Kjetil Torgrim Homme skreiv 21.09.2022 21:09:
Det er L10N me driv me når me omsett dataprogram. Det vert av og til kalla «lokalisering» på norsk, men me kan med fordel kalla det språkversjonering. Det inneberer omsetting, men òg andre språk-, lands- og kulturtilpassingar, for eksempel slik at me kan skriva desimaltal med komma, ikkje punktum, […]
"språkversjonering" synest eg var eit merkeleg ord, kva er tanken bak det?
Eg kjenner ikkje historia detaljert, men eg reknar med at tanken er at ein lagar ein «språkversjon» av eit dataprogram, for eksempel ein norsk versjon.
Det er eit etablert uttrykk, ikkje noko nytt. Via Nasjonalbiblioteket finn eg første treff frå 1981. Då var det snakk om språkversjonering av film (for eksempel dubbing av barnefilm). Eldste treff av ordet «språkversjon» finn eg frå 1959, då òg om film.
Frå cirka år 2000 og utover ser det ut til å vera brukt ein del om dataprogram. Eit eksempel er «Handlingsplan for norsk språk og IKT» (Norsk språkråd) frå 2001. Det er forresten litt historisk interessant det som står der:
Det er et nasjonalt ansvar å legge best mulig til rette for utvikling av norskspråklig programvare og verktøy på norsk på alle IKT-områder. Det dreier seg om å utvikle norske program, lage norskspråklige utgaver av utenlandske program, viderutvikle verktøy for oversetting og språkversjonering, utvikle norsk terminologi, utvikle norskbaserte verktøy for skrivestøtte (tilleggsprogram for orddeling, stavekontroll, grammatikkontroll, stilanalyse, tekstanalyse og tekstsammendrag, dikteringssystem osv.) og norskbaserte taleteknologiske produkt.
Språkversjonering er i denne handlingsplanen definert slik:
Det å laga forskjellige utgaver av et dataprogram for ulike varianter av ett og samme språk eller for ulike språk ved å oversette alt språk (tekst og/eller tale) i brukergrensesnittet, også meldinger, brukerveiledninger og hjelpetekster.
eg likar best "regiontilpassing" eller "regionale tilpassingar" sjølv, mest fordi "lokal tilpassing" gjerne vert gjort veldig lokalt, for å understøtte behov i ei bedrift el.l.
Ja, rein *regional tilpassing* er jo gjerne ein del av l10n, men l10n omfattar òg *språktilpassing* (viss ein tilpassar eit program for «regionen» Noreg, må ein velja mellom blant anna nynorsk og bokmål) og *kulturell tilpassing*. Er vanskeleg å få eit kort ord som dekker alt dette, men det viktigaste er jo språktilpassinga (omsettinga), så eg synest språkversjonering er den beste løysing. Og det hjelper jo at det alt er eit (nokså) etablert uttrykk, blant anna brukt i offentlege handlingsplanar og sånt. I dei tilfella ein av ein eller annan grunn må legga seg tett opp mot det engelske uttrykket, er «lokalisering» (som kan forkortast l10n på norsk òg) eit brukbart alternativ.