Ada og Zangemann - En fortelling om programvare, rullebrett og
bringebæris av Matthias Kirschner og Sandra Brandstätter er en tysk
barnebok som forteller hvordan det kan gå når teknologien kontrolleres
av en enkelt aktør, og hvordan bruken av fri programvare kan gi friheten
tilbake. Kildekoden til boken fås via
<URL: https://git.fsfe.org/FSFE/ada-zangemann >, og boken er
tilgjengelig på flere språk (som engelsk og fransk) allerede.
Jeg er i gang med å oversette og gi den ut på bokmål, har nettopp
fullført oversettelsen og er igang med korrekturlesing og oppdatering av
bildene. Mens jeg holder på, så tenkte jeg høre om det er noen her på
listen som er interessert i å bidra til en nynorsk utgave. Det er i
realiteten ingen penger å tjene på å gi ut slike bøker, og i
utgangspunktet planlegger jeg at alle slantene som kommer inn doneres
til enten FSFE eller Creative Commons-stiftelsen.
Hvis noen er interessert i å bidra til en nynorskutgave, ser jeg for meg
det kan være mest effektivt at bokmålstekstene konverteres til nynorsk
med Apertium før de korrigeres og korrekturleses av noen som har bedre
kontroll på nynorsk enn meg.
Jeg er også interessert i å gi ut på flere språk (som for eksempel
samisk eller svensk, dansk er allerede oversatt), men er altså der
avhengig av noen som kan språket og ser poenget i å gjøre denne boken
tilgjengelig der på dugnad.
Oversettelsene gjøres via Weblate på
<URL: https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/ada-zangemann/nb… >
og kildekoden til den oversatte utgaven finnes på
<URL: https://codeberg.org/pere/text-ada-zangemann/src/branch/i10l-po/Book/nb/nb-… >.
Jeg håper at bokmålsutgaven blir klar i løpet av høsten.
--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen
Denne meldinga er primært til dei som bidrar med (eller ønskjer å bidra
med) omsetjingar av KDE-programma (https://apps.kde.org/nn/).
Me (i KDE) held no på med å gå over frå det eldre
versjonskontrollsystemet Subversion (SVN) til det moderne systemet Git
for alle omsetjingane. Det er ein svært komplisert og tidkrevjande
prosess, og me tar derfor eitt språk om gangen. Men bokmål, nynorsk og
nordsamisk er no klare!
Frå no skal me altså ikkje lenger bruka SVN-depotet, men Git-depot. Det
finst eitt Git-depot for kvart av språka. Har ein konto på
https://invent.kde.org/ (som ein kan få her:
https://community.kde.org/Infrastructure/GitLab), køyrer ein desse
kommandoane (i ei passande mappe) for å lasta ned («klona») dei ulike
depota:
git clone git@invent.kde.org:localization/l10n-nn.git # Nynorsk
git clone git@invent.kde.org:localization/l10n-nb.git # Bokmål
git clone git@invent.kde.org:localization/l10n-se.git # Nordsamisk
git clone git@invent.kde.org:localization/l10n-templates.git # Malfiler
git clone git@invent.kde.org:sdk/pology.git # Pology-programmet
Viss ein ikkje har konto på invent.kde.org, byt ut
git(a)invent.kde.org:
i adressene ovanfor med
https://invent.kde.org/
Når ein har klona Git-depota, vil ein sjå at det no er ein ny, enklare
mappestruktur (sjå nettsida https://invent.kde.org/localization/l10n-nn/
for eit eksempel). Men me treng som før *berre* forhalda oss til
omsetjingsfilene i undermappa «summit». Brukar ein Lokalize, kan ein
opna prosjektfila som ligg i mappa «support» for å få tilgang til desse
og alle nødvendige innstillingar.
Fordelane med å gå over frå SVN til Git er mange. Det er for eksempel no
mogleg å senda inn «fletteførspurnadar» med endringsforslag (på
invent.kde.org) i staden for å måtta senda filer på e-post.
Ein har òg tilgang til *heile* historikken til omsetjingane. For
nynorskomsetjinga starta det heile med denne innmeldinga i 1999 («git
log --reverse»):
commit 0c9de4fd035b34d8f50a75d43460c3467bfbc664
Author: Gaute Hvoslef Kvalnes <gaute(a)verdsveven.com>
Date: Thu Oct 21 14:12:33 1999 +0000
CVS_SILENT Initial upload 2nd try
svn path=/trunk/kde-i18n/no_NY/; revision=31430
Her var det omsetjingar av fleire program, blant anna spelet KMines
(minesveipar) og terminalprogrammet Konsole. Sistnemnde hadde då 38
tekstar (med til saman 94 ord), mot i dag 981 tekstar (4676 ord).
Ein kan òg lett finna ut når eit ord vart innført (først brukt) i
omsetjinga. Eksempel for ordet «linjeavstand» (legg til «-p» for å sjå
endringane i innmeldinga):
$ git log --reverse -S linjeavstand
commit 2c7baba9274cfbb8d2fcffe16a8623697ee6e199
Author: Gaute Hvoslef Kvalnes <gaute(a)verdsveven.com>
Date: Tue Aug 6 19:57:20 2002 +0000
CVS_SILENT The Norwegian teams worked a lot lately
svn path=/trunk/kde-i18n/nn/; revision=170731
Køyr «gitk» for å bla gjennom alle endringane med «peik og klikk».
Merk elles at i mange år gjekk omsetjinga føre seg i Skulelinux sitt
CVS-/SVN-depot, som vart regelmessig synkronisert over til KDE-depotet
(av Gaute og seinare meg). Loggmeldingane og innsendarmetadata (eks.
«git shortlog -sne») er derfor ikkje så informative for denne perioden.
Elles er overgangen frå SVN til Git nettopp gjennomført, så det kan vera
mindre problem her og der. Eg oppdaterer filer og skript når eg finn
noko som ikkje fungerer. Meld derfor frå til meg om ikkje alt er som det
skal.
For hjelp med kva Git-kommandoar som erstattar dei ulike
SVN-kommandoane, har eg laga ei kort innføring (på engelsk) her:
https://invent.kde.org/-/snippets/3918
--
Karl Ove Hufthammer
Eg skal omsetja uttrykket «casual game» og lurer på kva eg skal kalla
det på norsk. I ei lengre setning ville det kanskje vore naturleg å
omtala det som enkelt «tidsfordriv» e.l., men i min samanheng vil eg
helst ha med ordet «spel». Det skal stå saman med andre spelsjangrar,
for eksempel actionspel og kortspel.
Eg ser Wikipedia på bokmål/riksmål kallar det «lettbeint spill», med
alternativa «avslappet spill», «hverdagsspill» og «casual-spill». Dei
nemner at eit «casual game» typisk har:
* Enkle spillmekanismer som er lette å forstå og lære.
* Enkelt brukergrensesnitt operert med få trykk eller klikk.
* Korte spillrunder, slik at et spill kan spilles i løpet av pauser i
arbeidsdagen, på offentlig transport eller ventende i en kø.
* Ofte gjenkjennelige visuelle elementer, som gjenspeilinger av
spillkort og bondesjakk.
Sjå https://no.wikipedia.org/wiki/Lettbeint_spill for meir forklaring.
Eg synest «lettbeint spel» er ei heilt okei omsetjing, men eg synest
ikkje ho treffer /heilt/. Det er heller ingen kjelder i
Wikipedia-artikkelen på at uttrykket er brukt på norsk, så det verkar å
vera «funne opp» av artikkelforfattaren. I denne NRK-artikkelen
https://www.nrk.no/kultur/xl/voksne-kvinner-spiller-mer-mobilspill-enn-menn…
brukar dei hovudsakleg det engelske omgrepet eller kallar det «småspill»
(som er greitt, men ganske upresist).
Synspunkt? I utgangspunktet har eg tenkt å gå for «lettbeint spel», men
viss det finst betre alternativ, så kom med dei!
Det finst òg eit relatert uttrykk, «casual gaming», og det kan vera
greitt å få eit norsk uttrykk for dette òg.
--
Karl Ove Hufthammer
Eg har lenge tenkt på å laga nokre små videoar som viser korleis
omsetjing fungerer i praksis. Eg trur det er lettare (og kjekkare!) å
læra av videoar enn av lange tekstforklaringar.
No har er endeleg fått prøvd å snikra saman nokre testvideoar (med vekt
på /test/):
https://huftis.org/kritikk/omsetjingsvideoar/
(Videoane er spelte inn i full HD, så sjå dei gjerne i fullskjermsmodus
for høgast kvalitet.)
Eg er interessert i tilbakemeldingar på om dette faktisk er ein god idé
og om kva som fungerer bra og mindre bra i testvideoane.
Det eg tenker om nye/framtidige videoar:
* Me bør ha videoar om både generelle konsept (ikkje spesifikt til
eitt program) og om korleis ein brukar spesifikt Lokalize.
* Kvar video bør vera rimeleg kort (iallfall under 10 minutt).
* Til saman bør videoane dekka det meste av det /tekniske/ ein bør
kunna, både elementære og meir avanserte ting.
Andre tankar?
Den langsiktige planen er å ha ei side på https://l10n.no/ der ein kan
sjå (dei framtidige) videoane. Det er vel ikkje så lurt å ha videofiler
i Git, så dei bør vel teknisk sett ligga ein annan plass. Er det kanskje
ein PeerTube-instans som kan passa?
--
Karl Ove Hufthammer