fredag 4. juli 2003, 11:27, skrev Knut Yrvin:
fredag 4. juli 2003, 11:17, skrev Axel Bojer:
Her henger ikke jeg med. I den oppstillingen du lagde over slutter du med gjøre-ord (verb) som et naturlig sluttrinn. Da ville jo «oppsprettsmeny» passet perfekt!
Oppstillingen jeg gjentar her er ikke endelig. Man kan godt stanse ved «konkret substantiv» da dette passer utmerket, er lett å forstå, og man slipper å endre et godt substantiv til et verb -- som i seg selv er et brudd med originaloversettelsene.
Hva mener du konkret her? Vi har til nå brukt «oppsprettsmeny» å endre dette ville være et brudd med vår oversettelser slik de er. Uten at det forøvrig er et alfor vektig argument, det tar litt ekstra tid. Men er det skikkelig dårlig så kan man jo gjøre det om. Men det mener jeg altså det ikke er :-) spisebord, rullestol, rulletrapp, racerbil, skranglekasse -alt utmerkede og meget beskrivende ord. Hvorfor skulle det være dårligere enn andre substantiv? Du tenker kanskje på det som de språklige retningslinjene kaller «Verbifisering» (http://i18n.skolelinux.no/retningslinjer.html) På engelsk er det lett å laga verb av substantiv, slik at for eksempel «edit» blir til «editor». På norsk bør me unngå dette. Derimot vil det ofte vera bra å setja om verb til substantiv. Og som alltid er det ingen grunn til å avgrensa omsetjinga til orda brukt i originalteksten. Så lenge omsetjinga formidlar innhaldet, er ho god. eks: original dårlig bedre text Editor - Tekstredigerar - Tekstredigering
Men som sagt burde det ikke være noe prinipielt galt i å bruke slike sammensetninger som spisebord, hoppetau osv. Eksempelet over handler om å «laga verb av substantiv», men «oppsprettsmeny» er ikke et slikt eksempel. Det er bare et vanlig, norsk eksempel på et ord sammensatt av et verbet «sprett opp» og substantivet «meny». Eller var det noe annet du mente?
Hvorfor gjør man «begrepsforenkling» i følgende rekkefølge? Abstrakt term -> konkret substantiv -> gjøreord (verb)
Det betyr at «Contex Menu» kan oversettes til «Omgivelsesmeny» da det er den rollen menyen har :-). Gjør man dette om til et «gjørord», f.eks. «oppsprettsmeny» så fjerner du mye presisjon, og faktisk kjører en mer abstrakt term enn hva man i utgangspunktet kunne oversatt «Contex Menu» til, som var «Kontekstmeny». Med andre ord kan man oppleve at ved å erstatte gode «substantiver» med mindre gode «verb», så vil du miste presisjon.
Ser ikke helt hvorfor du mener et verb er mer abstrakt eller upresist enn et substantiv. Det første du sa, trappetrinnene med verbet nederst var bedre. Der var verbet det mest konkrete, iallefall det som barn har lettest å forholde seg til og forstå. Substantiver står fjernere fra dem selv, de er utenfor. Handlingen er nærmere dem selv. Voksne mennekser ser på ting som noe meget konkret og mener derfor at også substantivene er uproblematiske. Men barn starter i handling og kommer først etterhvert til en «forklaring», en stivnet hentydning til det som var levende: tingordene. Mange starter også å bruke programmet (handling/verb) lenge før de har lest bruksanvisningen (forklaringen/substantivet). Men nok menneskekunnskap.
Da vil det se slik ut:
Abstrakt term -> konkret substantiv -> Abstrakt verb
Da forstår jeg tankegangen.