Eg går no gjennom fellesordlista for Skulelinux ('skolelinux/www/i18n/nb/Fellesordl.eng-no.html'). Her følgjer mine forslag til endringar av A til D. Eg har berre tatt ein enkel diff mellom fila og mine endringar. Trur det skal vera nokolunde leselig.
Alle kommentarar og spørsmål bør sendast her til lista. Etter nokre dagar vil eg senda endringane (tilpassa etter kommentarar på lista sjølvsagt) inn til CVS. Vil òg gå gjennom resten av bokstavane i ordlista.
Diff:
Index: Fellesordl.eng-no.html =================================================================== RCS file: /var/lib/cvs/skolelinux/www/i18n/nb/Fellesordl.eng-no.html,v retrieving revision 1.11 diff -u -r1.11 Fellesordl.eng-no.html --- Fellesordl.eng-no.html 13 Jul 2002 08:01:47 -0000 1.11 +++ Fellesordl.eng-no.html 15 Jul 2002 15:13:43 -0000 @@ -124,15 +124,15 @@ </tr> <tr> <td>access code</td> - <td>adgangskode </td> + <td>tilgangskode, adgangskode </td> </tr> <tr> <td>access -s</td> - <td>adgang </td> + <td>tilgang </td> </tr> <tr> <td>access -v</td> - <td>få fatt i/tak på </td> + <td>få fatt i/tak på, åpne, hente, laste </td> </tr> <tr> <td>account </td> @@ -152,7 +152,7 @@ </tr> <tr> <td>addition to</td> - <td>så vel som, i tillegg til, og ... </td> + <td>så vel som, i tillegg til, og ... </td> </tr> <tr> <td>add</td> @@ -160,19 +160,23 @@ </tr> <tr> <td>alarm clock</td> - <td>varselssignal, (tidsinnstilt) alarm ? </td> + <td>varselssignal, vekkerur </td> </tr> <tr> - <td>alert</td> - <td>advare, advarsel </td> + <td>alert -v</td> + <td>varsle, advare (negativ betydning, om f.eks. fare)</td> + </tr> + <tr> + <td>alert -s</td> + <td>advarsel, varsling</td> </tr> <tr> <td>alias as</td> - <td>velg et alias </td> + <td>velg alias </td> </tr> <tr> <td>aliases</td> - <td>brukernavn, (internett) domene, feilsignaler (ved analog til + <td>alias, feilsignaler (ved analog til digital konvertering) </td> </tr> <tr> @@ -193,7 +197,7 @@ </tr> <tr> <td>antialiasing</td> - <td>utjevning </td> + <td>(kant)utjevning </td> </tr> <tr> <td>appearance</td> @@ -205,7 +209,7 @@ </tr> <tr> <td>applet</td> - <td>tilleggsprogram, miniprogram, panelprogram (ved paneler) + <td>applett, miniprogram, panelprogram (ved paneler) </td> </tr> <tr> @@ -218,7 +222,7 @@ </tr> <tr> <td>application path</td> - <td>søkesti, sti til program, programsti </td> + <td>programsti, søkesti </td> </tr> <tr> <td>apply</td> @@ -226,7 +230,7 @@ </tr> <tr> <td>argument</td> - <td>argument, parameter </td> + <td>argument </td> </tr> <tr> <td>array </td> @@ -234,7 +238,7 @@ </tr> <tr> <td>article</td> - <td>innlegg, (nyhets)artikkel </td> + <td>innlegg, artikkel </td> </tr> <tr> <td>ascending -v</td> @@ -254,7 +258,7 @@ </tr> <tr> <td>attribute</td> - <td>egenskap, kjennetegn, <strike>(attributt)</strike> </td> + <td>attributt (SGML), egenskap, kjennetegn </td> </tr> <tr> <td>audio</td> @@ -266,15 +270,11 @@ </tr> <tr> <td>authentication</td> - <td>godkjennelse, adgangstillatelse </td> + <td>autentisering, adgangstillatelse </td> </tr> <tr> <td>authenticator</td> - <td>godkjennelsesmetode </td> - </tr> - <tr> - <td>authentification</td> - <td>godkjennelse, autentifisering, stadfestelse </td> + <td>godkjennelsesmetode? </td> </tr> <tr> <td>author</td> @@ -324,24 +324,24 @@ </tr> <tr> <td>bar</td> - <td>bjelke, linje, barre </td> + <td>bjelke, linje </td> </tr> <tr> <td>basename</td> - <td>basenavn / basisnavn? , grunnavn, basisnavn </td> + <td>navnebasis </td> </tr> <tr> <td>basic regular expression</td> - <td>regulært (alminnelig) uttrykk,vanlig regulært uttrykk, + <td>enkelt regulært uttrykk </td> </tr> <tr> <td>baud rate</td> - <td>baudrate, moduleringsrate, bitrate </td> + <td>baudrate, moduleringsrate, overføringshastighet </td> </tr> <tr> - <td>bcc list</td> - <td>bcc-liste (blindkopilister) </td> + <td>bcc</td> + <td>blindkopi (til) </td> </tr> <tr> <td>behavior</td> @@ -357,11 +357,11 @@ </tr> <tr> <td>bit(s)</td> - <td>bit (flertall: bits) </td> + <td>bit (flertall: bit) </td> </tr> <tr> <td>blank page </td> - <td>blank (tom) side </td> + <td>tom side </td> </tr> <tr> <td>blend</td> @@ -382,11 +382,11 @@ </tr> <tr> <td>body</td> - <td>brødtekst, kropp, tekst, innhold </td> + <td>brødtekst, kropp, tekst (message body = meldingstekst), innhold </td> </tr> <tr> <td>bogus</td> - <td>falsk, forloren </td> + <td>ugyldig </td> </tr> <tr> <td>bookmark -s</td> @@ -394,20 +394,19 @@ </tr> <tr> <td>bookmark -v</td> - <td>sette et bokmerke </td> + <td>arkiver som bokmerke, bokmerke </td> </tr> <tr> <td>boot image</td> - <td>oppstartsfil? </td> + <td>oppstartsbilde </td> </tr> <tr> <td>boot time</td> - <td>oppstartstidspunkt (<strike>boottid</strike>) </td> + <td>oppstartstid(spunkt) (<strike>boottid</strike>) </td> </tr> <tr> <td>bootable</td> - <td>kan kjøres/bootes, kan brukes til oppstart (kjørbar, - bootbar, startbar) </td> + <td>oppstartbar </td> </tr> <tr> <td>bootstrap</td> @@ -423,12 +422,12 @@ </tr> <tr> <td>brackets []</td> - <td>hakeparanteser (klammer, kantparanteser, kantede parenteser) + <td>hakeparanteser, klammer, skarpe klammer </td> </tr> <tr> <td>breakpoint</td> - <td>stoppunkt </td> + <td>stoppunkt, avbruddspunkt? </td> </tr> <tr> <td>broadcast</td> @@ -436,7 +435,7 @@ </tr> <tr> <td>browse... </td> - <td>se/bla igjennom, surfe, bla, lete, søke </td> + <td>bla gjennom, surfe </td> </tr> <tr> <td>browser</td> @@ -475,7 +474,7 @@ <td>bildepunktsmappe? </td> </tr> <tr> - <td>burn -s ?</td> + <td>burn -v</td> <td>brenne </td> </tr> <tr> @@ -484,7 +483,7 @@ </tr> <tr> <td>byte(s)</td> - <td>byte(s) </td> + <td>byte (flertal: byte) </td> </tr> <tr> <td colspan="2"> @@ -518,20 +517,15 @@ </tr> <tr> <td>cancel</td> - <td>annuller(e), avbryt(e) </td> - </tr> - <tr> - <td>can't stat</td> - <td>kan ikke finne, kan ikke vurdere </td> + <td>avbryte, annullere, kansellere (et innlegg på USENET) </td> </tr> <tr> <td>caret</td> - <td>sirkumfleks, hatt </td> + <td>cirkumfleks (tegnet ^), markør, innsettingspunkt </td> </tr> <tr> <td>carriage return</td> - <td>linjeskift (tegn), retur (tast), (<strike>vognretur</strike> - ) </td> + <td>linjeskift (tegn), retur (tast), vognretur (CR-tegnet) </td> </tr> <tr> <td>case sensitive</td> @@ -547,12 +541,12 @@ <td>kategori </td> </tr> <tr> - <td>cc list</td> - <td>cc-liste, kopi til </td> + <td>cc</td> + <td>kopi (til) </td> </tr> <tr> <td>cdrom</td> - <td>cd-rom (cd-rom'en eller cd-rommen?) </td> + <td>CD-ROM (flertall: CD-ROM-en) </td> </tr> <tr> <td>certificate</td> @@ -592,7 +586,7 @@ </tr> <tr> <td>charset</td> - <td>tegnkoding </td> + <td>«charset» viss teknisk diskusjon om «charset»-parameteren i HTTP, ellers «tegnkoding» </td> </tr> <tr> <td>chart</td> @@ -600,7 +594,7 @@ </tr> <tr> <td>chat</td> - <td>sludre, snakke, chatte </td> + <td>snakke, prate </td> </tr> <tr> <td>chdir</td> @@ -616,7 +610,7 @@ </tr> <tr> <td>check</td> - <td>sjekk, kryss av </td> + <td>aktivere, krysse av for </td> </tr> <tr> <td>check spelling</td> @@ -628,11 +622,11 @@ </tr> <tr> <td>chip</td> - <td>chip, integreret kretsløp </td> + <td>brikke, integreret kretsløp </td> </tr> <tr> <td>choose folder... </td> - <td>velg mappe/katalog ... </td> + <td>velg mappe ... </td> </tr> <tr> <td>chunk size</td> @@ -640,20 +634,20 @@ </tr> <tr> <td>cleanup</td> - <td>rydd opp, rens opp </td> + <td>rydde opp, opprydding </td> </tr> <tr> <td>clear</td> - <td>rydd(e), fjern(e), nullstill(e), blank(e) (ut), tømm(e) + <td>tømme, fjerne, nullstille </td> </tr> <tr> <td>clear disk cache</td> - <td>tøm lagerhurtigbufferen </td> + <td>tøm diskhurtigbufferen </td> </tr> <tr> <td>clear history</td> - <td>tøm loggen </td> + <td>tøm logg </td> </tr> <tr> <td>clear location bar</td> @@ -661,7 +655,7 @@ </tr> <tr> <td>clear memory cache</td> - <td>tøm minnehurtigbufferen </td> + <td>tøm minnehurtigbuffer </td> </tr> <tr> <td>client</td> @@ -673,7 +667,7 @@ </tr> <tr> <td>clipart</td> - <td>Utklippsbilde(-r), (bildeutklipp, utklipp, utklippskunst) + <td>utklippsbilde(-r), bildesamling </td> </tr> <tr> @@ -695,7 +689,7 @@ </tr> <tr> <td>cluster</td> - <td>klynge </td> + <td>sektorgruppe </td> </tr> <tr> <td>collapse</td> @@ -710,12 +704,12 @@ <td>sammenligning </td> </tr> <tr> - <td>colormap</td> + <td>color map</td> <td>fargekart </td> </tr> <tr> <td>column</td> - <td>kolonne, søyle, spalte </td> + <td>kolonne, spalte </td> </tr> <tr> <td>command</td> @@ -731,20 +725,20 @@ </tr> <tr> <td>commit</td> - <td>utføre (til CVS/database) </td> + <td>sende inn (til CVS), utføre </td> </tr> <tr> <td>compiler -s</td> - <td>oversetter, kompilator </td> + <td>kompilator, oversette </td> </tr> <tr> <td>compile -v</td> - <td>oversette, kompilere </td> + <td>kompilere, oversette </td> </tr> <tr> <td>complete -s </td> - <td>ferdig + <td>fullført, ferdig </td> </tr> <tr> @@ -753,7 +747,7 @@ </tr> <tr> <td>compose</td> - <td>komponere, skrive, sette sammen, forfatte </td> + <td>komponere (musikk), skrive, sette sammen, forfatte </td> </tr> <tr> <td>composer</td> @@ -778,11 +772,11 @@ </tr> <tr> <td>configuration location (URL):</td> - <td>konfigurasjonsadresse (URL): </td> + <td>oppsettadresse (URI): </td> </tr> <tr> - <td>configure</td> - <td>oppsett, innstillinger, (konfigurer) </td> + <td>configure -v</td> + <td>sette opp </td> </tr> <tr> <td>connect</td> @@ -790,7 +784,7 @@ </tr> <tr> <td>connection</td> - <td>forbindelse, oppkobling </td> + <td>forbindelse, tilkobling, samband </td> </tr> <tr> <td>consistency</td> @@ -806,7 +800,7 @@ </tr> <tr> <td>content -s</td> - <td>innhold, innholdsfortegnelse </td> + <td>innhold, innholdsliste </td> </tr> <tr> <td>context</td> @@ -814,11 +808,11 @@ </tr> <tr> <td>context diff</td> - <td>finn forskjellsdifferansen ? </td> + <td>kontekstdiff </td> </tr> <tr> <td>context menue</td> - <td>omgivelsesmeny, (kontekstmeny) </td> + <td>kontekstmeny, hurtigmeny </td> </tr> <tr> <td>continue</td> @@ -838,7 +832,7 @@ </tr> <tr> <td>controller</td> - <td>kontrollør, kontrollprosess, (kontroller) ? </td> + <td>kontrollør, kontrollprosess, kontroller </td> </tr> <tr> <td>convert -v</td> @@ -855,11 +849,11 @@ </tr> <tr> <td>copyright</td> - <td>kopirettigheter, opphavsrett, enerett </td> + <td>opphavsrett, kopirettigheter, enerett </td> </tr> <tr> <td>core dump</td> - <td>programdump, kernedump </td> + <td>programdump, kjernedump </td> </tr> <tr> <td>core dumped</td> @@ -867,15 +861,15 @@ </tr> <tr> <td>corrupt -s</td> - <td>ødelagt, skadet, korrumperet </td> + <td>ødelagt, skadet </td> </tr> <tr> <td>corrupt -v</td> - <td>ødelegge, skade, korrumpere </td> + <td>ødelegge, skade </td> </tr> <tr> - <td>could not (open/find..)</td> - <td>klarte ikke/ fant ikke </td> + <td>could not...</td> + <td>klarte ikke ...</td> </tr> <tr> <td>counter</td> @@ -883,19 +877,19 @@ </tr> <tr> <td>country code</td> - <td>landskode </td> + <td>landkode (eks. «no»), landsnummer (eks. «47») </td> </tr> <tr> - <td>costum</td> - <td>-v/s egendefinert, tilpasse(t) </td> + <td>custom</td> + <td>egendefinert, tilpasse(t) </td> </tr> <tr> - <td>costumize -v</td> - <td>skreddersy, tilpasse </td> + <td>customize -v</td> + <td>tilpasse, skreddersy </td> </tr> <tr> - <td>cpu</td> - <td>prosessor, sentralenhet </td> + <td>CPU</td> + <td>prosessor, sentralenhet, CPU </td> </tr> <tr> <td>crash</td> @@ -919,7 +913,7 @@ </tr> <tr> <td>cross-device</td> - <td>...som virker på mange slags enheter </td> + <td>som virker på mange slags enheter </td> </tr> <tr> <td>cryptology</td> @@ -931,27 +925,15 @@ </tr> <tr> <td>current</td> - <td>nåværende, aktuelle, aktive, denne </td> - </tr> - <tr> - <td>current directory</td> - <td>aktiv filkatalog, denne katalogen osv (se over) </td> + <td>gjeldende, aktive, nåværende, aktuelle, denne </td> </tr> <tr> <td>cursor (mus)</td> - <td>musepeker, markør </td> + <td>peker (<del>markør</del>) </td> </tr> <tr> <td>cursor (tekst)</td> - <td>skrivemerke, kursor, markør </td> - </tr> - <tr> - <td>custom</td> - <td>tilpasset, brukerdefinert, selvvalgt </td> - </tr> - <tr> - <td>customize</td> - <td>tilpass </td> + <td>markør, skrivemerke </td> </tr> <tr> <td>cyan</td> @@ -959,11 +941,11 @@ </tr> <tr> <td>cyberspace</td> - <td>nettet </td> + <td>nettet, kyberrom </td> </tr> <tr> <td>cykle</td> - <td>syklus </td> + <td>gå gjennom, syklus </td> </tr> <tr> <td colspan="2"> @@ -1005,11 +987,11 @@ </tr> <tr> <td>default</td> - <td>forvalgt, standardverdi, standard, forvalg </td> + <td>standard(verdi), forvalg </td> </tr> <tr> <td>default configuration</td> - <td>standardopsett, standardkonfigurasjon/innstillinger </td> + <td>standardoppsett, standardinnstillinger </td> </tr> <tr> <td>default folder</td> @@ -1017,7 +999,7 @@ </tr> <tr> <td>default value</td> - <td>standardverdi, forvalgt verdi </td> + <td>standardverdi </td> </tr> <tr> <td>deiconify</td> @@ -1033,7 +1015,7 @@ </tr> <tr> <td>delete</td> - <td>fjern(e), slett(e), slettetast </td> + <td>slette, fjerne, slettetast </td> </tr> <tr> <td>delimiter</td> @@ -1045,7 +1027,7 @@ </tr> <tr> <td>descending</td> - <td>fallende </td> + <td>synkende </td> </tr> <tr> <td>description</td> @@ -1085,11 +1067,11 @@ </tr> <tr> <td>dialog</td> - <td>(meldings-)vindu, dialogvindu </td> + <td>(meldings-/dialog-)vindu </td> </tr> <tr> - <td>diff</td> - <td>-s differansen, differansefil </td> + <td>diff -s</td> + <td>differansefil </td> </tr> <tr> <td>diff</td> @@ -1097,19 +1079,19 @@ </tr> <tr> <td>directory</td> - <td>(fil-) katalog, mappe </td> + <td>katalog </td> </tr> <tr> <td>directory listing</td> - <td>kataloglistning, katalogoversikt </td> + <td>kataloglisting, katalogoversikt </td> </tr> <tr> <td>dir</td> - <td>kat(alog) </td> + <td>katalog </td> </tr> <tr> <td>disable</td> - <td>skru/slå av, deaktivere </td> + <td>deaktivere, slå av </td> </tr> <tr> <td>discard</td> @@ -1125,12 +1107,12 @@ </tr> <tr> <td>disk cache folder: </td> - <td>mappe for lagerhurtigbuffer, mellomlager på harddisk + <td>mappe for hurtigbuffer, mellomlager på harddisk </td> </tr> <tr> <td>disk cache </td> - <td>lagerhurtigbuffer </td> + <td>diskhurtigbuffer </td> </tr> <tr> <td>display -s</td> @@ -1142,7 +1124,7 @@ </tr> <tr> <td>dispose (C#)</td> - <td>? </td> + <td>kaste </td> </tr> <tr> <td>disposition</td> @@ -1154,7 +1136,7 @@ </tr> <tr> <td>dithering</td> - <td>fargeredusering, (-skompensasjon) </td> + <td>fargereduseringskompensasjon </td> </tr> <tr> <td>dock</td> @@ -1186,7 +1168,7 @@ </tr> <tr> <td>download</td> - <td>hente, laste ned </td> + <td>laste ned, hente </td> </tr> <tr> <td>draft</td> @@ -1202,7 +1184,7 @@ </tr> <tr> <td>driver</td> - <td>driverprogram, modul </td> + <td>driver </td> </tr> <tr> <td>drop down toolbar</td> @@ -1210,19 +1192,19 @@ </tr> <tr> <td>drop shadow</td> - <td>slagskygge, bakgrunnsskygge </td> + <td>skygge, slagskygge, bakgrunnsskygge </td> </tr> <tr> <td>druid</td> - <td>hjelper, veileder(-program) </td> + <td>veiviser </td> </tr> <tr> <td>dtp</td> - <td>dtp (med små bokstaver) </td> + <td>DTP </td> </tr> <tr> <td>dtp program</td> - <td>forleggerprogram </td> + <td>forleggerprogram, DTP-program, datatrykkeprogram </td> </tr> <tr> <td>dump</td> @@ -4435,7 +4417,7 @@ danske ordliste pluss en god del redigering og synsing fra min side og innspill på e-postlista for skolelinux. </a></p> <a> </a> -<address> <a> Axel Bojer, sist oppdatert 5.7.2002 </a></address> +<address> <a> Axel Bojer </a></address>
</body> </html>
On Mon, Jul 15, 2002 at 05:14:24PM +0200, Karl Ove Hufthammer wrote:
@@ -254,7 +258,7 @@ </tr> <tr> <td>attribute</td>
<td>egenskap, kjennetegn, <strike>(attributt)</strike> </td>
<td>attributt (SGML), egenskap, kjennetegn </td>
Skal vel være én t her?
@@ -266,15 +270,11 @@ </tr> <tr> <td>authentication</td>
<td>godkjennelse, adgangstillatelse </td>
<td>autentisering, adgangstillatelse </td> </tr>
«adgangstillatelse» er egentlig også feil, en autentisering vil bare avgjøre hvem du er, ikke om du faktisk har tilgang. Men det er lett å se for seg at dette begrepet ikke alltid brukes helt presis på engelsk heller.
<tr> <td>authenticator</td>
<td>godkjennelsesmetode </td></tr><tr><td>authentification</td><td>godkjennelse, autentifisering, stadfestelse </td>
<td>godkjennelsesmetode? </td> </tr>
«autentiseringsmetode» isåfall.
<tr> <td>basename</td>
<td>basenavn / basisnavn? , grunnavn, basisnavn </td>
<td>navnebasis </td> </tr>
At f.eks. kommandoen basename gir meg «navnebasis» for et filnavn tror jeg ikke jeg ville ha skjønt noe av. Er ikke «basenavn» greit?
<tr> <td>boot image</td>
<td>oppstartsfil? </td>
<td>oppstartsbilde </td> </tr>
Ordet «oppstartsbilde» får meg til å tenke på grubs splash-image eller noe slikt. Har aldri hørt «bilde» bli brukt om denne typen «image», er det ikke greiere med «fil», «kode» eller for den saks skyld «program»? I verste fall ville jeg ha foretrukket «oppstarts-image».
<tr> <td>cdrom</td>
<td>cd-rom (cd-rom'en eller cd-rommen?) </td>
<td>CD-ROM (flertall: CD-ROM-en) </td> </tr>
Her mener du sikkert «bestemt form», istedenfor «flertall»?
<tr> <td>clear disk cache</td>
<td>tøm lagerhurtigbufferen </td>
<td>tøm diskhurtigbufferen </td> </tr>
«tøm hurtigbuffer på disk»?
<tr> <td>clear memory cache</td>
<td>tøm minnehurtigbufferen </td>
<td>tøm minnehurtigbuffer </td> </tr>
«tøm hurtigbuffer i minne»?
<tr> <td>cluster</td>
<td>klynge </td>
<td>sektorgruppe </td> </tr>
Oj, den var ny. Er dette et utbredt/vedtatt uttrykk?
<tr> <td>compiler -s</td>
<td>oversetter, kompilator </td>
<td>kompilator, oversette </td> </tr>
«oversetter» skal det sikkert stå.
<tr>
<td>costum</td><td>-v/s egendefinert, tilpasse(t) </td>
<td>custom</td><td>egendefinert, tilpasse(t) </td> </tr>
«skreddersydd» bør kanskje også være et alternativ her?
<tr> <td>disk cache folder: </td>
<td>mappe for lagerhurtigbuffer, mellomlager på harddisk
<td>mappe for hurtigbuffer, mellomlager på harddisk </td> </tr> <tr> <td>disk cache </td>
<td>lagerhurtigbuffer </td>
<td>diskhurtigbuffer </td> </tr>
«hurtigbuffer på disk»?
Eivind
On Mon, 15 Jul 2002, Eivind Tagseth wrote:
On Mon, Jul 15, 2002 at 05:14:24PM +0200, Karl Ove Hufthammer wrote:
@@ -266,15 +270,11 @@ </tr> <tr> <td>authentication</td>
<td>godkjennelse, adgangstillatelse </td>
<td>autentisering, adgangstillatelse </td> </tr>«adgangstillatelse» er egentlig også feil, en autentisering vil bare avgjøre hvem du er, ikke om du faktisk har tilgang. Men det er lett å se for seg at dette begrepet ikke alltid brukes helt presis på engelsk heller.
«Identitetsbekreftelse», «identitetsbevis» eller «ekthetsbevis» blir vel det nærmeste man kan komme på norsk. Men det er tungt, og gir kanskje ikke den tilsiktede meningen her?
<tr> <td>boot image</td>
<td>oppstartsfil? </td>
<td>oppstartsbilde </td> </tr>Ordet «oppstartsbilde» får meg til å tenke på grubs splash-image eller noe slikt. Har aldri hørt «bilde» bli brukt om denne typen «image», er det ikke greiere med «fil», «kode» eller for den saks skyld «program»? I verste fall ville jeg ha foretrukket «oppstarts-image».
Oppstartsblokk? Oppstartsfil lyder greiest i mine ører. Jeg ville brukt «image» selv, men det er fordi det ikke finnes noen helt dekkende oversettelse.
<tr> <td>cluster</td>
<td>klynge </td>
<td>sektorgruppe </td> </tr>Oj, den var ny. Er dette et utbredt/vedtatt uttrykk?
Tvert om; den er gammel! Det har med lavnivåformatering å gjøre, og jeg har en fornemmelse av at betegnelsen er mindre aktuell nå enn i DOS-tiden.
<tr> <td>compiler -s</td>
<td>oversetter, kompilator </td>
<td>kompilator, oversette </td> </tr>«oversetter» skal det sikkert stå.
Nei! En kompilator er en kompilator. Det er hovedsaklig utviklere som får noe med kompilatorer og gjøre, og de vil ikke ha noe av at man forsøker å popularisere terminologien deres! Like lite som man ønsker å lokalisere programmeringsspråk: *grøss*
/* Fintprogram-no.c */
hvis (a < 8) { skriv "a var mindre enn åtte."; } ellers { skriv "a var større eller lik åtte."; }
/* Fintprogram-sv.c */
om (a < 8) { skriv "a var mindre än åtta."; } annars { skriv "a var större eller lik åtta."; }
Lignende ting _har_ vært gjort, og det er ganske bred enighet om at det var en dårlig idé! Programmeringsspråk har mer til felles med algebra enn med menneskespråk, og matematisk notasjon er nogenlunde lik over hele(?) Verden.
Oversett og lokaliser det som _brukerne_ blir utsatt for. Vær ytterst tilbakeholden med å popularisere mer enn målgruppen har behov for. Utviklerne vil ha fagterminologien nær opptil originalen, ellers vil de ikke ha oversettelsen i det hele tatt.
* Herman Robak hermanr@student.matnat.uio.no [020715 18:12]:
<tr> <td>cluster</td>
<td>klynge </td>
<td>sektorgruppe </td> </tr>Oj, den var ny. Er dette et utbredt/vedtatt uttrykk?
Tvert om; den er gammel! Det har med lavnivåformatering å gjøre, og jeg har en fornemmelse av at betegnelsen er mindre aktuell nå enn i DOS-tiden.
Ah... vi snakker om harddisker? Men cluster finnes jo i så mange andre sammenhenger, det ville jo vært dumt om noen ved et uhell skrev om en beowulf-sektorgruppe!
<tr> <td>compiler -s</td>
<td>oversetter, kompilator </td>
<td>kompilator, oversette </td> </tr>«oversetter» skal det sikkert stå.
Nei! En kompilator er en kompilator. Det er hovedsaklig utviklere som får noe med kompilatorer og gjøre, og de vil ikke ha noe av at man forsøker å popularisere terminologien deres! Like lite som man ønsker å lokalisere programmeringsspråk: *grøss*
[snip]
Oversett og lokaliser det som _brukerne_ blir utsatt for. Vær ytterst tilbakeholden med å popularisere mer enn målgruppen har behov for. Utviklerne vil ha fagterminologien nær opptil originalen, ellers vil de ikke ha oversettelsen i det hele tatt.
Helt enig, kommentaren min gikk mest på at «oversetter» stod i feil form over. Forøvrig kan det vel tenkes at «compiler» brukes om andre ting enn kode-kompilatorer, derfor bør «oversetter» kanskje være et altarnativ for disse situasjonene.
Eivind
Eivind Tagseth eivindt@multinet.no wrote in news:20020715175128.B3973@multinet.no:
<td>attributt (SGML), egenskap, kjennetegn </td>
Skal vel være én t her?
Nei.
@@ -266,15 +270,11 @@ </tr> <tr> <td>authentication</td>
<td>godkjennelse, adgangstillatelse </td>
<td>autentisering, adgangstillatelse </td> </tr>«adgangstillatelse» er egentlig også feil, en autentisering vil bare avgjøre hvem du er, ikke om du faktisk har tilgang.
Då blir det berre «autentisering», ev. òg «identitetsbekreftelse».
<tr> <td>basename</td> - <td>basenavn / basisnavn? , grunnavn, basisnavn </td> + <td>navnebasis </td> </tr>
At f.eks. kommandoen basename gir meg «navnebasis» for et filnavn tror jeg ikke jeg ville ha skjønt noe av. Er ikke «basenavn» greit?
Viss det er snakk om ein slik kommando, ja. Endra til: «navnebasis, basenavn (avhengig av sammenhengen)»
<tr> <td>boot image</td> - <td>oppstartsfil? </td> + <td>oppstartsbilde </td> </tr>
Ordet «oppstartsbilde» får meg til å tenke på grubs splash-image eller noe slikt.
Ja, eg òg.
Har aldri hørt «bilde» bli brukt om denne typen «image»,
«Bilde» *blir* brukt om «images», men eg er einig i at her blir det forvirrande.
er det ikke greiere med «fil», «kode» eller for den saks skyld «program»?
Då blir det «oppstartsfil».
<tr> <td>cdrom</td> - <td>cd-rom (cd-rom'en eller cd-rommen?) </td> + <td>CD-ROM (flertall: CD-ROM-en) </td> </tr>
Her mener du sikkert «bestemt form», istedenfor «flertall»?
Ja. Fiksa.
<tr> <td>clear disk cache</td> - <td>tøm lagerhurtigbufferen </td> + <td>tøm diskhurtigbufferen </td> </tr>
«tøm hurtigbuffer på disk»?
Nei. Eg synest disk- og minnehurtigbuffer er OK omgrep.
<tr> <td>cluster</td> - <td>klynge </td> + <td>sektorgruppe </td> </tr>
Oj, den var ny. Er dette et utbredt/vedtatt uttrykk?
--> sektorgruppe (i disksammenheng), klynge (ellers)
<tr> - <td>costum</td> - <td>-v/s egendefinert, tilpasse(t) </td> + <td>custom</td> + <td>egendefinert, tilpasse(t) </td> </tr>
«skreddersydd» bør kanskje også være et alternativ her?
OK.
Fra Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org:
Eg går no gjennom fellesordlista for Skulelinux ('skolelinux/www/i18n/nb/Fellesordl.eng-no.html'). Her følgjer mine forslag til endringar av A til D.
Kjempebra!
(...)
Index: Fellesordl.eng-no.html
(...)
Mange gode, jeg lister opp de jeg har noe å innvende noe på, og lar de gode forsvinne ukommentert. (Alt det er jo en ros, at det er flest gode :-) For ordens skyld: min liste her kan virke lang, og det er en del prinsippielle ting der som vi (ser det ut til) er uenig i: spesiellt det med engelsk fagterminologi som jeg vil ha over til norsk, noe småting med store/ små bokstaver mm. Allikevel er det kommet inn mange gode forslag og forbedringer. Allikevel synes jeg vel du går litt vel hardt til verks. En god del synes jeg er bra som det er. Jo flere som tar seg tid til å sde igjennom ordlista, jo bedre er det. Men jo flere vi er som skal bli enig, jo værre blir det. Danskene har en veldig åpen profil f.eks der mye er lov. Dette øker oversettergleden. (Men minsker kanskje konsistensen på oversettelsen...)
<td>add</td>@@ -160,19 +160,23 @@ </tr> <tr> <td>alarm clock</td>
<td>varselssignal, (tidsinnstilt) alarm ? </td>
<td>varselssignal, vekkerur </td>
Hmm, er det noen som bruker en PC som "vekkerklokke"? Syntes tidsinnstilt ur
var mer beskrivende; men litt langt ...
<td>alert</td><td>advare, advarsel </td>
<td>alert -v</td><td>varsle, advare (negativ betydning, om f.eks. fare)</td>
Stryk parantesen, alle (?) vet at å advare har med fare å gjøre.
<td>alert -s</td><td>advarsel, varsling</td>
Fint, legg bare til!
<td>alias as</td>
<td>velg et alias </td>
<td>velg alias </td> </tr> <tr> <td>aliases</td>
<td>brukernavn, (internett) domene, feilsignaler (ved analogtil
<td>alias, feilsignaler (ved analog til
Hmm, jeg prøver å unngå alle fornorskede engelske navn. Nesten alle dataordene finnes etterhvert som norsk-engelske termer (_mange_ iallefall!). Jeg synes vi bør unngå disse der det finnes gode, norske ord. Dette er et eksempel der slike finnes.
(...)
<td>applet</td>
<td>tilleggsprogram, miniprogram, panelprogram (ved paneler)
<td>applett, miniprogram, panelprogram (ved paneler)
Nei, "tillegsprogram" bør stå! Det er dette ordet vi konsekvent bruker i OpenOffice.org f.eks.
<td>application path</td>
<td>søkesti, sti til program, programsti </td>
<td>programsti, søkesti </td>
Forstår jeg deg rett: du liker "programsti" bedre enn "søkesti"? Dette er vel
litt avhengig av sammenhengen... _Søker_ man, eller er det stedet der et program skal plasseres. Jeg tror det første er hyppigst. Sti til program kan
være fint som en varasjon i f.eks hjelpetekster. F.eks "stien til programmet er feil...".
<td>argument</td>
<td>argument, parameter </td>
<td>argument </td>
Hvorfor vil du fjerne parameter?
(...)
<td>attribute</td>
<td>egenskap, kjennetegn, <strike>(attributt)</strike></td> + <td>attributt (SGML), egenskap, kjennetegn </td>
Nei, samme begrunnelse som over: bruk norske ord, der slike finnes. Ordet "attributt" har vi ikke bruk for (iallefall ikke i datasammenheng, og
_iallefall_ ikke på førsteplass, isåfall på siste).
<td>authentication</td>
<td>godkjennelse, adgangstillatelse </td>
<td>autentisering, adgangstillatelse </td>
Som over: Bruk "godkjennelse" istedet.
<td>authenticator</td>
<td>godkjennelsesmetode </td>
Som over
<td>authentification</td><td>godkjennelse, autentifisering, stadfestelse </td>
<td>godkjennelsesmetode? </td>
Som over
(...)
<td>basename</td>
<td>basenavn / basisnavn? , grunnavn, basisnavn </td>
<td>navnebasis </td>
Navnebasis sier meg ingenting. (det er basisen for et navn. Hvor kommer denne
basisen ifra? En ordliste). Et basis-/baenavn derimot er et navn som sier noe
om en basis/base, og burde være greit. Hvem av disse to som er beste, vet jeg
ikke...
(...)
<td>bit(s)</td>
<td>bit (flertall: bits) </td>
<td>bit (flertall: bit) </td>
Er di sikker på det?
(...)
<td>body</td>
<td>brødtekst, kropp, tekst, innhold </td>
<td>brødtekst, kropp, tekst_(message body = meldingstekst)_,
(...)
Grei den, men før den heller opp som en egen oppføring.
(...)
<td>bookmark -v</td>
<td>sette et bokmerke </td>
<td>arkiver som bokmerke, bokmerke </td>
Hvorfor ikke "sette et bokmerke" også?
<td>boot image</td>
<td>oppstartsfil? </td>
<td>oppstartsbilde </td>
Enig med bl.a herman: oppstartsfil er best.
(...)
<tr> <td>brackets []</td>
<td>hakeparanteser (klammer, kantparanteser, kantedeparenteser)
<td>hakeparanteser, klammer, skarpe klammer
Nei, "klammer" kan misforstås. Vi hadde en diskusjon på lista om dette. Bedre
med _ett_ standardord som ikke er til å misforstå. (Og dise parantesene er de
eneste med kanter). De andre står derfor i parantes, og bør bli stående der.
<td>breakpoint</td>
<td>stoppunkt </td>
<td>stoppunkt, avbruddspunkt? </td> </tr> <tr> <td>broadcast</td>@@ -436,7 +435,7 @@ </tr> <tr> <td>browse... </td>
<td>se/bla igjennom, surfe, bla, lete, søke </td>
<td>bla gjennom, surfe </td>
Synes de andre alternativene (i en lengre tekst) gjerne kan komme til nytte,
ofte er det bare et verb, og beskriver ikke noe programmspesifikt.
(...)
<td>cdrom</td>
<td>cd-rom (cd-rom'en eller cd-rommen?) </td>
<td>CD-ROM (flertall: CD-ROM-en) </td>
Er du sikker på dette? Forresten er det lov med _både_ bare små bokstaver og med store.
<td>charset</td>
<td>tegnkoding </td>
<td>«charset» viss teknisk diskusjon om «charset»-parametereni HTTP, ellers «tegnkoding» </td>
Dette skjønner jeg ikke. Hvorfor må vi snakke engelsk her. Det må da være et norskt ord. Tegnsett?
(...)
<td>clear history</td>
<td>tøm loggen </td>
<td>tøm logg </td>
(...)
<td>clear memory cache</td>
<td>tøm minnehurtigbufferen </td>
<td>tøm minnehurtigbuffer </td>
Nei, det er et poeng at disse betegnelsene vanligvis henviser til_en bestemt_ (og bare en) minnehurtigbuffer. Det virker unaturlig med for mye ubestemt form. Orøv å bruk bestemt form overalt der det er mulig, det gjør språket mer "troverdig", dessuten er det grammatiskt korrekt.
(...)
<td>colormap</td>
<td>color map</td> <td>fargekart </td>
Nei, fargekart er norsk, ikke "color map". Bruk norsk der vi kan.
(...)
<td>configure</td><td>oppsett, innstillinger, (konfigurer) </td>
<td>configure -v</td><td>sette opp </td>
Nei. Bruk norsk. (Og iallefall ikke med engelsk skrivemåte).Eks: endre instillingene, endre oppsettet, velg maskinoppsett osv. Man må ikke bli slave av den engelske måten å si ting på, norsk krever en annen setningsoppbygning. Dette erogså slik det nå oversettes i OpenOffice.org. Jeg mener dette er mye mer forståelig og intuitivt. Det krever bare litt fantasi, men _alt_ kan da sies på norsk. Dette er da et enkelt ord.
(...)
<td>content -s</td>
<td>innhold, innholdsfortegnelse </td>
<td>innhold, innholdsliste </td>
Både innholdsliste og innholdsfortegnelse finnes i norsk bokmålsordbok. Men, ok jeg kan godta å gå over til -liste.
<td>context diff</td>
<td>finn forskjellsdifferansen ? </td>
<td>kontekstdiff </td>
Som før nevnt: noen ganger kan det være like så bra (eller bedre) å beskrive funksjonen: i en hjelpetekst f.eks; f.eks med "forskjellsdifferanse". Men som kortversjon kan kanskje kontekstdiff være bedre.
(...)
<td>could not (open/find..)</td><td>klarte ikke/ fant ikke </td>
<td>could not...</td><td>klarte ikke ...</td>
"Could not find" _bør_ oversettes med "fant ikke".
(...)
<td>cyberspace</td>
<td>nettet </td>
<td>nettet, kyberrom </td>
Sistnevnte har jeg aldri hørt før.Ville ikke forstått det, tror jeg. Iallefall ikke før litt tenkning... Hvorfor ikke bare nette? Enkelt og greit....
(...)
<td>delete</td>
<td>fjern(e), slett(e), slettetast </td>
<td>slette, fjerne, slettetast </td>
Her har ikke du fortåtrt mitt system :-) Parantesen betyr at ordet også kan være imperativ: "slett de filene du ikke vil ha" f.eks...
(...)
<td>disable</td>
<td>skru/slå av, deaktivere </td>
<td>deaktivere, slå av </td>
Nei, jeg ville prioritert den norske først "vil du skru av denne funksjonen"? Men dette er kanskje litt pirk...
(...)
<td>dtp</td>
<td>dtp (med små bokstaver) </td>
<td>DTP </td>
Jeg er ikke særlig glad i disse store bokstvene overalt, særlig når det er kjente betegnelser kan man droppe dem...
(...)
Mange takk for inspill, selv om vi nok er litt uenige, er debatt en god ting, bare man er åpen for kritikk begge veier.
Axel
* Axel Bojer axelb@start.no [020715 23:07]:
Mange gode, jeg lister opp de jeg har noe å innvende noe på, og lar de gode forsvinne ukommentert. (Alt det er jo en ros, at det er flest gode :-)
Glemte en slik liten bolk foran mine kommentarer isted. ;)
(...)
<td>attribute</td>
<td>egenskap, kjennetegn, <strike>(attributt)</strike></td> + <td>attributt (SGML), egenskap, kjennetegn </td>
Nei, samme begrunnelse som over: bruk norske ord, der slike finnes. Ordet "attributt" har vi ikke bruk for (iallefall ikke i datasammenheng, og _iallefall_ ikke på førsteplass, isåfall på siste).
«(SGML)» prøver vel å si at «attributt» er den foretrukne oversettelsen i SGML/XML-sammenheng. Og det er jeg enig i.
<td>authentication</td>
<td>godkjennelse, adgangstillatelse </td>
<td>autentisering, adgangstillatelse </td>Som over: Bruk "godkjennelse" istedet.
Nei, som sagt tidligere, en godkjennelse har ingenting med en autentisering å gjøre (selv om en godkjennelse selvsagt ofte følger en autentisering). I mange tilfeller gjøres en autentisering og en autorisering samtidig, og da kan nok en «godkjenning» være en grei oversettelse, men i mange andre tilfeller blir en slik oversettelse helt feil.
Tenk nettbank, der «autentiserer» du deg ved å skrive inn brukernavn og passord, mens nettbanken på baksiden «autoriserer/godkjenner» tilgang til kontiene dine.
<td>cdrom</td>
<td>cd-rom (cd-rom'en eller cd-rommen?) </td>
<td>CD-ROM (flertall: CD-ROM-en) </td>Er du sikker på dette? Forresten er det lov med _både_ bare små bokstaver og med store.
Jeg er også litt tvilsom. CD-ROM-en blir forferdelig krøkkete.
<td>clear history</td>
<td>tøm loggen </td>
<td>tøm logg </td>(...)
<td>clear memory cache</td>
<td>tøm minnehurtigbufferen </td>
<td>tøm minnehurtigbuffer </td>Nei, det er et poeng at disse betegnelsene vanligvis henviser til_en bestemt_ (og bare en) minnehurtigbuffer. Det virker unaturlig med for mye ubestemt form. Orøv å bruk bestemt form overalt der det er mulig, det gjør språket mer "troverdig", dessuten er det grammatiskt korrekt.
Vet ikke helt om jeg skjønner dette. Om det står «tøm minnebuffer» eller «tøm minnebufferen» blir det da vel ikke mer presist? Synes ubestemt form ser mye bedre ut her.
(...)
<td>colormap</td>
<td>color map</td> <td>fargekart </td>Nei, fargekart er norsk, ikke "color map". Bruk norsk der vi kan.
Her er det nok du som leser kontekstdiffen (se, det virker) feil.
<td>configure</td><td>oppsett, innstillinger, (konfigurer) </td>
<td>configure -v</td><td>sette opp </td>Nei. Bruk norsk. (Og iallefall ikke med engelsk skrivemåte).Eks: endre instillingene, endre oppsettet, velg maskinoppsett osv. Man må ikke bli slave av den engelske måten å si ting på, norsk krever en annen setningsoppbygning. Dette erogså slik det nå oversettes i OpenOffice.org. Jeg mener dette er mye mer forståelig og intuitivt. Det krever bare litt fantasi, men _alt_ kan da sies på norsk. Dette er da et enkelt ord.
Samme her, du leser diffen feil.
<td>context diff</td>
<td>finn forskjellsdifferansen ? </td>
<td>kontekstdiff </td>Som før nevnt: noen ganger kan det være like så bra (eller bedre) å beskrive funksjonen: i en hjelpetekst f.eks; f.eks med "forskjellsdifferanse". Men som kortversjon kan kanskje kontekstdiff være bedre.
«finn forskjellsdifferansen» duger uansett ikke som oversettelse her, den mangler den vitale opplysningen at dette er en _kontekst_diff, i motsetning til en «ed»-diff, en RCS-diff, en «unified» diff, eller en diff på et eller annet format. «forskjellsdifferansen» blir vel uansett nesten som å si «forskjellsforskjellen»?
Eivind
Axel Bojer axelb@start.no wrote in news:20020715230656.BAC04835D@smtp1.powertech.no:
<td>add</td> @@ -160,19 +160,23 @@ </tr> <tr> <td>alarm clock</td> - <td>varselssignal, (tidsinnstilt) alarm ? </td> + <td>varselssignal, vekkerur </td>
Hmm, er det noen som bruker en PC som "vekkerklokke"?
Ja. Og «vekkerur» *kan* brukast i overført betydning.
<td>alert -v</td><td>varsle, advare (negativ betydning, om f.eks.fare)</td>
Stryk parantesen, alle (?) vet at å advare har med fare å gjøre.
OK.
<td>alias as</td> - <td>velg et alias </td> + <td>velg alias </td> </tr> <tr> <td>aliases</td> - <td>brukernavn, (internett) domene, feilsignaler (ved analog til + <td>alias, feilsignaler (ved analog til digital konvertering) </td>
Hmm, jeg prøver å unngå alle fornorskede engelske navn. Nesten alle dataordene > finnes etterhvert som norsk-engelske termer
(_mange_> iallefall!). Jeg synes vi
bør unngå disse der det finnes gode, norske ord.
Ja, eg er heilt einig.
Dette er et eksempel der slike finnes.
Nei, eit alias er *ikkje* eit brukarnamn, og heller ikkje eit domene. I beste fall kan me seia at det er ein *peikar* til eit brukarnamn. Hmm, kanskje «peikar» kan brukast?
<td>applet</td> - <td>tilleggsprogram, miniprogram, panelprogram (ved paneler)
<td>applett, miniprogram, panelprogram (vedpaneler)
Nei, "tillegsprogram" bør stå! Det er dette ordet vi konsekvent bruker i OpenOffice.org f.eks.
Det synest eg er uheldig. Ordet seier meg ingenting (eg ville iallfall ikkje gissa at det er ein applett), og kan veldig lett forvekslast med «programtillegg».
<td>application path</td> - <td>søkesti, sti til program, programsti </td> + <td>programsti, søkesti </td>
Forstår jeg deg rett: du liker "programsti" bedre enn "søkesti"? Dette er vel litt avhengig av sammenhengen...
«Application path» er vel eintydig? Når det er snakk om ein søkestig blir vel «Search Path» eller berre «Path» brukt?
Sti til program kan være fint som en varasjon i f.eks >
hjelpetekster. F.eks "stien til programmet er
feil...".
Ja, men slike omskrivingar er sjølvsagte, og treng ikkje eksplisitt nemnast.
<td>argument</td> - <td>argument, parameter </td> + <td>argument </td>
Hvorfor vil du fjerne parameter?
Viss programmet brukar ordet «argument» bør dette omsetjast til «argument», ikkje «paramter». Tilsvarande for «parameter». Sjølv om orda nokre gongar blir brukt synonymt, *er* det to forskjellige omgrep, som i nokre tilfelle blir brukt om to forskjellige ting (eks. i programmeringsspråket Java).
(...)
<td>attribute</td> - <td>egenskap, kjennetegn, <strike>(attributt)</strike> </td> + <td>attributt (SGML), egenskap, kjennetegn </td>
Nei, samme begrunnelse som over: bruk norske ord, der slike finnes. Ordet "attributt" har vi ikke bruk for (iallefall ikke i datasammenheng,
I SGML-samanheng *heiter* det 'attributt', og har gjort det i fleire tiår. Det er toskeskap å bytta dette ut med «egenskap».
<td>authentication</td> - <td>godkjennelse, adgangstillatelse </td> + <td>autentisering, adgangstillatelse </td>
Som over: Bruk "godkjennelse" istedet.
Nei, som andre har nemnt er dette misvisande.
<td>authentification</td><td>godkjennelse, autentifisering, stadfestelse</td> + <td>godkjennelsesmetode? </td>
Som over
Er «authentification» eit ord? Kva skil det frå «authentication»?
<td>bit(s)</td> - <td>bit (flertall: bits) </td> + <td>bit (flertall: bit) </td>
Er di sikker på det?
Ja. Det er «bit» eller «bitar» i fleirtal på norsk. Eg synest «bit» er best, då det samsvarer med tradisjonelt einingssystem i norsk (eks. 5 kilometer (ikkje kilometarar), og 5 kilobit).
<td>body</td> - <td>brødtekst, kropp, tekst, innhold </td> + <td>brødtekst, kropp, tekst _(message body = meldingstekst)_, (...)
Grei den, men før den heller opp som en egen oppføring.
Nja, kan han ikkje stå der då? Av og til blir «body» brukt som forkorting av «message body», og då er det greitt at ordet er oppført på «body».
(...)
<td>bookmark -v</td> - <td>sette et bokmerke </td> + <td>arkiver som bokmerke, bokmerke </td>
Hvorfor ikke "sette et bokmerke" også?
OK då.
>> <tr>
<td>brackets []</td> - <td>hakeparanteser (klammer, kantparanteser, kantede parenteser) + <td>hakeparanteser, klammer, skarpe klammer
Nei, "klammer" kan misforstås. Vi hadde en diskusjon på lista om dette. Bedre med _ett_ standardord som ikke er til å misforstå. (Og dise parantesene er de eneste med kanter). De andre står derfor i parantes, og bør bli stående der.
Viss me berre skal ha eitt ord er det vel unødvendig å lista fleire i parentes.
<td>se/bla igjennom, surfe, bla, lete, søke</td> + <td>bla gjennom, surfe </td>
Synes de andre alternativene (i en lengre tekst) gjerne kan komme til nytte,
OK.
<td>cdrom</td> - <td>cd-rom (cd-rom'en eller cd-rommen?) </td> + <td>CD-ROM (flertall: CD-ROM-en) </td>
Er du sikker på dette?
100 %.
Forresten er det lov med _både_ bare små bokstaver og med store.
Ja, i *nokre* tilfelle. Men eg synest me konsekvent bør helda oss til store.
<td>charset</td> - <td>tegnkoding </td> + <td>«charset» viss teknisk diskusjon om «charset»-parameteren i HTTP, ellers «tegnkoding» </td>
Dette skjønner jeg ikke. Hvorfor må vi snakke engelsk her. Det må da være et norskt ord. Tegnsett?'
Nei. «charset» skal *berre* brukast når ein snakkar om «charset»- parameteren til «Content-Type» i HTTP. Det er dei *einaste* gongange ordet skal brukast (elles skal «character (en)coding» brukast). Viss du byttar ut «charset»-paramteren med «tegnkoding» («charset» bestemmer teiknkodinga, ikkje teiknsettet) vil ikkje HTTP lenger fungera.
Men det *kan* henda forfattaren uforvarande har brukt ordet «charset» når han ikkje snakka om HTTP, men om teiknkodinga generelt. Då bør «tegnkoding» brukast.
<td>clear memory cache</td> - <td>tøm minnehurtigbufferen </td> + <td>tøm minnehurtigbuffer </td>
Nei, det er et poeng at disse betegnelsene vanligvis henviser til_en bestemt_ (og bare en) minnehurtigbuffer.
Det er *lang* tradisjon for å bruka ubestemt form for slike ord i norske omsetjingar. Eg har faktisk aldri sett bestemt form nokon plass.
<td>content -s</td> - <td>innhold, innholdsfortegnelse </td> + <td>innhold, innholdsliste </td>
Både innholdsliste og innholdsfortegnelse finnes i norsk bokmålsordbok. Men, ok jeg kan godta å gå over til -liste.
Me bør unngå lange og kronglete ord når kortare ekvivalent finst.
<td>could not (open/find..)</td><td>klarte ikke/ fant ikke </td>
<td>could not...</td> + <td>klarteikke ...</td>
"Could not find" _bør_ oversettes med "fant ikke".
Eg legger det til som ei ny oppføring.
<td>cyberspace</td> - <td>nettet </td> + <td>nettet, kyberrom </td>
Sistnevnte har jeg aldri hørt før.
Det er ei tradisjonell omsetjing som har stått mykje på trykk.
<td>delete</td> - <td>fjern(e), slett(e), slettetast </td> + <td>slette, fjerne, slettetast </td>
Her har ikke du fortåtrt mitt system :-) Parantesen betyr at ordet også kan være imperativ: "slett de filene du ikke vil ha" f.eks...
Ja, men dette seier seg sjølv. Det er *ingen grunn* til å ta med alle formene av ord (dette har med ordbøker til). Me bør helda oss til infinitiv.
<td>disable</td> - <td>skru/slå av, deaktivere </td> + <td>deaktivere, slå av </td>
Nei, jeg ville prioritert den norske først "vil du skru av denne funksjonen"? Men dette er kanskje litt pirk...
OK.
<td>dtp</td> - <td>dtp (med små bokstaver) </td> + <td>DTP </td>
Jeg er ikke særlig glad i disse store bokstvene overalt, særlig når det er kjente betegnelser kan man droppe dem...
Nja, eg føretrekker store bokstavar i forkortingar som DTP o.l. Kva synest andre her på lista?
<td>dtp</td> - <td>dtp (med små bokstaver) </td> + <td>DTP </td>
Nja, eg føretrekker store bokstavar i forkortingar som DTP o.l. Kva synest andre her på lista?
Ta med kva forkortinga står for. Det er ikkje alltid heilt lett å skjøna ein lausriven TLA[1].
Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org skreiv i innlegget news:n2m-g.Xns924CAF5FC5327huftis@ID-99504.news.dfncis.de:
Her følgjer mine forslag til endringar av A til D.
Og her følgjer mine forslag til endringar av E til I:
Index: Fellesordl.eng-no.html =================================================================== RCS file: /var/lib/cvs/skolelinux/www/i18n/nb/Fellesordl.eng-no.html,v retrieving revision 1.12 diff -u -r1.12 Fellesordl.eng-no.html --- Fellesordl.eng-no.html 16 Jul 2002 10:51:49 -0000 1.12 +++ Fellesordl.eng-no.html 16 Jul 2002 16:19:44 -0000 @@ -1227,13 +1227,9 @@ <td>rediger </td> </tr> <tr> - <td>edit image</td> - <td>rediger bilde </td> - </tr> - <tr> <td>editor</td> <td>skriv om med redigering, tekstprogram o.l.(<strike>redigerer</strike> - ), (se også «texteditor«) </td> + ), (se også «texteditor») </td> </tr> <tr> <td>eject</td> @@ -1245,28 +1241,23 @@ </tr> <tr> <td>email</td> - <td>brev, e-post, e-brev </td> + <td>e-post, e-brev, brev, post </td> </tr> <tr> <td>embed</td> - <td>inkluder, legg inn </td> + <td>innebygg / bygg inn (embedded = innebygd), inkluder, legg inn</td> </tr> <tr> <td>embeddable</td> - <td>inkluderbart, innlimbart </td> - </tr> - <tr> - <td>embedded</td> - <td>inkludert, innebygd, innfelt, (tilføyd, innbakt) </td> + <td>[skriv helst om], innebyggbar, inkluderbar, innlimbar</td> </tr> <tr> <td>enable</td> - <td>aktiver(e), anvend(e), slå/skru på, gjør(e) - mulig, muliggjør(e) </td> + <td>slå på, aktivere, gjøre mulig / muliggjøre</td> </tr> <tr> <td>enable style sheets</td> - <td>aktiver(e) maler/stilark </td> + <td>aktiver stilsett</td> </tr> <tr> <td>encapsulated</td> @@ -1274,7 +1265,7 @@ </tr> <tr> <td>encoding</td> - <td>tegnsett (f.eks. 8-bit/us-ascii) </td> + <td>koding (character (en)coding = tegnkoding)</td> </tr> <tr> <td>encryption</td> @@ -1302,7 +1293,7 @@ </tr> <tr> <td>enter -v</td> - <td>oppgi, tast(e) inn, skriv(e), anfør(e) </td> + <td>skriv inn, oppgi, anfør</td> </tr> <tr> <td>entropy</td> @@ -1310,12 +1301,11 @@ </tr> <tr> <td>entropy pool</td> - <td>entropipulje </td> + <td>entropipulje? </td> </tr> <tr> <td>entry</td> - <td>inngang, linje (i en konfigfil), element, post, liste, regel, - oppføring </td> + <td>inngang, linje (i en oppsettfil), element, oppføring, post, liste, regel</td> </tr> <tr> <td>entry data</td> @@ -1346,16 +1336,16 @@ <td>feil </td> </tr> <tr> - <td>error, fatal</td> - <td>kritisk/alvorlig feil </td> + <td>fatal error</td> + <td>kritisk feil, uopprettelig feil </td> </tr> <tr> <td>escape</td> - <td>beskyttelse? </td> + <td>escape (tasten) </td> </tr> <tr> <td>escape sequence</td> - <td>unnvikelsessekvens </td> + <td>skiftesekvens</td> </tr> <tr> <td>event</td> @@ -1363,19 +1353,19 @@ </tr> <tr> <td>exchange</td> - <td>utveksle; veksle, bytte </td> + <td>utveksle, veksle, bytte</td> </tr> <tr> <td>executable -a</td> - <td>kjørbar, kan utføres, ekseverbar </td> + <td>kjørbar, kan utføres</td> </tr> <tr> <td>executable -s</td> - <td>program, programfil </td> + <td>program, programfil, (kjørbar fil)</td> </tr> <tr> <td>execute</td> - <td>utføre, avvikle, eksekvere, kjøre </td> + <td>kjøre, utføre, avvikle, eksekvere</td> </tr> <tr> <td>ex.</td> @@ -1391,11 +1381,11 @@ </tr> <tr> <td>expire</td> - <td>gyldig til, gå ut, utløpe, overskride </td> + <td>gyldig til, utgå (på dato), utløpe, overskride </td> </tr> <tr> <td>expunge</td> - <td>tømme, slette </td> + <td>tømme, slette, rense opp </td> </tr> <tr> <td>extended regular expression</td> @@ -1412,15 +1402,11 @@ </tr> <tr> <td>extract</td> - <td>dekomprimer(e), ekstrahér(e), pakk(e) ut </td> - </tr> - <tr> - <td>extra HTML</td> - <td>ekstra HTML </td> + <td>dekomprimere, pakke ut, ekstrahér(e), </td> </tr> <tr> <td>extraneous</td> - <td>fremmed, uvedkommen(-de),overflødig, uvesentlig </td> + <td>fremmed, uvedkommen(-de), overflødig, uvesentlig, unødvendig </td> </tr> <tr> <td colspan="2"> @@ -1446,11 +1432,11 @@ </tr> <tr> <td>feather -v</td> - <td>viske ut </td> + <td>viske ut? </td> </tr> <tr> <td>feature</td> - <td>egenskap, funksjon, fasilitet </td> + <td>funksjon, egenskap, fasilitet </td> </tr> <tr> <td>fetch</td> @@ -1474,19 +1460,19 @@ </tr> <tr> <td>file descriptor</td> - <td>fildeskriptor, filbeskriver </td> + <td>filbeskrivelse</td> </tr> <tr> <td>file extension:</td> - <td>filtype, filetternavn, etternavn </td> + <td>se «extension»</td> </tr> <tr> <td>file handle</td> - <td>filhåndtak </td> + <td>filreferanse </td> </tr> <tr> <td>filemanager</td> - <td>filbehandler </td> + <td>filbehandler, -ing </td> </tr> <tr> <td>file selector</td> @@ -1506,72 +1492,59 @@ </tr> <tr> <td>finished</td> - <td>ferdig, avsluttet </td> + <td>fullført, ferdig, avsluttet</td> </tr> <tr> <td>firewall</td> - <td>brannmur, (dørvokter?) </td> + <td>brannmur</td> </tr> <tr> <td>fixate</td> <td>fiksere </td> </tr> <tr> - <td>fixed font / width</td> - <td>fast skrift, skrivemaskin-skrift, fastbredde skrift(type) - </td> - </tr> - <tr> <td>fixed string</td> <td>fast streng </td> </tr> <tr> <td>fixed width font:</td> - <td>font med fast bredde: </td> + <td>ikke-proporsjonal (skrift), fastbreddeskrift, (<del>skrivemaskinskrift</del>) </tr> <tr> <td>flag</td> - <td>(status-) flagg, statusindikator </td> + <td>(status-)flagg, statusindikator</td> </tr> <tr> <td>flamewar</td> - <td>mudderkastning </td> + <td>mudderkastning, flammekrig</td> </tr> <tr> <td>flatten image</td> - <td>flat ut bildet </td> + <td>flat ut bilde</td> </tr> <tr> - <td>floating point</td> - <td>desimalverdi, flyttall </td> - </tr> - <tr> - <td>floating-point number</td> - <td>kommatall </td> + <td>floating point number</td> + <td>flyttall (teknisk), desimaltall</td> </tr> <tr> <td>flush</td> <td>tømme, oppdatere </td> </tr> <tr> - <td>flushing</td> - <td>tømming, oppdaterer </td> - </tr> - <tr> <td>folder</td> - <td>katalog, mappe </td> + <td>mappe</td> </tr> <tr> <td>follow-up -s</td> - <td>oppfølging </td> + <td>oppfølging (til), oppfølgingsgruppe (USENET)</td> </tr> <tr> <td>follow-up -v</td> - <td>følge opp </td> + <td>følge opp, sende svar til </td> </tr> <tr> <td>font</td> - <td>skrifttype, (<strike>typesnitt, font</strike>) </td> + <td>skrift(type), (<strike>typesnitt, font</strike>) </td> </tr> <tr> <td>foot line</td> @@ -1595,7 +1568,7 @@ </tr> <tr> <td>form</td> - <td>skjema, formular </td> + <td>skjema</td> </tr> <tr> <td>form feed</td> @@ -1603,11 +1576,7 @@ </tr> <tr> <td>form submit button</td> - <td>formularinnsendelsesknapp </td> - </tr> - <tr> - <td>for the encoding:</td> - <td>for koding: </td> + <td>send-knapp</td> </tr> <tr> <td>forward</td> @@ -1623,7 +1592,7 @@ </tr> <tr> <td>free software</td> - <td>fri programvare </td> + <td>fri programvare, (<del>gratis programvare</del>) </td> </tr> <tr> <td>frontend</td> @@ -1657,11 +1626,11 @@ </tr> <tr> <td>gateway</td> - <td>portner, standardruter, (utgang?) </td> + <td>portner, standardruter, innfallsport, systemport</td> </tr> <tr> <td>general</td> - <td>generell(-t) </td> + <td>generell/-t</td> </tr> <tr> <td>generic</td> @@ -1677,16 +1646,8 @@ <td>hente </td> </tr> <tr> - <td>GIF</td> - <td>GIF </td> - </tr> - <tr> <td>go (in browser)</td> - <td>navigér, vís, gå til </td> - </tr> - <tr> - <td>gopher:</td> - <td>gopher? </td> + <td>naviger til, vis, gå til</td> </tr> <tr> <td>govern</td> @@ -1694,19 +1655,19 @@ </tr> <tr> <td>gradient</td> - <td>fargeovergang, gradert </td> + <td>fargeovergang, gradert fargeovergang, gradient </td> </tr> <tr> - <td>grap</td> + <td>grab</td> <td>(inn)fange, fange opp, snappe </td> </tr> <tr> - <td>gratitous</td> + <td>gratuitous</td> <td>umotivert </td> </tr> <tr> <td>grid</td> - <td>gitter, nett, rutenett, (<strike>grind</strike>) </td> + <td>rutenett, (<strike>grind</strike>) </td> </tr> <tr> <td>group</td> @@ -1718,7 +1679,7 @@ </tr> <tr> <td>guide</td> - <td>veileder, hjelpelinje </td> + <td>veiviser, hjelpelinje </td> </tr> <tr> <td colspan="2"> @@ -1740,7 +1701,7 @@ </tr> <tr> <td>handled by: </td> - <td>behandles av: </td> + <td>handtert/-es av: </td> </tr> <tr> <td>hangup</td> @@ -1760,19 +1721,15 @@ </tr> <tr> <td>hash</td> - <td>(hash, fordelt, algoritmeutregner) ? </td> + <td>nøkkel (hash table = nøkkeltabell), hash</td> </tr> <tr> <td>hat notation </td> - <td>hatnotation (^C) </td> - </tr> - <tr> - <td>header (f,eks i tekstbeh.)</td> - <td>hode, topptekst </td> + <td>hattnotasjon (^C) </td> </tr> <tr> <td>header</td> - <td>meldingshode, hode (tekst-/side-/brev-)hode </td> + <td>topptekst (i tekstbehandling), hode (message header = meldingshode, letterhead = brevhode), linje (the Content-Type header = Content-Type-linjen) </td> </tr> <tr> <td>header file</td> @@ -1780,7 +1737,7 @@ </tr> <tr> <td>heap</td> - <td>(hób?) </td> + <td>haug?</td> </tr> <tr> <td>help browser</td> @@ -1792,28 +1749,27 @@ </tr> <tr> <td>helpdesk</td> - <td>informasjonstjeneste, hjelpeskranke </td> + <td>informasjonstjeneste, kundestøtte</td> </tr> <tr> <td>hide</td> - <td>gjem(me), skjul(e) </td> + <td>skjule</td> </tr> <tr> <td>highlight -s/v</td> - <td>framhev(e), syntaksmarkering, markert (<strike>opplys</strike> - ) </td> + <td>utheve, framhev(e), syntaksmarkering, markert (<strike>opplys</strike>)</td> </tr> <tr> <td>history</td> - <td>historikk, Logg? </td> + <td>logg</td> </tr> <tr> <td>hit rate</td> - <td>treffrate, -hyppighet </td> + <td>treffkvotient, treff</td> </tr> <tr> <td>hit</td> - <td>treffer, -treff </td> + <td>treff</td> </tr> <tr> <td>home</td> @@ -1821,7 +1777,7 @@ </tr> <tr> <td>home directory</td> - <td>hjemmekatalog, hjemmemappe </td> + <td>hjemmekatalog</td> </tr> <tr> <td>homepage</td> @@ -1836,16 +1792,12 @@ <td>tjener, vert (-smaskin) </td> </tr> <tr> - <td>hotkey(=accelerator?)</td> - <td>(tastatursnarvei?) hurtigtast </td> - </tr> - <tr> - <td>HTML Files</td> - <td>HTML-filer </td> + <td>hotkey (= accelerator?)</td> + <td>hurtigtast</td> </tr> <tr> <td>hub</td> - <td>nettnav, kontakt, hub, nettfordeler </td> + <td>(nett)nav, kontakt, hub, nettfordeler </td> </tr> <tr> <td>hue</td> @@ -1867,11 +1819,11 @@ </tr> <tr> <td>iconify</td> - <td>minimer (ikoniser, ikonifiser) </td> + <td>minimer (<del>ikoniser, ikonifiser</del>) </td> </tr> <tr> <td>identity</td> - <td>identitet, id (ID) </td> + <td>identitet, ID</td> </tr> <tr> <td>identity mapping</td> @@ -1887,7 +1839,7 @@ </tr> <tr> <td>image </td> - <td>bilde, grafikkfil, avtrykk (cdr/w) </td> + <td>bilde, grafikk(fil), avtrykk (cdr/w)</td> </tr> <tr> <td>image map</td> @@ -1895,14 +1847,8 @@ </tr> <tr> <td>implement</td> - <td>legge til/inn, innarbeide, implementere, utføre </td> + <td>legge til/inn, innarbeide, implementere</td> </tr> - <tr> - <td>implemented - </td> - <td>laget - </td> - </tr> <tr> <td>inbox</td> <td>innboks </td> @@ -1917,27 +1863,23 @@ </tr> <tr> <td>increment operator</td> - <td>tell-opp-operator, opptellingsoperator </td> + <td>øk-operator?</td> </tr> <tr> <td>index</td> - <td>indeks </td> + <td>indeks, stikkordliste/-register </td> </tr> <tr> <td>information</td> - <td>informasjon, opplysning </td> + <td>informasjon, opplysning, (data) </td> </tr> <tr> <td>initialization</td> - <td>oppstart, klargjøring </td> - </tr> - <tr> - <td>initialize</td> - <td>klargjøre </td> + <td>oppstart, klargjøring, initiering</td> </tr> <tr> <td>inline</td> - <td>integret </td> + <td>integrert, innebygd</td> </tr> <tr> <td>input</td> @@ -1945,7 +1887,7 @@ </tr> <tr> <td>integrity</td> - <td>integritet (god kryptografisk signatur) </td> + <td>integritet</td> </tr> <tr> <td>interactive</td> @@ -1960,16 +1902,12 @@ <td>indre, intern </td> </tr> <tr> - <td>internet</td> - <td>internett </td> + <td>Internet</td> + <td>Internett (stor «i», to «t»-er)</td> </tr> <tr> - <td>internet link</td> - <td>lenke, sti </td> - </tr> - <tr> - <td>interpolated</td> - <td>erstattet, interpoleret, utregnet </td> + <td>interpolate</td> + <td>interpolere, utregne</td> </tr> <tr> <td>interrupt</td> @@ -1985,15 +1923,11 @@ </tr> <tr> <td>invoke</td> - <td>starte </td> - </tr> - <tr> - <td>is not</td> - <td>(er) ikke </td> + <td>starte, kalle </td> </tr> <tr> <td>issue -s</td> - <td>utgave, sak </td> + <td>utgave, sak, problem</td> </tr> <tr> <td>issue -v</td> @@ -2001,7 +1935,7 @@ </tr> <tr> <td>item</td> - <td>punkt, element, inngang </td> + <td>punkt, element, objekt, inngang </td> </tr> <tr> <td colspan="2">
* Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org [020716 16:23]:
<tr> <td>entropy pool</td>
<td>entropipulje </td>
<td>entropipulje? </td> </tr>
«pool» = «pulje». Tror jeg heller ville ha sagt noe slikt som «entropiutvalg». Eller entropi-grunnlag.
<td>entry</td>
<td>inngang, linje (i en konfigfil), element, post, liste, regel,- oppføring </td>
<td>inngang, linje (i en oppsettfil), element, oppføring, post, liste, regel</td> </tr>
Selv bruker jeg også ofte «innslag».
<tr> <td>escape</td>
<td>beskyttelse? </td>
<td>escape (tasten) </td> </tr>
«beskytte» er et greit ord når man snakker om verbet. For eksempel må man beskytte * i bash.
<tr> <td>escape sequence</td>
<td>unnvikelsessekvens </td>
<td>skiftesekvens</td> </tr>
Eller beskyttet sekvens/beskyttelsessekvens.
<tr> <td>extract</td>
<td>dekomprimere, pakke ut, ekstrahér(e), </td> </tr>
Kan «trekke ut» være mer riktig i enkelte situasjoner tro?
<tr> <td>file descriptor</td>
<td>fildeskriptor, filbeskriver </td>
<td>filbeskrivelse</td> </tr>
Nei, en file descriptor er _ikke_ en filbeskrivelse. Dette er et såpass teknisk begrep at «fildeskriptor» er det eneste som bør brukes.
<tr> <td>hash</td>
<td>(hash, fordelt, algoritmeutregner) ? </td>
<td>nøkkel (hash table = nøkkeltabell), hash</td> </tr>
Her må man for all del unngå at man oversetter kryptografi-hash med «nøkkel», det blir veldig feil.
Eivind
Eivind Tagseth eivindt@multinet.no skreiv i innlegget news:20020716170706.GA3972@tagseth-trd.consultit.no:
- Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org [020716 16:23]:
<tr> <td>entropy pool</td> - <td>entropipulje </td> + <td>entropipulje? </td> </tr>
«pool» = «pulje». Tror jeg heller ville ha sagt noe slikt som «entropiutvalg». Eller entropi-grunnlag.
Då blir det entropigrunnlag. Men i kva samanheng blir dette ordet brukt?
<tr> <td>escape</td> - <td>beskyttelse? </td> + <td>escape (tasten) </td> </tr>
«beskytte» er et greit ord når man snakker om verbet. For eksempel må man beskytte * i bash.
Ja, OK, no forstår eg. Har lagt til «beskytte».
<td>escape sequence</td> - <td>unnvikelsessekvens </td> + <td>skiftesekvens</td> </tr>
Eller beskyttet sekvens/beskyttelsessekvens.
Nei, er det ikkje her snakk om ei følgje teikn med ESC-teiknet framføre seg, brukt blant anna i gamle skrivarar (f.eks. for å endra skriftstorleiken) og for å få fargar i kommandolinja? Ordet «skiftesekvens» gav ordboka mi meg. Anar ikkje bakgrunnen for dette. (Og den tradisjonelle «feilomsetjinga» med «sequence» --> «sekvens» i staden for «sequence» --> «følgje» er der òg. Uff!)
<tr> <td>extract</td> + <td>dekomprimere, pakke ut, ekstrahér(e), </td> </tr>
Kan «trekke ut» være mer riktig i enkelte situasjoner tro?
Då kuttar eg ut ekstrahere til fordel for dette.
<td>file descriptor</td> - <td>fildeskriptor, filbeskriver </td> + <td>filbeskrivelse</td> </tr>
Nei, en file descriptor er _ikke_ en filbeskrivelse. Dette er et såpass teknisk begrep at «fildeskriptor» er det eneste som bør brukes.
Kva er ein ein «file descriptor»?
* Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org [020716 18:57]:
<tr> <td>entropy pool</td> - <td>entropipulje </td> + <td>entropipulje? </td> </tr>
«pool» = «pulje». Tror jeg heller ville ha sagt noe slikt som «entropiutvalg». Eller entropi-grunnlag.
Då blir det entropigrunnlag. Men i kva samanheng blir dette ordet brukt?
Antagelig i en eller annen kryptografi-sammenheng. Det kan være for generering av nøkkelpar, tilfeldige verdier o.l.
<td>file descriptor</td> - <td>fildeskriptor, filbeskriver </td> + <td>filbeskrivelse</td> </tr>
Nei, en file descriptor er _ikke_ en filbeskrivelse. Dette er et såpass teknisk begrep at «fildeskriptor» er det eneste som bør brukes.
Kva er ein ein «file descriptor»?
Når du åpner en fil med open() får en returnert en fildeskriptor. Dette er rett og slett et tall, som identifiserer en fil denne prosessen har åpen. Det er et slags filhåndtak som ble nevnt i en annen oversettelse, men en fildeskriptor er spesifikt det filhåndtaket som brukes med systemkallene mot kjernen. Skallene dine snakker også masse om disse fildeskriptorene, spesielt om deskriptorene for standard inn, standard ut og standard feilkanal (henholdsvis 0, 1 og 2).
Når en i bash f.eks. skriver:
find / -name filenmin 2> /dev/null
betyr det at man rederigerer det som kommer ut av fildeskriptor 2 (standard feilkanal) til /dev/null.
Å oversette et så teknisk begrep med noe annet enn en fildeskriptor tror jeg er feil, men det kan jo godt hende enkelte av originaltekstene er unødvendig tekniske, «file descriptor» sier nok ikke den jevne bruker så veldig mye heller.
Eivind
Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org skreiv i innlegget news:n2m-g.Xns924DBAC4B194huftis@ID-99504.news.dfncis.de:
Og her følgjer mine forslag til endringar av E til I:
Og her følgjer mine forslag til endringar av J til M:
Index: Fellesordl.eng-no.html =================================================================== RCS file: /var/lib/cvs/skolelinux/www/i18n/nb/Fellesordl.eng-no.html,v retrieving revision 1.13 diff -u -r1.13 Fellesordl.eng-no.html --- Fellesordl.eng-no.html 17 Jul 2002 15:29:24 -0000 1.13 +++ Fellesordl.eng-no.html 17 Jul 2002 15:30:07 -0000 @@ -1957,16 +1957,16 @@ </tr> <tr> <td>journaling</td> - <td>journalførende/loggførende, (bokførende) + <td>journalførende/loggførende, /-ing, (bokførende) </td> </tr> <tr> <td>joystick</td> - <td>styrepinne, joystick </td> + <td>styrespak, styrepinne, (<del>joystick</del>)</td> </tr> <tr> <td>jump</td> - <td>springe, hoppe </td> + <td>hoppe, springe </td> </tr> <tr> <td colspan="2"> @@ -1997,7 +1997,7 @@ </tr> <tr> <td>keyboard accelerator</td> - <td>snarveistast (=accelerator) </td> + <td>se «accelerator»</td> </tr> <tr> <td>keyboard </td> @@ -2017,7 +2017,7 @@ </tr> <tr> <td>knowhow</td> - <td>knowhow, ekspertise </td> + <td>fagkunnskap, ekspertise, (<del>knowhow</del>) </td> </tr> <tr> <td colspan="2"> @@ -2034,7 +2034,7 @@ <td>etikett, markering </td> </tr> <tr> - <td>language code</td> + <td>language code/tag</td> <td>språkkode </td> </tr> <tr> @@ -2043,11 +2043,11 @@ </tr> <tr> <td>layout</td> - <td>utseende, layout, utforming </td> + <td>utforming, utseende, layout</td> </tr> <tr> <td>lead server</td> - <td>hovedserver, hovedtjener </td> + <td>hovedtjener (<del>hovedserver</del>) </td> </tr> <tr> <td>leakage</td> @@ -2059,7 +2059,7 @@ </tr> <tr> <td>library</td> - <td>bibliotek </td> + <td>bibliotek, bibliotekfil </td> </tr> <tr> <td>limit</td> @@ -2067,7 +2067,7 @@ </tr> <tr> <td>limit pattern</td> - <td>avgrensnings-mønster </td> + <td>avgrensningsmønster </td> </tr> <tr> <td>line</td> @@ -2098,19 +2098,15 @@ <td>(lage en) lenke, sammenkjede </td> </tr> <tr> - <td>links </td> - <td>lenker </td> - </tr> - <tr> <td>list</td> <td>liste </td> </tr> <tr> <td>literal</td> - <td>bokstavlig </td> + <td>bokstavlig, literal</td> </tr> <tr> - <td>literalization character</td> + <td>literalization character?</td> <td>hermetegn </td> </tr> <tr> @@ -2119,19 +2115,15 @@ </tr> <tr> <td>load -v</td> - <td>laste inn </td> - </tr> - <tr> - <td>load average</td> - <td>middelbelastning, gjennomsnittsbelastning </td> + <td>åpne, hente (inn), laste (inn)</td> </tr> <tr> <td>load average</td> - <td>snittlast </td> + <td>middelbelastning, gjennomsnittsbelastning, snittlast </td> </tr> <tr> <td>locale</td> - <td>lokalitet, regionaldata, lokale </td> + <td>lokale, regionaldata, lokalitet</td> </tr> <tr> <td>local</td> @@ -2143,7 +2135,7 @@ </tr> <tr> <td>location</td> - <td>sted, plasering, adresse </td> + <td>sted, plasering, adresse [template location = malplassering?!]</td> </tr> <tr> <td>lock</td> @@ -2155,11 +2147,11 @@ </tr> <tr> <td>logfile</td> - <td>loggfil </td> + <td>logg, loggfil </td> </tr> <tr> <td>logging</td> - <td>logger, loggregistreringssystem </td> + <td>logger, logging, loggregistreringssystem </td> </tr> <tr> <td>logic bomb</td> @@ -2196,12 +2188,12 @@
</tr> <tr> - <td>macro loop</td> - <td>makroløkke </td> + <td>macro</td> + <td>makro</td> </tr> <tr> <td>magenta</td> - <td>magenta </td> + <td>magentarød, (<del>magenta</del>)</td> </tr> <tr> <td>mail -s</td> @@ -2213,7 +2205,7 @@ </tr> <tr> <td>mail responder</td> - <td>postsvarer </td> + <td>postsvarer, autosvarer </td> </tr> <tr> <td>mailbox</td> @@ -2221,7 +2213,7 @@ </tr> <tr> <td>mailinglist</td> - <td>diskusjonsliste, (e-)postliste </td> + <td>distribusjonsliste, e-postliste, diskusjonsliste</td> </tr> <tr> <td>main window</td> @@ -2249,23 +2241,23 @@ </tr> <tr> <td>manage</td> - <td>håndtere </td> + <td>håndtere, (behandle) </td> </tr> <tr> - <td>manage/manager</td> - <td>behandle / behandler </td> + <td>manager</td> + <td>håndtering, (behandling)</td> </tr> <tr> - <td>mandatory access control</td> - <td>obligatorisk/påbudt adgangskontroll </td> + <td>mandatory</td> + <td>obligatorisk, nødvendig, påbudt</td> </tr> <tr> <td>manual</td> - <td>håndbok, manual, veiledning, bruksanvisning </td> + <td>håndbok, manual, veiledning, bruksanvisning, hjelpefil, dokumentasjon</td> </tr> <tr> <td>mapping</td> - <td>avbildning/lage kart </td> + <td>avbildning, mapping</td> </tr> <tr> <td>map -s </td> @@ -2280,7 +2272,7 @@ <td>rangere </td> </tr> <tr> - <td>mask </td> + <td>mask -s</td> <td>maske, filter </td> </tr> <tr> @@ -2301,20 +2293,16 @@ </tr> <tr> <td>match -s</td> - <td>treff </td> + <td>treff, samsvar</td> </tr> <tr> <td>match -v</td> - <td>stemme overens med, treffe, finne (passende), avbalansere + <td>samsvare med, stemme overens med, passe med, treffe, finne (passende), avbalansere </td> </tr> <tr> - <td>MDA</td> - <td>MDA (mail delivery agent) </td> - </tr> - <tr> <td>memory</td> - <td>minne, (hukommelse, internt lager) </td> + <td>minne, (<del>hukommelse, internt lager</del>)</td> </tr> <tr> <td>memory cache:</td> @@ -2325,24 +2313,16 @@ <td>minnet oppbrukt, oppbrukt minne </td> </tr> <tr> - <td>memory leak</td> - <td>minnelekkasje </td> - </tr> - <tr> <td>merge</td> - <td>flette, forene </td> + <td>flette, fletting</td> </tr> <tr> <td>message</td> - <td>melding, beskjed, meddelelse, brev ( = e-brev/e-post) </td> + <td>melding, beskjed, brev ( = e-brev/e-post), innlegg (på USENET)</td> </tr> <tr> <td>messenger</td> - <td>den som gir beskjed, informator ? </td> - </tr> - <tr> - <td>mic-algorithm</td> - <td>mic-algoritme </td> + <td>den som gir beskjed, bud, kurér</td> </tr> <tr> <td>MIME Type:</td> @@ -2354,27 +2334,23 @@ </tr> <tr> <td>mirror</td> - <td>speil </td> + <td>speil, speiling </td> </tr> <tr> <td>misc/miscellaneous</td> - <td>blandet, div./diverse, forskjellig, annet </td> + <td>div./diverse, forskjellig, ymse, annet</td> </tr> <tr> <td>mixed mode</td> - <td>blandingsformat- </td> - </tr> - <tr> - <td>mixmaster</td> - <td>mixmaster </td> + <td>blandingsformat-, blandet</td> </tr> <tr> <td>mockup</td> - <td>utkast </td> + <td>modell, utkast</td> </tr> <tr> <td>mode -s</td> - <td>beskyttelse, modus, tilstand, måte, -modus </td> + <td>beskyttelse, modus, tilstand, måte</td> </tr> <tr> <td>moderate</td> @@ -2382,23 +2358,23 @@ </tr> <tr> <td>modification</td> - <td>endring, modifisering </td> + <td>endring</td> </tr> <tr> <td>modifier -s</td> - <td>omvandler, noe/den/det som modifiserer ? </td> + <td>modifikator</td> </tr> <tr> <td>modify</td> - <td>endre, modifisere </td> + <td>endre</td> </tr> <tr> <td>morphing</td> - <td>omforming </td> + <td>morfing, omforming</td> </tr> <tr> <td>motherboard</td> - <td>hovedkort </td> + <td>hovedkort</td> </tr> <tr> <td>mount</td> @@ -2410,28 +2386,19 @@ </tr> <tr> <td>multi-drop mode</td> - <td>multi-drop-tilstand </td> + <td>flerpunktstilstand</td> </tr> <tr> <td>multidrop (tilleggsord)</td> - <td>flerfoldig, flerlinjet kommunikasjon («multidrop») - ? </td> - </tr> - <tr> - <td>multipart/encrypted</td> - <td>multipart/kryptert (rfc-udtryk) </td> - </tr> - <tr> - <td>multipart/signed</td> - <td>multipart/signert (rfc-udtryk) </td> + <td>flerpunkt-</td> </tr> <tr> <td>multiprocessing</td> - <td>parallelkjørsel/-kjøring </td> + <td>parallellkjøring, flerprosessering</td> </tr> <tr> <td>multitasking</td> - <td>fleroppgavekjøring, (flerkjørsel) </td> + <td>fleroppgavekjøring, (<del>flerkjørsel</del>)</td> </tr> <tr> <td colspan="2">
* Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org [020717 15:33]:
<tr>
<td>literalization character</td>
<td>literalization character?</td> <td>hermetegn </td> </tr>
hermetegn kan nok brukes som «literaliserende tegn», men det kan være mange andre tegn også. Både ESC, ^V og \ er vanlige tegn for å si at neste tegn ikke skal tolkes.
<tr> <td>location</td>
<td>sted, plasering, adresse </td>
<td>sted, plasering, adresse [template location = malplassering?!]</td> </tr>
mangler en 's' i plassering.
<tr> <td>manage</td>
<td>håndtere </td>
<td>håndtere, (behandle) </td> </tr> <tr>
<td>manage/manager</td><td>behandle / behandler </td>
<td>manager</td><td>håndtering, (behandling)</td> </tr>
Vet ikke om jeg skjønner hvorfor «behandling» ikke er et fullverdig alternativ her? En «vindusbehandler» eller «filbehandler» er i mine øyne langt bedre ord enn «vindushåndterer» eller «filhåndterer». Jeg regner med oversettere selv vil være istand til å bruke det beste alternativet i gitte situasjoner...
<tr> <td>mapping</td>
<td>avbildning/lage kart </td>
<td>avbildning, mapping</td> </tr>
Skal dette også gjelde for såkalte «mappingtabeller»? Kan «koblingstabell» og «kobling» evt være greie alternativer der?
Eivind
Eivind Tagseth eivindt@multinet.no skreiv i innlegget news:20020717160323.GA6945@tagseth-trd.consultit.no:
- Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org [020717 15:33]:
<tr> - <td>literalization character</td> + <td>literalization character?</td> <td>hermetegn </td> </tr>
hermetegn kan nok brukes som «literaliserende tegn», men det kan være mange andre tegn også. Både ESC, ^V og \ er vanlige tegn for å si at neste tegn ikke skal tolkes.
OK, det er altso dette «literalization character» betyr. Kan «beskyttande teikn» vera noko? Eller «verneteikn»? Sistnemnte likte eg.
<td>sted, plasering, adresse [template location =malplassering?!]</td> </tr>
mangler en 's' i plassering.
Fiksa. Men kva skal me kalla «template location»?
<td>håndtere </td>
<td>håndtere, (behandle) </td> </tr> <tr>
<td>manage/manager</td><td>behandle / behandler </td>
<td>manager</td><td>håndtering, (behandling)</td> </tr>Vet ikke om jeg skjønner hvorfor «behandling» ikke er et fullverdig alternativ her?
OK, eg har endra det.
En «vindusbehandler» eller «filbehandler» er i mine øyne langt bedre ord enn «vindushåndterer» eller «filhåndterer».
Ja. Men i samanhenger der hjelpeprogram blir brukt, *handterer* desse filene. Eks. kan du velja kva program som skal handtera 'image/png'-filer. Her vil ikkje «behandle» passa, IMO. Det var slike ting eg tenkte på når eg sette «behandle» i parentes. Men når det gjeld «filbehandling» er bør «-behandling» brukast.
<td>mapping</td> - <td>avbildning/lage kart </td> + <td>avbildning, mapping</td> </tr>
Skal dette også gjelde for såkalte «mappingtabeller»? Kan «koblingstabell» og «kobling» evt være greie alternativer der?
Ja, kanskje. Forresten, har de bestemt dykk for om de vil bruka «kobling» eller «kopling»? Og om de vil bruka «-ning»- eller «-ing»-ending? Sjølv føretrekker eg siste i kvart ordpar, men det er kanskje fordi me brukar desse i nynorsk.
onsdag 17. juli 2002, 22:39, skrev du :
Karl Ove Hufthammer skrev i innlegget
Ja, kanskje. Forresten, har de bestemt dykk for om de vil bruka «kobling» eller «kopling»? Og om de vil bruka «-ning»- eller «-ing»-ending? Sjølv føretrekker eg siste i kvart ordpar, men det er kanskje fordi me brukar desse i nynorsk.
Vi (Gaute, Tonje, Axel) går for -ing endelsene, der dette er valgfritt. (Men kanskje vi , ved litt ekstra ettertanke finner noen unntak ...)
G, T & A
onsdag 17. juli 2002, 17:31, skrev du :
Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org skreiv i innlegget
news:n2m-g.Xns924DBAC4B194huftis@ID-99504.news.dfncis.de:
Og her følgjer mine forslag til endringar av E til I:
Og her følgjer mine forslag til endringar av J til M:
Tonje, Gaute og Axel har sett på disse også:
Index: Fellesordl.eng-no.html
RCS file: /var/lib/cvs/skolelinux/www/i18n/nb/Fellesordl.eng-no.html
(...)
<td>layout</td>
<td>utseende, layout, utforming </td>
<td>utforming, utseende, layout</td>
Vi foreslår: utforming, utseende, siedoppsett, layout
(...)
<td>library</td>
<td>bibliotek </td>
<td>bibliotek, bibliotekfil </td>
Ikke legg til «bibliotekfil». «Bibliotek» er nok.
(...)
<td>literal</td>
<td>bokstavlig </td>
<td>bokstavlig, literal</td>
Det skal skrives: bokstavelig (bokmålsordboka). Hvorfor vil du legge til «literal»?
(...)
<td>locale</td>
<td>lokalitet, regionaldata, lokale </td>
<td>lokale, regionaldata, lokalitet</td>
Legg til «lokaltilpassing». (-ing til fordel for -ning, siden du nevner dette i neste post ...).
<td>location</td>
<td>sted, plasering, adresse </td>
<td>sted, _plassering_, adresse [template location =malplassering?!]</td> </tr>
Bruk: [template location = plassering av mal]<
(...)
<td>magenta</td>
<td>magenta </td>
<td>magentarød, (<del>magenta</del>)</td>
Nei, dette er en farge som _heter_ «magenta».
<td>mail responder</td>
<td>postsvarer </td>
<td>postsvarer, autosvarer </td>
Bort med «autosvarer» (også en telefonsvarer svarer automatisk, at en postsvarer er automatisk, vet man).
<td>mailinglist</td>
<td>diskusjonsliste, (e-)postliste </td>
<td>distribusjonsliste, e-postliste, diskusjonsliste</td>
Vi foreslår bare «e-postliste»
<td>manage</td>
<td>håndtere </td>
<td>håndtere, (behandle) </td>
Behandle som likestilt, men dette har du visst endret på...
<td>manage/manager</td><td>behandle / behandler </td>
<td>manager</td><td>håndtering, (behandling)</td>
Ditto
(...)
<td>manual</td>
<td>håndbok, manual, veiledning, bruksanvisning </td>
<td>håndbok, manual, veiledning, bruksanvisning,hjelpefil, dokumentasjon</td> </tr>
Vi vil ha: håndbok, veiledning, bruksanvisning, manual,
(...)
<td>match -v</td>
<td>stemme overens med, treffe, finne (passende), avbalansere
<td>samsvare med, stemme overens med, passe med, treffe, finne(passende), avbalansere </td>
Vi vil stryke «treffe» og «avbalansere»
(...)
<td>merge</td>
<td>flette, forene </td>
<td>flette, fletting</td>
Vi vil ha: slå sammen, flette, fletting
(...)
<td>misc/miscellaneous</td>
<td>blandet, div./diverse, forskjellig, annet </td>
<td>div./diverse, forskjellig, ymse, annet</td>
Stryk «ymse» (nynorskord)
(...)
<td>mode -s</td>
<td>beskyttelse, modus, tilstand, måte, -modus</td> + <td>beskyttelse, modus, tilstand, måte</td>
Stryk «beskyttelse»
Godt arbeide!
Hilsen Gaute, Tonje og Axel (sekretær)
Axel Bojer axelb@start.no skreiv i innlegget news:OFAE7061A1.2E258100-ONC1256BFA.002BB9CE@akershus-f.kommune.no:
Og her følgjer mine forslag til endringar av J til M:
Tonje, Gaute og Axel har sett på disse også:
<td>utforming, utseende, layout</td>
Vi foreslår: utforming, utseende, siedoppsett, layout
OK.
<td>library</td> - <td>bibliotek </td> + <td>bibliotek, bibliotekfil </td>
Ikke legg til «bibliotekfil». «Bibliotek» er nok.
Ja vel.
<td>literal</td> - <td>bokstavlig </td> + <td>bokstavlig, literal</td>
Det skal skrives: bokstavelig (bokmålsordboka).
Nei, begge former er lovlige.
Hvorfor vil du legge til «literal»?
Fordi dette (substantiv, ikkje adjektiv) er eit mykje brukt faguttrykk.
<td>locale</td> - <td>lokalitet, regionaldata, lokale </td> + <td>lokale, regionaldata, lokalitet</td>
Legg til «lokaltilpassing». (-ing til fordel for -ning, siden du nevner dette i neste post ...).
OK, men er ikkje dette ei omsetjing av «localization»?
<td>location</td> - <td>sted, plasering, adresse </td> + <td>sted, _plassering_, adresse [template location = malplassering?!]</td> </tr>
Bruk: [template location = plassering av mal]<
OK.
<td>magenta</td> - <td>magenta </td> + <td>magentarød, (<del>magenta</del>)</td>
Nei, dette er en farge som _heter_ «magenta».
Eg har lært at fargen *heiter* magentaraud, og ikkje «magenta» som han av og til blir omsett til.
<td>mail responder</td> - <td>postsvarer </td> + <td>postsvarer, autosvarer </td>
Bort med «autosvarer»
Ja vel.
<td>mailinglist</td> - <td>diskusjonsliste, (e-)postliste </td> + <td>distribusjonsliste, e-postliste, diskusjonsliste</td>
Vi foreslår bare «e-postliste»
Eg vil ha med «distribusjonsliste», men kan plassera det bakerst.
<td>manual</td> - <td>håndbok, manual, veiledning, bruksanvisning </td> + <td>håndbok, manual, veiledning, bruksanvisning, hjelpefil, dokumentasjon</td> </tr>
Vi vil ha: håndbok, veiledning, bruksanvisning, manual,
Det forresten unødvendig å skriva æ, ø og å som entitetsreferansar.
<td>match -v</td> - <td>stemme overens med, treffe, finne (passende), avbalansere + <td>samsvare med, stemme overens med, passe med, treffe, finne (passende), avbalansere </td>
Vi vil stryke «treffe» og «avbalansere»
OK.
<td>merge</td> - <td>flette, forene </td> + <td>flette, fletting</td>
Vi vil ha: slå sammen, flette, fletting
OK.
<td>misc/miscellaneous</td> - <td>blandet, div./diverse, forskjellig, annet </td> + <td>div./diverse, forskjellig, ymse, annet</td>
Stryk «ymse» (nynorskord)
«Ymse» er òg lovlig på bokmål.
<td>mode -s</td> - <td>beskyttelse, modus, tilstand, måte, -modus </td> + <td>beskyttelse, modus, tilstand, måte</td>
Stryk «beskyttelse»
OK.
Eg sender endringane inn til CVS.
Torsdag 18. juli 2002 15:35 skreiv Karl Ove Hufthammer:
Axel Bojer axelb@start.no skreiv i innlegget news:OFAE7061A1.2E258100-ONC1256BFA.002BB9CE@akershus-f.kommune.no:
<td>literal</td> - <td>bokstavlig </td> + <td>bokstavlig, literal</td>
Det skal skrives: bokstavelig (bokmålsordboka).
Nei, begge former er lovlige.
Berre på nynorsk, faktisk: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=bokstav%25lig&be... (Viss eg ikkje misforstår, då.)
Hvorfor vil du legge til «literal»?
Fordi dette (substantiv, ikkje adjektiv) er eit mykje brukt faguttrykk.
OK.
<td>locale</td> - <td>lokalitet, regionaldata, lokale </td> + <td>lokale, regionaldata, lokalitet</td>
Legg til «lokaltilpassing». (-ing til fordel for -ning, siden du nevner dette i neste post ...).
OK, men er ikkje dette ei omsetjing av «localization»?
Jau, eigentleg. Grunnen til at me har teke det med er at «locale» har vore brukt (t.d. i KDE) som tittel på eit oppsettprogram for lokale innstillingar, og då fungerer ikkje «lokale» særleg bra. Når eg tenkjer over det, vil nok «Lokale innstillingar» vera eit betre namn akkurat der.
<td>mailinglist</td> - <td>diskusjonsliste, (e-)postliste </td> + <td>distribusjonsliste, e-postliste, diskusjonsliste</td>
Vi foreslår bare «e-postliste»
Eg vil ha med «distribusjonsliste», men kan plassera det bakerst.
Me tok vekk alternativa fordi engelsk «mailinglist» er like generelt som norsk «e-postliste». «Distribusjonsliste» (og «diskusjonsliste») er vel eit trongare omgrep som heller kunne stått under dei tilsvarande engelske omgrepa?
Vi vil ha: håndbok, veiledning, bruksanvisning, manual,
Det forresten unødvendig å skriva æ, ø og å som entitetsreferansar.
Ja, eg trur det er Mozilla si skuld.
Stryk «ymse» (nynorskord)
«Ymse» er òg lovlig på bokmål.
Dei andre på huset er visst ikkje så glade i samnorsk ;-)
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
Gaute Hvoslef Kvalnes gaute@verdsveven.com skreiv i innlegget news:OF2C5C215D.8908E59A-ONC1256BFA.004EF30A@akershus-f.kommune.n o:
Det skal skrives: bokstavelig (bokmålsordboka).
Nei, begge former er lovlige.
Berre på nynorsk, faktisk: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=bokstav %25lig&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=nynorsk&alfabet=n &renset=j&alle_former=on (Viss eg ikkje misforstår, då.)
Denne seier «~e|lig». Eg trur dette må vera ein skrivefeil, og at det skal vera «~elig». Kva står det i papirutgåva?
Gaute Hvoslef Kvalnes gaute@verdsveven.com skreiv i innlegget news:OF2C5C215D.8908E59A-ONC1256BFA.004EF30A@akershus-f.kommune.no:
Me tok vekk alternativa fordi engelsk «mailinglist» er like generelt som norsk «e-postliste». «Distribusjonsliste» (og «diskusjonsliste») er vel eit trongare omgrep som heller kunne stått under dei tilsvarande engelske omgrepa?
«Distribusjonsliste» er eit (bittelitt) *vidare* omgrep, mens «diskusjonsliste» er eit trongare omgrep.
Axel Bojer axelb@start.no skreiv i innlegget news:OFAE7061A1.2E258100-ONC1256BFA.002BB9CE@akershus- f.kommune.no:
Og her følgjer mine forslag til endringar av J til M:
Index: Fellesordl.eng-no.html =================================================================== RCS file: /var/lib/cvs/skolelinux/www/i18n/nb/Fellesordl.eng-no.html,v retrieving revision 1.14 diff -u -r1.14 Fellesordl.eng-no.html --- Fellesordl.eng-no.html 18 Jul 2002 13:38:29 -0000 1.14 +++ Fellesordl.eng-no.html 18 Jul 2002 14:22:03 -0000 @@ -2411,7 +2411,7 @@ </tr> <tr> <td>n/a</td> - <td>i/t (=ikke tilgjengelig), «-» </td> + <td>i/t (= ikke tilgjengelig), «–» </td> </tr> <tr> <td>named pipe</td> @@ -2422,8 +2422,8 @@ <td>navnefil </td> </tr> <tr> - <td>namespaces</td> - <td>navnefelt </td> + <td>namespace</td> + <td>navnerom, (<del>navneområde</del>)</td> </tr> <tr> <td>nametemplate</td> @@ -2435,12 +2435,12 @@ </tr> <tr> <td>nest -v</td> - <td>tilføye, legge inn (<strike>bake inn, innleire</strike> + <td>neste?</strike> ) </td> </tr> <tr> <td>newsgroup</td> - <td>nyhetsgruppe, diskusjonsgruppe </td> + <td>njusgruppe, diskusjonsgruppe, (<del>nyhetsgruppe</del>)</td> </tr> <tr> <td>nice</td> @@ -2448,15 +2448,15 @@ </tr> <tr> <td>nick(name)</td> - <td>kjelenavn, -økenavn </td> + <td>kallenavn</td> </tr> <tr> <td>node</td> - <td>knute, -punkt, -maskin, (-node) </td> + <td>node, punkt</td> </tr> <tr> <td>notification</td> - <td>påminnelse, beskjed </td> + <td>varsling, påminnelse, beskjed</td> </tr> <tr> <td>NULs</td> @@ -2473,12 +2473,8 @@
</tr> <tr> - <td>obsolescent</td> - <td>avleggs, gammel </td> - </tr> - <tr> - <td>obsolete</td> - <td>foreldet </td> + <td>obsolescent/obsolete</td> + <td>avleggs, foreldet, gammel</td> </tr> <tr> <td>occurrence</td> @@ -2493,9 +2489,8 @@ <td>frakoblet </td> </tr> <tr> - <td>offset</td> - <td>-s/a forskyving, forskjøvet, balansert, oppveid, posisjon - </td> + <td>offset -sva</td> + <td>forskyving/forskyve, forskjøvet, obsolete, oppveid</td> </tr> <tr> <td>omit</td> @@ -2507,11 +2502,11 @@ </tr> <tr> <td>on</td> - <td>på, aktivér (avkryssingsboks) </td> + <td>på, aktiver (avkryssingsboks) </td> </tr> <tr> <td>online</td> - <td>oppkoblet (på nett) </td> + <td>tilkoblet (på nett)</td> </tr> <tr> <td>on the fly</td> @@ -2519,12 +2514,11 @@ </tr> <tr> <td>opacity</td> - <td>slørethet, uklarhet, (<strike>ugjennomsiktighet</strike> - ) </td> + <td>slørethet?, uklarhet?, ugjennomsiktighet</td> </tr> <tr> <td>opaque</td> - <td>sløret, uklar, ugjennomsiktig </td> + <td>sløret?, uklar?, ugjennomsiktig </td> </tr> <tr> <td>operand</td> @@ -2536,11 +2530,11 @@ </tr> <tr> <td>option</td> - <td>valg(-mulighet), alternativ, flagg, innstilling </td> + <td>valg(-mulighet), alternativ, innstilling, (flagg)</td> </tr> <tr> <td>options</td> - <td>valg </td> + <td>innstillinger (= settings, preferences), valg</td> </tr> <tr> <td>optional</td> @@ -2552,11 +2546,11 @@ </tr> <tr> <td>original</td> - <td>opprinnelig </td> + <td>opprinnelig, original-</td> </tr> <tr> <td>other...</td> - <td>annen... </td> + <td>annen …</td> </tr> <tr> <td>outbox</td> @@ -2564,7 +2558,7 @@ </tr> <tr> <td>outdated</td> - <td>foreldet, utdatert </td> + <td>utdatert, foreldet</td> </tr> <tr> <td>output</td> @@ -2572,7 +2566,7 @@ </tr> <tr> <td>overflow</td> - <td>(...er blitt) full </td> + <td>(...er blitt) full, overflyt</td> </tr> <tr> <td>overloading (av funk.)</td> @@ -2580,7 +2574,7 @@ </tr> <tr> <td>override -v</td> - <td>overkjøre, tilsidesette, omstøte, oppheve </td> + <td>overkjøre, oppheve, tilsidesette</td> </tr> <tr> <td colspan="2"> @@ -2598,11 +2592,11 @@ </tr> <tr> <td>padding</td> - <td>fyll, spaltefyll, utfylling </td> + <td>luft, fyll, spaltefyll, utfylling </td> </tr> <tr> <td>page fault</td> - <td>sidebom, sidefeil </td> + <td>sidefeil</td> </tr> <tr> <td>page title</td> @@ -2610,23 +2604,23 @@ </tr> <tr> <td>palmtop</td> - <td>håndholdt, lomme-pc </td> + <td>håndholdt, lomme-PC</td> </tr> <tr> <td>parameter</td> - <td>parameter </td> + <td>parameter</td> </tr> <tr> - <td>parent-</td> - <td>forelder-, forrige, hoved-, oppstarts- </td> + <td>parent</td> + <td>forelder-, over-</td> </tr> <tr> <td>parse</td> - <td>fortolke(t), tolke(t), analysere/analysert </td> + <td>parse, fortolke, tolke, analysere</td> </tr> <tr> <td>partition</td> - <td>partisjon, diskavsnitt </td> + <td>partisjon, (diskavsnitt)</td> </tr> <tr> <td>pass phrase</td> @@ -2638,15 +2632,15 @@ </tr> <tr> <td>patch</td> - <td>oppdatering, (programrettelse) </td> + <td>oppdatering, programfiks, (programrettelse)</td> </tr> <tr> <td>patching</td> - <td>rettelse, korreksjon </td> + <td>rettelse, (<del>korreksjon</del>)</td> </tr> <tr> <td>path, PATH</td> - <td>sti, søkesti, bane </td> + <td>sti, søkesti, (bane)</td> </tr> <tr> <td>pattern</td> @@ -2674,31 +2668,27 @@ </tr> <tr> <td>permutation</td> - <td>omrokkering, permutation </td> + <td>ombytting, permutasjon</td> </tr> <tr> - <td>Persist</td> - <td>Vedvar(e), fortsett(e), la bli værende (varig) </td> + <td>persist</td> + <td>(ved)vare, fortsette</td> </tr> <tr> <td>persistent</td> - <td>vedvarende </td> + <td>vedvarende, varig</td> </tr> <tr> <td>personal name</td> <td>navn </td> </tr> <tr> - <td>pgp, passphrase</td> - <td>pgp-passord? (pretty good privacy; krypteringteknikk) </td> - </tr> - <tr> <td>pgp, private key</td> - <td>privat pgp-nøkler </td> + <td>private pgp-nøkkel</td> </tr> <tr> <td>pgp, public key</td> - <td>offentlig(e) pgp-nøkkel/-ler </td> + <td>offentlige pgp-nøkkel</td> </tr> <tr> <td>pictures and text </td> @@ -2721,18 +2711,17 @@ <td>rørledning, rørlinje, ledning, kanal </td> </tr> <tr> - <td>pixels</td> - <td>bildepunkter, piksler, (<strike>bildeelementer</strike>) + <td>pixel</td> + <td>piksel, bildepunkt, (<del>bildeelement</del>) </td> </tr> <tr> <td>plugin -s</td> - <td>programtillegg, (innpluggingsprogram, (tilleggs-)modul, utvidelsesmodul), - (<strike>innstikk</strike>) </td> + <td>programtillegg, (<del>innpluggingsprogram, (tilleggs-)modul, utvidelsesmodul, innstikk</del>)</td> </tr> <tr> <td>pointer</td> - <td>(muse-)pil / -markør, peker (prog.spr) </td> + <td>pil, peker, (<del>markør</del>)</td> </tr> <tr> <td>policy</td> @@ -2748,15 +2737,15 @@ </tr> <tr> <td>pool</td> - <td>pulje </td> + <td>pulje?</td> </tr> <tr> - <td>popup</td> - <td>sprett opp, oppsprett, flytende meny </td> + <td>pop-up</td> + <td>sprettopp, (pop-up menu = hurtigmeny), (<del>oppsprett, flytende meny</del>)</td> </tr> <tr> <td>portabel</td> - <td>bærbar, portabel </td> + <td>bærbar, (<del>portabel</del>)</td> </tr> <tr> <td>portmapper</td> @@ -2780,15 +2769,15 @@ </tr> <tr> <td>powerful</td> - <td>sterk, kraftig (seig?) </td> + <td>kraftig</td> </tr> <tr> <td>preauthentication</td> - <td>forhåndsgodkjennelse </td> + <td>forhåndsautentisering</td> </tr> <tr> <td>precedence</td> - <td>prioritet/rang </td> + <td>prioritet, rang</td> </tr> <tr> <td>pre-connection command</td> @@ -2800,19 +2789,19 @@ </tr> <tr> <td>preferences</td> - <td>innstillinger, (preferanser) </td> + <td>innstillinger, (<del>preferanser, alternativer</del>)</td> </tr> <tr> <td>prefix</td> - <td>prefiks, forstavelse </td> + <td>prefiks, for-, forstavelse </td> </tr> <tr> <td>preparsed</td> - <td>analysert på forhånd, alt analysert </td> + <td>forhåndsparset, analysert på forhånd, alt analysert </td> </tr> <tr> <td>preprocessor</td> - <td>forprosessor, forbehandler </td> + <td>forprosessor, forbehandler</td> </tr> <tr> <td>preserve</td> @@ -2820,7 +2809,7 @@ </tr> <tr> <td>preset</td> - <td>forvalgt </td> + <td>forvalg(t)</td> </tr> <tr> <td>preview -v/s </td> @@ -2828,11 +2817,11 @@ </tr> <tr> <td>previous</td> - <td>forrige, -tilbake, foregående </td> + <td>forrige, tilbake</td> </tr> <tr> <td>principal</td> - <td>fullmaktsgiver </td> + <td>fullmaktsgiver, hoved-</td> </tr> <tr> <td>print -v</td> @@ -2840,11 +2829,11 @@ </tr> <tr> <td>printer -s</td> - <td>skriver, printer </td> + <td>skriver, (<del>printer</del>)</td> </tr> <tr> <td>privacy</td> - <td>privatliv, hemmeligholdelse (kryptering) </td> + <td>personvern, personlige opplysninger, privatliv</td> </tr> <tr> <td>procedural database</td> @@ -2860,23 +2849,15 @@ </tr> <tr> <td>progress -s</td> - <td>fremdrift(-s), (fremgang, fremskritt) </td> + <td>fremdrift, (fremgang, fremskritt) </td> </tr> <tr> <td>progress bar</td> - <td>statuslinje, statusmeter </td> - </tr> - <tr> - <td>progress dialog</td> - <td>forløpsindikator, (filfremgangsdialog) </td> - </tr> - <tr> - <td>progress message</td> - <td>fremgangs/fremskrittsbeskjed, -forløpsbeskjed </td> + <td>fremdriftsindikator, statusmeter</td> </tr> <tr> <td>prompt -s</td> - <td>ledetekst </td> + <td>ledetekst, kommandolinje</td> </tr> <tr> <td>prompt -v</td> @@ -2891,10 +2872,6 @@ <td>egenskap </td> </tr> <tr> - <td>provide -s</td> - <td>tilbud </td> - </tr> - <tr> <td>provide -v</td> <td>gi, tilby </td> </tr> @@ -2905,7 +2882,7 @@ </tr> <tr> <td>public key</td> - <td>offentlig nøkkel, kent nøkkel </td> + <td>offentlig nøkkel</td> </tr> <tr> <td colspan="2"> @@ -2923,7 +2900,7 @@ </tr> <tr> <td>query -v</td> - <td>forespørre </td> + <td>spørre, be om, forespørre </td> </tr> <tr> <td>question mode</td> @@ -2934,14 +2911,9 @@ <td>avsluttet, avslutt </td> </tr> <tr> - <td>quote -s</td> - <td>sitat </td> + <td>quote</td> + <td>sitat/sitere</td> </tr> - <tr> - <td>quote -v</td> - <td>sitere (beskytte?) </td> - </tr> - <tr> <td colspan="2">
* Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org [020718 14:24]:
<tr> <td>nest -v</td>
<td>tilføye, legge inn (<strike>bake inn, innleire</strike>
<td>neste?</strike>
«Nøste» er vel vanligere?
<tr> <td>newsgroup</td>
<td>nyhetsgruppe, diskusjonsgruppe </td>
<td>njusgruppe, diskusjonsgruppe, (<del>nyhetsgruppe</del>)</td> </tr>
Du foretrekker «njusgruppe» framfor «nyhetsgruppe»??
<tr>
<td>offset</td><td>-s/a forskyving, forskjøvet, balansert, oppveid, posisjon</td>
<td>offset -sva</td><td>forskyving/forskyve, forskjøvet, obsolete, oppveid</td> </tr>
Her må det ha blandet seg inn oversettelser fra obsolete?
<tr> <td>option</td>
<td>valg(-mulighet), alternativ, flagg, innstilling </td>
<td>valg(-mulighet), alternativ, innstilling, (flagg)</td> </tr>
I kommandolinjeverktøyene ble «flagg» vedtatt som oversettelse av option, det bør dermed kanskje ikke stå i parenteser.
<tr> <td>options</td>
<td>valg </td>
<td>innstillinger (= settings, preferences), valg</td> </tr>
Samme her. Avhengig av sammenhengen selvsagt.
<tr> <td>padding</td>
<td>fyll, spaltefyll, utfylling </td>
<td>luft, fyll, spaltefyll, utfylling </td> </tr>
Det er fullt mulig å padde med '0'er, så «luft» vil ofte ikke være riktig oversettelse.
<tr> <td>parse</td>
<td>fortolke(t), tolke(t), analysere/analysert </td>
<td>parse, fortolke, tolke, analysere</td> </tr>
Bør ikke «parse» ligge litt lenger bak i lista, slik at en prøver å finne er eget ord før man bruker «parse»?
<tr> <td>patch</td>
<td>oppdatering, (programrettelse) </td>
<td>oppdatering, programfiks, (programrettelse)</td> </tr>
Vet ikke helt om jeg liker denne oversettelsen. I Unix-verdenen er en patch vanligvis en ganske spesifikk term, og brukes om en fil med endringer til en eller flere tekstfiler som man bruker programmet «patch» for å flette inn. Men jeg har ikke noen bedre forslag selv. «Endringsfil» kanskje?
<tr> <td>patching</td>
<td>rettelse, korreksjon </td>
<td>rettelse, (<del>korreksjon</del>)</td> </tr>
Tror jeg vil foreslå «endring» her også. En patch er ikke nødvendigvis en rettelse, det kan like gjerne være (og er som regel) utvidelser. Dette skiller seg nok litt fra hvordan det er i Windows-verdenen, men i bazaar-verdenen som vi lever i er det slik.
<tr> <td>pgp, private key</td><td>privat pgp-nøkler </td>
<td>private pgp-nøkkel</td> </tr>
«privat» går jeg ut fra?
<tr> <td>pgp, public key</td>
<td>offentlig(e) pgp-nøkkel/-ler </td>
<td>offentlige pgp-nøkkel</td> </tr>
Og «offentlig» her?
<tr> <td>pool</td>
<td>pulje </td>
<td>pulje?</td> </tr>
Liker ikke helt ordet «pulje». Jeg tenker på en gruppe her, mens det sikkert er meningen at jeg skal tenke på potten som brukt i et spill. Hva med «pott» isteden?
<tr> <td>portabel</td>
<td>bærbar, portabel </td>
<td>bærbar, (<del>portabel</del>)</td> </tr>
Så lenge det er snakk om en duppedings, ja, for programvare, nei. Da er den «flyttbar» eller «overførbar».
<tr> <td>preparsed</td>
<td>analysert på forhånd, alt analysert </td>
<td>forhåndsparset, analysert på forhånd, alt analysert </td> </tr>
Evt. forhåndstolket, ref tidligere alternativ for «parse».
<tr>
<td>quote -s</td><td>sitat </td>
<td>quote</td><td>sitat/sitere</td> </tr>
Jeg synes «beskytte» også er den beste oversettelsen her, i enkelte tilfeller. Men sannsynligvis vil verken «du må sitere filnavnet» eller «du må beskytte filnavnet» si like mye som «du må quote filnavnet» for folk flest, men jeg synes «beskytte» er det mest korrekte ordet.
<tr><td>quote -v</td><td>sitere (beskytte?) </td></tr><tr> <td colspan="2">
Eivind
Svar fra Gaute, Tonje og Axel: torsdag 18. juli 2002, 17:43, skrev Eivind Tagseth:
(...)
<td>padding</td>
<td>fyll, spaltefyll, utfylling </td>
<td>luft, fyll, spaltefyll, utfylling </td> </tr>Det er fullt mulig å padde med '0'er, så «luft» vil ofte ikke være riktig oversettelse.
... men ofte vil allikevel nettopp «luft» være rett oversettelse. Vi foreslår begge ordene
(...)
<td>patching</td>
<td>rettelse, korreksjon </td>
<td>rettelse, (<del>korreksjon</del>)</td> </tr>Tror jeg vil foreslå «endring» her også. En patch er ikke nødvendigvis en rettelse, det kan like gjerne være (og er som regel) utvidelser. Dette skiller seg nok litt fra hvordan det er i Windows-verdenen, men i bazaar-verdenen som vi lever i er det slik.
Hva med både «rettelse» og «endring», litt avhengig av sammenheng? Hva er forresten «bazaar-verdenen»?
(...)
<td>portabel</td>
<td>bærbar, portabel </td>
<td>bærbar, (<del>portabel</del>)</td> </tr>Så lenge det er snakk om en duppedings, ja, for programvare, nei. Da er den «flyttbar» eller «overførbar».
Legg til «flyttbar» og «overførbar» også.
(...)
<tr>
<td>quote -s</td><td>sitat </td>
<td>quote</td><td>sitat/sitere</td> </tr>Jeg synes «beskytte» også er den beste oversettelsen her, i enkelte tilfeller. Men sannsynligvis vil verken «du må sitere filnavnet» eller «du må beskytte filnavnet» si like mye som «du må quote filnavnet» for folk flest, men jeg synes «beskytte» er det mest korrekte ordet.
Uenige. Om vi siterer filnavnet for å beskytte et navn med mellomrom, eller av en annen grunn, er i og for seg uvesentlig. En litt mindre teknisk informert bruker vil dessuten kunne forstå «siter» (eventuellt omformuleringen «sett i hermetegn»), men ikke «beskytt», som krever større forståelse. Gjør det så enkelt som mulig. (Uten å ødelegge innholdet selvsagt, men det gjør vi ikke her).
mvh G, T & A (sekretær)
* Axel Bojer axelb@start.no [020719 08:31]:
Tror jeg vil foreslå «endring» her også. En patch er ikke nødvendigvis en rettelse, det kan like gjerne være (og er som regel) utvidelser. Dette skiller seg nok litt fra hvordan det er i Windows-verdenen, men i bazaar-verdenen som vi lever i er det slik.
Hva med både «rettelse» og «endring», litt avhengig av sammenheng? Hva er forresten «bazaar-verdenen»?
Les «The Cathedral and the Bazaar» http://www.tuxedo.org/~esr/writings/cathedral-bazaar/
Kort sagt vil det si at i open source-verdenen slippes endringer og utvidelser av programmer fortløpende, fremfor å utvikle ting til de er «ferdige» slik at en kan slippe «foo 2000» og slike versjonsnavn.
Jeg synes «beskytte» også er den beste oversettelsen her, i enkelte tilfeller. Men sannsynligvis vil verken «du må sitere filnavnet» eller «du må beskytte filnavnet» si like mye som «du må quote filnavnet» for folk flest, men jeg synes «beskytte» er det mest korrekte ordet.
Uenige. Om vi siterer filnavnet for å beskytte et navn med mellomrom, eller av en annen grunn, er i og for seg uvesentlig. En litt mindre teknisk informert bruker vil dessuten kunne forstå «siter» (eventuellt omformuleringen «sett i hermetegn»), men ikke «beskytt», som krever større forståelse. Gjør det så enkelt som mulig. (Uten å ødelegge innholdet selvsagt, men det gjør vi ikke her).
Vi er egentlig ikke så forferdelig uenige, jeg tror verken «siter» eller «beskytt» sier den vanlige bruker så forferdelig mye, og ville bare si at jeg synes egentlig «beskytt» er et bedre og mer korrekt ord, selv om det ikke er en ren oversettelse av originalen. Men det er ikke så farlig.
Eivind
Eivind Tagseth eivindt@multinet.no skreiv i innlegget news:20020718154300.GA4787@tagseth-trd.consultit.no:
<td>nest -v</td> - <td>tilføye, legge inn (<strike>bake inn, innleire</strike> + <td>neste?</strike> ) </td> </tr>
«Nøste» er vel vanligere?
Ja, eg òg har hørt dette brukt. Eg har sett dette inn som einaste ord.
<td>nyhetsgruppe, diskusjonsgruppe </td>
<td>njusgruppe, diskusjonsgruppe,(<del>nyhetsgruppe</del>)</td> </tr>
Du foretrekker «njusgruppe» framfor «nyhetsgruppe»??
Å ja!
<td>offset</td><td>-s/a forskyving, forskjøvet,balansert, oppveid, posisjon - </td>
<td>offset -sva</td><td>forskyving/forskyve, forskjøvet, obsolete,oppveid</td> </tr>
Her må det ha blandet seg inn oversettelser fra obsolete?
Fiksa.
<td>option</td> - <td>valg(-mulighet), alternativ, flagg, innstilling </td> + <td>valg(-mulighet), alternativ, innstilling, (flagg)</td> </tr>
I kommandolinjeverktøyene ble «flagg» vedtatt som oversettelse av option, det bør dermed kanskje ikke stå i parenteser.
Der er «flagg» (oftast) ei direkte feil omsetjing. Eit flagg kan berre ha to verdiar (på/av, til stades / ikkje tilstades, 1/0, oppe/nede (IRL!)). Å bruka «flagg» om noko som kan ta argument er derfor ikkje korrekt. Sidan ein bør ha korte ord i kommandolinjeverktøy, er «valg» eit utmerka val.
<tr> <td>padding</td> - <td>fyll, spaltefyll, utfylling </td> + <td>luft, fyll, spaltefyll, utfylling </td> </tr>
Det er fullt mulig å padde med '0'er, så «luft» vil ofte ikke være riktig oversettelse.
Nei, og der bør sjølvsagt ikkje «luft» brukast som omsetjing. I eks. CSS- og DTP-samanheng er «luft» ei utmerka omsetjing av «padding».
<tr> <td>patch</td> - <td>oppdatering, (programrettelse) </td> + <td>oppdatering, programfiks, (programrettelse)</td> </tr>
Vet ikke helt om jeg liker denne oversettelsen. I Unix-verdenen er en patch vanligvis en ganske spesifikk term, og brukes om en fil med endringer til en eller flere tekstfiler som man bruker programmet «patch» for å flette inn. Men jeg har ikke noen bedre forslag selv. «Endringsfil» kanskje?
Ei «endringsfil» er ein «diff». Ein «patch» er eit meir generelt omgrep enn ein «diff» (alle diffar er (iallfall potensielle) patchar, for å seia det sånn).
<tr> <td>patching</td> - <td>rettelse, korreksjon </td> + <td>rettelse, (<del>korreksjon</del>)</td> </tr>
Tror jeg vil foreslå «endring» her også.
OK. Det blir då:
<td>oppdatering, endring, rettelse, (<del>korreksjon</del>)</td>
<td>private pgp-nøkkel</td> </tr>«privat» går jeg ut fra?
Ja.
<tr> <td>pool</td> - <td>pulje </td> + <td>pulje?</td> </tr>
Liker ikke helt ordet «pulje». Jeg tenker på en gruppe her, mens det sikkert er meningen at jeg skal tenke på potten som brukt i et spill.
Eg slettar ordet. So kan me finna ei omsetjing når me faktisk får bruk for det, og ser i kva samanheng ordet blir brukt.
<td>portabel</td> - <td>bærbar, portabel </td> + <td>bærbar, (<del>portabel</del>)</td> </tr>
Så lenge det er snakk om en duppedings, ja, for programvare, nei. Da er den «flyttbar» eller «overførbar».
OK.
* Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org [020719 13:38]:
Eivind Tagseth eivindt@multinet.no skreiv i innlegget
<td>nyhetsgruppe, diskusjonsgruppe </td>
<td>njusgruppe, diskusjonsgruppe,(<del>nyhetsgruppe</del>)</td> </tr>
Du foretrekker «njusgruppe» framfor «nyhetsgruppe»??
Å ja!
Da vil jeg bare få påpeke at jeg er uenig... ;)
Eivind
-----BEGIN PGP SIGNED MESSAGE----- Hash: SHA1
On Friday 19 July 2002 15:20, Karl Ove Hufthammer wrote:
<tr> <td>patch</td> - <td>oppdatering, (programrettelse) </td> + <td>oppdatering, programfiks, (programrettelse)</td> </tr>
Vet ikke helt om jeg liker denne oversettelsen. I Unix-verdenen er en patch vanligvis en ganske spesifikk term, og brukes om en fil med endringer til en eller flere tekstfiler som man bruker programmet «patch» for å flette inn. Men jeg har ikke noen bedre forslag selv. «Endringsfil» kanskje?
Ei «endringsfil» er ein «diff». Ein «patch» er eit meir generelt omgrep enn ein «diff» (alle diffar er (iallfall potensielle) patchar, for å seia det sånn).
Hva med lapp:-)?
Børre
fredag 19. juli 2002, 22:08, skrev du :
On Friday 19 July 2002 15:20, Karl Ove Hufthammer wrote:
<tr> <td>patch</td> - <td>oppdatering, (programrettelse) </td> + <td>oppdatering, programfiks, (programrettelse)</td> </tr>
Vet ikke helt om jeg liker denne oversettelsen. I Unix-verdenen er en patch vanligvis en ganske spesifikk term, og brukes om en fil med endringer til en eller flere tekstfiler som man bruker programmet «patch» for å flette inn. Men jeg har ikke noen bedre forslag selv. «Endringsfil» kanskje?
Ei «endringsfil» er ein «diff». Ein «patch» er eit meir generelt omgrep enn ein «diff» (alle diffar er (iallfall potensielle) patchar, for å seia det sånn).
Hva med lapp:-)?
Dette ordet likte vi!
Gaute, Tonje og Axel
Svar til Karl Ove Hufthammer Fra Gaute, Tonje og Axel:
Og her følgjer mine forslag til endringar av J til M:
Index: Fellesordl.eng-no.html
RCS file: /var/lib/cvs/skolelinux/www/i18n/nb/Fellesordl.eng-no.html,v retrieving revision 1.14 diff -u -r1.14 Fellesordl.eng-no.html
(...)
<td>nest -v</td>
<td>tilføye, legge inn (<strike>bake inn,innleire</strike> + <td>neste?</strike>
Eivind forslo «nøste», og det er et fint ord her.
<td>newsgroup</td>
<td>nyhetsgruppe, diskusjonsgruppe </td>
<td>njusgruppe, diskusjonsgruppe, (<del>nyhetsgruppe</del>)</td>
... Vi synes nok «nyhetsgrupper» bør stå gjennomstrøker, ja. Diskusjonsgruppe er greit. La det ordet stå alene.
(...)
<td>node</td>
<td>knute, -punkt, -maskin, (-node) </td>
<td>node, punkt</td>
... Legg til (tenkniskt, presis) bak node ...
(...)
<td>offset</td><td>-s/a forskyving, forskjøvet, balansert, oppveid,posisjon - </td>
<td>offset -sva</td><td>forskyving/forskyve, forskjøvet, obsolete, oppveid</td>
Stryk «Obsolete» og «Oppveid». (Det siste sto der fra før, og vi ser ikke at det er noen grunn til det, eller?).
(...)
<td>opacity</td>
<td>slørethet, uklarhet,(<strike>ugjennomsiktighet</strike> - ) </td>
<td>slørethet?, uklarhet?, ugjennomsiktighet</td> </tr> <tr> <td>opaque</td>
<td>sløret, uklar, ugjennomsiktig </td>
<td>sløret?, uklar?, ugjennomsiktig </td>
Bare stryk de med spørsmålstegn etter.
(...)
<td>overflow</td>
<td>(...er blitt) full </td>
<td>(...er blitt) full, overflyt</td>
Nei, ikke ta med «overflyt». Man bør heller omformulere det hele. (Ord for ord oversettelse er generellt en dårlig ide). F.eks: Minnet er fullt. ... Fordi minner er blitt fullt osv, slik det står som første alternativ. (... due to an internal overflow... kan jo f.eks bli: ... fordi internminnet er fullt ... el?).
(...)
<td>parse</td>
<td>fortolke(t), tolke(t), analysere/analysert </td>
<td>parse, fortolke, tolke, analysere</td>
Stryk «parse».
(...)
<td>popup</td><td>sprett opp, oppsprett, flytende meny </td>
<td>pop-up</td><td>sprettopp, (pop-up menu = hurtigmeny), (<del>oppsprett,flytende meny</del>)</td> </tr>
Vi synes «oppsprettsmeny» er et glimrende ord. Det er dette *vi* bruker. Sprettopp er ikke like elegant. (stryk det?).
(...)
<td>preparsed</td>
<td>analysert på forhånd, alt analysert </td>
<td>forhåndsparset, analysert på forhånd, alt analysert </td>
... som nevnt av Eivind: gå for «forhåndstolket» istedenfor ...parset.
(...)
MVH G, T & A (sekretær)
Axel Bojer axelb@start.no skreiv i innlegget news:OF3059CEC1.9E189288-ONC1256BFB.002DD3EB@akershus-f.kommune.no:
<td>newsgroup</td> - <td>nyhetsgruppe, diskusjonsgruppe </td> + <td>njusgruppe, diskusjonsgruppe, (<del>nyhetsgruppe</del>)</td>
... Vi synes nok «nyhetsgrupper» bør stå gjennomstrøker, ja. Diskusjonsgruppe er greit. La det ordet stå alene.
Som eg har nemnt før, synest eg «diskusjonsgruppe» blir for upresist. Ei njusgruppe er berre *ei* slags diskusjonsgruppe. I Mozilla finst det eit tilleggsprogram for lesing av vevbaserte diskusjongsrupper. Då me me kunna skilja mellom desse omgrepa.
Elles synest eg «njusgruppe» er eit heilt greitt ord, ikkje minst fordi det faktisk blir brukt. Ein kan òg lett laga avleiingar, som njusing (å driva med njus), njusarar (folk som deltar på njus), njuslesar &c. At «njus» er eit kort, einstavingsord gjer at det har ein god sjanse til å bli brukt. For øvrig er det «njus-» er har brukt som omsetjing i Mozilla.
<td>node</td> - <td>knute, -punkt, -maskin, (-node) </td> + <td>node, punkt</td>
... Legg til (tenkniskt, presis) bak node ...
OK. Men finst det ikkje-tekniske samanhenger der (engelsk) «node» blir brukt?
<td>offset</td><td>-s/a forskyving, forskjøvet,balansert, oppveid, posisjon - </td> +
<td>offset -sva</td> + <td>forskyving/forskyve, forskjøvet, obsolete, oppveid</td>
Stryk «Obsolete» og «Oppveid».
OK.
uklar, ugjennomsiktig </td> + <td>sløret?, uklar?, ugjennomsiktig </td>
Bare stryk de med spørsmålstegn etter.
OK.
(...)
<td>overflow</td> - <td>(...er blitt) full </td> + <td>(...er blitt) full, overflyt</td>
Nei, ikke ta med «overflyt».
Nei vel.
<td>parse</td> - <td>fortolke(t), tolke(t), analysere/analysert </td> + <td>parse, fortolke, tolke, analysere</td>
Stryk «parse».
«Parse» *er* eit *godt etablert* faguttrykk som blir brukt innan EDB-faget i Norge.
<td>popup</td><td>sprett opp, oppsprett, flytende meny </td>
<td>pop-up</td><td>sprettopp, (pop-up menu = hurtigmeny),(<del>oppsprett, flytende meny</del>)</td> </tr>
Vi synes «oppsprettsmeny» er et glimrende ord. Det er dette *vi* bruker. Sprettopp er ikke like elegant. (stryk det?).
Som nemnt på ei språknjusgruppe, konsonantkombinasjonen «ppspr» er ikkje spesielt lett å uttala. Eg synest derfor «sprettopp» er eit betre ord. «Sprettopp» er òg omsetjinga brukt i Opera.
Eg sender endringane inn i CVS. (Me kan alltids gjera endringar på det me er ueinige om seinare.)
fredag 19. juli 2002, 15:34, skrev du :
Axel Bojer axelb@start.no skreiv i innlegget
news:OF3059CEC1.9E189288-ONC1256BFB.002DD3EB@akershus-f.kommune.no:
<td>newsgroup</td> - <td>nyhetsgruppe, diskusjonsgruppe </td> + <td>njusgruppe, diskusjonsgruppe, (<del>nyhetsgruppe</del>)</td>
... Vi synes nok «nyhetsgrupper» bør stå gjennomstrøker, ja. Diskusjonsgruppe er greit. La det ordet stå alene.
Som eg har nemnt før, synest eg «diskusjonsgruppe» blir for upresist. Ei njusgruppe er berre *ei* slags diskusjonsgruppe. I Mozilla finst det eit tilleggsprogram for lesing av vevbaserte diskusjongsrupper. Då me me kunna skilja mellom desse omgrepa.
Som oversettelse for «njusgruppe» kan man bruke «gruppe på USENET» Om du insisterer, la begge ordene stå der .... (stavemåten er ellers OK) Er ikke «njusgruppe» litt på linje med «sørver»?
Elles synest eg «njusgruppe» er eit heilt greitt ord, ikkje minst fordi det faktisk blir brukt. Ein kan òg lett laga avleiingar, som njusing (å driva med njus), njusarar (folk som deltar på njus), njuslesar &c. At «njus» er eit kort, einstavingsord gjer at det har ein god sjanse til å bli brukt. For øvrig er det «njus-» er har brukt som omsetjing i Mozilla.
Blir brukt sier du, men av hvem? Mozilla?
<td>node</td> - <td>knute, -punkt, -maskin, (-node) </td> + <td>node, punkt</td>
... Legg til (tenkniskt, presis) bak node ...
OK. Men finst det ikkje-tekniske samanhenger der (engelsk) «node» blir brukt?
Ok, kast bort parantesen.
(...)
<td>popup</td><td>sprett opp, oppsprett, flytende meny </td>
<td>pop-up</td><td>sprettopp, (pop-up menu = hurtigmeny),(<del>oppsprett, flytende meny</del>)</td> </tr>
Vi synes «oppsprettsmeny» er et glimrende ord. Det er dette *vi* bruker. Sprettopp er ikke like elegant. (stryk det?).
Som nemnt på ei språknjusgruppe, konsonantkombinasjonen «ppspr» er ikkje spesielt lett å uttala. Eg synest derfor «sprettopp» er eit betre ord. «Sprettopp» er òg omsetjinga brukt i Opera.
«Forretningsspråk» er like ille som «oppsprettsmeny», til og med verre å uttale. Vi har ingen problemer med uttalen av «oppsprettsmeny». La oss sove på det ....
Eg sender endringane inn i CVS. (Me kan alltids gjera endringar på det me er ueinige om seinare.)
Hilsen Gaute, Tonje og Axel
Axel Bojer axelb@start.no skreiv i innlegget news:OF483D4D3A.B6E91154-ONC1256BFB.004E0430@akershus-f.kommune.no:
Som eg har nemnt før, synest eg «diskusjonsgruppe» blir for upresist. Ei njusgruppe er berre *ei* slags diskusjonsgruppe. I Mozilla finst det eit tilleggsprogram for lesing av vevbaserte diskusjongsrupper. Då me me kunna skilja mellom desse omgrepa.
Som oversettelse for «njusgruppe» kan man bruke «gruppe på USENET»
Meiner du det alvorlig? Dette er altfor langt til å vera brukande til noko som helst.
Om du insisterer, la begge ordene stå der .... (stavemåten er ellers OK) Er ikke «njusgruppe» litt på linje med «sørver»?
Det er ei fornorsking av stavemåten, på lik linje med eksos (exhaust), gir (gear) og kontor (contoir), ja.
Elles synest eg «njusgruppe» er eit heilt greitt ord, ikkje minst fordi det faktisk blir brukt. Ein kan òg lett laga avleiingar, som njusing (å driva med njus), njusarar (folk som deltar på njus), njuslesar &c. At «njus» er eit kort, einstavingsord gjer at det har ein god sjanse til å bli brukt. For øvrig er det «njus-» er har brukt som omsetjing i Mozilla.
Blir brukt sier du, men av hvem? Mozilla?
Av njusarar, sjølvsagt. Eg gjorde eit søk på <URL: http://groups.google.com/ > for å få litt statistikk. Søket vart av avgrensa til no.* (for å unngå støy frå andre språk), og tala viser cirkatal for trådar[1].
njusgruppe: 107 njusgrupper: 138 njusleser: 144 njuslesere: 53 njusleseren: 76 njus: 5 170 njuse: 353 njuser: 634 njusere: 1 350 njusing: 159
Elles finst det fleire andre ord med forstavinga «njus-», eks. «njusesiden» til Hanne (no Arne Olav) <URL: http://home.no.net/arneolav/njusprakt/ >.
... Legg til (tenkniskt, presis) bak node ...
OK. Men finst det ikkje-tekniske samanhenger der (engelsk) «node» blir brukt?
Ok, kast bort parantesen.
OK.
Vi synes «oppsprettsmeny» er et glimrende ord. Det er dette *vi* bruker. Sprettopp er ikke like elegant. (stryk det?).
Som nemnt på ei språknjusgruppe, konsonantkombinasjonen «ppspr» er ikkje spesielt lett å uttala. Eg synest derfor «sprettopp» er eit betre ord. «Sprettopp» er òg omsetjinga brukt i Opera.
«Forretningsspråk» er like ille som «oppsprettsmeny», til og med verre å uttale.
Og?
Vi har ingen problemer med uttalen av «oppsprettsmeny».
For meg er «oppsprett» og «sprettopp» ~like gode ord. Dei er nøyaktig like lange, har like mange stavingar, og har same tydingsinnhald. Den *einaste* forskjellen er at eine har ein vanskeligare konsonantkombinasjon. Dette er for meg ein grunn til å velja det «lettaste».
[1] Google gjev berre cirkatal, og viser berre eitt treff for kvar tråd, sjølv om det er mange innlegg i tråden som inneheld søkeordet.
* Axel Bojer axelb@start.no [020719 08:22]:
Svar til Karl Ove Hufthammer
<td>overflow</td>
<td>(...er blitt) full </td>
<td>(...er blitt) full, overflyt</td>Nei, ikke ta med «overflyt». Man bør heller omformulere det hele. (Ord for ord oversettelse er generellt en dårlig ide). F.eks: Minnet er fullt. ... Fordi minner er blitt fullt osv, slik det står som første alternativ. (... due to an internal overflow... kan jo f.eks bli: ... fordi internminnet er fullt ... el?).
Nja, en overflow oppstår etter at minnet er fullt, og du fortsatt fyller på, slik at det flyter over. Overflyt virker ikke så galt sånn sett. Tilsvarende med tall som flyter over...
Eivind
Eivind Tagseth eivindt@multinet.no skreiv i innlegget news:20020719145142.GC4616@tagseth-trd.consultit.no:
Nei, ikke ta med «overflyt». Man bør heller omformulere det hele. (Ord for ord oversettelse er generellt en dårlig ide). F.eks: Minnet er fullt. ... Fordi minner er blitt fullt osv, slik det står som første alternativ. (... due to an internal overflow... kan jo f.eks bli: ... fordi internminnet er fullt ... el?).
Nja, en overflow oppstår etter at minnet er fullt, og du fortsatt fyller på, slik at det flyter over.
Hmm, det er to forskjellige ting ute og går her. Den eine er viss minnet, stabelen, tabellen, strukturen e.l. er full, og ikkje kan innehelda meir. Då kan få melding om «xxx er full». Her flyter ingenting over.
Det andre er i språk som ikkje brukar «bounds checking». Her *kan* ting flyta over, men du får inga melding om det (nettopp *fordi* det ikkje blir utført noko «bounds checking»). Det einaste du opplever, er at programmet krasjer, eller på annan måte ikkje fungerer skikkelig.
Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org skreiv i innlegget news:n2m-g.Xns924FA6919AF26huftis@ID-99504.news.dfncis.de:
Og her følgjer mine forslag til endringar av J til M:
Her er R til S:
Index: Fellesordl.eng-no.html =================================================================== RCS file: /var/lib/cvs/skolelinux/www/i18n/nb/Fellesordl.eng-no.html,v retrieving revision 1.15 diff -u -r1.15 Fellesordl.eng-no.html --- Fellesordl.eng-no.html 19 Jul 2002 13:38:51 -0000 1.15 +++ Fellesordl.eng-no.html 22 Jul 2002 13:23:08 -0000 @@ -1134,7 +1134,7 @@ </tr> <tr> <td>distribution list</td> - <td>e-postliste, diskusjonsliste, distribusjonsliste</td> + <td>e-postliste, distribusjonsliste, (diskusjonsliste)</td> </tr> <tr> <td>dithering</td> @@ -1752,6 +1752,10 @@ <td>informasjonstjeneste, kundestøtte</td> </tr> <tr> + <td>hibernation (mode), sleep mode</td> + <td>dvale, dvalemodus, dvaletilstand</td> + </tr> + <tr> <td>hide</td> <td>skjule</td> </tr> @@ -2452,7 +2456,7 @@ </tr> <tr> <td>node</td> - <td>node (teknisk, presis), punkt</td> + <td>node, punkt</td> </tr> <tr> <td>notification</td> @@ -2925,11 +2929,11 @@ </tr> <tr> <td>range</td> - <td>omfang, intervall, område, rekkevidde, rekke </td> + <td>intervall, (data)område, rekkevidde, variasjonsbredde</td> </tr> <tr> <td>ratio</td> - <td>forhold, formatforhold, skaleringsforhold -rate </td> + <td>forhold, skaleringsforhold, -rate</td> </tr> <tr> <td>raytracing</td> @@ -2949,7 +2953,7 @@ </tr> <tr> <td>recall</td> - <td>husk, last inn påny </td> + <td>husk, last inn på ny, hent inn igjen</td> </tr> <tr> <td>recent</td> @@ -2969,43 +2973,43 @@ </tr> <tr> <td>record -s</td> - <td>post, (blokk?), (plate) </td> + <td>post, (plate) </td> </tr> <tr> <td>recover </td> - <td>gjenskape, redde </td> + <td>gjenopprette, redde</td> </tr> <tr> <td>recurrence</td> - <td>gjentagelse, tilbakekomst (tilbakefall) </td> + <td>gjentagelse, tilbakekomst</td> </tr> <tr> <td>recursion</td> - <td>rekursjon, -(iblant) løkke, -tilbakekomst </td> + <td>rekursjon</td> </tr> <tr> <td>recursive</td> - <td>rekursiv, (gjentagende) </td> + <td>rekursiv</td> </tr> <tr> <td>redirection</td> - <td>omdirigering </td> + <td>videresending, omadressering</td> </tr> <tr> <td>redo</td> - <td>gjenopprette, omgjøre, gjøre om </td> + <td>gjøre om, gjenopprette</td> </tr> <tr> <td>redraw</td> - <td>(gjen-)oppfriske, tegne påny </td> + <td>(gjen-)oppfriske, tegne på nytt</td> </tr> <tr> <td>reenter</td> - <td>tast inn på ny </td> + <td>skrive inn på nyt</td> </tr> <tr> <td>refresh</td> - <td>oppdater(e), (gjen-)oppfrisk(e) </td> + <td>oppdatere</td> </tr> <tr> <td>regex(p)</td> @@ -3021,17 +3025,15 @@ </tr> <tr> <td>release -s</td> - <td>utgivelse </td> + <td>utgave, utgivelse</td> </tr> <tr> <td>release notes</td> - <td>utgivelsesnoter, utgivelses meldinger, meldinger fra utgiver - (-elsen) </td> + <td>versjonsnotat</td> </tr> <tr> <td>reload</td> - <td>gjenoppfriske, last på nytt, oppdater, (<del>gjeninnlese</del> - ) </td> + <td>laste på nytt, oppdatere, (<del>gjeninnlese</del>)</td> </tr> <tr> <td>relocation</td> @@ -3047,7 +3049,7 @@ </tr> <tr> <td>remote</td> - <td>ekstern, fremmed, fjern(-tliggende) </td> + <td>ekstern, fjern(-tliggende)</td> </tr> <tr> <td>remote host</td> @@ -3055,27 +3057,26 @@ </tr> <tr> <td>remove</td> - <td>fjern(e), slett(e) </td> + <td>fjerne, slette</td> </tr> <tr> <td>rename</td> - <td>endre navn (omdøp) </td> + <td>endre navn, (<del>omdøpe</del>)</td> </tr> <tr> <td>render</td> - <td>opptegne, generere, gjengi </td> + <td>(opp)tegne, generere, gjengi</td> </tr> <tr> <td>repaint</td> - <td>tegne påny </td> + <td>tegne på nytt</td> </tr> <tr> <td>repeat count</td> - <td>(som i en regexp «5{3]») gjentagelsesantall? - </td> + <td>repetisjonstall</td> </tr> <tr> - <td>repertoiremap</td> + <td>repertoiremap?</td> <td>innholdstabell, (repertoar-tabell) </td> </tr> <tr> @@ -3088,15 +3089,15 @@ </tr> <tr> <td>reply -v</td> - <td>svar(e) </td> + <td>svare</td> </tr> <tr> <td>repository</td> - <td>arkiv, gjemmested, lager </td> + <td>arkiv, kodelager</td> </tr> <tr> <td>representable</td> - <td>representérbar </td> + <td>representerbar</td> </tr> <tr> <td>request</td> @@ -3104,12 +3105,11 @@ </tr> <tr> <td>reset -v</td> - <td>nullstill(e), tilbakestill(e), omgjør(e), gjør(e) - om </td> + <td>nullstille, tilbakestille</td> </tr> <tr> <td>resize</td> - <td>endre størrelse </td> + <td>endre størrelse, skalere</td> </tr> <tr> <td>resource</td> @@ -3117,11 +3117,11 @@ </tr> <tr> <td>restore</td> - <td>gjenoprette, (gjendanne, gjenskape) </td> + <td>gjenoprette, (<del>gjendanne, gjenskape</del>)</td> </tr> <tr> <td>resubmit</td> - <td>gjeninnsende, send inn påny </td> + <td>sende inn på nytt</td> </tr> <tr> <td>retrieve</td> @@ -3129,7 +3129,7 @@ </tr> <tr> <td>return -s</td> - <td>retur (tasten), (vognretur (tegnet) ?) </td> + <td>Return(-tasten)</td> </tr> <tr> <td>return -v</td> @@ -3141,15 +3141,15 @@ </tr> <tr> <td>reverse-lookup</td> - <td>tilbake-oppslag, søk bakover? </td> + <td>omvendt oppslag</td> </tr> <tr> <td>revert</td> - <td>forkast endringer </td> + <td>tilbakestille</td> </tr> <tr> <td>revoke</td> - <td>tilbakekalle, kall tilbake </td> + <td>tilbakekalle, kalle tilbake</td> </tr> <tr> <td>root directory</td> @@ -3157,7 +3157,7 @@ </tr> <tr> <td>run</td> - <td>kjøre, utføre, avvikle </td> + <td>kjøre, utføre</td> </tr> <tr> <td>runlevel</td> @@ -3165,11 +3165,15 @@ </tr> <tr> <td>running</td> - <td>kjørende, (igangsatt) </td> + <td>kjørende, startet, (igangsatt)</td> </tr> <tr> <td>runtime</td> - <td>kjørselstid/kjøretid </td> + <td>kjøretid</td> + </tr> + <tr> + <td>runtime error</td> + <td>kjørefeil</td> </tr> <tr> <td>runtime linking</td> @@ -3184,14 +3188,9 @@ border="0" title="Gå til toppen av siden" alt="Gå til toppen av siden"></a><h2><a name="S">S</a></h2></div> </td>
- </tr> - <tr> - <td>salami attack</td> - <td>salamiangreb </td> - </tr> <tr> <td>sample rate</td> - <td>samplingsfrekvens </td> + <td>samplingsrate</td> </tr> <tr> <td>saturation</td> @@ -3199,7 +3198,7 @@ </tr> <tr> <td>scan</td> - <td>gjennomsøk, skanne, lese inn </td> + <td>skanne, lese inn, gjennomsøke</td> </tr> <tr> <td>scanner </td> @@ -3207,11 +3206,11 @@ </tr> <tr> <td>schedule -s</td> - <td>skjema </td> + <td>timeplan, tidsplan, tidsplanlegger, skjema</td> </tr> <tr> <td>schedule -v</td> - <td>planlegge </td> + <td>planlegge, fordele</td> </tr> <tr> <td>scheduling</td> @@ -3223,7 +3222,7 @@ </tr> <tr> <td>score -s</td> - <td>bedømmelse, poenggiving </td> + <td>poeng</td> </tr> <tr> <td>screen</td> @@ -3231,7 +3230,7 @@ </tr> <tr> <td>screenful</td> - <td>skjermfull </td> + <td>skjermbilde</td> </tr> <tr> <td>screensaver</td> @@ -3239,27 +3238,27 @@ </tr> <tr> <td>screenshot</td> - <td>skjermbilde, skjermkopi </td> + <td>skjermbilde</td> </tr> <tr> <td>script</td> - <td>skript, skrift, skriv </td> + <td>skript</td> </tr> <tr> <td>scrollbar</td> <td>rullefelt</td> </tr> <tr> - <td>scroll, down/up</td> + <td>scroll down/up</td> <td>rulle ned/opp </td> </tr> <tr> <td>search</td> - <td>søk(-et) </td> + <td>søke</td> </tr> <tr> <td>search engine</td> - <td>søkemaskin (-motor) </td> + <td>søkemotor</td> </tr> <tr> <td>search path</td> @@ -3267,7 +3266,7 @@ </tr> <tr> <td>section</td> - <td>avsnitt, seksjon, del </td> + <td>avsnitt, del, (kapittel)</td> </tr> <tr> <td>segmentation fault</td> @@ -3280,7 +3279,7 @@ </tr> <tr> <td>selection</td> - <td>utvalg, markering </td> + <td>utvalg, merket område</td> </tr> <tr> <td>send</td> @@ -3288,7 +3287,7 @@ </tr> <tr> <td>server</td> - <td>server, tjener </td> + <td>tjener, (<del>server</del>)</td> </tr> <tr> <td>service</td> @@ -3296,7 +3295,7 @@ </tr> <tr> <td>session</td> - <td>økt, (arbeids-)periode, sesjon </td> + <td>økt, (arbeids-)periode, (<del>sesjon</del>)</td> </tr> <tr> <td>set -s</td> @@ -3307,14 +3306,6 @@ <td>velg(e), (<del>sette</del>) </td> </tr> <tr> - <td>set-group-ID</td> - <td>velg gruppe-ID (-identitet) </td> - </tr> - <tr> - <td>set-user-ID</td> - <td>velg bruker-ID (-identitet) </td> - </tr> - <tr> <td>settings</td> <td>oppsett, innstillinger </td> </tr> @@ -3332,7 +3323,7 @@ </tr> <tr> <td>shell</td> - <td>kommando(for-)tolk(-er), skall </td> + <td>skall, kommandotolk</td> </tr> <tr> <td>shell-builtin</td> @@ -3364,7 +3355,7 @@ </tr> <tr> <td>sidebar</td> - <td>sidepanel, sidelinje, (sidebjelke/-stolpe) </td> + <td>sidestolpe</td> </tr> <tr> <td>side effect</td> @@ -3372,19 +3363,15 @@ </tr> <tr> <td>signature</td> - <td>signatur, underskrift </td> + <td>signatur, (underskrift)</td> </tr> <tr> <td>simultaneous</td> <td>samtidig </td> </tr> <tr> - <td>single-drop mode</td> - <td>(single-drop-tilstand?) </td> - </tr> - <tr> <td>size: </td> - <td>str:, størrelse </td> + <td>størrelse:, str:</td> </tr> <tr> <td>size estimate</td> @@ -3392,35 +3379,35 @@ </tr> <tr> <td>skip</td> - <td>utelate, ignorere, hoppe over </td> + <td>hoppe over, ignorere</td> </tr> <tr> <td>slash</td> <td>skråstrek </td> </tr> <tr> + <td>sleep (mode)</td> + <td>se «hibernation»</td> + </tr> + <tr> <td>slider</td> - <td>glidebryter, rullelinje, skyveknapp </td> + <td>glidebryter, rullelinje</td> </tr> <tr> <td>smooth</td> <td>glatte ut, bløtgjøre </td> </tr> <tr> - <td>(SMTP) listener</td> - <td>(SMTP-, e-post?) mottager </td> - </tr> - <tr> <td>smudge</td> - <td>tvære ut </td> + <td>tvære ut?</td> </tr> <tr> <td>snapshot</td> - <td>øyeblikksbilde </td> + <td>skjermbilde, øyeblikksbilde</td> </tr> <tr> <td>snap (to grid)</td> - <td>fest til gitteret, (<del>gittersmett, smett til gitteret</del> + <td>fest til rutenett, (<del>gittersmett, smett til gitteret</del> ) </td> </tr> <tr> @@ -3433,7 +3420,7 @@ </tr> <tr> <td>sort</td> - <td>sorter(e) </td> + <td>sortere</td> </tr> <tr> <td>sorting rule</td> @@ -3445,7 +3432,7 @@ </tr> <tr> <td>source file</td> - <td>kildetekst(fil) </td> + <td>kildekode(fil)</td> </tr> <tr> <td>space</td> @@ -3453,8 +3440,7 @@ </tr> <tr> <td>spam</td> - <td>søppelpost, (avfallspost, e-pest,<del> spam</del> - ) </td> + <td>søppelpost, reklame, (avfallspost, e-pest, <del>spam</del>)</td> </tr> <tr> <td>spammers</td> @@ -3462,11 +3448,11 @@ </tr> <tr> <td>span -s</td> - <td>spennvidde, omfang </td> + <td>spennvidde, omfang, spenn, variasjonsbredd</td> </tr> <tr> <td>span -v</td> - <td>spenne ut </td> + <td>spenne rundt</td> </tr> <tr> <td>sparse file</td> @@ -3474,19 +3460,11 @@ </tr> <tr> <td>specify</td> - <td>angi, anføre, spesifisere </td> - </tr> - <tr> - <td>spellcheck -v</td> - <td>stavekontroll, bruk stavesjekk/ sjekk stavefeil </td> - </tr> - <tr> - <td>spellcheck -s</td> - <td> stavekontroll, (stavesjekk) </td> + <td>velge, angi, (spesifisere)</td> </tr> <tr> - <td>spelling</td> - <td>stavemåte, -staving </td> + <td>spellcheck/spelling</td> + <td>stavekontroll, kjør stavekontroll</td> </tr> <tr> <td>splice</td> @@ -3494,23 +3472,15 @@ </tr> <tr> <td>spool</td> - <td>kø </td> + <td>utskriftskø, kø</td> </tr> <tr> - <td>stack - </td> - <td>stabel - </td> + <td>stack</td> + <td>stabel</td> </tr> - <tr> - <td>stack fault</td> - <td>feil i stabelen </td> - </tr> <tr> - <td>stack memory - </td> - <td>stabelminne - </td> + <td>stack memory</td> + <td>stabelminne</td> </tr> <tr> <td>standard error</td> @@ -3533,8 +3503,8 @@ <td>standard ut (-kanal) </td> </tr> <tr> - <td>standby/hybernate</td> - <td>dvale, dvaletilstand </td> + <td>standby</td> + <td>ventemodus</td> </tr> <tr> <td>state machine </td> @@ -3566,28 +3536,19 @@ </tr> <tr> <td>sticky</td> - <td>klebrig, sta, fast, klistret, satt fast </td> + <td>fast, satt fast, klebrig, sta</td> </tr> <tr> <td>stream</td> - <td>strøm </td> + <td>dataflyt, strøm</td> </tr> <tr> <td>streaming</td> - <td>uavlatelig overføring av filer, datastrøm/ -flyt - ? </td> - </tr> - <tr> - <td>stream socket</td> - <td>strømsokkel </td> - </tr> - <tr> - <td>string</td> - <td>streng, tekst, tekststreng </td> + <td>direkteoverføring, dataflyt</td> </tr> <tr> <td>string</td> - <td>tekst, streng </td> + <td>tekst, streng, tekststreng </td> </tr> <tr> <td>strip</td> @@ -3599,7 +3560,7 @@ </tr> <tr> <td>stylesheet </td> - <td>maler, stilark, (stilart?) </td> + <td>stilsett</td> </tr> <tr> <td>subject</td> @@ -3607,7 +3568,7 @@ </tr> <tr> <td>submit</td> - <td>send(e) inn </td> + <td>sende inn, «send forespørsel»</td> </tr> <tr> <td>subscribe to</td> @@ -3631,11 +3592,11 @@ </tr> <tr> <td>summary</td> - <td>sammendrag, resymé </td> + <td>sammendrag</td> </tr> <tr> <td>support -s</td> - <td>(bruker-)støtte, hjelp, (understøttelse) </td> + <td>(bruker-)støtte, hjelp</td> </tr> <tr> <td>suppress</td> @@ -3646,8 +3607,8 @@ <td>netverksveksler, å veksle </td> </tr> <tr> - <td>symlink</td> - <td>symbolsk henvising, (symlenke) </td> + <td>sym(bolic )link</td> + <td>symbolsk kopling, (symlenke) </td> </tr> <tr> <td>syntax</td>
* Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org [020722 13:26]:
<tr>
<td>stack</td><td>stabel</td>
<td>stack</td><td>stabel</td> </tr>
Har «stack» blitt «stabel»? Har faktisk aldri hørt noen kalle en «stack» for en «stabel». «stakk» har jeg hørt mange ganger...
<tr>
<td>stack memory</td><td>stabelminne</td> </tr>
<tr>
<td>symlink</td><td>symbolsk henvising, (symlenke) </td>
<td>sym(bolic )link</td><td>symbolsk kopling, (symlenke) </td> </tr>
Hvorfor «kopling»? Vanligvis sier man jo «link» eller «lenke». Akkurat som med hyperlinker. Eller har hyperlinker blitt til hyperkoplinger?
Eivind
Eivind Tagseth eivindt@multinet.no skreiv i innlegget news:20020722134228.GB4638@tagseth-trd.consultit.no:
- Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org [020722 13:26]:
<tr> - <td>stack - </td> - <td>stabel - </td> + <td>stack</td> + <td>stabel</td> </tr>
Har «stack» blitt «stabel»?
Det er dette som har stått i ordlista heile tida.
Har faktisk aldri hørt noen kalle en «stack» for en «stabel». «stakk» har jeg hørt mange ganger...
Eg òg. Ein kan kanskje argumentera for at «stabel» er eit betre ord. Det er jo ein stabel det *er*. Men so tel tradisjonen ein del òg.
<td>symlink</td><td>symbolsk henvising, (symlenke) </td>
<td>sym(bolic )link</td><td>symbolsk kopling, (symlenke) </td> </tr>Hvorfor «kopling»? Vanligvis sier man jo «link» eller «lenke». Akkurat som med hyperlinker. Eller har hyperlinker blitt til hyperkoplinger?
Vel, hos Microsoft har dei det, utan at eg likar det ...
For det det er verdt bruker Clue følgende oversettelse for stack: [edb] stakklager, stakkliste Synes å huske fra ifi at vi brukte stakk (programstakk) så jeg er enig med Karl Over, bruk stakk. stack memory = stakkminne I l.html har vi brukt link=lenke og i h.html har vi brukt hyperlink=hyperlenke.
Arne
----- Original Message ----- From: "Eivind Tagseth" eivindt@multinet.no To: i18n-no@lister.ping.uio.no Sent: Monday, July 22, 2002 3:42 PM Subject: Re: [i18n-no] Forslag til endringar i fellesordlista
* Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org [020722 13:26]:
<tr>
<td>stack</td><td>stabel</td>
<td>stack</td><td>stabel</td> </tr>
Har «stack» blitt «stabel»? Har faktisk aldri hørt noen kalle en «stack» for en «stabel». «stakk» har jeg hørt mange ganger...
<tr>
<td>stack memory</td><td>stabelminne</td> </tr>
<tr>
<td>symlink</td><td>symbolsk henvising, (symlenke) </td>
<td>sym(bolic )link</td><td>symbolsk kopling, (symlenke) </td> </tr>
Hvorfor «kopling»? Vanligvis sier man jo «link» eller «lenke». Akkurat som med hyperlinker. Eller har hyperlinker blitt til hyperkoplinger?
Eivind
_______________________________________________ i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Måndag 22. juli 2002 15:22 skreiv Karl Ove Hufthammer:
Her er R til S:
(...)
<td>redraw</td>
<td>(gjen-)oppfriske, tegne påny </td>
<td>(gjen-)oppfriske, tegne på nytt</td> </tr>
(...)
<tr> <td>refresh</td>
<td>oppdater(e), (gjen-)oppfrisk(e) </td>
<td>oppdatere</td> </tr>
(...)
<tr> <td>reload</td>
<td>gjenoppfriske, last på nytt, oppdater,(<del>gjeninnlese</del> - ) </td>
<td>laste på nytt, oppdatere, (<del>gjeninnlese</del>)</td> </tr>
Vil ikkje «oppfriske»/«gjenoppfriske» fungera for alle desse tre uttrykka, og vera den mest naturlege omsetjinga av «refresh»?
<tr> <td>reenter</td>
<td>tast inn på ny </td>
<td>skrive inn på nyt</td>
«nytt»
<td>release -s</td>
<td>utgivelse </td>
<td>utgave, utgivelse</td>
Ta med «versjon» òg (jf. «release notes» = «versjonsnotat»).
<td>remote</td>
<td>ekstern, fremmed, fjern(-tliggende) </td>
<td>ekstern, fjern(-tliggende)</td>
Ofte fungerer omskriving med «over nettverket» bra, det kan godt stå som siste alternativet.
<td>repeat count</td>
<td>(som i en regexp «5{3]») gjentagelsesantall?</td>
<td>repetisjonstall</td>
«antall repetisjoner/gjentagelser» er i grunnen meir forståeleg.
<td>restore</td>
<td>gjenoprette, (gjendanne, gjenskape) </td>
<td>gjenoprette, (<del>gjendanne, gjenskape</del>)</td>
Dobbel «p», elles einig.
<td>scan</td>
<td>gjennomsøk, skanne, lese inn </td>
<td>skanne, lese inn, gjennomsøke</td>
Me vil leggja til «lete (gjennom)», stryka «gjennomsøke» og endra rekkjefølgja: lete (gjennom), lese inn, skanne
<td>screenful</td>
<td>skjermfull </td>
<td>skjermbilde</td>
«skjermfull» er i grunnen eit godt ord, «skjermbilde» er ikkje nett det same. Begge kan godt stå i ordlista.
<td>selection</td>
<td>utvalg, markering </td>
<td>utvalg, merket område</td>
Me går inn for å føra opp «markering» med strek over, for å markera at me føretrekk merke/merket. Tilsvarande bør stå under «mark» (ny oppføring) og «select».
<td>settings</td> <td>oppsett, innstillinger </td>
Me byter om på rekkjefølgja.
<td>sidebar</td>
<td>sidepanel, sidelinje, (sidebjelke/-stolpe) </td>
<td>sidestolpe</td>
Blir det ikkje inkonsekvent å kalla «bar» for «linje» nokre stader og «stolpe» andre stader?
<td>size: </td>
<td>str:, størrelse </td>
<td>størrelse:, str:</td>
Kolonet er nok eit mistak, vekk med det.
<td>smudge</td>
<td>tvære ut </td>
<td>tvære ut?</td>
«Gni utover» føreslår fotosjåppfantomet her på huset.
<td>span -v</td>
<td>spenne ut </td>
<td>spenne rundt</td>
Berre «spenne» fungerer vel ofte greit, med ut/rundt/over/... som moglege preposisjonar i parentes?
<td>sticky</td>
<td>klebrig, sta, fast, klistret, satt fast </td>
<td>fast, satt fast, klebrig, sta</td>
«sta» kan nok strykast.
<td>stylesheet </td>
<td>maler, stilark, (stilart?) </td>
<td>stilsett</td>
Skal me føra opp «stilark» med strek over, kanskje?
<td>submit</td>
<td>send(e) inn </td>
<td>sende inn, «send forespørsel»</td>
Tenkte du på ein spesiell samanheng med uttrykket «send forespørsel»?
<td>symlink</td><td>symbolsk henvising, (symlenke) </td>
<td>sym(bolic )link</td><td>symbolsk kopling, (symlenke) </td>
Me går inn for «lenke» overalt.
Med helsing, Tonje, Axel og sidemålsoversetter Gaute
Gaute Hvoslef Kvalnes gaute@verdsveven.com skreiv i innlegget news:OFCAD2938B.AD2BF6F4-ONC1256BFF.00443EDC@akershus-f.kommune.no:
<td>refresh</td> - <td>oppdater(e), (gjen-)oppfrisk(e) </td> + <td>oppdatere</td> </tr> (...) <tr> <td>reload</td> - <td>gjenoppfriske, last på nytt, oppdater, (<del>gjeninnlese</del> - ) </td> + <td>laste på nytt, oppdatere, (<del>gjeninnlese</del>)</td> </tr>
Vil ikkje «oppfriske»/«gjenoppfriske» fungera for alle desse tre uttrykka, og vera den mest naturlege omsetjinga av «refresh»?
Eg veit ikkje. Eg er van med «oppdatere», men eg antar «oppfriske» er OK òg.
<tr> <td>reenter</td> - <td>tast inn på ny </td> + <td>skrive inn på nyt</td>
«nytt»
Fiksa.
<td>release -s</td> - <td>utgivelse </td> + <td>utgave, utgivelse</td>
Ta med «versjon» òg (jf. «release notes» = «versjonsnotat»).
OK.
<td>remote</td> - <td>ekstern, fremmed, fjern(-tliggende) </td> + <td>ekstern, fjern(-tliggende)</td>
Ofte fungerer omskriving med «over nettverket» bra, det kan godt stå som siste alternativet.
OK.
<td>repeat count</td> - <td>(som i en regexp «5{3]») gjentagelsesantall? - </td> + <td>repetisjonstall</td>
«antall repetisjoner/gjentagelser» er i grunnen meir forståeleg.
Å? Tar med begge delar då.
<td>restore</td> - <td>gjenoprette, (gjendanne, gjenskape) </td> + <td>gjenoprette, (<del>gjendanne, gjenskape</del>)</td>
Dobbel «p», elles einig.
Fiksa.
<td>scan</td> - <td>gjennomsøk, skanne, lese inn </td> + <td>skanne, lese inn, gjennomsøke</td>
Me vil leggja til «lete (gjennom)», stryka «gjennomsøke» og endra rekkjefølgja: lete (gjennom), lese inn, skanne
Ja vel.
<td>screenful</td> - <td>skjermfull </td> + <td>skjermbilde</td>
«skjermfull» er i grunnen eit godt ord,
Eg er ueinig, men tar det med.
<td>selection</td> - <td>utvalg, markering </td> + <td>utvalg, merket område</td>
Me går inn for å føra opp «markering» med strek over, for å markera at me føretrekk merke/merket. Tilsvarande bør stå under «mark» (ny oppføring) og «select».
Meiner du at «mark» skal settast om til «markere», eller som «select»?
<td>settings</td> <td>oppsett, innstillinger </td>
Me byter om på rekkjefølgja.
OK.
<td>sidebar</td> - <td>sidepanel, sidelinje, (sidebjelke/-stolpe) </td> + <td>sidestolpe</td>
Blir det ikkje inkonsekvent å kalla «bar» for «linje» nokre stader og «stolpe» andre stader?
Nei. Av og til er ein bar liggande (vassrett) og av og til er han ståande (loddrett). På norsk kan me skilja mellom dette, og kalla det hh.v linje og stolpe. Jf. navigasjonslinje og navigasjonsstolpe. Eg synest dette er gode ord.
<td>size: </td> - <td>str:, størrelse </td> + <td>størrelse:, str:</td>
Kolonet er nok eit mistak, vekk med det.
OK.
<td>smudge</td> - <td>tvære ut </td> + <td>tvære ut?</td>
«Gni utover» føreslår fotosjåppfantomet her på huset.
OK. Det var eit godt uttrykk.
<td>span -v</td> - <td>spenne ut </td> + <td>spenne rundt</td>
Berre «spenne» fungerer vel ofte greit, med ut/rundt/over/... som moglege preposisjonar i parentes?
OK.
<td>sticky</td> - <td>klebrig, sta, fast, klistret, satt fast </td> + <td>fast, satt fast, klebrig, sta</td>
«sta» kan nok strykast.
OK.
<td>stylesheet </td> - <td>maler, stilark, (stilart?) </td> + <td>stilsett</td>
Skal me føra opp «stilark» med strek over, kanskje?
Ja.
<td>submit</td> - <td>send(e) inn </td> + <td>sende inn, «send forespørsel»</td>
Tenkte du på ein spesiell samanheng med uttrykket «send forespørsel»?
Ja, «submit»-knappane i skjema på nettsider. Her er «Send forespørsmål» («Submit Query») vanleg omsetting. Men kanskje berre «Send» er betre?
<td>symlink</td><td>symbolsk henvising, (symlenke) </td>
<td>sym(bolic )link</td> + <td>symbolskkopling, (symlenke) </td>
Me går inn for «lenke» overalt.
OK.
sidemålsoversetter Gaute
Uff då! :)
Eg sender endringane inn i CVS.
Tysdag 23. juli 2002 18:31 skreiv Karl Ove Hufthammer:
Gaute Hvoslef Kvalnes gaute@verdsveven.com skreiv i innlegget news:OFCAD2938B.AD2BF6F4-ONC1256BFF.00443EDC@akershus-f.kommune.no:
Me går inn for å føra opp «markering» med strek over, for å markera at me føretrekk merke/merket. Tilsvarande bør stå under «mark» (ny oppføring) og «select».
Meiner du at «mark» skal settast om til «markere», eller som «select»?
«Mark» = «merk», det same som «select».
<td>submit</td> - <td>send(e) inn </td> + <td>sende inn, «send forespørsel»</td>
Tenkte du på ein spesiell samanheng med uttrykket «send forespørsel»?
Ja, «submit»-knappane i skjema på nettsider. Her er «Send forespørsmål» («Submit Query») vanleg omsetting. Men kanskje berre «Send» er betre?
Ja, det trur eg.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org skreiv i innlegget news:n2m-g.Xns92539C580CE77huftis@ID-99504.news.dfncis.de:
Her er R til S:
Og her er dei resten av endringane:
Index: Fellesordl.eng-no.html =================================================================== RCS file: /var/lib/cvs/skolelinux/www/i18n/nb/Fellesordl.eng-no.html,v retrieving revision 1.16 diff -u -r1.16 Fellesordl.eng-no.html --- Fellesordl.eng-no.html 23 Jul 2002 16:54:19 -0000 1.16 +++ Fellesordl.eng-no.html 28 Jul 2002 18:06:16 -0000 @@ -3628,38 +3629,24 @@
</tr> <tr> - <td>tab (dialog)</td> - <td>side </td> - </tr> - <tr> - <td>tab(s)</td> - <td>faneblad(er), fane(r), tabulator(er) </td> + <td>tab</td> + <td>fane, (<del>faneblade, flik</del>)</td> </tr> <tr> <td>tab (tabulator)</td> <td>tabulator </td> </tr> - <tr> - <td>tab page - </td> - <td>faneblad - </td> - </tr> <tr> <td>tagged</td> - <td>merket, utvalgt, markert </td> + <td>merket, utvalgt</td> </tr> <tr> <td>tag -s</td> - <td>merke, seddel </td> + <td>merke, etikett</td> </tr> <tr> <td>tag -v</td> - <td>merke, oppmerke, velge ut </td> - </tr> - <tr> - <td>tagging -s</td> - <td>oppmerking, utvelgelse </td> + <td>merke, oppmerke, velge (ut)</td> </tr> <tr> <td>tape</td> @@ -3678,10 +3665,6 @@ <td>lag, (gruppe) </td> </tr> <tr> - <td>telnet</td> - <td>telnet </td> - </tr> - <tr> <td>template</td> <td>mal, (sjablong, mønster) </td> </tr> @@ -3694,12 +3677,12 @@ <td>terminal </td> </tr> <tr> - <td>terminated</td> - <td>terminert </td> + <td>terminate</td> + <td>avslutte</td> </tr> <tr> <td>test</td> - <td>prøve, undersøke(-lse), avprøving </td> + <td>prøve, undersøke(-lse)</td> </tr> <tr> <td>textarea</td> @@ -3711,7 +3694,7 @@ </tr> <tr> <td>text entry field</td> - <td>tekstinntastingsfelt </td> + <td>tekstfelt</td> </tr> <tr> <td>text only </td> @@ -3719,7 +3702,7 @@ </tr> <tr> <td>theme</td> - <td>tema </td> + <td>tema, drakt</td> </tr> <tr> <td>thread -s</td> @@ -3735,7 +3718,7 @@ </tr> <tr> <td>thumbnail</td> - <td>miniatyr (-bilder) </td> + <td>miniatyr(-bilde)</td> </tr> <tr> <td>ticket</td> @@ -3747,7 +3730,7 @@ </tr> <tr> <td>tile -s</td> - <td>flis *? </td> + <td>flis</td> </tr> <tr> <td>tile -v</td> @@ -3755,7 +3738,7 @@ </tr> <tr> <td>timeout</td> - <td>tidsavbrudd, ventetid, tidsutløp, tidsgrense </td> + <td>tidsavbrudd, tidsgrense</td> </tr> <tr> <td>tip</td> @@ -3763,12 +3746,7 @@ </tr> <tr> <td>todo</td> - <td>gjøremål, (skal) gøres, oppgaver, huskeliste - </td> - </tr> - <tr> - <td>todo list</td> - <td>huskeliste </td> + <td>huskeliste, oppgaver, oppgaveliste</td> </tr> <tr> <td>toggle</td> @@ -3784,32 +3762,31 @@ </tr> <tr> <td>toolbar</td> - <td>verktøylinie </td> + <td>verktøylinje </td> </tr> <tr> <td>tooltips</td> - <td>verktøystips </td> + <td>verktøystips</td> </tr> <tr> <td>touch (file)</td> - <td>lag (fil) </td> + <td>lag (fil)?</td> </tr> <tr> <td>touchpad</td> - <td>styreplate, pekeplate, museplate </td> + <td>styreplate</td> </tr> <tr> - <td>trace</td> - <td>-s spor </td> + <td>trace -s</td> + <td>spor</td> </tr> <tr> <td>trace -v</td> - <td> finn(e), søk(e) (etter), spor(e) (opp), oppspor(e), - </td> + <td>finn(e), søk(e) (etter), spor(e) (opp), oppspor(e)</td> </tr> <tr> <td>trackball</td> - <td>museball, musekule </td> + <td>styrekule</td> </tr> <tr> <td>track-by-track</td> @@ -3821,15 +3798,15 @@ </tr> <tr> <td>track -v</td> - <td>finne, spore, oppspore, </td> + <td>finne, spore, oppspore</td> </tr> <tr> <td>trailing</td> - <td>avsluttende, slepende </td> + <td>etterfølgende, avsluttende, -suffiks</td> </tr> <tr> <td>transcode</td> - <td>omkode, rekode </td> + <td>omkode</td> </tr> <tr> <td>transfer</td> @@ -3837,52 +3814,39 @@ </tr> <tr> <td>trap -v/s</td> - <td>fange/oppfange, felle </td> + <td>fange</td> </tr> <tr> <td>trash</td> - <td>avfall </td> + <td>søppel, avfall</td> </tr> <tr> <td>traversal</td> <td>gjennomgang </td> </tr> <tr> - <td>traycard</td> - <td>baksideomslag </td> - </tr> - <tr> <td>trick</td> <td>knep, triks </td> </tr> <tr> <td>trojan horse</td> - <td>trojansk hest </td> + <td>trojansk hest, trojaner</td> </tr> <tr> <td>troubleshooter</td> - <td>problemknuser, feilsøker </td> + <td>feilsøking/-er<td> </tr> <tr> <td>truncate</td> <td>forkorte, klippe av, (trunkere) </td> </tr> <tr> - <td>truncated</td> - <td>avkuttet, trunkert </td> - </tr> - <tr> - <td>trust level</td> - <td>troverdighetsnivå </td> - </tr> - <tr> - <td>tty</td> - <td>? </td> + <td>trust</td> + <td>tillit, tiltro</td> </tr> <tr> <td>tutorial</td> - <td>gjennomgang, rundtur, øvingshefte, innføring - </td> + <td>gjennomgang, opplæring, øvingshefte, innføring</td> </tr> <tr> <td>type -s</td> @@ -3897,24 +3861,20 @@ <tr> <td colspan="2">
- + <div align="center"><a href="#Sidetopp" target="_self"><img src="opp3e.gif" width="18" height="18" border="0" title="Gå til toppen av siden" alt="Gå til toppen av siden"></a><h2><a name="U">U</a></h2></div> </td>
</tr> - <tr> - <td>umask</td> - <td>? </td> - </tr> <tr> <td>unable</td> - <td>kan/kunne ikke </td> + <td>kan/klarte ikke</td> </tr> <tr> <td>unary</td> - <td>unær </td> + <td>en-, unær, mono</td> </tr> <tr> <td>unbalanced </td> @@ -3930,23 +3890,11 @@ </tr> <tr> <td>undelete</td> - <td>angre slett, behold </td> - </tr> - <tr> - <td>underline links</td> - <td>understrek lenker </td> - </tr> - <tr> - <td>unicode</td> - <td>UCS </td> - </tr> - <tr> - <td>unidiff</td> - <td>samkjørt differanse? </td> + <td>gjenopprette, angre sletting</td> </tr> <tr> - <td>unified diff</td> - <td>Samkjørt differanse? </td> + <td>underline</td> + <td>understrek(ing)</td> </tr> <tr> <td>uninstall</td> @@ -3954,11 +3902,11 @@ </tr> <tr> <td>unlink</td> - <td>avlenke, bryt lenke </td> + <td>kople fra</td> </tr> <tr> <td>unmask</td> - <td>avmaskér </td> + <td>avmasker </td> </tr> <tr> <td>unmatched</td> @@ -3966,11 +3914,11 @@ </tr> <tr> <td>unmodifiable</td> - <td>ukorrigerbart, skrivebeskyttet </td> + <td>skrivebeskyttet?</td> </tr> <tr> <td>unmount</td> - <td>avmontere, demontere </td> + <td>avmontere</td> </tr> <tr> <td>unread</td> @@ -3978,7 +3926,7 @@ </tr> <tr> <td>unsubscribe to</td> - <td>si opp abonnement på </td> + <td>stoppe abonnement på</td> </tr> <tr> <td>untag</td> @@ -3989,8 +3937,8 @@ <td>til tiden er inne </td> </tr> <tr> - <td>unvisited links: </td> - <td>ikke besøkte lenker: </td> + <td>unvisited links</td> + <td>ubeøkte lenker</td> </tr> <tr> <td>update</td> @@ -4002,7 +3950,7 @@ </tr> <tr> <td>up to date</td> - <td>ajour, opdateret, ajourført </td> + <td>oppdateret, à jour, ajourført</td> </tr> <tr> <td>urgent</td> @@ -4013,16 +3961,12 @@ <td>bruk </td> </tr> <tr> - <td>use current page </td> - <td>bruk gjeldende side </td> - </tr> - <tr> <td>user agent</td> <td>brukeragent </td> </tr> <tr> - <td>user id (bestemt form)</td> - <td>brukeridentiteten, bruker-ID </td> + <td>user id</td> + <td>brukeridentitet, bruker-ID </td> </tr> <tr> <td>user interface</td> @@ -4034,13 +3978,12 @@ </tr> <tr> <td>utility</td> - <td>redskap, nytteprogram, program (verktøy = tool), hjelpemiddel - </td> + <td>nytteprogram, verktøy, hjelpemiddel</td> </tr> <tr> <td colspan="2">
- + <div align="center"><a href="#Sidetopp" target="_self"><img src="opp3e.gif" width="18" height="18" border="0" title="Gå til toppen av siden" alt="Gå til toppen av siden"></a><h2><a name="V">V</a></h2></div> @@ -4052,12 +3995,12 @@ <td>gyldig </td> </tr> <tr> - <td>variable width font: </td> - <td>font med variabel bredde: </td> + <td>variable width font</td> + <td>proporsjonal skrift</td> </tr> <tr> + <td>variance</td> <td>varians</td> - <td>varians </td> </tr> <tr> <td>variation</td> @@ -4065,11 +4008,11 @@ </tr> <tr> <td>verifier</td> - <td>verifikator </td> + <td>kontrollenhet, bekrefter</td> </tr> <tr> <td>verify</td> - <td>kontrollere, overprøve, teste, (verifisere) </td> + <td>kontrollere, bekrefte, (<del>verifisere</del>)</td> </tr> <tr> <td>version</td> @@ -4092,8 +4035,8 @@ <td>overtre(de), krenke </td> </tr> <tr> - <td>visited links: </td> - <td>besøkte lenker: </td> + <td>visited links</td> + <td>besøkte lenker</td> </tr> <tr> <td>volatile</td> @@ -4101,42 +4044,37 @@ </tr> <tr> <td>volume</td> - <td>delarkiv, bind, arkivdel, lydstyrke </td> + <td>delarkiv, bind, arkivdel, lydstyrke, volum</td> </tr> <tr> <td colspan="2">
- + <div align="center"><a href="#Sidetopp" target="_self"><img src="opp3e.gif" width="18" height="18" border="0" title="Gå til toppen av siden" alt="Gå til toppen av siden"></a><h2><a name="W">W</a></h2></div> </td>
</tr> - <tr> - <td>WAIS:</td> - <td>WAIS: </td> - </tr> <tr> <td>warning</td> <td>advarsel, varsel </td> </tr> <tr> <td>web</td> - <td>vev(en), nett(et) </td> + <td>vev(en), men eks. «web browser» = «nettleser</td> </tr> <tr> - <td>web-browser</td> + <td>web browser</td> <td>nettleser (<del>webleser</del>) </td> </tr> <tr> <td>webmaster</td> - <td>vevredaktør /-mester,vev- /hjemmesideadministrator, -nett- /webansvarlig </td> + <td>vevredaktør, nettsideadministrator, vevansvarlig</td> </tr> <tr> <td>website</td> - <td>nettsted, vevsted </td> + <td>nettsted</td> </tr> <tr> <td>weed</td> @@ -4148,15 +4086,15 @@ </tr> <tr> <td>whitepaper</td> - <td>(hvitbok?) </td> + <td>(teknisk) artikkel</td> </tr> <tr> <td>widget</td> - <td>dims, (skjerm)element </td> + <td>(skjerm)element</td> </tr> <tr> <td>window manager -s</td> - <td>vindushåndterer, vindusbehandler </td> + <td>vindushåndterer</td> </tr> <tr> <td>(window)panel</td> @@ -4164,7 +4102,7 @@ </tr> <tr> <td>wizard</td> - <td>veileder, hjelper, veiviser </td> + <td>veiviser</td> </tr> <tr> <td>word processor</td> @@ -4176,7 +4114,7 @@ </tr> <tr> <td>working directory</td> - <td>arbeidskatalog (-mappe) </td> + <td>arbeidskatalog</td> </tr> <tr> <td>workspace</td> @@ -4184,7 +4122,7 @@ </tr> <tr> <td>world wide web</td> - <td>verdensveven, internett, (<del>verdenswebbet, spindet, webbet, + <td>verdensveven, veven, WWW, (<del>verdenswebbet, spindet, webbet, webben </del>) </td> </tr> <tr> @@ -4193,11 +4131,7 @@ </tr> <tr> <td>wrap</td> - <td>brekk om, linjebryting </td> - </tr> - <tr> - <td>wrapped to</td> - <td>(ombrutt til, -fortsat fra ?) </td> + <td>linjebryting, bryte</td> </tr> <tr> <td>wrapper</td> @@ -4218,7 +4152,7 @@ <tr> <td colspan="2">
- + <div align="center"><a href="#Sidetopp" target="_self"><img src="opp3e.gif" width="18" height="18" border="0" title="Gå til toppen av siden" alt="Gå til toppen av siden"></a><h2><a name="Z">XYZ</a></h2></div> @@ -4227,31 +4161,27 @@ </tr> <tr> <td>zoom</td> - <td>skalere, endre størrelse, zoom, (forminsking/forstørring), - forstørr, zoom </td> + <td>forstørre, skalere, endre størrelse, (zoome, forminsking/forstørring)</td> </tr> <tr> <td>zoom in</td> - <td>forstørr </td> + <td>forstørre</td> </tr> <tr> <td>zoom out</td> - <td>forminsk </td> + <td>forminske</td> </tr>
Svar fra Gaute, Tonje og Axel:
søndag 28. juli 2002, 20:07, skrev Karl Ove Hufthammer : l Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org skreiv i innlegget l news:n2m-g.Xns92539C580CE77huftis@ID-99504.news.dfncis.de: l l > Her er R til S: l l Og her er resten av endringane: l l Index: Fellesordl.eng-no.html l =================================================================== l RCS file: /var/lib/cvs/skolelinux/www/i18n/nb/Fellesordl.eng-no.html,v l retrieving revision 1.16 l diff -u -r1.16 Fellesordl.eng-no.html l --- Fellesordl.eng-no.html 23 Jul 2002 16:54:19 -0000 1.16 l +++ Fellesordl.eng-no.html 28 Jul 2002 18:06:16 -0000
(...)
l <td>text entry field</td> l - <td>tekstinntastingsfelt </td> l + <td>tekstfelt</td>
Vi forslår istedet ordet «skrivefelt», siden det er skrive man skal i dette feltet (og ikke et tekstfelt for ren visning).
(...)
l <td>tile -v</td>
Så etter i ordlista; det står der: «liste (opp) (om vinduer). Vi forslår istedet: Flislegge, (sette/legge) side ved side
(...)
l <td>touch (file)</td> l - <td>lag (fil) </td> l + <td>lag (fil)?</td>
Stryk oppføringen (aldri sett i menyer eller hjelpetekster)
(...)
l <td>trap -v/s</td>
skriv: trap -v (siden substantivet er borte)
(...)
l <td>trojan horse</td> l - <td>trojansk hest </td> l + <td>trojansk hest, trojaner</td>
Nei, bruk bare det første ordet. (Trojanerne fikk hesten, altså må de være *offeret* ;-)
(...)
l <td>truncate</td> l <td>forkorte, klippe av, (trunkere) </td>
Stryk «trunkere»
(...)
l + <td>underline</td> l + <td>understrek(ing)</td>
Forslag: understreking, strek under
(...)
l <td>unlink</td> l - <td>avlenke, bryt lenke </td> l + <td>kople fra</td>
Forslag: fjerne lenke (man kobler ikke fra, men fjerner koblinga/lenka)
(...)
l <td>unmodifiable</td> l - <td>ukorrigerbart, skrivebeskyttet </td> l + <td>skrivebeskyttet?</td>
Bare fjern hele oppføringen
l <td>unmount</td> l - <td>avmontere, demontere </td> l + <td>avmontere</td>
<del>demontere</del>
(...)
l - <td>unvisited links: </td> l - <td>ikke besøkte lenker: </td> l + <td>unvisited links</td> l + <td>ubeøkte lenker</td>
Vi bruker «ikke besøkte lenker» i vår oversettelse
l <td>up to date</td> l - <td>ajour, opdateret, ajourført </td> l + <td>oppdateret, à jour, ajourført</td>
Det holder med «oppdatert» (fjern de andre, pluss stavefeilen)
(..)
l <td>zoom</td> l - <td>skalere, endre størrelse, zoom, (forminsking/forstørring), l - forstørr, zoom </td> l + <td>forstørre, skalere, endre størrelse, (zoome, forminsking/forstørring)</td> l </tr>
Dette er feil. Zoom-funksjonen endrer bare utseendet, den *viser* større/ mindre. (I motsetning til det å virkelig gå inn å endre på størrelsen på selve bildet). Forslag: vis større/mindre
l <td>zoom in</td> l - <td>forstørr </td> l + <td>forstørre</td>
Nei, «vis større»
l <td>zoom out</td> l - <td>forminsk </td> l + <td>forminske</td>
Nei, «vis mindre»
G, T & A
Axel Bojer axelb@start.no skreiv i innlegget news:OF35746604.A88602A6-ONC1256C05.0032C8BE@akershus-f.kommune.no:
l <td>text entry field</td> l - <td>tekstinntastingsfelt </td> l + <td>tekstfelt</td>
Vi forslår istedet ordet «skrivefelt», siden det er skrive man skal i dette feltet (og ikke et tekstfelt for ren visning).
Ja vel.
l <td>tile -v</td>
Så etter i ordlista; det står der: «liste (opp) (om vinduer). Vi forslår istedet: Flislegge, (sette/legge) side ved side
Eg likar ikkje «flislegge», men eg føler meg litt viljelaus i dag, so eg tar det med likevel.
l <td>touch (file)</td> l - <td>lag (fil) </td> l + <td>lag (fil)?</td>
Stryk oppføringen (aldri sett i menyer eller hjelpetekster)
Ja vel.
l <td>trap -v/s</td>
skriv: trap -v (siden substantivet er borte)
OK.
l <td>trojan horse</td> l - <td>trojansk hest </td> l + <td>trojansk hest, trojaner</td>
Nei, bruk bare det første ordet. (Trojanerne fikk hesten, altså må de være *offeret* ;-)
Ja, eg er fullt klar over det, men ordet «trojaner» er òg brukt på norsk i tydinga «trojansk hest» i EDB-samanheng. Men eg kan godt fjerna det.
l <td>truncate</td> l <td>forkorte, klippe av, (trunkere) </td>
Stryk «trunkere»
OK.
l + <td>underline</td> l + <td>understrek(ing)</td>
Forslag: understreking, strek under
OK.
l <td>unlink</td> l - <td>avlenke, bryt lenke </td> l + <td>kople fra</td>
Forslag: fjerne lenke (man kobler ikke fra, men fjerner koblinga/lenka)
Ordet «unlink» blir òg brukt i tydinga «kople frå», eks: «The machine %2 has become unlinked from the domain» (ekte eksempel).
l <td>unmodifiable</td> l - <td>ukorrigerbart, skrivebeskyttet </td> l + <td>skrivebeskyttet?</td>
Bare fjern hele oppføringen
OK.
l <td>unmount</td> l - <td>avmontere, demontere </td> l + <td>avmontere</td>
<del>demontere</del>
OK.
l - <td>unvisited links: </td> l - <td>ikke besøkte lenker: </td> l + <td>unvisited links</td> l + <td>ubeøkte lenker</td>
Vi bruker «ikke besøkte lenker» i vår oversettelse
OK.
l <td>up to date</td> l - <td>ajour, opdateret, ajourført </td> l + <td>oppdateret, à jour, ajourført</td>
Det holder med «oppdatert» (fjern de andre, pluss stavefeilen)
Ja vel.
l <td>zoom</td> l - <td>skalere, endre størrelse, zoom, (forminsking/forstørring), l - forstørr, zoom
</td> l + <td>forstørre, skalere, endre størrelse, (zoome, forminsking/forstørring)</td> l </tr>
Dette er feil. Zoom-funksjonen endrer bare utseendet, den *viser* større/ mindre. (I motsetning til det å virkelig gå inn å endre på størrelsen på selve bildet).
Det hender «zoom» blir brukt i tydinga «skalera», sjølv om det er feil. Men eg kan godt fjerna det.
l <td>zoom in</td> l - <td>forstørr </td> l + <td>forstørre</td>
Nei, «vis større»
Eg synest «forstørre» og «forstørring» er eit mykje betre ord. Det er òg dette som blir brukt KDE-ordlista <URL: http://i18n.kde.org/teams/no_NY/ordliste.html >.
Eg sender endringane inn til CVS no. Eg anbefaler dykk å sjå gjennom heile ordlista. Det er nok mykje eg er har oversett.
mandag 29. juli 2002, 17:08, skrev Karl Ove Hufthammer : (...) FRA KARL OVE HUFTHAMMER:
| Ordet «unlink» blir òg brukt i tydinga «kople frå», eks: | «The machine %2 has become unlinked from the domain» (ekte | eksempel).
Sett det opp bakerst?
(...)
| Eg sender endringane inn til CVS no. Eg anbefaler dykk å sjå | gjennom heile ordlista. Det er nok mykje eg er har oversett.
.. Men også mye av det andre (jeg) har oversett, som er blitt rettet på, dette *bør* bli til stor nytte ved videre oversettelse. Meningen er jo nettopp at ordlista er *felles*, altså et referansepunkt. mao kreves det at andre også ser kritisk på den, som du har gjort:-)
Axel
* Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org [020728 18:11]:
<tr> <td>touch (file)</td>
<td>lag (fil) </td>
<td>lag (fil)?</td> </tr>
Nei, dette blir litt feil. touch _berører_ en fil, slik at den er rørt (dvs. modifisert) i ettertid. At den også oppretter filen dersom den ikke finnes er først og fremst en slags bonus.
Jeg bruker f.eks. ofte touch for å «berøre» en C/H-fil, slik at jeg tvinger «make» til å kompilere et sett med filer på nytt.
<tr> <td>unlink</td>
<td>avlenke, bryt lenke </td>
<td>kople fra</td> </tr>
Merk at dette ordet ofte brukes i forbindelse med å _slette_ en fil (det finnes ingen systemkall for å slette en fil i Unix, man kaller bare «unlink» for å fjerne en kopling til filen i filsystemet). «Kople fra» høres ut som en grei oversettelse også her, men det er ikke sikkert det er innlysende for alle.
<tr> <td>up to date</td>
<td>ajour, opdateret, ajourført </td>
<td>oppdateret, à jour, ajourført</td> </tr>
«oppdatert»?
Eivind