l10n-no November 2012

l10n-no@nuug.no

4 participants
11 discussions

[i18n-no] Riksmålsvariant av ordlistene?
by Axel Bojer 02 May '19

02 May '19

Til Riksmålsforbundet ---------------------- Jeg representerer prosjektet no.speling.org[4], som er ansvarlige for utgivelsen, vedlikeholdet og videreutviklingen av den eneste frie norske stavekontrollen, en ordliste som brukes i bl.a. OpenOffice.org, Mozilla og Firefox -- og mye annen fri programvare.[3] Jeg tror det ville økt verdien av ordlistene å ha muligheten til å velge riksmål, særlig siden det altså finnes en (normgivende?) ordliste også[1,2]. Det er kanskje heller ikke uvesentlig at vi da har noe ingen andre har og kan markedsføre det i diverse fri programvare :-D Vi har dessuten fått høre om medlemmer av riksmålsforbundet som er villige til å bidra med innleggelsen av disse ordene. Dermed burde en frigivelse kunne føre til at ovennevnte programmer får en ordliste for riksmål. Opphavsretten til Riksmålsordlisten regner jeg med ligger dels på kunnskapsforlaget og dels på Tor Guttu.[1,2] Vet ikke om vi må ha begges tillatelse for å frigi den, men jeg håper både Guttu, Kunnskapsforlaget og Riksmålsforbundet er villige til å frigi deres ordliste, slik Bokmålsordboka og nynorskordboka allerede er frigitt.[6] Ser forøvrig at Riksmålsordlisten er tilgjengelig på[5]. Hvis Tor Guttu ikke er med på denne listen kan noen videresende denne forespørselen til ham -- eller gi meg hans adresse? PS: Vennligst velg svar til alle, da jeg ikke er med på riksmålsforbundets e-postliste. Hilsen Axel Bojer Lenker: -------------- 1: http://no.wikipedia.org/wiki/Riksm%C3%A5lsordlisten 2: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2790077&rom=MP 3: http://wiki.debian.org/SpellNorwegian/pressemelding-2.0.10. 4: http://no.speling.org 5: http://www.riksmalsforbundet.no/ordliste/ 6: http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/

4 8

[i18n-no] Noen spørsmål relatert til oversettelse av boken Free Culture
by Petter Reinholdtsen 09 Sep '15

09 Sep '15

Vi er som tidligere annonsert i gang med å oversette boken Free Culture, og i den forbindelse er det noen ord som er vanskeligere enn andre. Gjeldende status for bokoversettelsen finnes på <URL: https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig > Har dere innspill? conflation betyr visst begrepsmessig sammenblanding, men finnes det et mer presist norsk ord? public domain juridisk begrep i anglo-amerikansk tradisjon, som jeg har oversatt så langt til enten allemannseie eller uten vern fra opphavsretten, alt etter hva som passer best. property mye brukt i boka, og ofte brukt dels som 'eiendom', dels som 'eiendomsrett'/'eierrettighet'. Noen som har innspill til hva som er mest presist? intellectual property samlebegrep som er mye brukt på engelsk, mens det norske begrepet vel er immaterielle rettigheter / immaterielle verdier. Knotete å oversette da teksten ofte diskutereer 'property'-biten av begrepet og det ordet jo mangler i min foretrukkede oversettelse. Seks kapitler er oversatt så langt (ca. 30%), og PDF og EPUB-utgave av gjeldende status er tilgjengelig fra github i archive/-katalogen, hvis du vil se hvor langt vi er kommet. :) -- Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen

7 18

Re: [i18n-no] [BLUG] Tekst til tale på norsk
by Frode Severin Hatlevik 18 May '13

18 May '13

2010/3/25 Kevin Brubeck Unhammer <p.ixiemotion(a)gmail.com>: > 2010/3/25 christian leon christensen <chrleon(a)gmail.com>: >> I fjor sendte jeg en epost til Fornyings- og administrasjonsdepartemenetet, hvor jeg >> spurte om Talesystemer på norsk, og om det var noen planer å å utvikle frie systemer. >> >> Jeg fikk svar fra daværende fornyingsminister Heidi Grande Røys: >> ---------------------------------------------------------------- >> Hei, og takk for din henvendelse >> >> Da jeg lanserte den første Stortingsmeldingen om IT-politikken noensinne, kalte jeg den >> ”Eit informasjonssamfunn for alle”. Universell utforming av IKT er en viktig del av >> dette, og høyt prioritert av meg og regjeringen. Mulighet for å oversette fra tekst til >> tale er viktig for mange IKT-brukere med nedsatt syn eller lesevansker, og er et viktig >> virkemiddel for å gjøre IKT tilgjengelig for alle. >> >> I 2006 kom jeg med en generell utfordring om til miljøene som jobber med IKT-plattformer >> om å tilby norsk talesyntese som en del av løsningen. Hittil er det bare Microsoft som >> har svart på denne utfordringen. At de gjorde det var jeg selvsagt fornøyd med, og >> ønsket å vise dette ved å bidra til lansering av løsningen. Jeg vil imidlertid >> understreke at vi ikke har inngått noen avtale med Microsoft om at de skal gjøre dette, >> og heller ikke betalt for at de skal tilby denne funksjonaliteten. Om løsningen skal >> gjøres tilgjengelig for brukere av andre plattformer må det derfor være opp til >> Microsoft selv å avgjøre. > > Dette forsto eg ikkje heilt. Det er då ikkje Microsoft som har rettane > til Språkbanken. > > Språkbanken inneheld altså, i tillegg til mykje anna snadder, 5000 > setningar opplest av same person, mynta på tekst-til-tale. Dette skal > det fint vere mogleg å lage eit unit-selection-system av med Festival > (unit selection gir den beste lyden, viss det finst nok taledata å > basere det på). Men lisensen til Språkbanken er, såvidt eg kan sjå med > lekmannsauge, ikkje kompatibel med nokon open kjeldekode-lisens. > > Er altså problemet heller at ingen har komme med eit skikkeleg > prosjektforslag? > > > > mvh, > Kevin Brubeck Unhammer > > PS. Er det nokon som kjenner til ein passande wiki kor me kan > dokumentere informasjon om taleteknologi for norsk? > Jeg tillater meg å kryss-poste til oversettelseslisten for norsk språk, i18n-no(a)lister.ping.uio.no Etter det jeg kan lese på: http://www.spraakbanken.uib.no/utredninger.page http://www.sprakrad.no/Tema/IKT--sprak/Handlingsplan-for-norsk-sprak-og-IKT/ og http://www.daisy.org/project/pipeline er Daisy Pipeline en av måtene myndighetene vil tilgjengeliggjøre tekst til tale for alle på. Er det noen som har forsøkt Daisy Pipelie eller relaterte produkter? Kan dette samarbeide med Festival på noen måte? Jeg kan lite om talesyntese, men jeg vet at én av de viktigste tingene for FLOSS-miljøet er at vi får en løsning vi kan bruke i systemene våre. Og at den er god. Hvis Daisy kan integreres med eksisterende FLOSS programvare, for eksempel KDE, Gnome, Festival og andre, er vi vel i mål, eller i alle fall halvveis der? Det kan jo være hyggelig å velge mellom ulike stemer, og ikke bare bruke Brage hele tiden. Hvis ikke har vi mye lobby-virksomhet foran oss. ;)Frode -- Da sa Gud: "Det bli lys!" Og det ble lys. 1. Mosebok 1.3 And God said, "Let there be light," and there was light. Genesis 1:3, NIV

6 12

[i18n-no] Heilagdagar, flaggdagar og andre merkedagar
by Karl Ove Hufthammer 08 Mar '13

08 Mar '13

Oversikt over «raude dagar» og andre merkedagar i KDE (brukt i KOrganizer og andre plassar i Kontact) har ikkje vore heilt bra. Blant anna har nokre dagar falle på feil datoar, og andre har hatt helle rare skrivemåtar («Bots & bededag»). Eg har no prøvd å oppdatera denne datoinformasjonen, og har sendt inn den oppdaterte datofila til KDE, slik at ting skal vera rett i KDE 4.1.4 og 4.2.0. Her er fila. Om nokon har kommentarar til lista, so sei ifrå (her på lista). : Offisielle helligdager weekend "Nyttårsdag" weekend on 1.1 weekend "Palmesøndag" weekend on easter minus 7 weekend "Skjærtorsdag" weekend on easter minus 3 weekend "Langfredag" weekend on easter minus 2 weekend "Første påskedag" weekend on easter weekend "Andre påskedag" weekend on easter plus 1 weekend "Arbeidernes internasjonale kampdag" weekend on 1.5 weekend "Grunnlovsdagen" weekend on 17.5 weekend "Kristi himmelfartsdag" weekend on easter plus 39 days weekend "Første pinsedag" weekend on easter plus 49 days weekend "Andre pinsedag" weekend on easter plus 50 days weekend "Første juledag" weekend on 25.12 weekend "Andre juledag" weekend on 26.12 : Påske og pinse "Fastelavnssøndag" on easter minus 49 "Askeonsdag" on easter minus 46 "Påskeaften" on easter minus 1 "Pinseaften" on easter plus 48 days "Bots- og bededag" on last sunday in october : Sommer- og vintertid "Sommertid" on last sunday in march "Vintertid" on last sunday in october : Mors- og farsdag "Morsdag" on second sunday in february "Farsdag" on second sunday in november : Jul "Første søndag i advent" on sunday before 24.12 minus 21 days "Andre søndag i advent" on sunday before 24.12 minus 14 days "Tredje søndag i advent" on sunday before 24.12 minus 7 days "Fjerde søndag i advent" on sunday before 24.12 "Luciadagen" on 13.12 "Lille julaften" on 23.12 "Julaften" on 24.12 : Nyttår "Nyttårsaften" on 31.12 : Offisielle flaggdager som ikke er høytidssager "H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag" on 21.1 "Samefolkets dag" on 6.2 "H.M. Kong Harald Vs fødselsdag" on 21.2 "Frigjøringsdagen 1945" on 8.5 "H.M. Dronning Sonjas fødselsdag" on 4.7 "H.K.H. Kronprins Haakon Magnus’ fødselsdag" on 20.7 "Olsokdagen" on 29.7 "H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag " on 19.8 : Andre "Valentinsdagen" on 14.2 "Skuddårsdagen" on 29.2 "Den internasjonale kvinnedagen" on 8.3 "Aprilsnarr" on 1.4 "Unionsoppløsningen 1905" on 7.6 "Sankthansaften" on 23.6 "Sankthansdagen" on 24.6 "Mikkelsmesse" on 29.9 "Allehelgensaften" on 31.10 "Allehelgensdag" on first sunday in november -- Karl Ove Hufthammer

7 13

[i18n-nn] Endringar i dei språklige retningslinjene etter den nye nynorsknormalen
by Karl Ove Hufthammer 10 Feb '13

10 Feb '13

For nokre dagar sidan kom det ein ny nynorsknormal: http://www.sprakradet.no/nb-NO/Toppmeny/Aktuelt/nynorsknorm/ Dette medfører at me bør oppdatera dei språklige retningslinjene våre: http://i18n.skulelinux.no/retningslinjer.html Om endringa i normalen: Skiljet mellom læreboknormalen og den fulle nynorsknormalen er oppheva. Dette medfører at det ikkje er noko som heiter klammeformer lenger, og at me i prinsippet har mange fleire former å velja mellom (nokre former har òg gått ut, men det ser ut til å ikkje vera former me har brukt). Likevel bør vera konsekvente både i og på tvers av program, så me bør bli einige om kva former me skal bruka. Eg har tatt ein kjapt kikk på brosjyra om den nye rettskrivinga http://www.sprakradet.no/upload/Brosjyrer/Ny%20nynorskrettskriving.pdf og her er mine kommentarar: Eg anbefaler at me *i regelen* brukar dei gamle læreboknormalformene når me har valet mellom to/fleire former. Me kan godt ha unntak, men dei bør dokumenterast i dei språklige retningslinjene, og det bør leggjast til reglar som fangar dei opp i språkvaskskriptet vårt. Elles: Enkel/dobbel konsonant: Når me kan velja, vel me dobbel konsonant. Valfri j: Me brukar konsekvent j (eks. «rekkje», «å setja»). Fleirtalsformer hankjønn og hokjønn: Endelig har det blitt lov å vera konsekvent her. Eg foreslår at me har regelen -ar for hankjønnsord og -er for hokjønnsord. Denne regelen er veldig lett å hugsa, og ein slepp å pugga unntak (norrøne former). Før måtte me altså bøya «ein vegg» som «vegger» og «veggene» og «ei elv» som «elvar» og «elvane». No vert det «veggar» og «elver». (Strengt tatt kunne ein skriva «elver» før òg, men det var då eit hankjønnsord (!) som betydde «alv» (det overnaturlige vesenet), ikkje ein vasstraum.) -nad-ord: Før hadde -nad-ord -er-endingar, eks. «søknader». Eg foreslår at me er konsekvent her òg, og brukar -ar-ending. Éin mindre unntaksregel å tenka på! -skap-ord: Desse får no valfritt kjønn (han- eller inkje-). Eksempel er «medlemskap» og «meisterskap». Før hadde dei berre hankjønn («medlemskapen» og «meisterskapen»). Er usikker på kva me skal gjera her. Sjølv vil eg føretrekkja inkjekjønnsforma. Dette er òg i samsvar med forma me har brukt på «fellesskap». («fellesskap» kunne vera både hankjønn og inkjekjønn, men me valde inkjekjønnsforma.) -de/-te i verb. Ved valfridom valde me -de-ending (eks. «overstyrde» ikkje «overstyrte»), men med nokre opplista unntak («fått», «slått», «gått» …). No viser det seg at at me «valde rett», for formene «fådd», «slådd», «gådd» og nokre til er faktisk tatt ut av normalen! :) Ordet «eige». Før vart dette bøygd «eige – eig – ått – åtte». No er det lova å skriva «eigde» og «eigd». Eg foreslår at me gjer det. Samsvarsbøying: Ein *kan* no bruka forenkla samsvarsbøying. Før: «han/ho er gløymd – det er gløymt – dei er gløymde». No: «han/ho/det/dei er gløymt». Eg foreslår at me held på full samsvarsbøying. Men det er klart at forenkla samsvarsbøying er *svært* mykje enklare. Det gjer det òg lettare med upresise originaltekstar. Eksempel: Viss ein finn teksten «Read» på engelsk, må ein veta om det er eit verb eller eit adjektiv. Viss det er eit adjektiv, må ein veta kva objekt det står til. Viss det er ein e-post, vert det «Lesen», er det eit dokument, vert det «Lese», er det *fleire* e-postar eller dokument, vert det «Lesne». Med forenkla samsvarsbøying vil det bli «Lese» i alle tilfella. For oversikt over full samsvarsbøying: http://web.archive.org/web/20021220062543/http://www.sprakrad.no/stat974.ht… Men merk at forenkla samsvarsbøying berre vil kunna brukast for *svake* verb; for sterke verb (eller, meir presist, sterke perfektum partisipp) må me framleis ha full samsvarsbøying. Dette gjer at ei eventuell forenkling ikkje vert like forenklande. :/ Blanda bøying: Dette står ikkje i brosyjra, men i detaljdokumentet: https://www.sprakradet.no/nb-NO/Toppmeny/Aktuelt/nynorsknorm/Innstilling/ Me får no (endelig!) lov å bruka «blanda bøying». Dette medfører at me kan skriva «brukar» (presens) men «brukte» (preteritum/adjektiv) og «brukt» (perfektum/adjektiv). Til har me brukt «brukt(e)» i KDE-omsettingane men med eit skript som automatisk rettar det til «bruka» før det vert sendt inn til KDE, i påvente av denne endringa. I tillegg har me valt -er-forma av verbet «å klara» («klarer» – «klarte» – «har klart»), sjølv om me i regelen brukar -ar-former, sidan uttrykk som «Klara ikkje [utføra handling]» lett ville blitt så rare elles. No som me kan bruka blanda bøying foreslår eg at me går over til å konsekvent -ar-forma, men med blanda bøying for verba «bruka», «klara» og «spela» (andre?). Kommentarar/synspunkt på noko av det? (Kommentarar både frå aktive omsettarar og andre er velkomne.) Eg kan oppdatera dei språklige retningslinjene og språkvaskskriptet når me har fått diskutert dette. -- Karl Ove Hufthammer http://huftis.org/ Jabber: karl(a)huftis.org

2 7

[i18n-no] Spørsmål om «stdin» vs «standard input»
by Johnny Solbu 09 Feb '13

09 Feb '13

Hva skal «stdin», «stdout» oversettes med? (Ikke frasen «standard in/output» men forkortelsen «stdin/out») -- Johnny A. Solbu web site, http://www.solbu.net PGP key ID: 0xFA687324 ******************************** Kom Arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne.

7 8

[i18n-nn] Oppdatert klammeforms- og e-infinitivsliste for nynorsk
by Karl Ove Hufthammer 08 Feb '13

08 Feb '13

Til orientering har eg no oppdatert klammeforms- og e-infinitivslistene i Pology med dei siste endringane i Norsk ordbank, frå 2012-02-29. Det er ein del endringar, spesielt for ord som før var merkte som hovudformer men som no er retta til klammeformer eller «unormert». Fullstendig oversikt over endringane finn de på http://websvn.kde.org/?view=revision&revision=1309335 -- Karl Ove Hufthammer http://huftis.org/ Jabber: karl(a)huftis.org

1 3

[i18n-no] Liste over orddeling
by Jari Bakken 08 Feb '13

08 Feb '13

Hei, Jeg jobber med å lage et nettsted med søk bygget på ElasticSearch [1]. Som del av arbeidet ønsker jeg at motoren forstår seg på sammensatte ord på norsk, f.eks. at et søk på «formue» og «skatt» begge finner resultater som omhandler «formueskatt». Søkemotoren har ut av boksen støtte for å bruke en ordliste for dette formålet, men jeg har også kommet over et prosjekt som forsøker å gjøre det mye mer effektivt ved hjelp av maskinlæring [2]. I praksis trener man opp en klassifikator til å forstå hvordan ord deles. Prosjektet støtter for øyeblikket tysk, men eieren er åpen for å legge til støtte for norsk om jeg kan fremskaffe nødvendig data. Se gjerne diskusjonen jeg har hatt med han [3]. Helt konkret er spørsmålet om det finnes en norsk ordliste som viser korrekt orddeling, da på et format a la dette: Smør + brød Midt + sommer + natt + drøm Hvis det ikke finnes noen ferdig liste kan vi alltids generere noe fra den vanlige words-fila, men tenkte jeg skulle sjekke om noen her hadde innspill først. Med vennlig hilsen, Jari Bakken -- holderdeord.no [1] http://www.elasticsearch.org/ [2] https://github.com/jprante/elasticsearch-analysis-decompound [3] https://groups.google.com/d/topic/elasticsearch/nsUcdomDIhk/discussion

2 1

Re: [i18n-no] i18n-no Digest, Vol 70, Issue 5
by Frode Nilsen 26 Nov '12

26 Nov '12

Hei, NST ordlisten hos norsk ordbank inneholder orddeling på formen 'borte+banen' (du må dog trekke ut disse feltene selv), på samme vis inneholder source filen hos speling.org orddeling på formen 'COMPOSITE-WORD: benediktiner=munkers' http://www.nb.no/sbfil/leksikalske_databaser/leksikon/no.leksikon.tar.gz (NST) finner ikke link til source filen i farten mvh frode Date: Fri, 23 Nov 2012 18:46:52 +0100 From: Jari Bakken <jari(a)holderdeord.no> To: i18n-no(a)lister.ping.uio.no Subject: [i18n-no] Liste over orddeling Message-ID: <CAP4LNbhcn+01_Ro62n4XT8wH_N9WV8KdW9bEvqctVen+rnNRxA(a)mail.gmail.com> Content-Type: text/plain; charset=ISO-8859-1 Hei, Jeg jobber med ? lage et nettsted med s?k bygget p? ElasticSearch [1]. Som del av arbeidet ?nsker jeg at motoren forst?r seg p? sammensatte ord p? norsk, f.eks. at et s?k p? ?formue? og ?skatt? begge finner resultater som omhandler ?formueskatt?. S?kemotoren har ut av boksen st?tte for ? bruke en ordliste for dette form?let, men jeg har ogs? kommet over et prosjekt som fors?ker ? gj?re det mye mer effektivt ved hjelp av maskinl?ring [2]. I praksis trener man opp en klassifikator til ? forst? hvordan ord deles. Prosjektet st?tter for ?yeblikket tysk, men eieren er ?pen for ? legge til st?tte for norsk om jeg kan fremskaffe n?dvendig data. Se gjerne diskusjonen jeg har hatt med han [3]. Helt konkret er sp?rsm?let om det finnes en norsk ordliste som viser korrekt orddeling, da p? et format a la dette: Sm?r + br?d Midt + sommer + natt + dr?m Hvis det ikke finnes noen ferdig liste kan vi alltids generere noe fra den vanlige words-fila, men tenkte jeg skulle sjekke om noen her hadde innspill f?rst. Med vennlig hilsen, Jari Bakken -- holderdeord.no [1] http://www.elasticsearch.org/ [2] https://github.com/jprante/elasticsearch-analysis-decompound [3] https://groups.google.com/d/topic/elasticsearch/nsUcdomDIhk/discussion ------------------------------

1 0

[i18n-no] [Fwd: [IMPORTANT] Preparing for 4.10]
by Karl Ove Hufthammer 17 Nov '12

17 Nov '12

Til orientering: -------- Vidaresendt melding -------- > Frå: Albert Astals Cid <aacid(a)kde.org> > Reply-to: KDE i18n-doc <kde-i18n-doc(a)kde.org> > Til: KDE i18n-doc <kde-i18n-doc(a)kde.org> > Emne: [IMPORTANT] Preparing for 4.10 > Dato: Fri, 16 Nov 2012 23:00:57 +0100 > > Hi all, the soft message freeze for 4.10 has been in place for 8 days this > means messages should be stable now (unless we find untranslatable messages) > in all KDE SC released modules. > > As always http://l10n.kde.org/stats/gui/trunk-kde4/essential/ defines if your > language is to be released with 4.10 or not. > > According to http://techbase.kde.org/Schedules/KDE4/4.10_Release_Schedule the > 4.10 tag day is 16th of January (around 9 weeks from now) so you > should have things commited by 15th of January or earlier so scripty has the > chance to merge .desktop files back. > > The following teams were in KDE 4.9 but at the moment don't meet the release > criteria, the list has the team code and the messages missing to be translated > to meet the release criteria > > bg - 21 > si - 23 > th - 13 > vi - 2 > wa - 23 > > Cheers, > Albert

1 0

2026

2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

l10n-no November 2012