Den 19.01.2013 06:52, skreiv Thomas Nygreen:
Gløymde lista. Takk til Olav som såg det!
---------- Forwarded message ---------- From: "Thomas Nygreen" <nygreen@gmail.com mailto:nygreen@gmail.com> Date: 2013 1 19 00:58 Subject: Re: [i18n-no] Funksjonar i rekneark To: "Olav Dahlum" <odahlum@gmail.com mailto:odahlum@gmail.com>
Den 19:23 18. januar 2013 skrev Olav Dahlum <odahlum@gmail.com mailto:odahlum@gmail.com> følgende:
2013/1/18 Kolbjørn Stuestøl <kolbjoern@stuestoel.no <mailto:kolbjoern@stuestoel.no>> Den 18.01.2013 00:31, skreiv Kjetil Kilhavn: Torsdag 17. januar 2013 23.43.04 <tel:2013%2023.43.04> skrev Olav Dahlum: 2013/1/17 Karl Ove Hufthammer <karl@huftis.org <mailto:karl@huftis.org>> to. den 17. 01. 2013 klokka 20.47 (+0100) skreiv Kolbjørn Stuestøl: [...] Vel, jeg er interessert i dine tilbakemeldinger med tanke på noen av forslagene: ACOS, ACOSH, ACOT, ACOTH, ASIN, ASINH, ATAN, ATAN2, ATANH, SECH, osv. Alle disse er vel matematiske betegnelser for funksjoner der vi bruker de samme matematiske betegnelsene på norsk (og andre språk) selv om de er fjernere fra funksjonsnavnet på andre språk? Det hadde blitt en annen diskusjon om det var SINE på engelsk, da ville det kanskje vært fornuftig med SINUS på norsk - men når de nå har tatt til vettet og brukt SIN på engelsk bør vi vel bruke det samme på norsk, enten det er bokmål eller nynorsk utgave. Jamfør bruken av ABS for absoluttverdi. PS: Måtte bla gjennom noen språk i Wikipedia, men fant til slutt ut at spansk er et brukbart eksempel. Selv om funksjonsnavnet der er "seno" bruker de "sin" som forkortelse. Ditto for tysk "kosinus" forkortet "cos". Og så kan man sjekke hviterussisk og andre språk med et annet alfabet, de bruker fortsatt "sin" som matematisk betegnelse. Russisk (trur eg): синус (sin x)
Gode argument for å bruke "kortversjonane" sik dei er i originalen.
Om ein skal samanlikne med vanleg matematisk bruk, er det mest relevant å samanlikne med kva ein nyttar i formlar og i matematisk programvare, ikkje dei fulle namna. På trykk og i reint matematiske program som Mathematica og Maple er det arccos som vert nytta, medan berekningsorienterte program som Matlab og R nyttar acos. Engelsk Excel har acos, meda norsk Excel har arccos. Mange kalkulatorar nyttar cos^-1. Eg trur verken val av arccos eller acos vil utløyse nokon debatt i matematiske krinsar, vi er så vande med at det varierer frå program til program. Eg ville lagt meir vekt på å ikkje forvirre dei som er vande med Excel, eller vekslar imellom. (Synd då at norsk og engelsk Excel ikkje har same namn på desse funksjonane.)
Det ser ut til (basert på Wikipedia-artikler) at ATAN, ATANH etc stammer fra dataverdenen, mens henholdsvis ARCTAN og ARTANH er vanligere ellers. Kanskje en matematiker kan slå til her og gi noen gode råd? I utgangspunktet vil jeg stemme for å ikke endre betegnelsene, men om det skal gjøres endringer bør det være for å nærme seg de betegnelsene matematikere bruker på funksjonene, ikke for å "ekspandere" til fullt navn på funksjonen. Takk for innspel og bra jobba. Eg går ut frå at dei som har bruk for desse funksjonane stort sett er matematikarar og ikkje datafok. Difor desse forslaga. Er litt meir i tvil om SEC bør bli SEC eller SEKANT. I den engelsk-norske tekniske ordboka opererer de med både sekant som både adjektiv og substantiv (også i sammenheng med skjæring). I det matematiske leksikonet operer man med secansfunksjonen, sekantmetoden, osv. Jeg har en sterk mistanke om at de ikke nødvendigvis er enige i fagmiljøet. I tillegg blir ikke saken noe bedre av manglende referanser i filene.Sec = secans = 1 / cos. Sekant er noko anna, nemleg ei linje som skjer ei kurve. Som med sin, cos, tan, osb. skriv ein omtrent aldri noko anna enn sec, så det bør være namnet her òg. Og dei vanlege forkortingane for cosecans er cosec eller csc. Csc dominerer i matematisk programvare.
Den flausa burde eg ha sett, men slik er det. Får ikkje alt med meg. Reknar med at vi ut frå dette bruker SEC, SECH, SCS og CSCH for desse.
Eg ser dessutan ikkje nokon grunn til å dra ei klar linje mellom matematikarar og datafolk. Teoretiske matematikarar nyttar nok sjelden Excel/Libreoffice til slikt. Vi anvendte matematikarar er òg datafolk, og som eg skreiv lengre opp, er vi vande med litt av hvert. Eg tykkjer det er viktigare å minimere skilnadene mellom namna i Excel og Libreoffice, enn mellom Libreoffice og matematisk litteratur.
EKSKLUSIVELLER synest eg er eit dårleg val. For det fyrste: sett inn punktum der det skulle vore mellomrom. For det andre: det engelske namnet er ikkje EXCLUSIVEOR (eller EXCLUSIVE.OR), det er XOR. Den norske ekvivalenten er òg XOR. Og om du skal fornorske namnet er ANTEN.ELLER lettare å forstå for fleire.
Privat har eg i alle år brukt XOR, så det har eg ingen problem med. Men eg har også heile tida skrive og tenkt OR, NOR og AND, NAND. Altså ikkje heilt uhilda her. Vil nok føretrekke XOR framfor ANTEN.ELLER sjølv om dette ikkje blir same nemninga som i Excel. Dessutan er jo risikoen for skrivefeil større dess fleire teikn namnet inneheld.
AVRUND.OPP i Excel er ROUNDUPpå engelsk, og er ikkje det same som CEILING. Det norske namnet for CEILING i Excel er AVRUND.GJELDENDE.MULTIPLUM.
Skulle gjerne hatt eit kortare namn, men bør vel her stemme for AVRUND.GJELDANDE.MULTIPLUM likevel ut frå argumentasjonen om å halde seg mest mogleg til Excel sine skrivemåtar. Som du seier, er AVRUND.OPP alt i bruk for ein annan kommando, og kan ikkje brukast her.
_ADD-funksjonane er der for å berekne noko akkurat slik Excel gjer det, i dei tilfella der Libreoffice har retta feil/manglar i dei opprinnelege funksjonane.
Stadig noe nytt å lære. Takk. Betyr vel i praksis at desse kan stå slik dei er nå? Helsing Kolbjørn
Venleg helsing Thomas Nygreen