeg er helt enig med din konklusjon, men ser også utfordringen når (muligens utenlandske) personer er ute i gata og ønsker å oppdatere OSM etter det de ser på skiltene...<div><br></div><div>Likevel synes jeg din forklaring burde få en plass i Wiki&#39;en...</div></div><br><div class="gmail_quote"><div dir="ltr" class="gmail_attr">On Tue, Jul 2, 2019 at 5:59 PM Gnonthgol &lt;<a href="mailto:gnonthgol@gmail.com">gnonthgol@gmail.com</a>&gt; wrote:<br></div><blockquote class="gmail_quote" style="margin:0px 0px 0px 0.8ex;border-left:1px solid rgb(204,204,204);padding-left:1ex"><div dir="ltr"><div>Det som forvirrer saken litt her, særlig med tanke på OSM sitt 
prinsipp om å teikne kartet etter terrenget er at kommuner (ikkje 
vegvesenet) som har ansvar for å sette opp skilta med gatenavn ikkje 
bytter ut skilt med feil stavemåte dersom dette blir oppdaga. Så dersom 
råda til språkrådet blir endra i takt med språket eller kommunen endrer 
sin holdning ovenfor språkrådet sine råd så kan det vere at kommunen 
endrer navnet på gater i sine register men ikkje på skilta. Det er 
fleire eksempel på gater med forskjellige stavemåter på forskjellige 
skilt langs gata. Det gjer det umulig å teikne kartet etter terrenget 
ettersom terrenget ikkje gir eit samla bilde. Det har derfor vert vanlig
 praksis for OSM i Norge å følge kommunen sitt gatenavnregister. Dersom 
ein føler seg litt sprek etter å ha gått gjennom alle gatene i kommunen 
for å finne ut om desse er i henhold til rådene fra Stednavntjenesten 
til Språkrådet så er vanligvis kommunen ganske villig til å oppdatere 
sine register med ditt arbeid. Men ikkje forvent at dei går rundt for å 
bytte skilt dersom det er mulig å forstå dei gamle.</div><div><br></div><div>Vegvesenet
 bryr seg generelt ikkje mykje om stadnavn eller gatenavn då dei som 
oftest bruker vegnummera til skilta sine. Kartverket får opplysningene 
sine fra kommunen så når kommunen endrer registerene sine så vil 
kartverket oppdatere sine kart etter kvart. Posten har sine egne 
gatenavnregister men bruker desse på ein annan måte enn kommunen. Det 
kan for eksempel vere veger hos kommunen som ikkje har postadresser og 
vil derfor ikkje vere i posten sine register eller adresser i posten 
sine register som ikkje er tilknyttet det kommunen kaller ein veg. Det 
er derfor kommunen som er eineste autorative myndighet for vegnavn i 
norge. Gateskilta kan ikkje vere autorative, språkrådet er heller ikkje 
autorativ då kommunen kan velge å følge råda eller ikkje.</div></div><br><div class="gmail_quote"><div dir="ltr" class="gmail_attr">tir. 2. jul. 2019 kl. 11:46 skrev Geir Aalberg &lt;<a href="mailto:geira@met.no" target="_blank">geira@met.no</a>&gt;:<br></div><blockquote class="gmail_quote" style="margin:0px 0px 0px 0.8ex;border-left:1px solid rgb(204,204,204);padding-left:1ex">Ikke bare i Norge det er rot:<br>
<br>
<a href="https://londonist.com/2015/07/itsnotpossibletogetanapostropheinaurl" rel="noreferrer" target="_blank">https://londonist.com/2015/07/itsnotpossibletogetanapostropheinaurl</a><br>
<br>
<a href="https://www.telegraph.co.uk/news/uknews/9932152/Council-bans-apostrophes-from-all-street-signs-to-avoid-confusion.html" rel="noreferrer" target="_blank">https://www.telegraph.co.uk/news/uknews/9932152/Council-bans-apostrophes-from-all-street-signs-to-avoid-confusion.html</a><br>
<br>
<a href="https://metro.co.uk/2009/01/29/birmingham-bans-apostrophes-from-road-signs-406036/" rel="noreferrer" target="_blank">https://metro.co.uk/2009/01/29/birmingham-bans-apostrophes-from-road-signs-406036/</a><br>
<br>
<a href="http://www.pressroom.co.uk/road-signs-in-cambridge-see-apostrophes-dropped-800.html" rel="noreferrer" target="_blank">http://www.pressroom.co.uk/road-signs-in-cambridge-see-apostrophes-dropped-800.html</a><br>
<br>
<a href="https://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/howaboutthat/6046862/Apostrophist-corrects-punctuation-on-street-signs.html" rel="noreferrer" target="_blank">https://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/howaboutthat/6046862/Apostrophist-corrects-punctuation-on-street-signs.html</a><br>
<br>
<a href="http://mentalfloss.com/article/93983/grammar-vigilante-correcting-street-signs-one-apostrophe-time" rel="noreferrer" target="_blank">http://mentalfloss.com/article/93983/grammar-vigilante-correcting-street-signs-one-apostrophe-time</a><br>
<br>
Mens i USA er det konsekvent at apostrof ikke skal brukes:<br>
<br>
---<br>
Genitive apostrophes<br>
<br>
Apostrophes suggesting possession or association are discouraged within <br>
the body of a proper geographic name (Henrys Fork: not Henry’s Fork). <br>
The word or words that form a geographic name change their connotative <br>
function and together become a single denotative unit. They change from <br>
words having specific dictionary meaning to fixed labels used to refer <br>
to geographic entities. The need to imply possession or association no <br>
longer exists. Thus, we write “Jamestown” instead of “James’town” or <br>
even “Richardsons Creek” instead of “Richard’s son’s creek.” The whole <br>
name can be made possessive or associative with an apostrophe at the end <br>
as in “Rogers Point’s rocky shore.” Apostrophes may be used within the <br>
body of a geographic name to denote a missing letter (Lake O’ the Woods) <br>
or when they normally exist in a surname used as part of a geographic <br>
name (O’Malley Draw).<br>
---<br>
<a href="https://geonames.usgs.gov/docs/pubs/DNC_PPP_DEC_2016_V.2.0.pdf" rel="noreferrer" target="_blank">https://geonames.usgs.gov/docs/pubs/DNC_PPP_DEC_2016_V.2.0.pdf</a><br>
<br>
Uansett, for å komme tilbake til saken er det kommunen som har øverste <br>
bestemmelsesrett for lokale vei- og gatenavn, så man bør sjekke der <br>
istedet for statlige arkiver. Så får man evt ignorere hva Vegvesenet <br>
gjør på sine gateskilt.<br>
<br>
<a href="https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Diskusjon:Gate-_og_veinavn_i_Oslo_kommune" rel="noreferrer" target="_blank">https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Diskusjon:Gate-_og_veinavn_i_Oslo_kommune</a><br>
<br>
<br>
-geir<br>
<br>
On 7/1/19 17:21, N/A N/A wrote:<br>
&gt; Ein eldre artikkel om rotet i Oslo<br>
&gt; <a href="https://www.aftenposten.no/osloby/i/yvGdx/Her-er-allallalle-forvirret" rel="noreferrer" target="_blank">https://www.aftenposten.no/osloby/i/yvGdx/Her-er-allallalle-forvirret</a><br>
&gt; [<a href="https://ap.mnocdn.no/images/eeecdc92-d0c1-4a8f-baee-fc7a129e32aa?fit=crop&amp;q=80&amp;w=1440" rel="noreferrer" target="_blank">https://ap.mnocdn.no/images/eeecdc92-d0c1-4a8f-baee-fc7a129e32aa?fit=crop&amp;q=80&amp;w=1440</a>]&lt;<a href="https://www.aftenposten.no/osloby/i/yvGdx/Her-er-allallalle-forvirret" rel="noreferrer" target="_blank">https://www.aftenposten.no/osloby/i/yvGdx/Her-er-allallalle-forvirret</a>&gt;<br>
&gt; Her er allé/allè/alle forvirret - Aftenposten&lt;<a href="https://www.aftenposten.no/osloby/i/yvGdx/Her-er-allallalle-forvirret" rel="noreferrer" target="_blank">https://www.aftenposten.no/osloby/i/yvGdx/Her-er-allallalle-forvirret</a>&gt;<br>
&gt; Her er allé/allè/alle forvirret. Dette er historien om: Én gate, tre ulike skrivemåter, fire års nitid navnegranskning, og en ekspertgruppe, hvis banebrytende arbeid aldri nådde bystyret.<br>
&gt; <a href="http://www.aftenposten.no" rel="noreferrer" target="_blank">www.aftenposten.no</a><br>
<br>
_______________________________________________<br>
kart mailing list<br>
<a href="mailto:kart@nuug.no" target="_blank">kart@nuug.no</a><br>
<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/kart" rel="noreferrer" target="_blank">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/kart</a><br>
</blockquote></div>
_______________________________________________<br>
kart mailing list<br>
<a href="mailto:kart@nuug.no" target="_blank">kart@nuug.no</a><br>
<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/kart" rel="noreferrer" target="_blank">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/kart</a><br>
</blockquote></div>