tirsdag 10. mai 2005, 18:01, skrev Herman Robak:
On Tue, 2005-05-10 at 17:12, Axel Bojer wrote:
tirsdag 10. mai 2005, 17:07, skrev Herman Robak:
Jeg er litt engstelig for å oversette wipe i denne betydningen. Det kan tenkes at målgruppen vil være mer fornøyd med originalen, eventuelt en hybrid: Persienne-wipe, urskive-wipe, vannrett wipe, osv.
Uff! For meg et skrekkeksempel på dårlig norsk!
«Visk ut vannrett» er da minst like beskrivende og forståelig, og det er det det kommer an på, ikke å overbevise engelskbrukere om at norsk er engelsk, for det er det ikke; dermed blir man nødt til å tenke litt anderledes.
Hvis «wipe» allerede er mye brukt i fagmiljøet, så _er_ det ordet man bruker. I England spiller man ikke krefter på å finne opp et engelsk ord når et utenlandsk fagutrykk er i flittig bruk. Her på berget gjør vi det av og til, men ikke helt konsekvent, som på Island.
Jeg synes ikke det er fruktbart å være fiendtlig overfor lånord. De bør vurderes etter hvor forståelige og velkjente de er. Man må gjøre visse antagelser om målgruppen. Er for eksempel en betydelig andel av de som redigerer video under engelskkyndig alder? Neppe.
Wire ble til vaier. Man kunne brukt kabel. Service ble til sørvis. Man kunne brukt tjeneste(r). Chaffeur ble til sjåfør. Man kunne brukt (bil/vogn)fører.
Fordelen med å bruke et lånord er at man kan gi det en mer snever betydning, eller en litt annen betydning enn de norske ordene man hadde. Å «viske ut» har allerede mange andre betydninger. Det trengs tilleggsinformasjon for å skjønne hvilken av dem det er snakk om.
Såvidt jeg vet er det ikke særlig utbredt å snakke om «wipe» på norsk. (Prøvde Google, men de fleste jeg så var om programmet «Wipe» eller engelske sitater o l) så da ser jeg ingen grunn til å innføre det. Å viske ut er presis like tvetydig på engelsk, der det også betyr en god del andre ting, så de vil ha like store/små problemer som oss, igjen ser jeg ikke behover for å være mer presis enn originalen. Dessuten vil sammenhengen disse menyene/komentarene dukker opp i klargjøre hva det handler om. Det er ikke slik i språket at man behøver entydige ord for alt, da vi, heldigvis, har en god del mer informasjon å forholde oss til enn bare det ene ordet, ellers ville vi fått håpløst mange ord å forholde oss til (og det er allerede på vei med så mange fremmedord at bare fagpersoner har oversikt - og da bare over sitt eget lille felt). Det er mange god grunner til å bremse litt på spesialiseringen av ord og ikke kreve et eget ord for alt bare fordi det er litt anderledes. Vi kunne sikkert hatt et eget ord for «kjærlighet» eller «frihet» for hver og en av oss også, da hver og en av oss elsker og er fri på sin spesielle måte, men - igjen - det er heldigvis ikke slik språk fungerer. Vi kan utmerket bruke samme ord og mene noe beslketet og ikke helt likt, slik som med «å viske ut» på litt ulike måter. Jeg tror du undervurderer brukernes evne til å forstå. Mennesker er ikke datamaskiner, heldigvis - hvem skulle laget datamaskiner da?
Mvh Axel