Petter Reinholdtsen via l10n-no skreiv 02.06.2026 11:55:
depoter -> depot
- Anbefaler tradisjonel bøyning. her har altså manglende rettskrivningsevner kommet så langt at alternativ form er kommet i bokmålsordboken, der det opprinnelig bøyde et depot, flere depot, men nå har fått sideformen depoter jamfør <URL:https://ordbokene.no/nno/bm/depot >. Eller det som en ofte omtaler som språklig utvikling. 🙂 Nynorsk har dermot ikke forfalt like langt, jamfør <URL:https://ordbokene.no/nno/nn/depot >)
Tja, «depoter» har vore ei lovleg form på bokmål iallfall sidan 1933, jf. _Norsk ordliste til skolebruk_ frå dette året:
https://www.nb.no/items/d9b3692c792e18991ad8298f411e95ca?page=9&searchTe...
Og i _Norsk ordliste etter læreboknormalen_ frå 1959 stod ordet oppført med valfri fleirtalsbøying «depot»/«depoter»:
https://www.nb.no/items/ed7c6ebcd950b05bb3e869de05bcf5d1?page=15&searchT...
Det var altså ei hovudform (dvs. ei form i læreboknormalen), ikkje ei sideform.
Og bøyinga har vore brukt på dansk-norsk iallfall sidan 1800-talet, kanskje sidan 1600-talet (er litt vanskeleg å tolka den gotiske skrifta i kjeldene på Nasjonalbiblioteket).
På nynorsk har elles *alle* inkjekjønnsord lik bøying i fleirtal og eintal. (Det finst eit fåtal inkjekjønnsord som *i tillegg* kan ha ei anna bøying, eks. «barn» som òg kan ha forma «born» i fleirtal.)