torsdag 21 februar 2002, 23:54, skrev Gaute Hvoslef Kvalnes:
Kva er forresten 'min' og 'maks' i tabellen din?
Når en gir estimater for framtida, er det lett å bomme. Derfor legger en inn hva oversetting eller utvikling tar av tid om alt er rett fram, og går glatt. Dette er såkalte minimumsestimater (min). Maksimunsestimater (maks) er det en lager når en legger til alt en kan tenke seg kan gå galt. Er en god til å estimere havner en omtrent mellom minimum og maksimum.
Undersøkelser viser at utviklere (=oversettere) selv er langt flinkere til å estimere enn prosjektledere. Gode arkitekter er sannsynligvis enda litt flinkere å estimere enn utviklere. Sjefer underestimerer mest. Merkelig nok jobber folk best uten estimater i det hele tatt.
En utbredt oppfatning er at utviklere bruker opp de timene de får tildelt. Sier en at en oppgave tar 10 dager så brukes alle dagene, selv om det kunne vært gjort på 5 dager. Med dette som utgangspunkt så underestimerer en rekke sjefer. Undersøkelser viser at dette er feil - og bidrar kun til å _demotivere_ utviklere da de må begynne på noe de vet ikke blir ferdig. Ved å underestimere så tar utviklingen merkbart lengre tid enn om en hadde bestrebet seg på realisme og edrulighet innledningsvis.
I hovedsak og betydelig forenklet finnes to retninger å estimere, to hovedroller, og to måter en kan framskaffe data for estimater. Retningen kan være nedenfra og opp - fra det spesielle til det generelle, eller ovenfra og ned - fra det generelle til det spesille. Utviklere selv kan kan estimere, eller noen utenfra. Når det gjelder bakgrunnsdata, så kan en bruke assosiasjonsmetoden der en tar erfaringstall fra et liknende arbeide, og ut fra det anslår timer. Hvis utvikling bærer preg av stor usikkerhet, så er det straks vanskeligere. Da kan en putte fingeren i været, eller utvikle litt for å samle noe erfaring og bygge estimatene på. Dette er ikke enkelt, og estimering krever betydelig med erfaring.
Skolelinux-prosjektet er heldige fordi relativt mange har utviklet og oversatt mye - og vi kan bruke assosiasjonsmetoden i stor stil. Vi har også gjennomført mye utprøving av strukturer, enten det gjelder utviklersamlinger, koordinatorer, kursing osv. Alt dette er svært nyttige innspill til en forprosjektrapport - og vil sannsynligvis gi bagrunnsmateriale som er betydelig bedre enn hva som ellers er vanlig når det offentlige ber om estimater for IT-prosjekter. Det vanlige er at det offentlige betaler 3-10 ganger mer for et utviklingsprosjekt enn planlagt innledningsvis.
Oppsummert. Skolelinux-prosjektets deltakere har i løpet av i underkant av et halvt år opparbeidet betydelig erfaring for å treffe relativt godt på estimater for en rekke oppgaver. Enten det er oversetting, veiledning, utviklersamlinger, koordinering, eller utvikling av Skolelinux-CD med tjenester.
mvh Knut Yrvin