Har nå prøvd å lage veiledinga i tråd med det vi har skrevet på lista.
Kan noen se om dette nå stemmer med det vi ble enige om, om det er feil, uklarheter, mangler e.a?
http://no.speling.org/filformat.html
Mvh Axel
[Axel Bojer]
Kan noen se om dette nå stemmer med det vi ble enige om, om det er feil, uklarheter, mangler e.a?
For substantiv, holder det å skrive 'ubestemt entall', eller skal vi ha med 'form' hver gang? Vi bør vel også bli enige om hvilken målform vi skal bruke i alle fall som lagringsformat, dvs. enten ubunden eller ubestemt, f.eks.
Er dette en feil:
m1 stol, stolen, stoler, stolene bakke, bakken, bakke, bakkene
Det heter da flere bakker, ikke flere bakke?
Når det står skråstrek, da skal det være enten eller, i følge en kommentar tidligere i dokumentet:
m3 bever, beveren, bevere/bevrer n1 slott, slottet, slott, slotta/slottene
Bør da ikke f.eks. disse bøyningsmønstrene deles i to, slik at det er entydig hvilket mønster som brukes for et gitt ord?
Jeg ser ingenting når det gjelder adjektiv som sier om de skal gradbøyes med 'mer/mest' eller ikke. Det er vel vesentlig informasjon?
Forresten, kanskje det er dette feltet som bør ha bøyningskodene:
CONJUGATION-RULE: Regel for bøyinga av ordet. Formatet er anten «som <mønsterord>» eller «<regelsamling>: <regel-id>».
Her bør det stå noe om flere synonymer på samme linje og skilletegn:
SYNONYM: Synonym. For «bil» kan det til dømes stå «automobil», «køyretøy» eller «motorvogn».
fredag 20. januar 2006, 08:56, skrev Petter Reinholdtsen:
[Axel Bojer]
Kan noen se om dette nå stemmer med det vi ble enige om, om det er feil, uklarheter, mangler e.a?
For substantiv, holder det å skrive 'ubestemt entall', eller skal vi ha med 'form' hver gang? Vi bør vel også bli enige om hvilken målform vi skal bruke i alle fall som lagringsformat, dvs. enten ubunden eller ubestemt, f.eks.
Er dette en feil:
m1 stol, stolen, stoler, stolene bakke, bakken, bakke, bakkene
Det heter da flere bakker, ikke flere bakke?
Ja, jeg har rettet det nå.
Når det står skråstrek, da skal det være enten eller, i følge en kommentar tidligere i dokumentet:
m3 bever, beveren, bevere/bevrer n1 slott, slottet, slott, slotta/slottene
Bør da ikke f.eks. disse bøyningsmønstrene deles i to, slik at det er entydig hvilket mønster som brukes for et gitt ord?
Nei, om jeg forstår deg rett, da: m3 og n1 er bøyningsklasser der man har to alternativer på preterttum partisipp (a la bevere eller bevrer), om man velger den ene eller den andre av disse, så er ordet fortsatt av den samme bøyningsklassen, ifølge bokmålsordboka. Jeg tror vi bør følge den.
Jeg ser ingenting når det gjelder adjektiv som sier om de skal gradbøyes med 'mer/mest' eller ikke. Det er vel vesentlig informasjon?
Ja, men jeg aner ikke hvor det skal komme inn, det heter fortsatt gradbøyning, og deles fortsatt inn i «positiv, komparativ og superlativ».
Forresten, kanskje det er dette feltet som bør ha bøyningskodene:
CONJUGATION-RULE: Regel for bøyinga av ordet. Formatet er anten «som <mønsterord>» eller «<regelsamling>: <regel-id>».
Ja, det kan vi godt. Da utelater vi alt som heter bøyningsformer og grammatisk kjønn fra feltet CONJUGATION.
Her bør det stå noe om flere synonymer på samme linje og skilletegn:
SYNONYM: Synonym. For «bil» kan det til dømes stå «automobil», «køyretøy» eller «motorvogn».
Nå er jeg ikke helt med, det du skriver er «ekte» synonymer, som det gjerne er bare sjelden man finner, men jeg forsto det slik at dette feltet (SYNONYM) skulle brukes til å utvide synonymordlista, mao. litt friere synonymer, og gjerne så mange som mulig? Eller mener du noe annet her?
Mvh Axel
mandag 23. januar 2006, 13:47, skrev Axel Bojer:
fredag 20. januar 2006, 08:56, skrev Petter Reinholdtsen:
[Axel Bojer]
(...)
Her bør det stå noe om flere synonymer på samme linje og skilletegn:
SYNONYM: Synonym. For «bil» kan det til dømes stå «automobil», «køyretøy» eller «motorvogn».
Nå er jeg ikke helt med, det du skriver er «ekte» synonymer, som det gjerne er bare sjelden man finner, men jeg forsto det slik at dette feltet (SYNONYM) skulle brukes til å utvide synonymordlista, mao. litt friere synonymer, og gjerne så mange som mulig? Eller mener du noe annet her?
(har fått tenkt seg om) du mener vel at hjelpeteksten skal utvides til å inneholde omtrent det jeg kommenterer over, regner jeg med. Skal se om jeg kan legge inn noe.
-Axel
[Axel Bojer]
Når det står skråstrek, da skal det være enten eller, i følge en kommentar tidligere i dokumentet:
m3 bever, beveren, bevere/bevrer n1 slott, slottet, slott, slotta/slottene
Bør da ikke f.eks. disse bøyningsmønstrene deles i to, slik at det er entydig hvilket mønster som brukes for et gitt ord?
Nei, om jeg forstår deg rett, da: m3 og n1 er bøyningsklasser der man har to alternativer på preterttum partisipp (a la bevere eller bevrer), om man velger den ene eller den andre av disse, så er ordet fortsatt av den samme bøyningsklassen, ifølge bokmålsordboka. Jeg tror vi bør følge den.
Jeg aner ikke om du forstår meg korrekt. Men jeg gjør et nytt forsøk. :)
Jeg velger i utgangspunktet å _ignorere_ hvilke bøyningsklasser andre har definert, og forsøker å forstå hvilke bøyningsklasser som gir mening for oss.
Vi ønsker så vidt jeg kan forstå, å entydig kunne vite hvilke (generere) stavemåter som er gyldige for et gitt ord. Dvs. at når vi har grunnordet og referanse til en bøyningsklasse/bøyningsregel, så vet vi om det skal være bevrer eller beverne.
Er både bevrer og bevere tillat? I så tilfelle er det litt misvisende å bruke skråstrek mellom dem, da skråstrek i følge kommentar tidligere i dokumentet skal brukes for valg som er gjensidig utelukkende. Hva kan vi bruke i stedet?
Er bare en av formene bevrer og bevere tillat? I så fall bør vi vel ha to bøningsklasser der den ene er 'bever, beveren, bevere' og den andre er 'bever, beveren, bevrer', slik at vi _entydig_ vet hvilke ord som er korrekte ut fra grunnord og bøyningsklasse? Kanskje m31 og m32, eller noe helt annet. :)
Jeg ser ingenting når det gjelder adjektiv som sier om de skal gradbøyes med 'mer/mest' eller ikke. Det er vel vesentlig informasjon?
Ja, men jeg aner ikke hvor det skal komme inn, det heter fortsatt gradbøyning, og deles fortsatt inn i «positiv, komparativ og superlativ».
Tja. Har denne egenskapen noe spesielt navn? Hvis ikke, så kan vi jo bruke 'med mer og mest' eller 'uten mer og mest' for å markere hvordan adjektivet skal gradbøyes.
Forresten, kanskje det er dette feltet som bør ha bøyningskodene:
CONJUGATION-RULE: Regel for bøyinga av ordet. Formatet er anten «som <mønsterord>» eller «<regelsamling>: <regel-id>».
Ja, det kan vi godt. Da utelater vi alt som heter bøyningsformer og grammatisk kjønn fra feltet CONJUGATION.
Det er mulig jeg misforstår deg, men jeg ser for meg at vi må bruke både ROOT, CONJUGATION og CONJUGATION-RULE. Her er et eksempel, jeg er usikker på hva regelsamlingen skull hett, så jeg bruker 'regelsamlingsnavn':
WORD: beveren ROOT: bever CLASS: Substantiv CONJUGATION: bestemt entall CONJUGATION-RULE: regelsamlingsnavn: m3
Var det slik du tenkte det? 'm3' er da implisitt hankjønn, og definerer også de andre bøyningsmøstrene, modulo min kommentar over om m31/m32. :)
On 1/23/06, Petter Reinholdtsen pere@hungry.com wrote:
Kanskje m31 og m32, eller noe helt annet. :)
m3a og m3b vil vel være å foretrekke.
Mvh Håkon Løvdal
mandag 23. januar 2006, 14:11, skrev Petter Reinholdtsen:
[Axel Bojer]
Når det står skråstrek, da skal det være enten eller, i følge en kommentar tidligere i dokumentet:
m3 bever, beveren, bevere/bevrer n1 slott, slottet, slott, slotta/slottene
Bør da ikke f.eks. disse bøyningsmønstrene deles i to, slik at det er entydig hvilket mønster som brukes for et gitt ord?
Nei, om jeg forstår deg rett, da: m3 og n1 er bøyningsklasser der man har to alternativer på preterttum partisipp (a la bevere eller bevrer), om man velger den ene eller den andre av disse, så er ordet fortsatt av den samme bøyningsklassen, ifølge bokmålsordboka. Jeg tror vi bør følge den.
(...)
Vi ønsker så vidt jeg kan forstå, å entydig kunne vite hvilke (generere) stavemåter som er gyldige for et gitt ord. Dvs. at når vi har grunnordet og referanse til en bøyningsklasse/bøyningsregel, så vet vi om det skal være bevrer eller beverne.
Er både bevrer og bevere tillat? I så tilfelle er det litt misvisende å bruke skråstrek mellom dem, da skråstrek i følge kommentar tidligere i dokumentet skal brukes for valg som er gjensidig utelukkende. Hva kan vi bruke i stedet?
Begge stavemåtene er gyldige, og del av samme bøyningsregel. Eneste regel er (som med valget boka eller boken osv) at man er konsekvent innen samme tekst på samme ord. Dermed er det en viss berettigelse i skråstreken, når man først har valgt den ene formen så bør man holde seg til den. Men vi kan forøvrig velge et annet skilletegn om dette gjør saken tydeligere. Bokmålsordboka bruker «eller», er det bedre?
Er bare en av formene bevrer og bevere tillat? I så fall bør vi vel ha to bøningsklasser der den ene er 'bever, beveren, bevere' og den andre er 'bever, beveren, bevrer', slik at vi _entydig_ vet hvilke ord som er korrekte ut fra grunnord og bøyningsklasse? Kanskje m31 og m32, eller noe helt annet. :)
Jeg tror ikke det er nødvendig, da begge formene er gyldige - og like i de andre formene (presens, preteritum mm). Jeg skjønner ikke helt hvor vi får bruk for å vite hvilken av de to formene (altså f.eks. bevrer/bevere) som er i bruk da begge er normgyldige? Hva vil du bruke denne informasjonen til?
Jeg ser ingenting når det gjelder adjektiv som sier om de skal gradbøyes med 'mer/mest' eller ikke. Det er vel vesentlig informasjon?
Ja, men jeg aner ikke hvor det skal komme inn, det heter fortsatt gradbøyning, og deles fortsatt inn i «positiv, komparativ og superlativ».
Det som er viktig for stavekontrollen er vel å vite hvordan adjektivet (eller adverbet for den saks skyld) gradbøyes, og da trenger vi sikkert denne informasjonen. Mange bruker forøvrig mer/mere der de kunne gradbøyd med endelser (mer vakker istedenfor vakrere f.eks), så vi bør sikkert angi dette på et vis.
Tja. Har denne egenskapen noe spesielt navn? Hvis ikke, så kan vi jo bruke 'med mer og mest' eller 'uten mer og mest' for å markere hvordan adjektivet skal gradbøyes.
Hva med bare mer (ev. mer-form?)? Kan se hjemme om dette har et navn, men et raskt nettsøk ga ingenting. Eventuelt «uten endelse»? Ingen angivelse betyr da: «bøyes med endelse».
Forresten, kanskje det er dette feltet som bør ha bøyningskodene:
CONJUGATION-RULE: Regel for bøyinga av ordet. Formatet er anten «som <mønsterord>» eller «<regelsamling>: <regel-id>».
Ja, det kan vi godt. Da utelater vi alt som heter bøyningsformer og grammatisk kjønn fra feltet CONJUGATION.
Det er mulig jeg misforstår deg, men jeg ser for meg at vi må bruke både ROOT, CONJUGATION og CONJUGATION-RULE. Her er et eksempel, jeg er usikker på hva regelsamlingen skull hett, så jeg bruker 'regelsamlingsnavn':
WORD: beveren ROOT: bever CLASS: Substantiv CONJUGATION: bestemt entall CONJUGATION-RULE: regelsamlingsnavn: m3
Var det slik du tenkte det? 'm3' er da implisitt hankjønn, og definerer også de andre bøyningsmøstrene, modulo min kommentar over om m31/m32. :)
Ja :-)
Mvh Axel
[Axel Bojer]
Begge stavemåtene er gyldige, og del av samme bøyningsregel. Eneste regel er (som med valget boka eller boken osv) at man er konsekvent innen samme tekst på samme ord. Dermed er det en viss berettigelse i skråstreken, når man først har valgt den ene formen så bør man holde seg til den. Men vi kan forøvrig velge et annet skilletegn om dette gjør saken tydeligere. Bokmålsordboka bruker «eller», er det bedre?
OK, da forstår jeg. Jeg tror skråstrek blir forvirrende, i alle fall. 'eller' er greit for meg.
Jeg tror ikke det er nødvendig, da begge formene er gyldige - og like i de andre formene (presens, preteritum mm). Jeg skjønner ikke helt hvor vi får bruk for å vite hvilken av de to formene (altså f.eks. bevrer/bevere) som er i bruk da begge er normgyldige? Hva vil du bruke denne informasjonen til?
Dette alternativet var hvis begge formene _ikke_ var korrekt norsk, men kun gyldig for noen av ordene. Jeg var altså usikker på om f.eks. to ord med samme bøyningsklasse kunne ende opp med å være gydlig for hver sin variant. Jeg var altså usikker på om det fantes ord som oppførte seg noe ala disse hypotetiske eksemplene:
bever m3 -> bever, beveren, bevere (men ikke bevre) jeger m3 -> jeger, jegeren, jegre (men ikke jegere)
Nå forteller du at det ikke er tilfelle, så jeg ser ingen grunn til å dele bøyningklassen i to. :)
Ja, men jeg aner ikke hvor det skal komme inn, det heter fortsatt gradbøyning, og deles fortsatt inn i «positiv, komparativ og superlativ».
Det som er viktig for stavekontrollen er vel å vite hvordan adjektivet (eller adverbet for den saks skyld) gradbøyes, og da trenger vi sikkert denne informasjonen. Mange bruker forøvrig mer/mere der de kunne gradbøyd med endelser (mer vakker istedenfor vakrere f.eks), så vi bør sikkert angi dette på et vis.
Joda, i dag kan ikke stavekontrollen annet enn å sjekke enkeltord, men det hadde vært greit å kunne bruke databasen til å oppdage at 'mer vakrere' og 'selvsikrere' er feil norsk. Og da må vi vel vite om adjektivet skal gradbøyes med mer-form eller ikke?
Hva med bare mer (ev. mer-form?)? Kan se hjemme om dette har et navn, men et raskt nettsøk ga ingenting. Eventuelt «uten endelse»? Ingen angivelse betyr da: «bøyes med endelse».
Jeg synes 'uten endelse' er litt vagt. 'mer-form' gir litt mer mening for meg, selv om jeg gjerne skulle sett et mer spesifikt navn. :)
On 1/23/06, Petter Reinholdtsen pere@hungry.com wrote:
[Axel Bojer]
Begge stavemåtene er gyldige, og del av samme bøyningsregel. Eneste regel er (som med valget boka eller boken osv) at man er konsekvent innen samme tekst på samme ord. Dermed er det en viss berettigelse i skråstreken, når man først har valgt den ene formen så bør man holde seg til den. Men vi kan forøvrig velge et annet skilletegn om dette gjør saken tydeligere. Bokmålsordboka bruker «eller», er det bedre?
OK, da forstår jeg. Jeg tror skråstrek blir forvirrende, i alle fall. 'eller' er greit for meg.
Eller bør da skrives med store bokstaver for å indikere at ordet har en formell betydning, f.eks "slott, slottet, slott, slotta ELLER slottene".
Mvh Håkon Løvdal
mandag 23. januar 2006, 15:57, skrev Håkon Løvdal:
On 1/23/06, Petter Reinholdtsen pere@hungry.com wrote:
[Axel Bojer]
Begge stavemåtene er gyldige, og del av samme bøyningsregel. Eneste regel er (som med valget boka eller boken osv) at man er konsekvent innen samme tekst på samme ord. Dermed er det en viss berettigelse i skråstreken, når man først har valgt den ene formen så bør man holde seg til den. Men vi kan forøvrig velge et annet skilletegn om dette gjør saken tydeligere. Bokmålsordboka bruker «eller», er det bedre?
OK, da forstår jeg. Jeg tror skråstrek blir forvirrende, i alle fall. 'eller' er greit for meg.
Eller bør da skrives med store bokstaver for å indikere at ordet har en formell betydning, f.eks "slott, slottet, slott, slotta ELLER slottene".
Litt usikker på om jeg synes det, men kanskje ...
Mvh Axel
mandag 23. januar 2006, 15:11, skrev Petter Reinholdtsen:
[Axel Bojer]
Begge stavemåtene er gyldige, og del av samme bøyningsregel. Eneste regel er (som med valget boka eller boken osv) at man er konsekvent innen samme tekst på samme ord. Dermed er det en viss berettigelse i skråstreken, når man først har valgt den ene formen så bør man holde seg til den. Men vi kan forøvrig velge et annet skilletegn om dette gjør saken tydeligere. Bokmålsordboka bruker «eller», er det bedre?
OK, da forstår jeg. Jeg tror skråstrek blir forvirrende, i alle fall. 'eller' er greit for meg.
Fint, da bruker jeg det.
(...)
Ja, men jeg aner ikke hvor det skal komme inn, det heter fortsatt gradbøyning, og deles fortsatt inn i «positiv, komparativ og superlativ».
(...)
Jeg synes 'uten endelse' er litt vagt. 'mer-form' gir litt mer mening for meg, selv om jeg gjerne skulle sett et mer spesifikt navn. :)
Jeg skal se litt i bøkene mine om de gir noen pekepinn, hvis ikke får vi vel bare ta en idemyldring og de hva vi kommer opp med :-)
Mvh Axel
fredag 20. januar 2006, 08:56, skrev Petter Reinholdtsen:
[Axel Bojer]
Kan noen se om dette nå stemmer med det vi ble enige om, om det er feil, uklarheter, mangler e.a?
For substantiv, holder det å skrive 'ubestemt entall', eller skal vi ha med 'form' hver gang?
De mener om vi skal skrive «ubestemt form» eller bare «ubestemt»? Jeg mener i så fall at sistnevnte er best.
Vi bør vel også bli enige om hvilken målform vi skal bruke i alle fall som lagringsformat, dvs. enten ubunden eller ubestemt, f.eks.
Ja, jeg var så freidig å endre dette til bokmål, da det vel er flere bokmålsbrukere enn nynorskbrukere og du ville ha en entydig form. Men kanskje nynorskfolket synes det er litt dårlig gjort? Skal vi tillate begge allikevel, både nynorsk og bokmålsvariantene?
Mvh Axel
mandag 23. januar 2006, 14:03, skrev Axel Bojer:
fredag 20. januar 2006, 08:56, skrev Petter Reinholdtsen:
[Axel Bojer]
(...)
Vi bør vel også bli enige om hvilken målform vi skal bruke i alle fall som lagringsformat, dvs. enten ubunden eller ubestemt, f.eks.
Ja, jeg var så freidig å endre dette til bokmål, da det vel er flere bokmålsbrukere enn nynorskbrukere og du ville ha en entydig form. Men kanskje nynorskfolket synes det er litt dårlig gjort? Skal vi tillate begge allikevel, både nynorsk og bokmålsvariantene?
Derimot har eg lagt vinn på å skriva også dei nye delane av veiledninga på nynorsk då det kanskje blir ei slags utjamning :-) Men de må berre rettja opp om eg har skreve noke gale :-D
Mvh Axel