Tirsdag 11. august 2009, skrev Arnt Ove Gregersen:
Situasjonen slik den er idag er ikke noe særlig bra, det er derfor det kanskje kunne vært en ide å se om det er måter en kan få til et samarbeid på og prøve å skape synergi mellom prosjektene. Slik at gode oversettinger i Ubuntu kommer Skolelinux til gode og motsatt.
Det mangler ikke på invitasjon fra Skolelinux, KDE, Gnome og andre friprog-prosjekter om å bidra til programutviklingen oppstrøms. Med oppstrøms menes at oversettelser, feilfiksing og nye funksjoner rapporteres opp til originalprosjektet.
Ubuntu har valgt å legge seg imellom originalprosjekter og bidragsytere, uten selv å bidra oppstrøms. Oversetter-tjenesten Rosetta er ett av flere eksempler på det.
Ved å legge seg imellom originalprosjekter og potensielle oversettere, har er kvaliteten på oversettelsene redusert i Ubuntu, mens alle andre Linux-distribusjoner som forholder seg direkte til originalprosjekter som Debian, Open SuSE, Fedora osv. ofte tilbyr en bedre kvalitet på oversettelsene.
Av flere utfordringer med Ubuntus Rosetta, peker forsker Lars Risan på blant annet mangelfull funksjonalitet i det web-baserte oversetter- verktøyet Rosetta. Han peker på mangelfull veiledning og konsistens. Og det faktum at oversettelser ikke meldes oppstrøms.
http://charismacode.blogspot.com/2007/01/powers-and-repositories-ubuntu- and.html
Det er nok ikke lett å få til, men slik jeg ser det så er det verdt et forsøk.
I flere runder har vi oppfordret bideragsytere til Ubuntu og bidra oppstrøms. Jeg har et inntrykk av at man laget en avtale med Ubuntu- oversetter å ta seg av Gnome, så kunne Skolelinux håndtere KDE, OpenOffice, Firefox, Debian og andre prosjekter.
Da hadde vi unngått en del dobbeltarbeid.
Vi har spurt Mark Shuttleworth om han kunne lage rutiner for å melde oversettelser oppstrøms fra Rosetta. Det var ikke prioritert sist vi spurte han. Vi burde invitere alle som står registrert hos Rosetta, og delta på oversetter-samlinger:
https://translations.launchpad.net/+languages/nb https://translations.launchpad.net/+languages/nn https://translations.launchpad.net/+languages/se
Skjønner, men er det så mye bedre i andre distribusjoner ?
Betydelig bedre, ja. Dette diskuteres stadig blant utviklere, sist på Gran Canaria Desktop Summit med over 800 utviklere av Gnome og KDE. Det er ikke bare oversettelser som en del utviklere reagerer på. Også den tekniske kvaliteten på skrivebordet blir det reagert på. Blant annet mener en del KDE-utvikler at KDE4 framstår best på Open SuSE.
Ja, jeg er inntrykk av at det som oversettes i Skolelinux er gjort av ganske proffe folk og at det er lite dårlig språk som kommer gjennom nåløyet.
Skolelinux har organisert mange oversettersamlinger. På slike samlinger får man både en innføring i hvordan man oversetter. Det tar mindre enn to timer å komme igang, og levere oversettelser til et program. Det hele er ganske proft, ja. Men verktøyene er ikke vanskelig å bruke. Vi har hatt folk langt oppe i 60-åra som har bidratt med oversettelse. Folk uten særlig bakgrunn i data.
Fordelen er at en lærer som plutselig får 30 min ledig tid lett kan bidra med å logge seg på internett og oversette et par tekststrenger som ligger lett tilgjengelig der.
Jeg har selv veiledet nye oversettere. Det tar ikke lang tid å komme igang. Men mange lærere vet ikke om muligheten for å oversette. Det er også mange lærere som fortsatt er skeptiske til data, og har ingen ide om hvordan dette kan brukes som en naturlig del av læringsprosessen. Når ikke lærere vet hva data er nyttig til i undervisningen, er det vanskelig å invitere dem med på neste steg: Å oversette programmer.
Det er også noen lærere som har en ren forbrukerholdning til data. De tror at bare barna lærer MS Office, så er de trygge i forhold til databruk i skolen, akkurat som det er et stort poeng i grunnskolen å lære barn kjedelig kontoradministrasjon. De som har lykkes med IKT i skolen fokuserer på informasjonsinnhenting via nettleseren, digitale læringsressurser, ordavkoding, musikkforming og deling med andre elver. Lærere bidrar da med en prosess der data inngår som en naturlig del av skolefagene. Driver man i utanningssektoren er det å lære bort kontoradministrasjon mindre viktig. Derfor er fokuset på kontorpakker og 2-3 kontorprogram noe av det mest overvurderte i grunnskolen dessverre.
Allikevel har mange lærere et kontorpakke-utgangspunkt til data. Derfor ser de heller ikke verdien av alle de andre programmene som egner seg godt til pedagogisk bruk.
Jeg har ikke så mye innsikt når det gjelder oversetting, men om det er en fordel for oss at *buntu fører tilbake tekststrenger til prosjektene de tilhører så er det kanskje lettest å prate med de i Ubuntu Norge om dette og se på løsninger sammen med de?
Forrige gang de svarte, ville de fortsatt bruke Rosetta, selv om verktøyet er vanskelig å bruke i følge forsker Lars Risan. Men vi kan jo invitere Ubuntu-oversettere til Skolelinux-samlinger, slik at alle drar nytte av de oversettelsene som gjøres :) Å lære seg Kbabel går på 15-20 minutter ...
Beste hilsener
Knut Yrvin