Interesseorganisasjonen Linux i skolen Att: Prosjektleder Skolelinux-prosjektet Sognsveien 75 Ullevål 0806 OSLO
Dato: 12.07.2001 Deres ref: Knut Yrvin
Vår ref (saksnr): 2001/4183
Saksbeh: Odd Tjade
Arkivkode: 183.2
Oversettelse av programvare til nynorsk og bokmål
Vi viser til brev av 16. november.
I Oslo har vi brukt Linux på servere i en del sammenhenger med godt resultat, men i liten grad Linux programvare, gjort tilgjengelig på klientmaskiner. Årsaken er at Oslo kommune har holdt fast ved at Windowsbasert programvare skal være standard.
Den eneste videregående skole som har etablert et nesten rent Linuxmiljø, er Bjerke videregående skole. En del problemer med valget er:
1. Styringssignaler fra sentralt hold i etaten mangler, slik at skolen ikke får god nok oppbakking derfra.
2. Ingen lærebøker som har en medfølgende CD-ROM for bruk av IKT, har CD-ROM for Linux.
3. Pedagogisk programvare, som er innarbeidet brukt i undervisningen, går ikke på Lunux, blant annet "Mat på data", et kostholdsprogram som brukes på helse- og sosialfag. Det gjelder også programmer som brukes i idrettsfag og programmer som brukes i spesialundervisningen.
4. Standard programvare har sjelden norsk språkdrakt.
5. Det er ikke lett å finne en systemansvarlig blant skolens eget personale, eller i Skoleetaten. Systemansvarlig er hentet fraUiO.
Etter hva Kari Falck på Bjerke videregående skole forteller, har du nylig vært på besøk der. Derfor regner vi med at du er noe orientert om Linux-situasjonen der.
Fra sentralt hold vil det kunne komme en større satsning på Linux når "Strategisk IKT-plan for Skoleetaten 2002-2005" blir vedtatt.
Hvis det blir en satsning på bruk av Lunuxprogramvare i Oslo, vil vi være glad for å få flest mulig programmer i norsk språkdrakt. Norsk språkdrakt vil senke brukerterskelen, slik at Linuxprogramvare kan brukes i hele det 14-årige løpet, også av elever med lærevansker. Videre blir det ingen brytning mellom engelsk i programmet og norske tekster som tastes inn. Det gjør det enklere å konsentrere seg om selve innholdet i det en driver med. Den tekniske tankevirksomheten for å mestre programmet bør være minimal. Videre vil norsk språkdrakt støtte opp under norsk identitet.
Standard programvare som er aktuell på norsk, er Staroffice. Videre er et godt tegneprogram viktig, som også kan brukes på yrkesfaglige kurs. En nettleser, et verktøy til å lage nettsider, et animasjonsprogram og et musikkutviklingsprogram må også finnes.
Utviklingen av programmer som unngår operativsystemproblematikken ved å bruke nettleseren bør det bli flere av i norsk språkdrakt. Blant annet finnes det en rekke gratis animasjoner på Internett. Da disse er laget i javascript, er de lette å oversette til norske utgaver (Læringslaben driver med det).
Når det gjelder pedagogisk programvare ellers, skulle vi ønske at en rekke programmer skulle finnes i en Linux-versjon. Høyt på lista er programmer for opplæringen i språkfag, matematikk, naturfag, idrettsfag og helsefag. I tillegg er det ønske om et program i retning av Analyse (utviklet på Hellerud v.g.s. i Oslo), som spesielt hjelper dyslektikere og minoritetsspråklige.
Når det gjelder å kostnadsberegne hvor mye det vil koste å legge om programvare til norsk språk, er estimatet avhengig av hvilke konkrete programmer det er aktuelt å arbeide med, og de kostnads-kritiske opplysninger som kommer frem i dialog med rettighetshavere.
Vi ser med glede at den pedagogisk plattform med Linux utvikles, slik at vi får mer for pengene som vi bruker til IKT.
Med vennlig hilsen
Reidar Granli Ragnhild Lund avdelingsdirektør seksjonsleder