Digi: Bevilges mange millioner til sikring av Norges digitale hukommelse

[Thomas Sødring]

Det er jo et ganske tomt beskrivelse i artikkelen. Litt relatert tror 
jeg egentlig begrepet "digital hukommelse" brukes feil, eller kanskje 
det er jeg som bruker det feil.

Jeg mener "digital hukommelse" er en beskrivelse som skal brukes for 
arkivmateriale som er digital i utgangspunktet, altså arkivmateriale som 
er enten født digitalt eller skannet inn som en del av 
saksbehandlingsprossesen. Skal du sikre  "digital hukommelse" så skal du 
sikre elektronisk materiale. Det er noe annet enn å skanne papir for å 
gjøre det tilgjengelig.

At skanning skal sikre den digitale hukommelsen virker rart! Det er vel 
bare en finere måte å si at vi ønsker å brenne alt papirmateriale og 
velger å digitalisere det.

For et par år tilbake satt jeg i en paneldebatt med 
Nasjonalbibliotekaren og argumenterte mot digitalisering av 
papirmateriale. Det var litt rart å si at vi ikke skal digitalisere, men 
det er fordi jeg tviler at hverken Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet 
eller IKA er i stand til å sette av de nødvendige ressursene for å sikre 
personvern til innbyggerne som er beskrevet i dokumentene. 
Nasjonalbibliotekaren mente at det eneste vi trengte var å få på plass 
tilgangskontrollen og da var alt OK.

Men for den personen som får sin barnevernsmappe med navn og adresse og 
beskrivelse av incestovergrep lagt ut på nett fordi noen gjorde en feil 
hjelper det lite at "tilgangskontrollen var jo på plass". Du må vite hva 
du digitaliserer og når nasjonale myndigheter ønsker å sikre "digital 
hukommelse" så er det en digitaliseringsfabrikk der det endelige målet 
er å kvitte seg med papir. Vi er i ferd med å bli allergisk mot papir. 
Et annet argument er at "scan then burn" kan fort gjøre at viktig 
dokumentasjon blir kassert. Hvis du leter etter din mappe og du ser det 
står side 1 av 12 og det er bare skannet 3 sider så vet du ikke om det 
er skjedd feil i digitaliseringen.

Jeg tror ikke de nasjonale myndighetene forstår hva som ligger i de 
kommunale arkivene. Når de er så binære i sin tilnærmelse til det "Det 
er bare å skanne" så er jeg nødt til å være binær tilbake "Vi bør ikke 
skanne". Jeg har sett eksempler på uttrekk der norske adresser er 
registret som utlandsadresser og utlandsadresser er definert som norske 
adresser og mange lignende problemstillinger. Jeg har sett uttrekk hvor 
over 40% av dokumentene mangler. Jeg har sett uttrekk der viktige 
merknader ikke følger med uttrekket. Jeg har sett et uttrekk fra et 
barnevernsystem der alle dokumentene var kryptert uten at 
dekrypteringsnøkkelen var oppgitt. Jeg har sett IKA få overført en 
Access database, der IT-avdelingen sendte en "shortcut" til Access 
databasen på kommunens nettverk.

Det siste vi trenger er nasjonale myndigheter som kommer brasende inn 
med en "scan and burn" politikk når de ikke forstår hva materialet er. 
Ønsker de å være ydmyk og forsiktig og sette seg inn i hva det handler 
om og gå forsiktig fram så er det nok lurt, men at nasjonale myndigheter 
får disse pengene er bare tull. Det er IKA som skulle fått pengene slik 
at de kan brukes på en forsiktig måte.


  - Thomas


On 10/7/19 12:54 PM, Petter Reinholdtsen wrote:
> Hva tror dere kommer ut av budsjettøkningen for "sikring av Norges
> digitale hukommelse" gjengitt på
> <URL: https://www.digi.no/artikler/bevilges-mange-millioner-til-sikring-av-norges-digitale-hukommelse/475810 >?
> Et slag i luften eller reell bedring?
>