fredag 28. januar 2005, 14:05, skrev Lars Staurset:
> Axel Bojer wrote:
> > Når det gjelder en dagligdags beskrivelse, så er jeg helt enig med deg
> > (siden jeg foreslo dette ordet, utfra at også andre bruker det - prøv
> > google). Det man (bl a Hannemyr) svarer med, er at dette ikke er teknisk
> > korrekt, eller i det minste kan føre til misforståelser. Slik jeg har
> > forstått det: Skandiabanken f eks kan være «sertifisert», men jeg kan
> > være i besittelse (låne/leie?) deres offentlige nøkkel for å kunne
> > godkjenne at Skandiabanken er Skandiabanken og ingen annen. Jeg er altså
> > sertifikatbruker av et sertifikat som Skandiabanken «eier», mer korrekt:
> > som sertifiserer Skandiabanken.
>
> Skandiabanken er sertifikateigar, du er sertifikatbrukar, som du sjølv
> skriv, eller kanskje heller nøkkelbrukar (vel, det kan misforståast i ei
> anna retning dersom ein absolutt vil). Skal vi leite etter ord som er
> 100 % presise og korrekte, og vanlegvis altfor lange, eller skal vi ha
> noko som fungerer eller kan innarbeidast?
Jeg er enig med deg i at vi kan leve med en unøyaktighet, da det typiske for
språk jo er at ord får nye betydninger, helst uplanlagt, men - i vitenskaplig
sammenheng - også planlagt, eller kanskje vi aforum som dette :-)
> > Dette er noe som er på vei inn i de tusen hjem, så jeg kjøper ikke
> > argumentasjonen om at dette bare er for teknisk interesserte; de fleste
> > vil om en tid enten ha eller i det minste vite om nettbanker, dermed også
> > setifikater.
>
> I dei åra eg har brukt nettbankar (to ulike), kan eg ikkje hugse å ha
> vore borti ordet "sertifikat" eller samansetningar med det. Bankane har
> med god grunn pakka inn teknologien slik at brukarane slepp å tenkje på
> han. Sertifikatet er berre synleg i eit eller anna brukargrensesnitt,
> vanlegvis eit påloggingsbilete. Nøyaktig korleis dette verkar, veit eg
> ikkje, men rimelegvis er det slik at eg godkjenner banken og den
> godkjenner meg. For publikum er det ord som pinkode, bankkode, passord
> og etter kvart fingeravtrykk som gjeld.
>
> Med andre ord trur eg ikkje "sertifikat" i denne tydinga blir eit vanleg
> ord i dei tusen heimar. Heilt usynleg er det likevel ikkje: På somme
> nettsider får eg av og til spørsmål om eg vil godkjenne eit sertifikat
> som er utgått eller av andre grunnar formelt ugyldig. Ei slik melding
> burde vere meir forståeleg, for konsekvensane av å svare feil, kan vere
> alvorlege, men den diskusjonen passar ikkje her.
Jeg møter bestandig nettopp dette i Skandiabanken. De spør meg stadig om
sertifikat når jeg bruker en annen maskin, eller en annen nettleser(!), eller
når det gamle er gått ut (noe som riktignok tar et års tid ...).
Men, ok, akkurat ordet «subject» i en eller annen variant kan jeg ikke
huske :-)
> > For å få et ord alle er enige om er det mulig «den sertifiserte» er et
> > minste felles multiplum?
>
> Slik eg oppfattar det, gjeld den vanskelege delen av diskusjonen dei
> tilfella der ein absolutt må ha eit substantiv. Elles er vel «den
> sertifiserte» ei grei omskriving.
ja.
> Lars Staurset
>
> P.S. Går det an å seie noko slikt som "sertifikator" eller "sertifisør"
> (utferdaren) og "sertifikand" (den sertifiserte)? Jfr. "eksaminator" og
> "eksaminand". Smak på det.
Hmm... litt vel eksotisk, kanskje? ...
Men ellers et godt forslag :-)
Mvh Axel
