Hadde vært greit å vite hva jeg burde begynne å oversette. Spesifike filer burde være best. Har sjekka head-kde kdelibs/kdebase men har ikke funnet så mye. Hadde vært veldig greit om folk som jobber aktivt med no-nb oversettelse hadde vært på IRC og kunne gi noen hint slik at jeg kan komme i gang fortere.
Fredag 30. juli 2004 17:24 skreiv Eskild Hustvedt:
Hadde vært greit å vite hva jeg burde begynne å oversette. Spesifike filer burde være best. Har sjekka head-kde kdelibs/kdebase men har ikke funnet så mye.
Eit heitt tips er kmail.po og dei andre filene i head-kde-i18n/nb/messages/kdepim. Fristen for KDE 3.3 er 4. august, så all hjelp med å få ferdig så mykje som mogleg er velkomen.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
Friday 30. July 2004 17:49, wrote Gaute Hvoslef Kvalnes:
Fredag 30. juli 2004 17:24 skreiv Eskild Hustvedt:
Hadde vært greit å vite hva jeg burde begynne å oversette. Spesifike filer burde være best. Har sjekka head-kde kdelibs/kdebase men har ikke funnet så mye.
Eit heitt tips er kmail.po og dei andre filene i head-kde-i18n/nb/messages/kdepim. Fristen for KDE 3.3 er 4. august, så all hjelp med å få ferdig så mykje som mogleg er velkomen.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Uff, jeg føler at jeg har slurvet litt, men som en kde-3.3beta2-bruker, og villig kde-oversetter skal jeg selvfølgelig sette i gang med å hjelpe til. Oppdaterer via cvs i dette øyeblikk :)
Friday 30. July 2004 17:49, wrote Gaute Hvoslef Kvalnes:
Fredag 30. juli 2004 17:24 skreiv Eskild Hustvedt:
Hadde vært greit å vite hva jeg burde begynne å oversette. Spesifike filer burde være best. Har sjekka head-kde kdelibs/kdebase men har ikke funnet så mye.
Eit heitt tips er kmail.po og dei andre filene i head-kde-i18n/nb/messages/kdepim. Fristen for KDE 3.3 er 4. august, så all hjelp med å få ferdig så mykje som mogleg er velkomen.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Uff, jeg føler at jeg har slurvet litt, men som en kde-3.3beta2-bruker, og villig kde-oversetter skal jeg selvfølgelig sette i gang med å hjelpe til. Oppdaterer via cvs i dette øyeblikk :)
Fredag 30. juli 2004 18:08 skreiv Sven Harald Klein Bakke:
Uff, jeg føler at jeg har slurvet litt, men som en kde-3.3beta2-bruker, og villig kde-oversetter skal jeg selvfølgelig sette i gang med å hjelpe til. Oppdaterer via cvs i dette øyeblikk :)
Så fint! :) Berre sei frå kva for filer de går i gang med først, så slepp me at folk kastar vekk tid på å jobba med dei same filene. Det er òg ein god regel å sjekka ofte inn i CVS.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
Friday 30. July 2004 18:36, wrote Gaute Hvoslef Kvalnes:
Fredag 30. juli 2004 18:08 skreiv Sven Harald Klein Bakke:
Uff, jeg føler at jeg har slurvet litt, men som en kde-3.3beta2-bruker, og villig kde-oversetter skal jeg selvfølgelig sette i gang med å hjelpe til. Oppdaterer via cvs i dette øyeblikk :)
Så fint! :) Berre sei frå kva for filer de går i gang med først, så slepp me at folk kastar vekk tid på å jobba med dei same filene. Det er òg ein god regel å sjekka ofte inn i CVS.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Jeg begynner på kontact.po - nb ;)
Gaute Hvoslef Kvalnes wrote:
Fredag 30. juli 2004 17:24 skreiv Eskild Hustvedt:
Hadde vært greit å vite hva jeg burde begynne å oversette. Spesifike filer burde være best. Har sjekka head-kde kdelibs/kdebase men har ikke funnet så mye.
Eit heitt tips er kmail.po og dei andre filene i head-kde-i18n/nb/messages/kdepim. Fristen for KDE 3.3 er 4. august, så all hjelp med å få ferdig så mykje som mogleg er velkomen.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
Jeg jobber nå med kmail.po :)
Fredag 30. juli 2004 19:12 skreiv Eskild Hustvedt:
Gaute Hvoslef Kvalnes wrote:
Fredag 30. juli 2004 17:24 skreiv Eskild Hustvedt:
Hadde vært greit å vite hva jeg burde begynne å oversette. Spesifike filer burde være best. Har sjekka head-kde kdelibs/kdebase men har ikke funnet så mye.
Eit heitt tips er kmail.po og dei andre filene i head-kde-i18n/nb/messages/kdepim. Fristen for KDE 3.3 er 4. august, så all hjelp med å få ferdig så mykje som mogleg er velkomen.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
Jeg jobber nå med kmail.po :)
Hei eg jobbar med kmail.po på nynorsk. Eg startar frå slutten av fila, så viss du (Eskild) oppdaterer ofte så vil du etterkvart få med mine omsetjingar.
Det er første gong «spam»-filtrering blir innebygd i kmail i denne versjonen. Eg føreslår at vi nyttar reklame som omsetjing av spam.
Håvard
Håvard Korsvoll korsvoll@skulelinux.no skreiv i innlegget news:200407302013.04257.korsvoll@skulelinux.no:
Det er første gong «spam»-filtrering blir innebygd i kmail i denne versjonen. Eg føreslår at vi nyttar reklame som omsetjing av spam.
Eg er samd, og har gjort det same i Mozilla Mail.
On fre, 2004-07-30 at 21:24 +0200, Karl Ove Hufthammer wrote:
Håvard Korsvoll korsvoll@skulelinux.no skreiv i innlegget news:200407302013.04257.korsvoll@skulelinux.no:
Det er første gong «spam»-filtrering blir innebygd i kmail i denne versjonen. Eg føreslår at vi nyttar reklame som omsetjing av spam.
Eg er samd, og har gjort det same i Mozilla Mail.
kva er gale med "spam"? uansett er "reklame" feil, eg får mykje reklame som ikkje er spam. foreslår heller "masseutsendingar" eller "uønska e- post".
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no skreiv i innlegget news:1091233419.14516.2.camel@chico.njus.no:
Eg er samd, og har gjort det same i Mozilla Mail.
kva er gale med "spam"?
Det er eit unødvendig, uforståelig engelsk ord. Dette i motsetning til reklame.
uansett er "reklame" feil, eg får mykje reklame som ikkje er spam.
Ja, ja, og du får òg mykje som du oppfattar som «spam» som ikkje vil vera det etter dei mange definisjonane som finst omkring.
Når folk (som ikkje har hørt om omgrepet «spam») klagar over fenomenet, seier dei gjerne at dei får so mykje reklame i e-posten. Dette er det heilt naturlige ordet å bruka. Og det dekkar fenomenet ordet «spam» prøver å dekka utmerka, ja kanskje betre enn «spam» sjølv.
foreslår heller "masseutsendingar"
Slik som denne e-posten din?! ;)
eller "uønska e- post".
Eg får mykje veldig uønskja e-post som ikkje er reklame («spam»). E-fakturaer er berre eitt eksempel ... :)
On lør, 2004-07-31 at 11:01 +0200, Karl Ove Hufthammer wrote:
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no skreiv:
kva er gale med "spam"?
Det er eit unødvendig, uforståelig engelsk ord. Dette i motsetning til reklame.
reklame kjem frå fransk, spam kjem frå engelsk. eg ser ikkje den store skilnaden. "spam" som uteljeleg substantiv og "spamme" som verb er utan tvil godt etablert i norsk allereie, og dei lot seg lett integrere i det norske ordtilfanget. litt snodig at du seier ordet er unødvendig, når der ikkje finnest noka dekkjande omsetjing på norsk.
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no skreiv i innlegget news:1091280414.14516.18.camel@chico.njus.no:
Det er eit unødvendig, uforståelig engelsk ord. Dette i motsetning til reklame.
reklame kjem frå fransk, spam kjem frå engelsk.
Etymologien er ikkje av interesse. Dei fleste (?) norske orda kjem opphavlig frå andre språk.
den store skilnaden. "spam" som uteljeleg substantiv og "spamme" som verb er utan tvil godt etablert i norsk allereie, og dei lot seg lett integrere i det norske ordtilfanget. litt snodig at du seier ordet er unødvendig, når der ikkje finnest noka dekkjande omsetjing på norsk.
Eg meiner «reklame» er dekkande. Eg synest det er unødvendig å komma med eit heilt nytt ord berre fordi reklamen kjem i e- postkassane og ikkje dei fysiske postkassane våre. Det er snakk om heile same fenomen!
Om ein snakkar om reklame i e-posten forstår alle, sjølv mor mi, kva det er snakk om, heilt utan forklaring. «Spam» må forklarast. (Og sjølv då vil folk gjerne komma kranglande, og påpeika at dei har ein eller annan annan halvoffisiell definisjon av spam.)
Når ein skal velja mellom eit eksisterande, godt kjent ord (eventuelt med ei naturlig umiddelbar forståelig utvida tyding) og eit ordmessig uforståelig nytt nerdeord synest eg alltid ein bør velja førstnemnte.
On Sat, 31 Jul 2004 15:55:06 +0200, Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org wrote:
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no skreiv i innlegget news:1091280414.14516.18.camel@chico.njus.no:
<klypp>
Når ein skal velja mellom eit eksisterande, godt kjent ord (eventuelt med ei naturlig umiddelbar forståelig utvida tyding) og eit ordmessig uforståelig nytt nerdeord synest eg alltid ein bør velja førstnemnte.
Kva med "søppelpost"? Dekkjer spamming, er ikkje eit nerdeord, er sjølvforklarande og høver godt i norsk språkmønster.
Med helsing, Y J Landro
lørdag 31 juli 2004, 16:19, skrev Y J Landro:
Kva med "søppelpost"? Dekkjer spamming, er ikkje eit nerdeord, er sjølvforklarande og høver godt i norsk språkmønster.
http://66.70.46.80:5555/?lang=us&dict=UKNOMX&word=spam
- Knut
"Y J Landro" postlister@fastmail.fm wrote in news:opsbz92907od9r59@c400.olius11:
Kva med "søppelpost"? Dekkjer spamming, er ikkje eit nerdeord, er sjølvforklarande og høver godt i norsk språkmønster.
«Søppelpost» er OK, men eg føretrekker «reklame».
On lør, 2004-07-31 at 15:55 +0200, Karl Ove Hufthammer wrote:
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no skreiv:
Det er eit unødvendig, uforståelig engelsk ord. Dette i motsetning til reklame.
reklame kjem frå fransk, spam kjem frå engelsk.
Etymologien er ikkje av interesse. Dei fleste (?) norske orda kjem opphavlig frå andre språk.
det var du som tok opp etymologi, eg poenget mitt var nettopp det: svært mange av orda som vi oppfattar som rotnorske og naturlege ord kjem utanfrå.
den store skilnaden. "spam" som uteljeleg substantiv og "spamme" som verb er utan tvil godt etablert i norsk allereie, og dei lot seg lett integrere i det norske ordtilfanget. litt snodig at du seier ordet er unødvendig, når der ikkje finnest noka dekkjande omsetjing på norsk.
Eg meiner «reklame» er dekkande. Eg synest det er unødvendig å komma med eit heilt nytt ord berre fordi reklamen kjem i e- postkassane og ikkje dei fysiske postkassane våre. Det er snakk om heile same fenomen!
slett ikkje. det er ikkje utan grunn til at ein skil mellom addressert og uaddressert reklame i papirpostkassa. eg vil ikkje ha noko reklamefilter på mi e-postkasse, eg ønskjer å få reklamen frå Rockefeller, BLÅ, CDON, play.com osv. derimot vil eg svært gjerne verte kvitt spammeldingar.
Om ein snakkar om reklame i e-posten forstår alle, sjølv mor mi, kva det er snakk om, heilt utan forklaring. «Spam» må forklarast.
det er eit par år sidan eg sist møtte nokon som ikkje visste kva "spam" var. forslag om "norske" erstatningsord som "e-pest" har landa pladask. "søppelmeldingar" er kanskje den sterkaste kandidaten.
Når ein skal velja mellom eit eksisterande, godt kjent ord (eventuelt med ei naturlig umiddelbar forståelig utvida tyding) og eit ordmessig uforståelig nytt nerdeord synest eg alltid ein bør velja førstnemnte.
og eg er mot ei forflating av språket. det er nyansane som gjer oss rike.
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no wrote in news:1091284829.14516.48.camel@chico.njus.no:
Etymologien er ikkje av interesse. Dei fleste (?) norske orda kjem opphavlig frå andre språk.
det var du som tok opp etymologi, eg poenget mitt var nettopp det: svært mange av orda som vi oppfattar som rotnorske og naturlege ord kjem utanfrå.
Nettopp. Men me treng ikkje ta inn nye ord ukritisk når me kan bruka dei gamle (i noko utvida tyding). (Jf. «mus», «adressebok», «å lagra» og «oppsett» for å ta nokre eksempel frå dataspråket.)
Eg meiner «reklame» er dekkande. Eg synest det er unødvendig å komma med eit heilt nytt ord berre fordi reklamen kjem i e- postkassane og ikkje dei fysiske postkassane våre. Det er snakk om heile same fenomen!
slett ikkje. det er ikkje utan grunn til at ein skil mellom addressert og uaddressert reklame i papirpostkassa. eg vil ikkje ha noko reklamefilter på mi e-postkasse, eg ønskjer å få reklamen frå Rockefeller, BLÅ, CDON, play.com osv. derimot vil eg svært gjerne verte kvitt spammeldingar.
Det er ingenting med reklamefilteret i KMail eller andre program som krev at du berre sorterer vekk reklame som er komersiell og som du ikkje har bedt om. Det fungerer like godt på anna reklame. Dermed kan ein kanskje seia at det norske ordet dekkar funskjonen betre enn det engelske «spam».
* Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org [2004-08-09 17:36:52 +0200]:
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no wrote in news:1091284829.14516.48.camel@chico.njus.no:
slett ikkje. det er ikkje utan grunn til at ein skil mellom addressert og uaddressert reklame i papirpostkassa. eg vil ikkje ha noko reklamefilter på mi e-postkasse, eg ønskjer å få reklamen frå Rockefeller, BLÅ, CDON, play.com osv. derimot vil eg svært gjerne verte kvitt spammeldingar.
Det er ingenting med reklamefilteret i KMail eller andre program som krev at du berre sorterer vekk reklame som er komersiell og som du ikkje har bedt om. Det fungerer like godt på anna reklame. Dermed kan ein kanskje seia at det norske ordet dekkar funskjonen betre enn det engelske «spam».
Ordet «spam» er jo adoptert for å dekke problemet med uønsket e-post, og dekker jo dermed problemet 100%. Det er vel ingen som tenker på verken kjøttsubstitutt eller Monty Python for å forstå betydningen av spam i forhold til e-post i dag.
Jeg synes heller ikke reklame er spesielt bra. Reklame dekker verken Nigeria-svindlene, eller den store mengden spam jeg får i form av virus-eposter.
Jeg tror de fleste skjønner hva som menes med «spam» i dag, men synes også «søppelpost» er en god oversettelse.
Eivind
tirsdag 10. august 2004, 09:25, skrev Eivind Tagseth:
- Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org [2004-08-09 17:36:52 +0200]:
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no wrote in
news:1091284829.14516.48.camel@chico.njus.no:
slett ikkje. det er ikkje utan grunn til at ein skil mellom addressert og uaddressert reklame i papirpostkassa. eg vil ikkje ha noko reklamefilter på mi e-postkasse, eg ønskjer å få reklamen frå Rockefeller, BLÅ, CDON, play.com osv. derimot vil eg svært gjerne verte kvitt spammeldingar.
Det er ingenting med reklamefilteret i KMail eller andre program som krev at du berre sorterer vekk reklame som er komersiell og som du ikkje har bedt om. Det fungerer like godt på anna reklame. Dermed kan ein kanskje seia at det norske ordet dekkar funskjonen betre enn det engelske «spam».
Ordet «spam» er jo adoptert for å dekke problemet med uønsket e-post, og dekker jo dermed problemet 100%. Det er vel ingen som tenker på verken kjøttsubstitutt eller Monty Python for å forstå betydningen av spam i forhold til e-post i dag.
Jeg synes heller ikke reklame er spesielt bra. Reklame dekker verken Nigeria-svindlene, eller den store mengden spam jeg får i form av virus-eposter.
Jeg tror de fleste skjønner hva som menes med «spam» i dag, men synes også «søppelpost» er en god oversettelse.
Eivind
Såvidt jeg kan se så er de fleste enten delvis eller helt fornøyd med «søppelpost», mens både «spam» og reklame har sine forkjempere og motstandere. Som et minste felles multiplum burde vi vel da i all fordragelighet kunne bli enige om å bruke «søppepost»? Da er ingen helt fornøyde, men ingen helt misfornøyde heller :-)
-Axel
tir, 10.08.2004 kl. 14.53 skrev Axel Bojer:
tirsdag 10. august 2004, 09:25, skrev Eivind Tagseth:
- Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org [2004-08-09 17:36:52 +0200]:
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no wrote in
news:1091284829.14516.48.camel@chico.njus.no:
slett ikkje. det er ikkje utan grunn til at ein skil mellom addressert og uaddressert reklame i papirpostkassa. eg vil ikkje ha noko reklamefilter på mi e-postkasse, eg ønskjer å få reklamen frå Rockefeller, BLÅ, CDON, play.com osv. derimot vil eg svært gjerne verte kvitt spammeldingar.
Det er ingenting med reklamefilteret i KMail eller andre program som krev at du berre sorterer vekk reklame som er komersiell og som du ikkje har bedt om. Det fungerer like godt på anna reklame. Dermed kan ein kanskje seia at det norske ordet dekkar funskjonen betre enn det engelske «spam».
Ordet «spam» er jo adoptert for å dekke problemet med uønsket e-post, og dekker jo dermed problemet 100%. Det er vel ingen som tenker på verken kjøttsubstitutt eller Monty Python for å forstå betydningen av spam i forhold til e-post i dag.
Jeg synes heller ikke reklame er spesielt bra. Reklame dekker verken Nigeria-svindlene, eller den store mengden spam jeg får i form av virus-eposter.
Jeg tror de fleste skjønner hva som menes med «spam» i dag, men synes også «søppelpost» er en god oversettelse.
Eivind
Såvidt jeg kan se så er de fleste enten delvis eller helt fornøyd med «søppelpost», mens både «spam» og reklame har sine forkjempere og motstandere. Som et minste felles multiplum burde vi vel da i all fordragelighet kunne bli enige om å bruke «søppepost»? Da er ingen helt fornøyde, men ingen helt misfornøyde heller :-)
-Axel
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Nå forstår jo de fleste "spam". Hvorfor skal man alltid på død og liv innføre nye utrykk?
On Tue, 10 Aug 2004 22:38:11 +0200, Kyrre Ness Sjobak kyrre@solution-forge.net wrote:
<klypp>
Nå forstår jo de fleste "spam". Hvorfor skal man alltid på død og liv innføre nye utrykk?
Fordi vi nyttar norsk, kanskje?
MH, Y J Landro
On Wed, 2004-08-11 at 01:47, Y J L wrote:
On Tue, 10 Aug 2004 22:38:11 +0200, Kyrre Ness Sjobak kyrre@solution-forge.net wrote:
Nå forstår jo de fleste "spam". Hvorfor skal man alltid på død og liv innføre nye utrykk?
Fordi vi nyttar norsk, kanskje?
Generelt sett er det et godt svar. Men i dette tilfellet er originalen ikke et ordentlig engelsk ord. Det er et laget ord, som gjennom tilfeldig- heter har fått en helt annen betydning enn den opprinnelige.
Ordet er også et varemerke. Dermed blir det litt kunstig å oversette. Man kan vel så gjerne fornorske uttalen, fra «spæm» til «spamm.»
Det er deilig fleksibelt å kunne «verbe» ordet på engelsk vis. Vi kan si «å spamme», «spamming» og «en spammer.» Konteksten er allerede klar. «Spammer» er vesentlig kortere enn «avsender av reklame-epost». Jeg er ikke sikker på om «reklameposter» vil fungere like bra.
«Spammer» er enten presens av «å spamme» eller betegnelsen på den som sender ut spam. Flertall av spam er «spam», selv om det er hankjønn.
«Reklame» lyder som en flau forskjønning. Husk at vi trenger ett ord som favner hard porno, penisforlengere, potenspiller, gambling, nigeriansk pengevask og lignende!
onsdag 11 august 2004, 02:37, skrev Herman Robak:
«Spammer» er enten presens av «å spamme» eller betegnelsen på den som sender ut spam. Flertall av spam er «spam», selv om det er hankjønn.
Eller rett og slett: å søppelposte (ent.), å søpleposte (ft.), en søppelposter, flere søppelpostere ...
- K
On Wed, 2004-08-11 at 02:36, Knut Yrvin wrote:
onsdag 11 august 2004, 02:37, skrev Herman Robak:
«Spammer» er enten presens av «å spamme» eller betegnelsen på den som sender ut spam. Flertall av spam er «spam», selv om det er hankjønn.
Eller rett og slett: å søppelposte (ent.), å søpleposte (ft.), en søppelposter, flere søppelpostere ...
Er det god skikk å «verbe» sammensatte ord slik? «Å poste søppel» lyder norskere.
onsdag 11 august 2004, 03:18, skrev Herman Robak:
«Å poste søppel» lyder norskere.
Enda bedre :-)
mvh Knut
onsdag 11. august 2004, 10:17, skrev Knut Yrvin:
onsdag 11 august 2004, 03:18, skrev Herman Robak:
«Å poste søppel» lyder norskere.
Enda bedre :-)
mvh Knut
Håper vi kan enes om følgende minste felles multiplum: (som er lagt inn)
<tr> <td>spam</td> <td>søppelpost, (<del>avfallspost, e-pest, spam, reklame,</del>)</td> </tr> <tr> <td>spammers</td> <td>avsendere av søppelpost</td> </tr>
Mvh Axel
torsdag 12. august 2004, 13:06, skrev Axel Bojer:
onsdag 11. august 2004, 10:17, skrev Knut Yrvin:
onsdag 11 august 2004, 03:18, skrev Herman Robak:
«Å poste søppel» lyder norskere.
Enda bedre :-)
mvh Knut
Håper vi kan enes om følgende minste felles multiplum: (som er lagt inn)
<tr> <td>spam</td> <td>søppelpost, (<del>avfallspost, e-pest, spam, reklame,</del>)</td> </tr> <tr> <td>spammers</td> <td>avsendere av søppelpost</td> </tr>
Mvh Axel
Um, en unøyaktighet i siste del. Endret til:
<tr> <td>spammers</td> <td>(av)sendere av søppelpost</td> </tr>
-A.
tirsdag 10 august 2004, 22:38, skrev Kyrre Ness Sjobak:
Nå forstår jo de fleste "spam". Hvorfor skal man alltid på død og liv innføre nye utrykk?
Fordi en del av oss skriver norsk ...
http://66.70.46.80:5555/?lang=us&dict=UKNOMX&word=spam
Her er begrunnelsene:
Handlingsplan for norsk språk og IKT[1]
Godt fagspråk medvirker til rask og effektiv kommunikasjon fagfolk imellom. For den vanlige bruker er det viktig at terminologien som anvendes i IKT-produkt, er mest mulig selvforklarende, og at den blir brukt konsekvent. Hvilket språk som dominerer en gitt fagterminologi, bestemmes i all hovedsak av i hvilket eller hvilke land fagutviklingen foregår raskest og i størst omfang. Innenfor IKT skjer dette i dag i engelsktalende land, og IKT-terminologien er derfor kraftig preget av engelsk. På IKT-området er engelsk innarbeidet som felles språk for utveksling av informasjon mellom eksperter og for presentasjon av nye produkt for et marked. Mye av den engelskspråklige terminologien trekkes ukritisk over i norsk allmennspråk uten tilpasning. I flere språkfaglige miljø arbeides det med å finne egnede norske avløserord. Noen ganger godtas engelskspråklige termer med norsk skrivemåte og bøyning (”norvagisering”), og iblant anvendes de uten fornorsking.
[1] http://www.sprakrad.no/iktrev.htm
Det offentlig oppnevnte Makt- og demokratiutredningen[2] gir følgende beskrivelse av den aktuelle situasjonen for norsk språk:
Det klareste uttrykket for den aktuelle situasjonen for norsk språk er bruk av engelsk i sammenhenger hvor kommunikasjonen ikke krever det, men hvor det skal signalisere noe fremtidsrettet, dynamisk og moderne, som i reklamespråket. Budskapet mellom linjene er at norsk er utidsmessig og på siden av tidens stil. I dette ligger det en symbolsk og ideologisk maktmekanisme. Det er utvilsomt funksjonelt å kunne kommunisere på engelsk i en globalisert verden. Det er gode grunner til størst mulig perfeksjon i engelsk som andrespråk også i Norge. Det er ikke her den lingvistiske imperialismen ligger. Den ligger i at engelsk fortrenger norsk på en rekke sentrale samfunnsområder. Dermed går språklig kompetanse tapt. Norsk utvikler seg ikke som moderne kulturspråk i full bredde, mens den engelsken som erstatter norsk er langt fattigere og svakere kulturelt forankret enn i gamle engelsktalende land. Tilbakegangen for norsk språk er særlig markert innenfor forretningsliv og reklame, popkultur, kommunikasjonsteknologi og forskning. Det er dette som kalles det norske språkets domenetap. [...] «det offisielle Norge har svak selvtillit på vegne av norsk språk».
[2] http://odin.dep.no/aad/norsk/publ/utredninger/NOU/002001-020015/hov010-bn.ht...
Hvis noen har lest helt hit, så er det vel ingen hemmelighet at deltakere i Skolelinux-prosjektet har høy selvtillit på vegne av norsk språk. Dette går selvsagt utover de som argumenterer mot en slik selvtillit.
- Knut
onsdag 11 august 2004, 02:19, skrev Knut Yrvin:
Hvis noen har lest helt hit, så er det vel ingen hemmelighet at deltakere i Skolelinux-prosjektet har høy selvtillit på vegne av norsk språk. Dette går selvsagt utover de som argumenterer mot en slik selvtillit.
Glemte å si:
Skolelinux-prosjektet vil styrke norsk språk på den elektroniske landevei. Derfor oversetter vi dataprogrammene til norsk hvor andre bare prater om hvor fint det ville vært. De bruker millioner på å utrede det. Selv når utredningene er ferdige velges dyre ikke-oversatte kjøpeprogrammer for tresiffrede millionbeløp framfor å satse på rimelige og fullverdige konkurrenter oversatt til norsk.
- Knut
Friday 30. July 2004 17:49, wrote Gaute Hvoslef Kvalnes:
Eit heitt tips er kmail.po og dei andre filene i head-kde-i18n/nb/messages/kdepim. Fristen for KDE 3.3 er 4. august, så all hjelp med å få ferdig så mykje som mogleg er velkomen.
Blir KDE 3.3 "låst" i dag kl. 23.59, eller ble KDE 3.3 "låst" kl. 00.00 i dag morges?
Onsdag 4. august 2004 06:28 skreiv Sven Harald Klein Bakke:
Friday 30. July 2004 17:49, wrote Gaute Hvoslef Kvalnes:
Eit heitt tips er kmail.po og dei andre filene i head-kde-i18n/nb/messages/kdepim. Fristen for KDE 3.3 er 4. august, så all hjelp med å få ferdig så mykje som mogleg er velkomen.
Blir KDE 3.3 "låst" i dag kl. 23.59, eller ble KDE 3.3 "låst" kl. 00.00 i dag morges?
Eksakt tidspunkt er ikkje oppgjeve. Difor reknar eg i grunnen med at me kan jobba heile dagen, men det er aldri heilt godt å vita. CVS er framleis ikkje låst, så eg har kopiert over omsetjingane våre no nettopp. Eg kjem til å synkronisera eventuelle nye filer eit par gonger til i løpet av dagen.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
fredag 30 juli 2004, 17:24, skrev Eskild Hustvedt:
Hadde vært veldig greit om folk som jobber aktivt med no-nb oversettelse hadde vært på IRC og kunne gi noen hint slik at jeg kan komme i gang fortere.
http://i18n.skolelinux.no/prioritering.html
- Knut
Knut Yrvin knuty@skolelinux.no skreiv i innlegget news:200407301758.24125.knuty@skolelinux.no:
Korfor er koffice førsteprioritert? Er det ikkje OpenOffice.org som blir brukt i Skulelinux no då?
lørdag 31 juli 2004, 16:05, skrev Karl Ove Hufthammer:
Korfor er koffice førsteprioritert? Er det ikkje OpenOffice.org som blir brukt i Skulelinux no då?
Godt spørsmål.
KOffice er mye enklere å bruke forteller lærere som bruker IKT i opplæringen på lavere skoletrinn. OpenOffice har bare alt for mange knapper og måter å gå seg vekk. Dette hindrer læring ved at fokuset fjernes fra skrivingen. Elevene går seg vill i, eller bruker alt for mye tid på å mestre knapper og menyer. Når elevene kommer i mellomtrinnet (5.-7. klasse) så begynner elevene med OpenOffice. Tilbakemeldingene om dette bygger på erfaringer fra grunnskoler i Nittedal og i prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa[1]. Når det er sagt er en del lærere begeistret over LyX da verktøyet fokuserer på innholdsorientert skriving framfor fokus på utseende.
[1] http://www.hole.gs.rl.no/nio/NIO.htm
Oversetting av KOffice er en mindre omfattende jobb sammenliknet med OpenOffice. Sommeren 2003 laget vi en rapport[2] om hvordan man jobber med oversettingen av OpenOffice til nynorsk og bokmål . Den viser hvor mye tid vi regner at dette tar for hver hoved-, og delutgivelse. Vi slår fast at det er et omfattende arbeidsvolum knyttet til oversetting av OpenOffice, og derfor er det vanskelig å gjøre dette på dugnad i et så lite land som Norge.
[2] http://developer.skolelinux.no/rapporter/ooo_ks_finans.pdf
mvh Knut Yrvin
Knut Yrvin knuty@skolelinux.no wrote in news:200407311733.46488.knuty@skolelinux.no:
KOffice er mye enklere å bruke forteller lærere som bruker IKT i opplæringen på lavere skoletrinn. OpenOffice har bare alt for mange knapper og måter å gå seg vekk. Dette hindrer læring ved at fokuset fjernes fra skrivingen. Elevene går seg vill i, eller bruker alt for mye tid på å mestre knapper og menyer.
Går det an å laga eigne (forenkla) verktøylinje- og menyoppsett for for eksempel KWord (eller OpenOffice.org)? Det hadde vore ei fin løysing. Ein fekk eit enklare grensesnitt, men med dei same knappane og menyvala som i den meir avanserte utgåva?
Laurdag 31. juli 2004 16:05 skreiv Karl Ove Hufthammer:
Knut Yrvin knuty@skolelinux.no skreiv i innlegget
news:200407301758.24125.knuty@skolelinux.no:
Korfor er koffice førsteprioritert? Er det ikkje OpenOffice.org som blir brukt i Skulelinux no då?
Fordi dette er «Prioriteringsliste for oversettelse av KDE»? KOffice er framleis med i Skulelinux. Det er forresten mykje i Skulelinux som er viktigare enn dei lågt prioriterte delane av KDE.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes