At 25.07.2002 10:37, Tonje Ostby wrote:
Hei, Gunnhild Lurås Vi synes innlegget ditt ble vel politisk. Vi arbeider ikke utifra et ideelt språk, og har ingen tro på at noe sånt finnes. Det går ikke å lage noe som blir helt likt det alle norske skolebarn snakker, med mindre alle norske skolebarn snakker likt. Vi har gått ut fra Oslodialekt i vårt valg av -a-endelser og hunkjønnsartikkel, noe som har den fordelen at det kan ligne mer på naturlig språk, og ikke noe som er konstruert for å være felles. Det er stor valgfrihet i bokmål, men vi har satt opp hvordan vi vil at det skal være i den pakken vi oversetter, fordi det ser penere ut med konsekvens i en og samme programvarepakke.
I Norge blir språk fort politikk, men det trenger ikke være det. Dette er bare mitt syn på hvilke former vi skal bruke når vi oversetter, og ingen politikk utover det. Jeg mener man bør begrunne sine standpunkter, og derfor trakk jeg fram noen påstander.
Jeg er _på ingen måte_ for et ideelt språk eller en fast normal i daglig språkbruk, Noe av det som gjør den norsk språkfloraen morsom er jo nettopp det at man kan si mye gjennom hvilke former av språket man bruker. Konservativt eller radikalt, nynorsk eller bokmål, sier mye om hvem man er som person.
Mitt poeng var egentlig at i de fleste dialekter i Norge er det mange flere hunkjønnsord enn i konservativt bokmål, og de aller, aller fleste vil si rent-a, sid-a og ramm-a og mange av dem vil skrive det også selv om de bruker bokmål. Derfor ønsker jeg at vi bruker disse formene i programmene vi oversetter.
Setningen "Linja på siden av boka." som blir normalen etter Axel sine forslag, høres for meg ut som en knotete oversettelse der formene er valgt på måfå. (Ikke et veldig godt eksempel, men den bruker de ordene som sto i en tidligere posting) Jeg er som dere opptatt av konsistens i programmene. Derfor mener jeg at vi skal velge en variant av bokmål som holder seg innenfor læreboknormalen og som er innbyrdes konsistent, enten velger vi mange hunkjønnsord, eller så velger vi få. "Linjen på siden av boken" eller "linja på sida av boka" er like gode for meg selv om jeg ville foretrukket den siste.
Vennlig Hilsen Tonje Østby Oversetter av OOo
torsdag 25. juli 2002, 09:52, skrev du :
At 24.07.2002 15:33, Axel Bojer wrote:
Under «Språknormalen» står det bare «A-ending i bestemt form, entall». Dette er i beste fall forvirrende, for hvilke ord gjelder dette for? Det er jo det som er det avgjørende!
Meiner du me skal vera inkonsekvente her. Det blir rotete, IMHO.
F.eks burde det hete «renten» , «siden» og «rammen», men «fila», «linja» og «boka». Ja, dette kan virke inkonsekvent; men til vårt forvar: grammatikk *er* for det meste ganske inkonsekvent. Vi prøver å mene noe om hva *folk flest* sier, en slags oppdatering til det som føles naturlig å si/skrive. «sia» f.eks synes jeg høres unaturlig ut, selv om det er en alternativ form.
Hei, Lurås! Jeg må dessverre si at din argumentasjon for å bruke bare a-endelser ikke overbeviser oss. Vi har ingen klar statistikk over hva hele bokmålsbefolkningen skriver, derfor kan du ikke si at flertallet kun skriver a-endelser. For meg virker det å kun bruke a-endelser som et forsøk på å lage et ideelt fellesspråk. I bokmålsordboka finner du både substantiver med a-endelse som hovedform og substantiver med en-endelse som hovedform, og hvis man skal bruke bare hovedformer, må man blande -a og -en endelser. Bruker man bare a endelser, bør man egentlig tilpasse stilen i resten av språket for å få et radikalt bokmål. Det ønsker ikke vi, for vi har valgt å bruke en relativt moderat (ikke konservativ, konservativ bruker ikke a-endelser i det hele tatt) Oslo-variant av bokmål. Vennlig Hilsen Tonje Østby, Oversetter
torsdag 25. juli 2002, 15:45, skrev du :
At 25.07.2002 10:37, Tonje Ostby wrote:
Hei, Gunnhild Lurås Vi synes innlegget ditt ble vel politisk. Vi arbeider ikke utifra et ideelt språk, og har ingen tro på at noe sånt finnes. Det går ikke å lage noe som blir helt likt det alle norske skolebarn snakker, med mindre alle norske skolebarn snakker likt. Vi har gått ut fra Oslodialekt i vårt valg av -a-endelser og hunkjønnsartikkel, noe som har den fordelen at det kan ligne mer på naturlig språk, og ikke noe som er konstruert for å være felles. Det er stor valgfrihet i bokmål, men vi har satt opp hvordan vi vil at det skal være i den pakken vi oversetter, fordi det ser penere ut med konsekvens i en og samme programvarepakke.
I Norge blir språk fort politikk, men det trenger ikke være det. Dette er bare mitt syn på hvilke former vi skal bruke når vi oversetter, og ingen politikk utover det. Jeg mener man bør begrunne sine standpunkter, og derfor trakk jeg fram noen påstander.
Jeg er _på ingen måte_ for et ideelt språk eller en fast normal i daglig språkbruk, Noe av det som gjør den norsk språkfloraen morsom er jo nettopp det at man kan si mye gjennom hvilke former av språket man bruker. Konservativt eller radikalt, nynorsk eller bokmål, sier mye om hvem man er som person.
Mitt poeng var egentlig at i de fleste dialekter i Norge er det mange flere hunkjønnsord enn i konservativt bokmål, og de aller, aller fleste vil si rent-a, sid-a og ramm-a og mange av dem vil skrive det også selv om de bruker bokmål. Derfor ønsker jeg at vi bruker disse formene i programmene vi oversetter.
Setningen "Linja på siden av boka." som blir normalen etter Axel sine forslag, høres for meg ut som en knotete oversettelse der formene er valgt på måfå. (Ikke et veldig godt eksempel, men den bruker de ordene som sto i en tidligere posting) Jeg er som dere opptatt av konsistens i programmene. Derfor mener jeg at vi skal velge en variant av bokmål som holder seg innenfor læreboknormalen og som er innbyrdes konsistent, enten velger vi mange hunkjønnsord, eller så velger vi få. "Linjen på siden av boken" eller "linja på sida av boka" er like gode for meg selv om jeg ville foretrukket den siste.
Vennlig Hilsen Tonje Østby Oversetter av OOo
torsdag 25. juli 2002, 09:52, skrev du :
At 24.07.2002 15:33, Axel Bojer wrote:
Under «Språknormalen» står det bare «A-ending i bestemt form, entall». Dette er i beste fall forvirrende, for hvilke ord gjelder dette for? Det er jo det som er det avgjørende!
Meiner du me skal vera inkonsekvente her. Det blir rotete, IMHO.
F.eks burde det hete «renten» , «siden» og «rammen», men «fila», «linja» og «boka». Ja, dette kan virke inkonsekvent; men til vårt forvar: grammatikk *er* for det meste ganske inkonsekvent. Vi prøver å mene noe om hva *folk flest* sier, en slags oppdatering til det som føles naturlig å si/skrive. «sia» f.eks synes jeg høres unaturlig ut, selv om det er en alternativ form.
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Tonje Ostby tonje.ostby@chello.no skreiv i innlegget news:OFD1182AB0.E77A2EBC-ONC1256C01.004F600D@akershus-f.kommune.no:
Jeg må dessverre si at din argumentasjon for å bruke bare a-endelser ikke overbeviser oss.
Eg har ikkje hørt *nokon* argumentasjon frå dykkar side for å blanda a- og e-endingar heilt utan system. Og folk (språkfolk) *vil* sjå på ei slik blanding som vakling. Ein korrekturlesar av lærebøker ville sannsynligvis slått ned på dette. De *vil* få kritiske spørsmål om kva system som blir brukt. Då bør de ha gode svar!
Bruker man bare a endelser, bør man egentlig tilpasse stilen i resten av språket for å få et radikalt bokmål.
Nei. Det som du sikkert meiner med «radikalt bokmål» ligg for det meste *utanfor* læreboknormalen. So lenge de held dykk innanfor læreboknormalen vil aldri bli språket «radikalt».
Eg viser elles til boka _Godt språk i lærebøker_, tilgjengeleg gratis frå <URL: http://www.sprakrad.no/laerebok.htm >.
Som dere kanskje har forstått er jeg mot forflating av språket og er derfor enig med Gunnhild og Karl Ove (selv om han skrev det motsatte i retningslinjene). Bruk hun og intetkjønsendinger! Dette er ikke et spørsmål om politikk men om hvilken profil vi som oversetter OO ønsker å ha. Min stemme er avgitt.
Arne
----- Original Message ----- From: "Gunnhild Lurås" gunnhild.luraas@klassekampen.no To: i18n-no@lister.ping.uio.no Sent: Thursday, July 25, 2002 3:45 PM Subject: Re: [i18n-no] Storleikar og einingar
At 25.07.2002 10:37, Tonje Ostby wrote:
Hei, Gunnhild Lurås Vi synes innlegget ditt ble vel politisk. Vi arbeider ikke utifra et ideelt språk, og har ingen tro på at noe sånt finnes. Det går ikke å lage noe som blir helt likt det alle norske
skolebarn
snakker, med mindre alle norske skolebarn snakker likt. Vi har gått ut fra Oslodialekt i vårt valg av -a-endelser og hunkjønnsartikkel, noe som har den fordelen at det kan ligne mer på
naturlig
språk, og ikke noe som er konstruert for å være felles. Det er stor valgfrihet i bokmål, men vi har satt opp hvordan vi vil at det skal være i den pakken vi oversetter, fordi det ser penere ut med
konsekvens
i en og samme programvarepakke.
I Norge blir språk fort politikk, men det trenger ikke være det. Dette er bare mitt syn på hvilke former vi skal bruke når vi oversetter, og ingen politikk utover det. Jeg mener man bør begrunne sine standpunkter, og derfor trakk jeg fram noen påstander.
Jeg er _på ingen måte_ for et ideelt språk eller en fast normal i daglig språkbruk, Noe av det som gjør den norsk språkfloraen morsom er jo nettopp det at man kan si mye gjennom hvilke former av språket man bruker. Konservativt eller radikalt, nynorsk eller bokmål, sier mye om hvem man er som person.
Mitt poeng var egentlig at i de fleste dialekter i Norge er det mange flere hunkjønnsord enn i konservativt bokmål, og de aller, aller fleste vil si rent-a, sid-a og ramm-a og mange av dem vil skrive det også selv om de bruker bokmål. Derfor ønsker jeg at vi bruker disse formene i programmene vi oversetter.
Setningen "Linja på siden av boka." som blir normalen etter Axel sine forslag, høres for meg ut som en knotete oversettelse der formene er valgt på måfå. (Ikke et veldig godt eksempel, men den bruker de ordene som sto i en tidligere posting) Jeg er som dere opptatt av konsistens i programmene. Derfor mener jeg at vi skal velge en variant av bokmål som holder seg innenfor læreboknormalen og som er innbyrdes konsistent, enten velger vi mange hunkjønnsord, eller så velger vi få. "Linjen på siden av boken" eller "linja på sida av boka" er like gode for meg selv om jeg ville foretrukket den siste.
Vennlig Hilsen Tonje Østby Oversetter av OOo
torsdag 25. juli 2002, 09:52, skrev du :
At 24.07.2002 15:33, Axel Bojer wrote:
Under «Språknormalen» står det bare «A-ending i bestemt form, entall». Dette er i beste fall forvirrende, for hvilke ord gjelder dette for? Det er jo det som er det avgjørende!
Meiner du me skal vera inkonsekvente her. Det blir rotete, IMHO.
F.eks burde det hete «renten» , «siden» og «rammen», men «fila»,
«linja»
og «boka». Ja, dette kan virke inkonsekvent; men til vårt forvar: grammatikk *er* for det meste ganske inkonsekvent. Vi prøver å mene
noe
om hva *folk flest* sier, en slags oppdatering til det som føles
naturlig
å si/skrive. «sia» f.eks synes jeg høres unaturlig ut, selv om det er
en
alternativ form.
_______________________________________________ i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
For ordens kyld: vi er også for hokjønnsendelser, (og intetkjønnsendelser var hittil ikke nevnt). Spørsmålet er *hvilke* ord som er hva når det er valgfritt. Vi ville ha litt av hvert, mens dere vil ha hokjønnsform i alle tvilstilfeller. (Altså der det er valgfritt).
Axel
torsdag 25. juli 2002, 16:31, skrev Arne Christian Hårseth : l Som dere kanskje har forstått er jeg mot forflating av språket og er derfor l enig med Gunnhild og Karl Ove (selv om han skrev det motsatte i l retningslinjene). l Bruk hun og intetkjønsendinger! l Dette er ikke et spørsmål om politikk men om hvilken profil vi som l oversetter OO ønsker å ha. l Min stemme er avgitt. l l Arne l l ----- Original Message ----- l From: "Gunnhild Lurås" gunnhild.luraas@klassekampen.no l To: i18n-no@lister.ping.uio.no l Sent: Thursday, July 25, 2002 3:45 PM l Subject: Re: [i18n-no] Storleikar og einingar l l l At 25.07.2002 10:37, Tonje Ostby wrote: l >Hei, Gunnhild Lurås l >Vi synes innlegget ditt ble vel politisk. l >Vi arbeider ikke utifra et ideelt språk, og har ingen tro på at noe sånt l >finnes. Det går ikke å lage noe som blir helt likt det alle norske l skolebarn l >snakker, med mindre alle norske skolebarn snakker likt. l >Vi har gått ut fra Oslodialekt i vårt valg av -a-endelser og l >hunkjønnsartikkel, noe som har den fordelen at det kan ligne mer på l naturlig l >språk, og ikke noe som er konstruert for å være felles. l >Det er stor valgfrihet i bokmål, men vi har satt opp hvordan vi vil at det l >skal være i den pakken vi oversetter, fordi det ser penere ut med l konsekvens l >i en og samme programvarepakke. l l I Norge blir språk fort politikk, men det trenger ikke være det. l Dette er bare mitt syn på hvilke former vi skal bruke når vi l oversetter, og ingen politikk utover det. Jeg mener man bør begrunne l sine standpunkter, og derfor trakk jeg fram noen påstander. l l Jeg er _på ingen måte_ for et ideelt språk eller en fast normal i l daglig språkbruk, Noe av det som gjør den norsk språkfloraen morsom er l jo nettopp det at man kan si mye gjennom hvilke former av språket man l bruker. Konservativt eller radikalt, nynorsk eller bokmål, sier mye om l hvem man er som person. l l Mitt poeng var egentlig at i de fleste dialekter i Norge er det mange l flere hunkjønnsord enn i konservativt bokmål, og de aller, aller fleste l vil si rent-a, sid-a og ramm-a og mange av dem vil skrive det også selv l om de bruker bokmål. Derfor ønsker jeg at vi bruker disse formene i l programmene vi oversetter. l l Setningen "Linja på siden av boka." som blir normalen etter Axel sine l forslag, høres for meg ut som en knotete oversettelse der formene er l valgt på måfå. (Ikke et veldig godt eksempel, men den bruker de ordene l som sto i en tidligere posting) l Jeg er som dere opptatt av konsistens i programmene. Derfor l mener jeg at vi skal velge en variant av bokmål som holder seg l innenfor læreboknormalen og som er innbyrdes konsistent, enten velger l vi mange hunkjønnsord, eller så velger vi få. l "Linjen på siden av boken" eller "linja på sida av boka" er like gode l for meg selv om jeg ville foretrukket den siste. l l >Vennlig Hilsen l >Tonje Østby l >Oversetter av OOo l > l >torsdag 25. juli 2002, 09:52, skrev du : l > > At 24.07.2002 15:33, Axel Bojer wrote: l > > > > > Under «Språknormalen» står det bare «A-ending i bestemt form, l > > > > > entall». Dette er i beste fall forvirrende, for hvilke ord l > > > > > gjelder dette for? Det er jo det som er det avgjørende! l > > > > l > > > > Meiner du me skal vera inkonsekvente her. Det blir rotete, IMHO. l > > > l > > >F.eks burde det hete «renten» , «siden» og «rammen», men «fila», l «linja» l > > > og «boka». Ja, dette kan virke inkonsekvent; men til vårt forvar: l > > > grammatikk *er* for det meste ganske inkonsekvent. Vi prøver å mene l noe l > > > om hva *folk flest* sier, en slags oppdatering til det som føles l naturlig l > > > å si/skrive. «sia» f.eks synes jeg høres unaturlig ut, selv om det er l en l > > > alternativ form. l > > l l l _______________________________________________ l i18n-no mailing list l i18n-no@lister.ping.uio.no l https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no l l l l l _______________________________________________ l i18n-no mailing list l i18n-no@lister.ping.uio.no l https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no l l