43 argumentene mot Noark i menon rapporten

[Thomas Sødring]

Hei,

Jeg har en student som skriver om Noark bla og han gikk gjennom menon 
rapporten og plukket ut en liste av det som menon sier er galt med 
Noark. Han sa jeg kunne dele listen med dere her.

Er det noen her som har noen tanker om denne listen?


Ankepunkter mot Noark i Menon-rapporten


1) Noark er rettet mot "strøm på papir". Den vil ikke fange opp 
dokumentasjon som kommer fra nyere teknologiske verktøy


2) Er problemet med Noark at den er bakover-kompatibel? At folk ikke 
gidder å oppdatere de gamle systemene sine, samt at fokuset i Noark5 
derfor, som i Noark4,blir for mye på korrespondanse, og for lite 
bakgrunnsdokumenter. Derfor får Noarkfor lite kontekst, og mister dermed 
autentisitet

3)Bakoverkompatibilieten gjør også at Noark ikke klarer å fornye seg 
(Noark4 kaster lange skygger)


4) Noark er ikke homogent nok, siden det er flere Noarker der ute (både 
4 og 5)


5) Noark er fokusert på organisasjonensom arkivmaterialet er skapt i, og

organisasjonsstrukturen. En litt gammeldags proveniensforståelse. Noark 
blir da en bremsekloss for felleskomponenter og fellesløsninger, og for 
utvikling av teknologi som fremmer samhandlingog automatisering. Norsk 
Helsenett sitt system PEGA skal utfordre dette, som er en løsning for 
flere virksomheter, hvor systemproveniens fremheves foran 
organisasjonsproveniens

6) Noark gjør det lettere å holde fast på gamle arkivsystemer som er 
mindre effektive.


7) Noark stopper for utvikling av nyesystemer som kan i stå i strid mot 
enkelte av kravene i Noark. Derfor trengs det mer fleskibilitet


8) Noark hindrer digitalisering. Det vil gå utover nye, effektive 
løsninger, noe som vil koste mye penger


9) Noark er negativt for fangst og arkivering, samt for innovasjon og

produktivitetsvekst


10) Noark gjør at markedet blir lukket for saks-og arkivsystemer i 
Norge. Monopol, ala NRK før Willoch


11) Ikke gitt at man klarer å følge den teknologiske utviklingen gjennom 
en teknisk standard


12) Derfor børdet benyttes av ISO-standarder i stedet, kombinert med en 
utvikling av lovverket (som vektlegger plikt og skjønn om hva som skal 
fanges, og utformingen på dokumentasjonen for å bevare bevaringsverdig 
materiale) (punkt 1–12 er fra s. 7–10)


13) Strenge kravtil arkivering gjør at dokumenter ikke blir fanget (s. 
16)14) Anskaffelsesprosessene er lange og ressurskrevende siden Noark er 
vanskelig å tolke (s. 27)/Mange ulike tolkninger av Noark (s. 28)


15) Noark er vanskelig å tolke fordi den er bakoverkompatibel. Noark 5 
har mindre spesifikke krav enn Noark 4, noe som gjør at man må forholde 
seg til to ulike standarder under anskaffelsesprosessen. (s. 27)


16) Noark gjør at virksomhetsspesifikke behov lider under 
anskaffelsesprosessen, pga rigide, homogene krav (s. 27). Noark går på 
bekostning av å møte virksomhetens funksjonskrav (s. 28)


17) Noark påvirker konkurransesituasjonen negativt, fordi det blir for 
få tilbydere (pga rigide krav?) (s. 27)


18) Kravene i metadatakatalogen er tvetydige, noe som kan medføre at 
leverandør og innkjøper tolker dem forskjellige (s. 29)


19) Det er forvirring rundt hva det innebærer å få en Noark-godkjenning. 
En Noark-godkjenning innebærer ikke nødvendigvis at løsningen følger 
Noark (s. 29)


20) Alle kravene i Noark gjør at det er vanskelig for nye systemaktører 
å etablere seg. Oppstartskostnadene blir høyere siden leverandøren må 
sette seg inn i Noark (s. 33). Ergo gir Noark høy markedskonsentrasjon 
(s. 35),hvor konkurransen mellom aktørene dreier seg mer om pris og salg 
gjennom eksisterende kunderelasjonerenn om innovasjon(s. 57)


21) Utskiftingstakten er lav, noe som delvis Noark og 
godkjenningsordingen har skylden for. Noark begrenser hvilke mulige 
løsninger som kan tilbys (s. 33)


22) Kravene i Noark begrenser leverandørenes handlingsrom i utviklingen av

arkivsystemer (s. 34).


23) Lave differensieringsmuligheter vertikalt både for å tilby 
enklereløsninger, ogløsninger til høyere kvalitet (s. 34)


24) Den lave utskiftningstakten gjør at det er ugunstig å være 
innovativ, siden

konkurrentene vil få tid til å tilpasse seg. Dette gjør at kostnaden bak 
innovasjonen ikke lønner seg, siden leverandørenbare vil oppnå begrenset 
grad av inntekt. Noark begrenser derfor innovasjon (s. 35)25) 
Kravspesifikasjonene gir høy priskonkurranse, fordi de ulike løsningene 
blir likt

utformet (s. 35)


26) Alt i alt: Noark skaper en konkurransesituasjon som er hemmendefor 
innovasjon (s. 35)


27) Noark vil muligens svekke dokumentfangst siden Noark gir begrensinger i
funksjonaliteten. Rene fagsystemer gir bedre dokumentfangst enn 
fagssystemer som er bygget ut fra en Noarkstandard (men dette krever mer 
forskning for å kunne si sikkert) (s. 37)


28) Noark skal standardisere fangst og arkivering på tvers av vidt 
forskjellige

virksomheter, men er ikke generell nok for dette (s. 40)


29) Noark 5 skal være teknologinøytralog omfavne ulike teknologiske 
løsninger, men siden den er bakoverkompatibel med Noark 4, er 
forskjellen mellom 4 og 5 svært liten. Noark 5 vil slite med nye 
teknologiske løsninger som Teams.(s. 41)


30)Leverandørene kan bruke Noark som unnskyldning for å ikke lage en

skreddersydd løsning tilmindrekunder(s. 46)


31)Avleveringfra fagsystemersom ikke er integrert med Noarkpå statlig 
nivåer relativt god,noe som stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten ved 
Noark (s.47)


32) På kommunalt nivå er avlevering svakere(s. 47). Dette er fordi 
kommunene og IKA-ene har store vanskeligheter ved å gjennomføre uttrekk 
og avlevering som følger Noark (s. 51)(men det kanimidlertid skyldes 
andre forhold:mangel på ressursereller incentiver (s. 56)


34) Ved avvik i avleveringen/uttrekket, modifiseres arkivmaterialet for 
å passe bedre med Noark. Dette gårpå bekostning av materialets 
autentisitet (s. 51)


35)Noark-uttrekkeneerså teknisk kompliserte at arkivlederne ofte må ha

eksternhjelp (s. 52)


36) Metadatakraveneer for lite presise, og noen bør fjernes (s. 52)


37) Ny teknologi gjør Noark overflødig, siden denne teknologien gjør 
detlettere å søke i stort og ustrukturert materiale(s. 52)


38) Noark er mindre fleksibelt enn tilsvarende ordninger i Sverige og 
Danmark. I Danmark kanarkivleveresinnsomenrelasjonellstruktur som er lik 
databasens struktur. Det stilles ikke krav til hvilken informasjon som 
skal inkluderes, eller hvordanden skal spesifiseres. I Sverige stilles 
det heller ingen spesifikke krav til arkivstrukturen, annet enn at den 
skalfremme søk og tilgjengelighet(s, 53)


39)Noarkfremmer et funksjonsbasert klassifikasjonssystem, som er 
mindrefleksibelt enn et emnebasert klassifikasjonssystem(«emne»kan 
være«funksjon», men ikke omvendt). Danskene benytter seg av emnebasert. 
Dette kan imidlertidgå på bekostningav anvendbarheten av materialet(s. 54)


40)Noark skaper utfordringer i alle stadier av innkjøpsprosessen, på 
grunn av et betydelig tolkningsrom om hva standardenrent 
konkretinnebærer(s. 55)


41) Noarkhartekniskkomplisertespesifiseringer, og teksten, forklaringene og

strukturener vanskelig å forstå (s, 56)


42)Noark demper innovasjon, noe somdemper produktiviteten, siden 
innovasjongir øktproduktivitetsvekst(s. 58)


43)De samfunnsøkonomiske konsekvensene av en negativutviklingpå
digitaliseringsfronten som følge av Noark, er betydelige
-------------- next part --------------
An HTML attachment was scrubbed...
URL: https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/attachments/20220218/714dc63c/attachment.htm