tirsdag 10 august 2004, 22:38, skrev Kyrre Ness Sjobak:
Nå forstår jo de fleste "spam". Hvorfor skal man alltid på død og liv innføre nye utrykk?
Fordi en del av oss skriver norsk ...
http://66.70.46.80:5555/?lang=us&dict=UKNOMX&word=spam
Her er begrunnelsene:
Handlingsplan for norsk språk og IKT[1]
Godt fagspråk medvirker til rask og effektiv kommunikasjon fagfolk imellom. For den vanlige bruker er det viktig at terminologien som anvendes i IKT-produkt, er mest mulig selvforklarende, og at den blir brukt konsekvent. Hvilket språk som dominerer en gitt fagterminologi, bestemmes i all hovedsak av i hvilket eller hvilke land fagutviklingen foregår raskest og i størst omfang. Innenfor IKT skjer dette i dag i engelsktalende land, og IKT-terminologien er derfor kraftig preget av engelsk. På IKT-området er engelsk innarbeidet som felles språk for utveksling av informasjon mellom eksperter og for presentasjon av nye produkt for et marked. Mye av den engelskspråklige terminologien trekkes ukritisk over i norsk allmennspråk uten tilpasning. I flere språkfaglige miljø arbeides det med å finne egnede norske avløserord. Noen ganger godtas engelskspråklige termer med norsk skrivemåte og bøyning (”norvagisering”), og iblant anvendes de uten fornorsking.
[1] http://www.sprakrad.no/iktrev.htm
Det offentlig oppnevnte Makt- og demokratiutredningen[2] gir følgende beskrivelse av den aktuelle situasjonen for norsk språk:
Det klareste uttrykket for den aktuelle situasjonen for norsk språk er bruk av engelsk i sammenhenger hvor kommunikasjonen ikke krever det, men hvor det skal signalisere noe fremtidsrettet, dynamisk og moderne, som i reklamespråket. Budskapet mellom linjene er at norsk er utidsmessig og på siden av tidens stil. I dette ligger det en symbolsk og ideologisk maktmekanisme. Det er utvilsomt funksjonelt å kunne kommunisere på engelsk i en globalisert verden. Det er gode grunner til størst mulig perfeksjon i engelsk som andrespråk også i Norge. Det er ikke her den lingvistiske imperialismen ligger. Den ligger i at engelsk fortrenger norsk på en rekke sentrale samfunnsområder. Dermed går språklig kompetanse tapt. Norsk utvikler seg ikke som moderne kulturspråk i full bredde, mens den engelsken som erstatter norsk er langt fattigere og svakere kulturelt forankret enn i gamle engelsktalende land. Tilbakegangen for norsk språk er særlig markert innenfor forretningsliv og reklame, popkultur, kommunikasjonsteknologi og forskning. Det er dette som kalles det norske språkets domenetap. [...] «det offisielle Norge har svak selvtillit på vegne av norsk språk».
[2] http://odin.dep.no/aad/norsk/publ/utredninger/NOU/002001-020015/hov010-bn.ht...
Hvis noen har lest helt hit, så er det vel ingen hemmelighet at deltakere i Skolelinux-prosjektet har høy selvtillit på vegne av norsk språk. Dette går selvsagt utover de som argumenterer mot en slik selvtillit.
- Knut