Gaute Hvoslef Kvalnes gaute@verdsveven.com writes:
Men når programma nyttar seg av felles ressursar (vanlege tekstar som er omsette på ein plass i staden for i kvart enkelt program), vert det lett rot. libc er ein slik ressurs.
Det skjønar eg. Likevel trur eg ikkje det finst noko anna løysing enn å _akseptera_ rotet, slik Jon Grepstad var inne på. Det nynorske skriftbiletet er likevel ikkje heilt einsarta (for å seia det mildt). Læreboknormalen er likevel ei slags råme, og korrigera med normal nynorsk språkkjensle går det nok griet. Det som gjer/set i gang omsetjinga, vert òg den som definerar språket.
Eg er elles glad for at det (sjølv i mitt fråver) er stemning for a-infinitiv. Eg kjem iallfall *aldri* til å endra KDE ;-)
Nettopp, og for å unngå at det bryt ut "stammekrigar" med fleire parallelle nynorskomsetjingar, er det viktig at ein slår fast ein toleranse for noko inkonsistens no i starten. Elles kan heile "prosjekt nynorsk skjermspråk" verta underminera og teke for rimeleg useriøst.
Eit sterkt press om å vera konform til visse former innanføre allereie gjeldane rettskriving, vil òg vera med å lukka omsetjarmiljøet.
(Lat meg presisera i fall nokon vert forvirra av _mi_ rettskriving: sjølv fylgjer eg _ikkje_ gjeldande rettskriving, korkje læreboknormalen eller rettskrivinga. Mine former er difor ikkje noko serleg å ta etter. Men dersom "Skulelinux" skal slå gjennom, må programpakka ha ein slik nynorsk som òg kunne vore bruka i lærebøkene).
Tarjei