[NUUG patent] Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep

[Thomas Gramstad]

On Thu, 5 Feb 2009, Petter Reinholdtsen wrote:

> Her er en bloggpost jeg skrev for noen dager siden, også tilgjengelig
> fra <URL: http://planet.nuug.no/ >, som er interessant for patentsaken.
> 
>   Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
>   patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med
>   dette begrepet er at det er svært misvisende. For det første er
>   ingen av de begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles
>   eiendom, og for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så
>   forskjellige at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem
>   sammen i et sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har skrevet
>   litt om dette[1].
> 
>   I dag kom jeg over en bloggpost fra Simon Phipps[2] som foreslår å
>   bruke intellektuelt privilegium som begrep i stedet, da det gjør det
>   klarere at det ikke er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset
>   monopol. Simon Phipps forteller videre at noen jobber med å skrive
>   en bok med tittel Intellectual Property[3], og at boken er anbefalt
>   av Lawrence Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet
>   intellektuelt privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter,
>   varemerker og forretningshemmeligheter framover.
> 
>     1. http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
>     2. http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
>     3. http://www.intellectualprivilege.com/book.html

Jeg er stort sett enig, og synes "intellektuelle privilegier"
klinger bra. Men jeg ser et problem i Norge og andre
jurisdiksjoner som, til forskjell fra USA, har noen intellektuelle
rettigheter som ikke har utløpsdato. Jeg tenker på de ideelle
rettighetene i den norske Åndsverkloven -- disse er evigvarende.
Jeg synes heller ikke "ideelle privilegier" klinger bra.

En mulig løsning på dette er å eksplisitt utelate ideelle
rettigheter fra begrepet "intellektuelle privilegier", slik at
dette begrepet kun omfatter de økonomiske enerettene i
opphavsrettslovgivningen (først og fremst enerettene til
eksemplarfremstilling og til offentlig fremføring). Det er så godt
som alltid de økonomiske enerettene som er gjenstand for
diskusjon, kamp og borgerrettighetsspørsmål, mens det stort sett
er fred, enighet eller likegyldighet i forhold til de ideelle
rettighetene. Det kan likevel være en ulempe at "intellektuelle
privilegier" i såfall ikke dekker helt nøyaktig det samme som
begrepet det er ment å erstatte.

Forøvrig kan det være grunn til å diskutere eller sette
spørsmålstegn ved om vi bør oppgi begrepet "rettigheter" ved å
overgi det til de kreftene som ønsker å sette likhetstegn mellom
"rettigheter" og "naturrettigheter". Historisk og idehistorisk er
"rettigheter" et mye videre og bredere begrep enn det som til
enhver tid fremstilles som naturrettigheter, og det finnes mange
andre oppfatninger om og tradisjoner for rettighetstenkning enn
den naturrettighetsmessige. Det er f.eks. mange retninger som ser
på rettigheter som noe som er samfunnsskapt eller politisk
definert og som utvikler seg over tid dels ved endringer i
teknologi, medier, jus, og ut fra maktforhold (forskjellige
gruppers og interessers ressurser og evne til synlighet og
gjennomslag) og kompromisser. Det er altså ikke på noen måte gitt
at "opphavsrettigheter" eller "intellektuelle rettigheter" må
oppfattes som naturgitte rettigheter, selv om deres forkjempere
gjerne vil fremstille det slik og ønsker å få etablert det synet
som en sannhet.

Men poenget med å synliggjøre at det dreier seg om tidsbegrensede
og omfangsavgrensede monopoler er godt, og dette kommer godt frem
ved å referere til privilegier heller enn rettigheter.

I praksis tror jeg vi trenger å gjøre begge deler -- både å få
frem at det er privilegier, og at rettighetsbegrepet, inkludert
opphavsrettigheter, er noe mye bredere enn naturgitte rettigheter,
og forskjellig fra eiendomsrettigheter (som er hovedmodellen for
naturgitte rettigheter).

Thomas Gramstad
thomas at efn.no