Gunnar Sætra wrote:
Det er interessant å se at datafolk (og mange andre faggrupper) ikke konsulterer språkfolk når det skal lages passende og ikke minst forståelige ord og uttrykk på norsk. Sjøl er jeg en databruker som er
Det er nok absolutt mange som finner på ikke så veldig gode dataord, og derfor er da også en god del dataord blitt sendt inn til ordsmia også.
Men for å problematisere forholdet mellom data og språk litt: Mange av de som er på denne lista er vel også både språkfolk og datafolk -- og datainteresserte språkfolk og språkinteresserte datafolk -- så slik sett er det vel vanskelig å trekke en klar linje mellom «dem» (datafolkene) og «oss» (språkfolkene) :-D
flink nok i på datamaskinen til å dekke arbeidsmessige og private behov. Det er lenge sia jeg falt av i denne debatten, mest av alt fordi de foreslåtte ordene på norsk ikke sier meg noe som helst. Der
Hvis det er tilfelle for de ordene som sendes inn hit, så kan du jo forsøke deg med et bedre forslag :-P
ser det ut til å være et skille mellom norske datafolk og de som har engelsk som morsmål. De engelske ordene er ofte henta fra dagligtale og dermed forståelig for flere enn de som ha superinnsikt i hvordan 1 og 0 settes sammen. Jeg minner om at det blei brukt (og omsatt) "hardware" i engelsktalende områder i hundrevis av år før den første datamaskinen så dagens lys.
Maskinvare heter akkurat dette på norsk, så helt borte vekk er ikke de norske dataordene. Ord som nettleser og e-post har også fått mange brukere. Såvidt jeg forsto av innlegg her i ordsmia er situasjonen verre i Danmark, det passer også med det andre dansker forteller.
På svensk tror jeg situasjonen er ganske lik som på norsk: Både gode og dårlige ord om hverandre. På tysk har jeg også fått høre at situasjonen ikke nødvendigvis er rosenrød, så jeg vil anta at vi deler denne situasjonen med de fleste andre språk (kanskje med unntak av islandsk), sånn sett ikke spesielt unikt.
Vår oppgave er altså å finne gode ord. Gjerne hentet fra dagligtale. Når det er sagt så høres gjerne nye ord rare ut (for de fleste andre enn dem som finner dem på kanskje), men blir man vant til dem, så virker de «naturlige». Et viktig poeng ved nydannelser er vel at når man først har lært ordet, så skal det være en slags pekepinn i det eller ved det som støtter opp under betydningen.
Et lite spørsmål når det er så mange datafolk samla på ett brett: Hvorfor transkriberer ikke datafolk flest de nordiske bokstavene "æ", "ø" og "å" med "ae", "oe" og "aa"? Jeg liker for eksempel ikke å lese at jeg bor i "Tromso".
Det får de svare for som gjør slikt, jeg for min del forsøker å bruke norsk så mye som mulig :-)
Når det er sagt, så er tegnsett for alle andre enn amerikanere/engelskmenn (og andre som klarer seg med deres utvalg av tegn) et sorgens kapittel. Til en stor grad bruker merker vi dessverre ennå følgene av at i dataens barndom tok man utgangspunkt i det amerikanske alfabetet (ascii ligger ofte i bunn: http://no.wikipedia.org/wiki/Ascii).
Dessuten (eller kanskje nettopp derfor) finnes det flere måter å få norske tegn på -- som ikke samspiller, og dermed gjerne gir rare tegn hvis avsende og mottaker bruker to ulike metoder(tegnsett).
Det sikreste, også for nordmenn, er ennå å holde seg til det amerikanske alfabetet, særlig gjelder dette filnavn, brukernavn og passord. (For ikke å snakke om alle problemene asiater flest sliter med. Innen Linux lager de gjerne sine egne distribusjoner, dels av denne grunn). Et symptom på dette er e-poster med «rare» tegn, som i utgangspunktet var avsenders forsøk på å bruke norske tegn -- de tror jeg iblant har funnet sin vei også til denne lista her.
Så, for noen er det da enklere å omgå hele problemet og unngå norske tegn helt, noe som fort kan bli en vane også i sammenhenger der det strengt tatt ikke er nødvendig.
Hilsen Axel