lars nygaard skreiv:
Det finnes regler (av typen "arveord på en stavelse som slutter på konsonant, tar fuge-e), men de er så fulle av unntak at konklusjonen er at det må legges til hvert enkelt ord for å få høy kvalitet på sammensetningsmodulen.
Høg kvalitet er målet, ja :-)
Det er eit par ting eg kunne tenkt meg klare svar på, så eg ikkje legg ned mykje arbeid på feil spor. Viss eg har forstått dette rett, er det to hovudoppgåver:
a - å klassifisera røtene etter kva slags samansetjingar dei lagar: null, -s-, -e- eller variantar av desse.
b - å laga reglar for korleis røter av dei ulike klassane kan setjast saman.
Er det rett av meg å gå ut frå at stavekontrollen må godta meiningslause ord (av typen «komfyrlærling»)? Det er vel uoverkommeleg å forutsjå om samansetjingar er meiningsfylte eller ikkje. (Det er derimot kanskje ein fordel om stavekontrollen ikkje er så ivrig på å *føreslå* konstruerte ord?)
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes