[Axel Bojer]
Begge stavemåtene er gyldige, og del av samme bøyningsregel. Eneste regel er (som med valget boka eller boken osv) at man er konsekvent innen samme tekst på samme ord. Dermed er det en viss berettigelse i skråstreken, når man først har valgt den ene formen så bør man holde seg til den. Men vi kan forøvrig velge et annet skilletegn om dette gjør saken tydeligere. Bokmålsordboka bruker «eller», er det bedre?
OK, da forstår jeg. Jeg tror skråstrek blir forvirrende, i alle fall. 'eller' er greit for meg.
Jeg tror ikke det er nødvendig, da begge formene er gyldige - og like i de andre formene (presens, preteritum mm). Jeg skjønner ikke helt hvor vi får bruk for å vite hvilken av de to formene (altså f.eks. bevrer/bevere) som er i bruk da begge er normgyldige? Hva vil du bruke denne informasjonen til?
Dette alternativet var hvis begge formene _ikke_ var korrekt norsk, men kun gyldig for noen av ordene. Jeg var altså usikker på om f.eks. to ord med samme bøyningsklasse kunne ende opp med å være gydlig for hver sin variant. Jeg var altså usikker på om det fantes ord som oppførte seg noe ala disse hypotetiske eksemplene:
bever m3 -> bever, beveren, bevere (men ikke bevre) jeger m3 -> jeger, jegeren, jegre (men ikke jegere)
Nå forteller du at det ikke er tilfelle, så jeg ser ingen grunn til å dele bøyningklassen i to. :)
Ja, men jeg aner ikke hvor det skal komme inn, det heter fortsatt gradbøyning, og deles fortsatt inn i «positiv, komparativ og superlativ».
Det som er viktig for stavekontrollen er vel å vite hvordan adjektivet (eller adverbet for den saks skyld) gradbøyes, og da trenger vi sikkert denne informasjonen. Mange bruker forøvrig mer/mere der de kunne gradbøyd med endelser (mer vakker istedenfor vakrere f.eks), så vi bør sikkert angi dette på et vis.
Joda, i dag kan ikke stavekontrollen annet enn å sjekke enkeltord, men det hadde vært greit å kunne bruke databasen til å oppdage at 'mer vakrere' og 'selvsikrere' er feil norsk. Og da må vi vel vite om adjektivet skal gradbøyes med mer-form eller ikke?
Hva med bare mer (ev. mer-form?)? Kan se hjemme om dette har et navn, men et raskt nettsøk ga ingenting. Eventuelt «uten endelse»? Ingen angivelse betyr da: «bøyes med endelse».
Jeg synes 'uten endelse' er litt vagt. 'mer-form' gir litt mer mening for meg, selv om jeg gjerne skulle sett et mer spesifikt navn. :)