Hei alle,
Jeg har lagt merke til at en god del programmer i Skolelinux/DebianEdu ender opp med å bruke svensk eller lignende språk da det ikke finnes norske oversettelser (f.eks konsole).
Jeg bruker Ubuntu på min hjemme-pc og her finnes disse programmene allerede oversatt, og språket er stort sett bra sett med mine (ikke språkelige) øyne.
For min egen del foretrekker jeg å få ting på norsk fremfor svensk eller lignende, selv om språket ikke nødvendigvis er helt perfekt. Dette tror jeg gjelder mange andre også.
I den sammenheng lurer jeg på om det er mulig å prøve å få til et samarbeid med Ubuntu Norge for å få til en utveksling av tekststrenger ?
Jeg fikk tips om å kontakte Ruben i Ubuntu Norge, e-postadresen hans finnes her: https://lister.ping.uio.no/pipermail/i18n-no/2009-June/007034.html
Jeg har ikke noen god oversikt over hvordan oversettelse fungerer i Debian og Ubuntu, men om det er ting jeg kan bidra med så si gjerne ifra.
Jeg kan godt prøve å initiere kontakt og utforske hva som er mulig å få til, men jeg ønsker å bekreftet at dette er ønskelig av de norske Skolelinux-oversetterene først.
Ta kontakt om dere har spørsmål.
Ha en fin uke!
Mvh Arnt Ove Gregersen
Sundag 9. august 2009 skreiv Arnt Ove Gregersen:
Jeg har lagt merke til at en god del programmer i Skolelinux/DebianEdu ender opp med å bruke svensk eller lignende språk da det ikke finnes norske oversettelser (f.eks konsole).
Det stemmer ikkje at Konsole ikkje er omsett til norsk. Programmet har vore omsett til bokmål og nynorsk ganske komplett iallfall sidan 2002 (og muligens frå 1998 for bokmål og 1999 til nynorsk), etter det eg kan sjå.
(Me har tatt vare på alle versjonane av omsettingsfilene heilt tilbake til desse tidspunkta, med komplett oversikt over kven som har gjort endringar og kva desse endringane gjekk ut på.)
For øvrig ligg statistikken for nyaste versjon av KDE- og KDE-programma (i KDE 4.3, som kom for nokre dagar sidan) ute på http://l10n.kde.org/stats/gui/stable-kde4/team/nb/ (bokmål) og http://l10n.kde.org/stats/gui/stable-kde4/team/nb/ (nynorsk).
Som du ser, er Konsole (kdebase/konsole.po) 100 % omsett til begge målformene.
Jeg bruker Ubuntu på min hjemme-pc og her finnes disse programmene allerede oversatt, og språket er stort sett bra sett med mine (ikke språkelige) øyne.
Ubuntu og Kubuntu har store problem med omsettingane frå KDE. Eg har skrive litt om det her: http://groups.google.com/group/no.it.os.unix.linux.diverse/msg/ff9f005007622... (og veldig mange gongar blant anna her på lista).
I tillegg har eg nylig lært at dei har (hatt?) problem med at omsettingar av enkelte KDE-program ikkje vert med i det heile tatt.
Generelt pleier eg å anbefala folk å bruka kva som helst annan distribusjon enn ein basert på *buntu om ein ønskjer Linux og spesielt KDE på norsk.
I den sammenheng lurer jeg på om det er mulig å prøve å få til et samarbeid med Ubuntu Norge for å få til en utveksling av tekststrenger ?
For det første trur eg dette vert teknisk veldig vanskelig. For det andre er endringane av *buntu gjer av dei offisielle tekstane typisk verre enn verdilause. I enkelte tilfelle har dei faktisk gjort program nærast umulig å bruka. (Før var k3B på bokmål eit skrekkeksempel på dette, der nokre tekstar var endra til å meina det stikk motsette av det dei skulle, og for eksempel MB var omsett til MHz. Eg veit ikkje om akkurat dette er retta opp. Det finst mange andre eksempel.)
I KDE har me eit veldig godt system for omsetting og kvalitetssikring av omsettingane, grundige språklege retningslinjer og ein komplett endringslogg for alle oppdateringar. Det einaste me godt kunne hatt meir av, er omsettarar (og korrekturlesarar) til å jobba med filene. :-)
Hei Karl Ove!
Takk for et langt og utfyllende svar, jeg får inntrykk av dette er blitt foreslått av andre også :)
Se mine svar under.
2009/8/10 Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org [tekst fjernet]
Som du ser, er Konsole (kdebase/konsole.po) 100 % omsett til begge målformene.
Ja, det var et dårlig eksempel, årsaken til at jeg dro det fram er at en del kommandoer gir feilmelding/tilbakemelding på et annet språk.
Det er ikke konsole som ikke er oversatt, det har du helt rett i. Nå er det vel heller ikke sikkert at så mange elever bruker shell-kommandoer i konsole så det er nok ikke et stort problem.
Jeg ser at det er noen programmer som kommer med test-versjonen av Skolelinux som ikke er blitt oversatt enda, men det er stort sett ikke KDE-baserte programmer.
Jeg bruker Ubuntu på min hjemme-pc og her finnes disse programmene allerede oversatt, og språket er stort sett bra sett med mine (ikke språkelige) øyne.
Ubuntu og Kubuntu har store problem med omsettingane frå KDE. Eg har skrive litt om det her:
http://groups.google.com/group/no.it.os.unix.linux.diverse/msg/ff9f005007622... (og veldig mange gongar blant anna her på lista).
Interessant lesestoff :)
Situasjonen slik den er idag er ikke noe særlig bra, det er derfor det kanskje kunne vært en ide å se om det er måter en kan få til et samarbeid på og prøve å skape synergi mellom prosjektene. Slik at gode oversettinger i Ubuntu kommer Skolelinux til gode og motsatt.
Det er nok ikke lett å få til, men slik jeg ser det så er det verdt et forsøk.
Da hadde vi unngått en del dobbeltarbeid.
I tillegg har eg nylig lært at dei har (hatt?) problem med at omsettingar av enkelte KDE-program ikkje vert med i det heile tatt.
Generelt pleier eg å anbefala folk å bruka kva som helst annan distribusjon enn ein basert på *buntu om ein ønskjer Linux og spesielt KDE på norsk.
Skjønner, men er det så mye bedre i andre distribusjoner ?
I den sammenheng lurer jeg på om det er mulig å prøve å få til et samarbeid med Ubuntu Norge for å få til en utveksling av tekststrenger ?
For det første trur eg dette vert teknisk veldig vanskelig. For det andre er
endringane av *buntu gjer av dei offisielle tekstane typisk verre enn verdilause. I enkelte tilfelle har dei faktisk gjort program nærast umulig å bruka. (Før var k3B på bokmål eit skrekkeksempel på dette, der nokre tekstar var endra til å meina det stikk motsette av det dei skulle, og for eksempel MB var omsett til MHz. Eg veit ikkje om akkurat dette er retta opp. Det finst mange andre eksempel.)
Ok, høres ikke helt bra ut :) Jeg har ikke sett dette selv, men det er vel ulempen med å gjøre det lett for alle å bidra.
I KDE har me eit veldig godt system for omsetting og kvalitetssikring av omsettingane, grundige språklege retningslinjer og ein komplett endringslogg for alle oppdateringar.
Ja, jeg er inntrykk av at det som oversettes i Skolelinux er gjort av ganske proffe folk og at det er lite dårlig språk som kommer gjennom nåløyet.
Det einaste me godt kunne hatt meir av, er omsettarar
(og korrekturlesarar) til å jobba med filene. :-)
Ja, det er nok utfordringen.
Her tror jeg vi kan lære litt av *buntu , ved å gjøre det veldig lett å bidra.
Det har sin bakside også som du skisserte i innlegget ditt over, men om ordlistene og retningslinjene våre er lett tilgjengelige og/eller integrert på et vis der så vil det kanskje kunne hjelpe på?
Fordelen er at en lærer som plutselig får 30 min ledig tid lett kan bidra med å logge seg på internett og oversette et par tekststrenger som ligger lett tilgjengelig der.
Jeg har ikke så mye innsikt når det gjelder oversetting, men om det er en fordel for oss at *buntu fører tilbake tekststrenger til prosjektene de tilhører så er det kanskje lettest å prate med de i Ubuntu Norge om dette og se på løsninger sammen med de?
*buntu har en stor brukermasse og de gjør mange ting riktig slik jeg ser det, så jo mer av dette vi kan føre tilbake til Skolelinux/Debian, desto bedre.
Mvh Arnt Ove Gregersen
Tirsdag 11. august 2009, skrev Arnt Ove Gregersen:
Situasjonen slik den er idag er ikke noe særlig bra, det er derfor det kanskje kunne vært en ide å se om det er måter en kan få til et samarbeid på og prøve å skape synergi mellom prosjektene. Slik at gode oversettinger i Ubuntu kommer Skolelinux til gode og motsatt.
Det mangler ikke på invitasjon fra Skolelinux, KDE, Gnome og andre friprog-prosjekter om å bidra til programutviklingen oppstrøms. Med oppstrøms menes at oversettelser, feilfiksing og nye funksjoner rapporteres opp til originalprosjektet.
Ubuntu har valgt å legge seg imellom originalprosjekter og bidragsytere, uten selv å bidra oppstrøms. Oversetter-tjenesten Rosetta er ett av flere eksempler på det.
Ved å legge seg imellom originalprosjekter og potensielle oversettere, har er kvaliteten på oversettelsene redusert i Ubuntu, mens alle andre Linux-distribusjoner som forholder seg direkte til originalprosjekter som Debian, Open SuSE, Fedora osv. ofte tilbyr en bedre kvalitet på oversettelsene.
Av flere utfordringer med Ubuntus Rosetta, peker forsker Lars Risan på blant annet mangelfull funksjonalitet i det web-baserte oversetter- verktøyet Rosetta. Han peker på mangelfull veiledning og konsistens. Og det faktum at oversettelser ikke meldes oppstrøms.
http://charismacode.blogspot.com/2007/01/powers-and-repositories-ubuntu- and.html
Det er nok ikke lett å få til, men slik jeg ser det så er det verdt et forsøk.
I flere runder har vi oppfordret bideragsytere til Ubuntu og bidra oppstrøms. Jeg har et inntrykk av at man laget en avtale med Ubuntu- oversetter å ta seg av Gnome, så kunne Skolelinux håndtere KDE, OpenOffice, Firefox, Debian og andre prosjekter.
Da hadde vi unngått en del dobbeltarbeid.
Vi har spurt Mark Shuttleworth om han kunne lage rutiner for å melde oversettelser oppstrøms fra Rosetta. Det var ikke prioritert sist vi spurte han. Vi burde invitere alle som står registrert hos Rosetta, og delta på oversetter-samlinger:
https://translations.launchpad.net/+languages/nb https://translations.launchpad.net/+languages/nn https://translations.launchpad.net/+languages/se
Skjønner, men er det så mye bedre i andre distribusjoner ?
Betydelig bedre, ja. Dette diskuteres stadig blant utviklere, sist på Gran Canaria Desktop Summit med over 800 utviklere av Gnome og KDE. Det er ikke bare oversettelser som en del utviklere reagerer på. Også den tekniske kvaliteten på skrivebordet blir det reagert på. Blant annet mener en del KDE-utvikler at KDE4 framstår best på Open SuSE.
Ja, jeg er inntrykk av at det som oversettes i Skolelinux er gjort av ganske proffe folk og at det er lite dårlig språk som kommer gjennom nåløyet.
Skolelinux har organisert mange oversettersamlinger. På slike samlinger får man både en innføring i hvordan man oversetter. Det tar mindre enn to timer å komme igang, og levere oversettelser til et program. Det hele er ganske proft, ja. Men verktøyene er ikke vanskelig å bruke. Vi har hatt folk langt oppe i 60-åra som har bidratt med oversettelse. Folk uten særlig bakgrunn i data.
Fordelen er at en lærer som plutselig får 30 min ledig tid lett kan bidra med å logge seg på internett og oversette et par tekststrenger som ligger lett tilgjengelig der.
Jeg har selv veiledet nye oversettere. Det tar ikke lang tid å komme igang. Men mange lærere vet ikke om muligheten for å oversette. Det er også mange lærere som fortsatt er skeptiske til data, og har ingen ide om hvordan dette kan brukes som en naturlig del av læringsprosessen. Når ikke lærere vet hva data er nyttig til i undervisningen, er det vanskelig å invitere dem med på neste steg: Å oversette programmer.
Det er også noen lærere som har en ren forbrukerholdning til data. De tror at bare barna lærer MS Office, så er de trygge i forhold til databruk i skolen, akkurat som det er et stort poeng i grunnskolen å lære barn kjedelig kontoradministrasjon. De som har lykkes med IKT i skolen fokuserer på informasjonsinnhenting via nettleseren, digitale læringsressurser, ordavkoding, musikkforming og deling med andre elver. Lærere bidrar da med en prosess der data inngår som en naturlig del av skolefagene. Driver man i utanningssektoren er det å lære bort kontoradministrasjon mindre viktig. Derfor er fokuset på kontorpakker og 2-3 kontorprogram noe av det mest overvurderte i grunnskolen dessverre.
Allikevel har mange lærere et kontorpakke-utgangspunkt til data. Derfor ser de heller ikke verdien av alle de andre programmene som egner seg godt til pedagogisk bruk.
Jeg har ikke så mye innsikt når det gjelder oversetting, men om det er en fordel for oss at *buntu fører tilbake tekststrenger til prosjektene de tilhører så er det kanskje lettest å prate med de i Ubuntu Norge om dette og se på løsninger sammen med de?
Forrige gang de svarte, ville de fortsatt bruke Rosetta, selv om verktøyet er vanskelig å bruke i følge forsker Lars Risan. Men vi kan jo invitere Ubuntu-oversettere til Skolelinux-samlinger, slik at alle drar nytte av de oversettelsene som gjøres :) Å lære seg Kbabel går på 15-20 minutter ...
Beste hilsener
Knut Yrvin
-----BEGIN PGP SIGNED MESSAGE----- Hash: SHA1
Knut Yrvin skreiv, den 11. aug. 2009 22:29:
Forrige gang de svarte, ville de fortsatt bruke Rosetta, selv om verktøyet er vanskelig å bruke i følge forsker Lars Risan. Men vi kan jo invitere Ubuntu-oversettere til Skolelinux-samlinger, slik at alle drar nytte av de oversettelsene som gjøres :) Å lære seg Kbabel går på 15-20 minutter ...
Det kan nevnast at å få ekstern omsetjing inn i Rosetta er ein treig og tungvint prosess, som krev at ein lastar opp ei fil og ventar på at ein systemadministrator trykkjer på ein knapp ein stad i kulissane. Vesentleg treigare enn å få ut Rosetta sine omsetjingar av eit program frå Rosetta (som også er unødvendig tungvint.)
Eg har ikkje vore særleg aktiv dei siste åra, men har prøvd å ta litt i Rosetta. Eg er ikkje imponert. Det er til dels vanskeleg å finna fram til pakken du vil ha, det går tregt å bla gjennom, og det er ikkje mogleg å søka gjennom alle pakkane etter ein streng, noko som gjer det vanskeleg å retta feil. (Det var lenge ikkje mogleg å søka etter strengar i det heile, noko som gjorde feilretting i praksis umogleg.)
- -- Åsmund Skjæveland
Tirsdag 11. august 2009 22.29.58 skrev Knut Yrvin :
Forrige gang de svarte, ville de fortsatt bruke Rosetta, selv om verktøyet er vanskelig å bruke i følge forsker Lars Risan. Men vi kan jo invitere Ubuntu-oversettere til Skolelinux-samlinger, slik at alle drar nytte av de oversettelsene som gjøres :) Å lære seg Kbabel går på 15-20 minutter ...
Siste utgaven av lokalize er også svært lett å bruke - mangler barre automatisk oppdaging av nye malfiler.
Men Kbabel finnes kanskje i KDE for Windows? Da har ikke Windows-brukere noen unnskyldning lenger :-)
mvh Bjørn
Onsdag 12. august 2009 skreiv Bjørn Steensrud:
Tirsdag 11. august 2009 22.29.58 skrev Knut Yrvin :
Forrige gang de svarte, ville de fortsatt bruke Rosetta, selv om verktøyet er vanskelig å bruke i følge forsker Lars Risan. Men vi kan jo invitere Ubuntu-oversettere til Skolelinux-samlinger, slik at alle drar nytte av de oversettelsene som gjøres :) Å lære seg Kbabel går på 15-20 minutter ...
Siste utgaven av lokalize er også svært lett å bruke - mangler barre automatisk oppdaging av nye malfiler.
Lokalize som kjem med KDE 4.3 har automatisk oppdaging av nye malfiler.
Men Kbabel finnes kanskje i KDE for Windows? Da har ikke Windows-brukere noen unnskyldning lenger :-)
KDE 4.3 finst for Windows. Men om ein set om Linux-program vil eg vel tru ein helst brukar Linux …
Karl Ove Hufthammer wrote:
Onsdag 12. august 2009 skreiv Bjørn Steensrud:
Tirsdag 11. august 2009 22.29.58 skrev Knut Yrvin :
Men Kbabel finnes kanskje i KDE for Windows? Da har ikke Windows-brukere noen unnskyldning lenger :-)
KDE 4.3 finst for Windows. Men om ein set om Linux-program vil eg vel tru ein
helst brukar Linux …
Det er fortsatt alt for mange bugs i Lokalize i KDE for Windows til at man kan bruke det. Det er ikke umulig at CygWin-utgivelsen av KDE 3.x har en fungerende KBabel, men det letteste er å bruke en virtualisert Linux eller en Linux-kjerne kompilert for Windows.
Selv kjører jeg andLinux på den bærbare maskina mi (en Ubuntu-utgivelse som bruker coLinux, en kjerne kompilert for å kjøre på Windows). Suns VirtualBox er visstnok litt raskere, men andLinux er utrolig enkel å installere.
- Sigmund
2009/8/13 Sigmund Hansen lister@chickensoft.com:
Karl Ove Hufthammer wrote:
Onsdag 12. august 2009 skreiv Bjørn Steensrud:
Tirsdag 11. august 2009 22.29.58 skrev Knut Yrvin :
Men Kbabel finnes kanskje i KDE for Windows? Da har ikke Windows-brukere noen unnskyldning lenger :-)
KDE 4.3 finst for Windows. Men om ein set om Linux-program vil eg vel tru ein
helst brukar Linux …
Det er fortsatt alt for mange bugs i Lokalize i KDE for Windows til at man kan bruke det.
Det er snakk om .po-filer uansett? Båe PoEdit og Virtaal finst på Windows (i tillegg til GNU/Linux sjølvsagt). PoEdit: http://www.poedit.net/index.php Virtaal: http://translate.sourceforge.net/wiki/virtaal/index
Dei har jo den ulempen at dei ikkje har ein «k» i namnet sitt ;-)
Eg opplevde aldri problem med PoEdit då eg nytta det på Windows for mange år sidan; men eg veit at mange snakkar svært varmt om Virtaal no (eg ville nok nytta det om eg ikkje var så avhengig av emacs – sjå videoen!).
mvh, Kevin Brubeck Unhammer
----
http://apertium.org Fri og open maskinomsetjing
Kevin Brubeck Unhammer skreiv:
Det er snakk om .po-filer uansett? Båe PoEdit og Virtaal finst på Windows (i tillegg til GNU/Linux sjølvsagt). PoEdit: http://www.poedit.net/index.php Virtaal: http://translate.sourceforge.net/wiki/virtaal/index
Dei har jo den ulempen at dei ikkje har ein «k» i namnet sitt ;-)
poEdit er ekstremt funksjonsfattig og dårlig i forhold til Lokalize. (Virtaal har eg inga erfaring med.)
Hei Knut!
Takk for et veldig utfyllende svar :)
2009/8/11 Knut Yrvin knuty@skolelinux.no [tekst fjernet]
Ved å legge seg imellom originalprosjekter og potensielle oversettere, har er kvaliteten på oversettelsene redusert i Ubuntu, mens alle andre Linux-distribusjoner som forholder seg direkte til originalprosjekter som Debian, Open SuSE, Fedora osv. ofte tilbyr en bedre kvalitet på oversettelsene.
Dette er veldig uheldig, og noe vi bør prøve å gjøre noe med. Det er dumt å ikke samarbeide om slikt.
Av flere utfordringer med Ubuntus Rosetta, peker forsker Lars Risan på blant annet mangelfull funksjonalitet i det web-baserte oversetter- verktøyet Rosetta. Han peker på mangelfull veiledning og konsistens. Og det faktum at oversettelser ikke meldes oppstrøms.
http://charismacode.blogspot.com/2007/01/powers-and-repositories-ubuntu- and.htmlhttp://charismacode.blogspot.com/2007/01/powers-and-repositories-ubuntu-%0Aand.html
Ok
Det er nok ikke lett å få til, men slik jeg ser det så er det verdt et forsøk.
I flere runder har vi oppfordret bideragsytere til Ubuntu og bidra oppstrøms. Jeg har et inntrykk av at man laget en avtale med Ubuntu- oversetter å ta seg av Gnome, så kunne Skolelinux håndtere KDE, OpenOffice, Firefox, Debian og andre prosjekter.
Mulig jeg misforstår her, er det forsøkt laget en slik avtale før eller er det noe vi kan prøve å få til ? Det er uansett en god plan.
Da hadde vi unngått en del dobbeltarbeid.
Vi har spurt Mark Shuttleworth om han kunne lage rutiner for å melde
oversettelser oppstrøms fra Rosetta. Det var ikke prioritert sist vi spurte han. Vi burde invitere alle som står registrert hos Rosetta, og delta på oversetter-samlinger:
https://translations.launchpad.net/+languages/nb https://translations.launchpad.net/+languages/nn https://translations.launchpad.net/+languages/se
Ja, det høres ut som en veldig god plan. Er det noen her på listen som har lyst til å trekke i trådene for å få det til, eller si ifra hvis jeg skal gjøre. Ulempen er at jeg ikke er noen oversetter selv.
Skjønner, men er det så mye bedre i andre distribusjoner ?
Betydelig bedre, ja. Dette diskuteres stadig blant utviklere, sist på Gran Canaria Desktop Summit med over 800 utviklere av Gnome og KDE. Det er ikke bare oversettelser som en del utviklere reagerer på. Også den tekniske kvaliteten på skrivebordet blir det reagert på. Blant annet mener en del KDE-utvikler at KDE4 framstår best på Open SuSE.
Ok
[tekst fjernet]
Jeg har ikke så mye innsikt når det gjelder oversetting, men om det er en fordel for oss at *buntu fører tilbake tekststrenger til prosjektene de tilhører så er det kanskje lettest å prate med de i Ubuntu Norge om dette og se på løsninger sammen med de?
Forrige gang de svarte, ville de fortsatt bruke Rosetta, selv om verktøyet er vanskelig å bruke i følge forsker Lars Risan. Men vi kan jo invitere Ubuntu-oversettere til Skolelinux-samlinger, slik at alle drar nytte av de oversettelsene som gjøres :) Å lære seg Kbabel går på 15-20 minutter ...
Jeg synes hvertfall det .
Mvh Arnt Ove Gregersen
Torsdag 13. august 2009 skreiv Arnt Ove Gregersen:
Ved å legge seg imellom originalprosjekter og potensielle oversettere, har er kvaliteten på oversettelsene redusert i Ubuntu, mens alle andre Linux-distribusjoner som forholder seg direkte til originalprosjekter som Debian, Open SuSE, Fedora osv. ofte tilbyr en bedre kvalitet på oversettelsene.
Dette er veldig uheldig, og noe vi bør prøve å gjøre noe med. Det er dumt å ikke samarbeide om slikt.
Dette har KDE-folka, folk frå andre friprog-prosjekt og omsettingsgrupper for mange ulike språk prøvd å seia til Launchpad/Rosetta-folka i mange, mange år, men desse har vist ein utrulig mangel på evne til å ta kritikken inn over seg, og det har verka som dei synest det er veldig merkelig at ikkje alle synest Launchpad er det beste sidan ferdigoppskoren brød. (Dårlig språk i Ubuntu ser ut til å vera vanlig for dei fleste språka, ikkje berre norsk.)
Av og til dei har Launchpad-folka komme opp med «suggestions for improving upstream relations»-fråsegn og -dokument, der dei seier at *no* skal dei forbetra ting men felles for alle gongane ser ut til å vera at absolutt ingenting vert gjort. Og sånn går no åra …
Det er nok ikke lett å få til, men slik jeg ser det så er det verdt et forsøk.
I flere runder har vi oppfordret bideragsytere til Ubuntu og bidra oppstrøms. Jeg har et inntrykk av at man laget en avtale med Ubuntu- oversetter å ta seg av Gnome, så kunne Skolelinux håndtere KDE, OpenOffice, Firefox, Debian og andre prosjekter.
Mulig jeg misforstår her, er det forsøkt laget en slik avtale før eller er det noe vi kan prøve å få til ?
Om eg ikkje hugsar feil, sa Ubuntu Norge-folka for ei stund sidan at dei skulle skriva på nettsida si at omsettarane ikkje skulle omsetta KDE-program, berre andre program, men so vidt eg kan sjå har dei ikkje gjort det: http://www.ubuntu.no/node/3/ Ikkje at eg trur ein setning om dette på den nettsida ville hjelpa særlig. Og for øvrig gjeld problemet òg andre program enn KDE-programma.
Ja, det høres ut som en veldig god plan. Er det noen her på listen som har lyst til å trekke i trådene for å få det til, eller si ifra hvis jeg skal gjøre.
Viss du kan gjera noko, hadde det vore supert. Sjølv har eg alt kasta vekk altfor mykje tid på Launchpad og problema med rundt dette …
Tysdag 11. august 2009 skreiv Arnt Ove Gregersen:
Det har sin bakside også som du skisserte i innlegget ditt over, men om ordlistene og retningslinjene våre er lett tilgjengelige og/eller integrert på et vis der så vil det kanskje kunne hjelpe på?
Knut Yrvin har svart på det andre, så eg vil berre kommentera akkurat dette.
Dei språklige retningslinjene våre er tilgjengelige for alle på Internett: http://i18n.skulelinux.no/retningslinjer.html
Der finn du òg ein PDF-versjon optimert for utskrift.
Ordlistene våre ligg på http://i18n.skulelinux.no/nb/Fellesordl.eng-no.html