Sv: Sv: Digi: Skulle revolusjonere måten vi tar vare på beslutninger på for fremtiden. Nå legges prosjektet på is

[Thomas Sødring]

Jeg er enig Thomas, men det er utfordrende å ha en diskusjon om noe som er vanskelig i
utgangspunktet. Dette er en multidimensjonell problemstilling (danning, bevaring, sentralisert, desentralisert, migrasjon, tid, datakvalitet, metadata). Det er ikke sånn at Noark er den eneste eller nødvendigvis den beste måten å løse
dokumentasjonsforvaltningsproblemene på, men jeg tror vi må ha en mer ærlig debatt om det. For min del oppleves det slik at fagmiljøet er egentlig ikke så opptatt av det. Det er noen stemmer som setter dagsorden og diverse eksempler på ting. Nylig fortalte en student meg at de skulle kjøpe dokumentasjonsforvaltningssystem og spørsmålet kom opp om de ville være med på utvikling av noe nytt med innebygd arkivering, men de valgte å gå med Noark hyllevare. Mye tryggere, mye enklere!

Selv synes jeg at det er viktig å ikke gå i veien for andre som prøver å oppnå noe. Å kritisere bare for å kritisere blir for dumt. Det må være noe håndfast, og det er jo det som er problemet, Innebygd Arkivering bærer preg av å være en vag konsept som
skal modnes over tid. Det er vanskelig å kritisere visjoner, men det er fint mulig å kritisere implementasjoner. Digibarnevern rapporten gir meg inntrykk i hvertfall at Noark ikke egentlig er et problem. Noark skrevet i sten er nok et problem, men ikke Noark som utgangspunkt!

Arkivverket har ikke noe enkel oppgave med dette her, men jeg tror de begynte i feil ende. Jeg tror de konkluderte med at Noark var problemet uten å forstå standarden. Dersom ledelsen mangler arkivfaglig kompetanse så er det fort gjort å se på noen dårlige Noark 4 systemer (som ble Noark 5) som håpløs / gammeldags. Jeg har møtt flere som definitivt ikke har lest standarden når de snakker om den og/eller forstår standarden ut ifra en ren journalføringskontekst. Jeg tror det er mange som ikke ser nytteverdien i en standardisert arkivstruktur og hva det kan brukes til. I digi innlegget, igjen, argumenteteres det det at Noark er fra 1984, som om det er et problem. Det viser jo bare at ledelsen på RA ikke forstår fagfeltet de er satt til å forvalte! Det blir som å si at TCP/IP er gammeldags, eller HTTP eller HTML er gammeldags, eller at en VW ID.4 er gammeldags fordi hest og kjærre brukte 4 hjul. Noark er og forblir en urealisert løsning på dokumentasjonsforvaltning. Det nivået av kritikk jeg har sett på Noark er som å kjøpe seg en bil i 2008 og aldri tørre å starte den for så å senere klage at bilen ikke fungerer. Du kan legge merke til at de aldri sier *hva* som er feil med Noark. Jeg tror de vet at det ikke er så gærent, men klarer ikke å innrømme det. Spørsmålet vi burde ha stilt er mer "Ser vi behovet for en sentralisert digital arkiv for en forvaltningsorgan eller kun (desentraliserte) fagsystemer?". Premisset til IA er den siste, men jeg er usikker om fagmiljøet evner å ha den diskusjonen, og jeg er usikker om Arkivverket forstår konsekvensen av den. Om arkivverket mente at de ser behovet for begge da burde både Noark og IA satse på.

Internasjonalt så opplever jeg at det som omtales som en standard feks (ISO 13008:2022 Information and documentation — Digital records conversion and migration process) er egentlig bare veiledere som beskriver en overordnet måte og god praksis for å løse en problemstilling på. For mange er det ønskelig med en slik tilnærming fordi det gjør at den reelle tekniske ansvaret blir vagt, satt hos systemleverandør, og at du får systemet godkjent etter noen overordnet kriteria. Jeg mener å huske at de som var bak DOD 5015.02 var ikke begsitret for Noark fordi de mente det spesifiserte for mye og at det var bedre slik de gjorde det, å lage noen overordnet kriterier for hva dokumentasjonsforvaltning er og så la leverandørene løse det.

Norge valgte å være mer konkret. Jeg tror en av grunnene denne standardisering skjedde var å få til så mye standardisert metadata i depot som mulig. Det blir en diskusjon om heterogenitet versus homogentitet i depot. Skal vi ha 8000 forskjellig
måter å beskrive skjerming på i depot? eller skal vi standardisere det? Det er denne spenningen mellom danning og bevaring som er vanskelig å håndtere, men så ligger det også en underliggende forventing at programvare som omtales som "kunstig intelligens" kan løse dette så egentlig er det ikke noe vits å jobbe med dette.

Et av problemene Noark hadde er hvordan det ble forvaltet. Jeg har møtt folk som sier de har kommet med konstruktive tilbakemeldinger om problemer med standarden og at det ble ignorert. Noark 5  standarden har utviklet seg siden 2008, men det virker som om det var liten velvilje til å jobbe videre på kjernen i standarden. Et godt eksempel er spørsmålet om å tillatte registrering og mappe på samme nivå (https://github.com/arkivverket/noark5-standard/pull/142). Her er svaret en henvisning til Moreq standarden (som beviser jo at Noark er basert på internasjonal praksis), men det kommer ikke noe svar på hvorfor endringen ikke er ønskelig, annet enn at Moreq ikke har det. Det er der det ligger en rigiditet i Noark. Det er så mye bra der, men så støtter du på små ting som gjør at du fort blir oppgitt. Hva er konsekvensen av å ikke få inn den endringen? Det gjør det vanskelig å importere dokumentlagere til arkivet, fordi i et dokumentlager så kan du ofte ha dokumenter og (under) mappe på samme nivå. Men kanskje rent arkivfaglig er det en god grunn til å ha en slik begrensning, at arkiv er mer enn et dokumentlager. Dersom vi aksepterer et dokumentlager som arkiv så er det vel bare å godkjenne onedrive osv. Arkiv er mer enn et dokumentlager, og vi må legge til mye metadata for å skape kontekst.

Nå kan du jo lese det jeg sier og si "Jo, men dette beviser at Arkivverket har rett". Det synes jeg ikke. Det er riktig at det er utfordringer i Noark, men det er ikke riktig å si at at den er utdatert og Arkivverket er *veldig* selektiv med sannheten når de sier at "det er fra 1984". Det er en slags hersketeknikk i formidlingen. Det er noe med formidling og budskap når det kommer fra Arkivverket. Når det ble annonsert at Noark skulle drepes så var det en kollega i utlandet som utbrøt "Ha! Der ser du, nasjonale standarder funger ikke". Jeg tenkte nei, det stikk motsatte. Noark har vært en levende standard og spilt en viktig rolle i samfunnet, på mange måter. Her dreper vi noe uten å forstå konsekvensene av det. Det er nok grunnen til at digi siterte "Dette er bullshit" når jeg ble spurt om hva jeg synes at Noark skulle drepes. Nå var den uttalelsen i kontekst at jeg mente Arkivverket ikke viste hva konsekvensen av å drepe Noark er og at jeg trodde ikke de hadde satt seg veldig godt inn i det.

Jeg synes vi kan også se på dette i en interoperabilitetsperspektiv og bruke bibliotek kontra arkiv som eksempel. Min forståelse er at bibliotek i Norge fungerer relativt godt og ting som utlån på tvers av biblioteker osv er noe som er drevet av sektoren, der leverandørene var tungt til stede for å sikre interoperabilitet. Interoperabilitet for å tvinge fram nye løsninger. Arkivsiden er langt mer konservativ. Jeg har sittet i møter med leverandører og sett hvordan de trenerer forsøk på interoperabilitet. Det oppleves som om de ønsker å sitte på hele stacken og begrense organisasjoners evne til å bruke arkivet, eller sørge for at det blir brukt på en bestemt måte. Dette gjelder i dag også. Nikita prosjektet har utviklet seg som et forsøk på å bedre forstå Noark og interoperabilitet. Kanskje litt av de tidlige utfordringene med Nikita var at det var vanskelig å forstå hvordan utvikle en konkret implementasjonen av denne konseptuelle standarden, og når tjenestegrensesnitt prosjektet kom så ble alt mye klarere. Jeg tror det kan være vanskelig for arkivverket og prioritere tjenestegrensesnittet fordi Noark er en konseptuell standard.

Det er vanskelig å balansere det konkrete tekniske opp mot det abstrakte på et nivå som fungerer godt. Det er her jeg tror Arkivverket bommet med å legge premissene for sektoren. De feilet på sin veiledningsrolle og gjorde ikke mer med standarden. Det var noen andres oppgave å formidle innholdet i standarden. Til slutt ble det tragikomisk hvordan de håndterte Noark. De skapte mye blest rundt avvikling til fordel noe nytt, men fordi de ikke forstår dette ordentlig kommer vi fort i en situasjon hvor Arkivverket dytter ansvaret for danningsbehovene fra seg og kun blir sittende igjen med bevaring. Med det så undergraver de profesjonen og alt arbeidet som er lagt inn. Til slutt kan danning bli en DigDir anliggende og Arkivverket blir sittende med lite å si.

Det er viktig å huske at jeg ikke er nøytral i denne debatten. Jeg og flere andre har investert mye tid og energi i Noark. Samtidig gjør det at jeg besitter innsikt i standarden som gjør at det er frustrerende å se uvitenheten som presenteres om standarden. Jeg vil også si at det som er viktig er god dokumentasjon i depot og at innbyggernes rettighetshetdokumentasjon blir fanget og forvaltet på en fornuftig måte. Noark er ikke den eneste tilnærmingen til å løse dette, men ikke kast ut 40+ års erfaring fra fagfeltet uten å forstå konsekvensen. Når verden ikke har brydd seg om tematikken, så har Norge måtte løse dette selv.

 - Thomas

Dette ble jo en lang fortelling og kanskje noe av poenget er fordi det er dette som er grunnen til at jeg ikke skriver så mye om tematikken. Det er ikke enkelt, og vi snakker fort forbi hverandre.

 - Thomas

-------------- next part --------------
An HTML attachment was scrubbed...
URL: <https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/attachments/20230126/aa5b896e/attachment-0001.htm>