Ekspertgruppen som har sett på kunstig intelligens (KI) og valg la fram sin rapport i dag.
De har vurdert hvilken betydning KI kan ha for valg, og gir sine anbefalinger om hvordan vi kan gjennomføre trygge og demokratiske valg i Norge også i framtida.
Ekspertgruppen ble satt ned av regjeringen i juni 2024.Rapporten går gjennom hvilken betydning KI har hatt i store demokratiske valg som er gjennomført i 2024. Erfaringene fra valgåret settes i en norsk kontekst og vurderes opp mot styrker og sårbarheter i det norske demokratiet. − Kunstig intelligens påvirker oss og verden rundt oss i stadig større grad. Ikke minst gjelder dette ved gjennomføringen av valg. Regjeringen har derfor ønsket å se på hvordan KI kan påvirke valgprosessen i Norge. Nå er ekspertgruppen ferdig med sin rapport, og jeg ser fram til å høre deres anbefalinger til hvordan vi fortsatt kan sikre trygge og demokratiske valg i Norge, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.
* Her kan du lese hele rapporten https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kunstig-intelligens-og-demokratiske-valg-internasjonale-erfaringer-og-nasjonale-anbefalinger/id3086085/ – KI endrer utfordringsbildet for valg, men har også betydning for informasjonslandskapet og selve fundamentet for demokratier, sier Niels Nagelhus Schia, som har ledet ekspertgruppen. Han understreker også at trusselen fra KI ikke må overdrives, da dette kan undergrave tilliten til informasjon, teknologi og demokratiet. Ekspertgruppen vurderer at KI ikke medfører vesentlige nye trusler, men først og fremst forsterker eksisterende utfordringer. – Rapporten er et viktig bidrag til arbeidet med å sikre norske valg. Nå skal vi sette oss godt inn i rapporten og anbefalingene fra ekspertgruppen, slik at vi kan være best mulig forberedt til årets og fremtidige valg, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng. Tre hovedspor I arbeidet har ekspertgruppen fulgt tre hovedspor hvor de mener KI kan ha betydning. Disse er informasjons- og medielandskapet, fordekt valgpåvirkning og valggjennomføring og cybersikkerhet. Ekspertgruppen mener det er spesielt gode grunner til å ha oppmerksomhet og beredskap på plass på disse områdene for å unngå negative konsekvenser for valg og demokrati. Noen sentrale utfordringer med KI En av de mest betydningsfulle endringene som KI driver frem, er det endrede informasjonslandskapet – spesielt i algoritmestyrte sosiale medier. Ekspertgruppen understreker derfor at det er viktig at valgmyndighetene har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. De mener også det er avgjørende at redaktørstyrte medier beholder sin posisjon, og at teknologiselskaper må holdes ansvarlige. Samtidig er det enkelte utviklingstrekk som krever oppmerksomhet, blant annet unges medievaner, siden unge i mindre grad får informasjon fra redaktørstyrte medier. – Forflytningen fra redaktørstyrte medier til teknologiske plattformer gjør samfunnet mer avhengig av at teknologiselskaper utvikler og opprettholder en pålitelig infrastruktur for informasjonsdeling under valg. Når disse plattformene fungerer som primærkilder til informasjon, er det avgjørende at relevant informasjon gjøres tilgjengelig. Det er vanskelig å få til slik plattformene fungerer i dag, påpeker Schia. En av de mest alvorlige utfordringene er potensialet for en svekket tillit i befolkningen, særlig til valggjennomføring, medier og informasjon generelt. Ekspertgruppens anbefalinger er derfor rettet mot å opprettholde og styrke tillit, samt redusere risikoen for at KI brukes på en måte som har negativ innvirkning på valg og demokrati. – Norge har gode forutsetninger for å motvirke at KI får en negativ innvirkning på valgprosessen og den politiske samtalen. Det er det viktig å forsterke og bygge videre på, avslutter Schia. Ekspertgruppen legger frem følgende overordnede anbefalinger i rapporten:
* Sikre at valgmyndighetene har nødvendig kompetanse og kapasitet på KI og kommunikasjon. * Redusere grunnlag for at det kan spekuleres i feil og mangler i valggjennomføringen eller at valget er utsatt for uønsket påvirkning. * Kontakt mellom myndighetene og teknologi- og plattformselskapene. * Politiske aktører bør ansvarliggjøres og støttes. * Prioritere rask implementering av relevante EU-lover, særlig DSA og KI-forordningen. * Føre en aktiv mediepolitikk som opprettholder frie, sterke og mangfoldige redaktørstyrte medier. * Bygge kildebevissthet og fremme kritisk medie-, teknologi- og KI-forståelse. * Mer forskning og samarbeid mellom myndigheter, forskere, sivilsamfunn og teknologiselskaper. * Være en pådriver for internasjonalt samarbeid på de ovennevnte områdene.