Som dere kanskje har forstått er jeg mot forflating av språket og er derfor enig med Gunnhild og Karl Ove (selv om han skrev det motsatte i retningslinjene). Bruk hun og intetkjønsendinger! Dette er ikke et spørsmål om politikk men om hvilken profil vi som oversetter OO ønsker å ha. Min stemme er avgitt.
Arne
----- Original Message ----- From: "Gunnhild Lurås" gunnhild.luraas@klassekampen.no To: i18n-no@lister.ping.uio.no Sent: Thursday, July 25, 2002 3:45 PM Subject: Re: [i18n-no] Storleikar og einingar
At 25.07.2002 10:37, Tonje Ostby wrote:
Hei, Gunnhild Lurås Vi synes innlegget ditt ble vel politisk. Vi arbeider ikke utifra et ideelt språk, og har ingen tro på at noe sånt finnes. Det går ikke å lage noe som blir helt likt det alle norske
skolebarn
snakker, med mindre alle norske skolebarn snakker likt. Vi har gått ut fra Oslodialekt i vårt valg av -a-endelser og hunkjønnsartikkel, noe som har den fordelen at det kan ligne mer på
naturlig
språk, og ikke noe som er konstruert for å være felles. Det er stor valgfrihet i bokmål, men vi har satt opp hvordan vi vil at det skal være i den pakken vi oversetter, fordi det ser penere ut med
konsekvens
i en og samme programvarepakke.
I Norge blir språk fort politikk, men det trenger ikke være det. Dette er bare mitt syn på hvilke former vi skal bruke når vi oversetter, og ingen politikk utover det. Jeg mener man bør begrunne sine standpunkter, og derfor trakk jeg fram noen påstander.
Jeg er _på ingen måte_ for et ideelt språk eller en fast normal i daglig språkbruk, Noe av det som gjør den norsk språkfloraen morsom er jo nettopp det at man kan si mye gjennom hvilke former av språket man bruker. Konservativt eller radikalt, nynorsk eller bokmål, sier mye om hvem man er som person.
Mitt poeng var egentlig at i de fleste dialekter i Norge er det mange flere hunkjønnsord enn i konservativt bokmål, og de aller, aller fleste vil si rent-a, sid-a og ramm-a og mange av dem vil skrive det også selv om de bruker bokmål. Derfor ønsker jeg at vi bruker disse formene i programmene vi oversetter.
Setningen "Linja på siden av boka." som blir normalen etter Axel sine forslag, høres for meg ut som en knotete oversettelse der formene er valgt på måfå. (Ikke et veldig godt eksempel, men den bruker de ordene som sto i en tidligere posting) Jeg er som dere opptatt av konsistens i programmene. Derfor mener jeg at vi skal velge en variant av bokmål som holder seg innenfor læreboknormalen og som er innbyrdes konsistent, enten velger vi mange hunkjønnsord, eller så velger vi få. "Linjen på siden av boken" eller "linja på sida av boka" er like gode for meg selv om jeg ville foretrukket den siste.
Vennlig Hilsen Tonje Østby Oversetter av OOo
torsdag 25. juli 2002, 09:52, skrev du :
At 24.07.2002 15:33, Axel Bojer wrote:
Under «Språknormalen» står det bare «A-ending i bestemt form, entall». Dette er i beste fall forvirrende, for hvilke ord gjelder dette for? Det er jo det som er det avgjørende!
Meiner du me skal vera inkonsekvente her. Det blir rotete, IMHO.
F.eks burde det hete «renten» , «siden» og «rammen», men «fila»,
«linja»
og «boka». Ja, dette kan virke inkonsekvent; men til vårt forvar: grammatikk *er* for det meste ganske inkonsekvent. Vi prøver å mene
noe
om hva *folk flest* sier, en slags oppdatering til det som føles
naturlig
å si/skrive. «sia» f.eks synes jeg høres unaturlig ut, selv om det er
en
alternativ form.
_______________________________________________ i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no