Axel Bojer axelb@start.no wrote in news:20020715230656.BAC04835D@smtp1.powertech.no:
<td>add</td> @@ -160,19 +160,23 @@ </tr> <tr> <td>alarm clock</td> - <td>varselssignal, (tidsinnstilt) alarm ? </td> + <td>varselssignal, vekkerur </td>
Hmm, er det noen som bruker en PC som "vekkerklokke"?
Ja. Og «vekkerur» *kan* brukast i overført betydning.
<td>alert -v</td><td>varsle, advare (negativ betydning, om f.eks.fare)</td>
Stryk parantesen, alle (?) vet at å advare har med fare å gjøre.
OK.
<td>alias as</td> - <td>velg et alias </td> + <td>velg alias </td> </tr> <tr> <td>aliases</td> - <td>brukernavn, (internett) domene, feilsignaler (ved analog til + <td>alias, feilsignaler (ved analog til digital konvertering) </td>
Hmm, jeg prøver å unngå alle fornorskede engelske navn. Nesten alle dataordene > finnes etterhvert som norsk-engelske termer
(_mange_> iallefall!). Jeg synes vi
bør unngå disse der det finnes gode, norske ord.
Ja, eg er heilt einig.
Dette er et eksempel der slike finnes.
Nei, eit alias er *ikkje* eit brukarnamn, og heller ikkje eit domene. I beste fall kan me seia at det er ein *peikar* til eit brukarnamn. Hmm, kanskje «peikar» kan brukast?
<td>applet</td> - <td>tilleggsprogram, miniprogram, panelprogram (ved paneler)
<td>applett, miniprogram, panelprogram (vedpaneler)
Nei, "tillegsprogram" bør stå! Det er dette ordet vi konsekvent bruker i OpenOffice.org f.eks.
Det synest eg er uheldig. Ordet seier meg ingenting (eg ville iallfall ikkje gissa at det er ein applett), og kan veldig lett forvekslast med «programtillegg».
<td>application path</td> - <td>søkesti, sti til program, programsti </td> + <td>programsti, søkesti </td>
Forstår jeg deg rett: du liker "programsti" bedre enn "søkesti"? Dette er vel litt avhengig av sammenhengen...
«Application path» er vel eintydig? Når det er snakk om ein søkestig blir vel «Search Path» eller berre «Path» brukt?
Sti til program kan være fint som en varasjon i f.eks >
hjelpetekster. F.eks "stien til programmet er
feil...".
Ja, men slike omskrivingar er sjølvsagte, og treng ikkje eksplisitt nemnast.
<td>argument</td> - <td>argument, parameter </td> + <td>argument </td>
Hvorfor vil du fjerne parameter?
Viss programmet brukar ordet «argument» bør dette omsetjast til «argument», ikkje «paramter». Tilsvarande for «parameter». Sjølv om orda nokre gongar blir brukt synonymt, *er* det to forskjellige omgrep, som i nokre tilfelle blir brukt om to forskjellige ting (eks. i programmeringsspråket Java).
(...)
<td>attribute</td> - <td>egenskap, kjennetegn, <strike>(attributt)</strike> </td> + <td>attributt (SGML), egenskap, kjennetegn </td>
Nei, samme begrunnelse som over: bruk norske ord, der slike finnes. Ordet "attributt" har vi ikke bruk for (iallefall ikke i datasammenheng,
I SGML-samanheng *heiter* det 'attributt', og har gjort det i fleire tiår. Det er toskeskap å bytta dette ut med «egenskap».
<td>authentication</td> - <td>godkjennelse, adgangstillatelse </td> + <td>autentisering, adgangstillatelse </td>
Som over: Bruk "godkjennelse" istedet.
Nei, som andre har nemnt er dette misvisande.
<td>authentification</td><td>godkjennelse, autentifisering, stadfestelse</td> + <td>godkjennelsesmetode? </td>
Som over
Er «authentification» eit ord? Kva skil det frå «authentication»?
<td>bit(s)</td> - <td>bit (flertall: bits) </td> + <td>bit (flertall: bit) </td>
Er di sikker på det?
Ja. Det er «bit» eller «bitar» i fleirtal på norsk. Eg synest «bit» er best, då det samsvarer med tradisjonelt einingssystem i norsk (eks. 5 kilometer (ikkje kilometarar), og 5 kilobit).
<td>body</td> - <td>brødtekst, kropp, tekst, innhold </td> + <td>brødtekst, kropp, tekst _(message body = meldingstekst)_, (...)
Grei den, men før den heller opp som en egen oppføring.
Nja, kan han ikkje stå der då? Av og til blir «body» brukt som forkorting av «message body», og då er det greitt at ordet er oppført på «body».
(...)
<td>bookmark -v</td> - <td>sette et bokmerke </td> + <td>arkiver som bokmerke, bokmerke </td>
Hvorfor ikke "sette et bokmerke" også?
OK då.
>> <tr>
<td>brackets []</td> - <td>hakeparanteser (klammer, kantparanteser, kantede parenteser) + <td>hakeparanteser, klammer, skarpe klammer
Nei, "klammer" kan misforstås. Vi hadde en diskusjon på lista om dette. Bedre med _ett_ standardord som ikke er til å misforstå. (Og dise parantesene er de eneste med kanter). De andre står derfor i parantes, og bør bli stående der.
Viss me berre skal ha eitt ord er det vel unødvendig å lista fleire i parentes.
<td>se/bla igjennom, surfe, bla, lete, søke</td> + <td>bla gjennom, surfe </td>
Synes de andre alternativene (i en lengre tekst) gjerne kan komme til nytte,
OK.
<td>cdrom</td> - <td>cd-rom (cd-rom'en eller cd-rommen?) </td> + <td>CD-ROM (flertall: CD-ROM-en) </td>
Er du sikker på dette?
100 %.
Forresten er det lov med _både_ bare små bokstaver og med store.
Ja, i *nokre* tilfelle. Men eg synest me konsekvent bør helda oss til store.
<td>charset</td> - <td>tegnkoding </td> + <td>«charset» viss teknisk diskusjon om «charset»-parameteren i HTTP, ellers «tegnkoding» </td>
Dette skjønner jeg ikke. Hvorfor må vi snakke engelsk her. Det må da være et norskt ord. Tegnsett?'
Nei. «charset» skal *berre* brukast når ein snakkar om «charset»- parameteren til «Content-Type» i HTTP. Det er dei *einaste* gongange ordet skal brukast (elles skal «character (en)coding» brukast). Viss du byttar ut «charset»-paramteren med «tegnkoding» («charset» bestemmer teiknkodinga, ikkje teiknsettet) vil ikkje HTTP lenger fungera.
Men det *kan* henda forfattaren uforvarande har brukt ordet «charset» når han ikkje snakka om HTTP, men om teiknkodinga generelt. Då bør «tegnkoding» brukast.
<td>clear memory cache</td> - <td>tøm minnehurtigbufferen </td> + <td>tøm minnehurtigbuffer </td>
Nei, det er et poeng at disse betegnelsene vanligvis henviser til_en bestemt_ (og bare en) minnehurtigbuffer.
Det er *lang* tradisjon for å bruka ubestemt form for slike ord i norske omsetjingar. Eg har faktisk aldri sett bestemt form nokon plass.
<td>content -s</td> - <td>innhold, innholdsfortegnelse </td> + <td>innhold, innholdsliste </td>
Både innholdsliste og innholdsfortegnelse finnes i norsk bokmålsordbok. Men, ok jeg kan godta å gå over til -liste.
Me bør unngå lange og kronglete ord når kortare ekvivalent finst.
<td>could not (open/find..)</td><td>klarte ikke/ fant ikke </td>
<td>could not...</td> + <td>klarteikke ...</td>
"Could not find" _bør_ oversettes med "fant ikke".
Eg legger det til som ei ny oppføring.
<td>cyberspace</td> - <td>nettet </td> + <td>nettet, kyberrom </td>
Sistnevnte har jeg aldri hørt før.
Det er ei tradisjonell omsetjing som har stått mykje på trykk.
<td>delete</td> - <td>fjern(e), slett(e), slettetast </td> + <td>slette, fjerne, slettetast </td>
Her har ikke du fortåtrt mitt system :-) Parantesen betyr at ordet også kan være imperativ: "slett de filene du ikke vil ha" f.eks...
Ja, men dette seier seg sjølv. Det er *ingen grunn* til å ta med alle formene av ord (dette har med ordbøker til). Me bør helda oss til infinitiv.
<td>disable</td> - <td>skru/slå av, deaktivere </td> + <td>deaktivere, slå av </td>
Nei, jeg ville prioritert den norske først "vil du skru av denne funksjonen"? Men dette er kanskje litt pirk...
OK.
<td>dtp</td> - <td>dtp (med små bokstaver) </td> + <td>DTP </td>
Jeg er ikke særlig glad i disse store bokstvene overalt, særlig når det er kjente betegnelser kan man droppe dem...
Nja, eg føretrekker store bokstavar i forkortingar som DTP o.l. Kva synest andre her på lista?