Innspill til klage på manglende innsyn

[Petter Reinholdtsen]

Jeg vurderer å klage på manglende innsyn i
<URL: https://mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914 >
(frist 2015-08-25) og
<URL: https://mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p >
(frist 2015-08-21) basert på forslag til tekst på 
<URL: http://presse.no/klagebrev/unntak-pga-internasjonale-forhandlinger/ >
og
<URL: http://presse.no/klagebrev/unntak-pga-forutsetning-om-hemmelighold/ >.

Kan noen av dere ta en titt på forslaget mitt på klagetekst for den
første, og se om det ser fornuftig ut?  Jeg har byttet ut vi/oss/vår(t)
med jeg/meg/mitt og fjernet forbeholdet om at neste klagesteg er kongen
i statsråd, som så vidt jeg vet er helt sikkert for
Samferdselsdepartementets del.


Her er tekstforslaget:


Klage over hemmelighold

Avslag datert: 2015-08-04
 gjelder sak/dokument: 2012/914-1

Avslaget er hjemlet i offentleglova § 20 som gir rett til unntak ”av
omsyn til Norges utanrikspolitiske interesser” i situasjoner hvor
opplysningene gjelder norske forhandlingsposisjoner,
forhandlingsstrategier eller liknende.  Jeg ønsker å påklage avslaget.

Innledningsvis tillater jeg meg å minne om formålsparagrafen (§ 1) i
offentleglova, som gir klare føringer for hvordan loven skal
praktiseres:

  ”Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er
  open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og
  ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for
  den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå
  ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg
  informasjon.”

Lovgiver har lagt til grunn at de hensyn som er nevnt § 1 skal
tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil,
jf. Innst.O.nr.41 (2005-2006) punkt 2.2:

  ”Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har
  betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men
  komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er
  tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om
  tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i
  tråd med formålsparagrafen.

  Komiteen vil påpeke at man i forslaget til formålsbestemmelse
  mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med loven, nemlig å
  skape tillit til forvaltningen.”

Unntaket i § 20 c gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Med
andre ord skal de opplysningene det er grunnlag for å unnta, tas ut av
dokumentet, mens resten av dokumentet skal frigis. Dette følger
direkte av ordlyden, og er framhevet både i forarbeider og i
Justisdepartementets ”Rettleiar til offentleglova”. I samme
rettleiaren er det også poengtert at unntak for opplysninger av hensyn
til Norges utenrikspolitiske interesser, er ”presisert og snevra inn”
sammenlignet med offentlighetsloven av 1970 (jf. Justisdepartementets
rettleiar, s. 126).

Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i
Innst.O. nr. 41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta
utanrikspolitiske interesser mv, der komiteen uttaler:

  ”Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk
  og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med
  andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med
  unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal
  vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig
  dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler
  om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet
  ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er
  grunnlaget for tiltaket. Komiteen vil derfor presisere at de
  nødvendige unntaksbestemmelser skal nyttes med varsomhet” (min
  utheving).

Jeg ber derfor om at organet retter seg etter dette og foretar en ny
vurdering av om det er gunnlag for å unnta opplysingene.

Videre minner jeg om at unntak begrunnet bokstav c forutsetter at
opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og
lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det
følger av Justisdepartementets ”Rettleiar til offentleglova” at
unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er
avsluttet, s. 133: «Etter at forhandlingane er avslutta vil det
vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar
om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter
fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei
aktuelle forhandlingane er avslutta.”

Det er videre et krav at unntak må være påkravd av hensyn til Norges
utenrikspolitiske interesser. Ut i fra ordlyden er det altså ikke nok at
det er ønskelig eller mest hensiktsmessig; unntak må være
påkrevd. Justisdepartementet forklarer det slik på s. 128 i ”Rettleiar
til offentleglova”: ”At unntak må vere «påkravd» inneber at det må
eksistere ei verkeleg fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit
visst omfang for norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og
små farar for skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.”

Jeg stiller spørsmål om det eksisterer en reell fare for skade dersom
det gis innsyn i de etterspurte opplysninger. Jeg minner også om at det
er et generelt mål om mer åpenhet med den nye offentleglova, noe som
både framgår av forarbeidene til lova (Ot.prp. 102 (2004-2005), og av
lovens formålsparagraf (§ 1). Jeg ber organet vurdere mitt innsynskrav i
lys av dette, og at det foretas en ny vurdering av om det foreligger et
reelt og saklig behov for unntak som veier tyngre enn offentlighetens
krav og behov for innsyn i denne type opplysninger.

På bakgrunn av dette ber jeg om en ny behandling av mitt
innsynskrav. Dersom avslaget opprettholdes, ber jeg om å bli kontaktet
før klagen oversendes Kongen i statsråd. Dette for å ha muligheten til
å vurdere om jeg heller vil bringe saken inn til Sivilombudsmannen.

Med hilsen
...


-- 
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen