On Mon, Apr 07, 2003 at 04:51:49PM +0200, Knut Yrvin wrote:
mandag 7. april 2003, 16:14, skrev Keld Jørn Simonsen:
Derimot er NTS anbefalinger rettet mot programvare
[...]
Det er mulig at anbefalingerne fra NTS skal presiseres og utbygges med rettningslinjer for presentasjon i løpende tekst, og andre overveielser, slik som forskjeller mellom presentasjon av beløpsstørrelser og vanlige tall. Kanskje Skolelinux skulle komme med et forslag til NTS om dette.
På meg virket det som om seniorrådgiver Nina Zandjani hos Norges Standardiseringsforbund var enig med Språkrådet om også den tekniske siden av saken. Jeg kjenner ikke forskjellen mellom Norges Standardiseringsforbund og Norsk Teknologisenter hvor hjemmesidene[1] tyder på at de holder til i samme hus. Men er det slik at de holder til i samme virksomhet burde de gjøre den presiseringen som du etterlyser Keld.
Ekspertarbeide i NTS og NSF arbeider på dugnad, sett fra NTS og NSF's side, så vitt jeg vet. Standardiseringsorganisasjonerne tar ikke opp saker som disse selv. Noen utefra må ta et initiativ.
[Nå tar jeg av meg prosjektlederhatten og skriver hva jeg Knut Yrvin mener som privatperson]
Siden jeg har jobbet med handelssystemet for verdipapirer hos Verdipapirsentralen og liknende systemer for Europay og Storebrand tidligere for noen år siden, så mener jeg at det finnes nok midler -- både folk og penger innen bank og finans, til at de selv burde ta jobben med å håndtere hva de ønsker av tusenskilletegn overfor Språkrådet, Norsk Standardiseringsforbund og Norsk Teknologisenter.
Jeg vil da by velkommen til alle initiativer fra bankverdenen omkring presisering av tusenskilletegn i NTS.
Jeg mener dog at problemstillingen også er relevant for skolelinux. Elevene skal undervises i matematikk, og det er ofte økonomi det handler om, og barnene skal så lære rett norsk rettskrivning. Skolen skal også forberede barnene på et liv i samfunnet og da må de lære seg å ha forstann på økonomi og penger.
Skal skolelinux levere programvare til dette skal Skolelinux også ha korrekt tilpassede programmer innen for dette emnet. Det kan dreie seg om regneark såsom i KDE eller som en del av OpenOffice.org, eller bokføringsprogrammer som sql-ledger.
Hvis vi taler om økonomi og Linux, så er jeg bange for at ikke bankverdenen er svært interessert i dette, og hvis vi vil ha noe gjort innen for Linuxverdenen, ja så må vi gjøre det selv. Gjørokratiet leve!
Vår jobb er å gi sikre at norsk språk og samisk får den rette plass i norsk utdanning. Da kan også personer med lese- og skrivevansker (som meg selv) få en reell mulighet til å lese veiskiltene når de ferdes på den elektroniske landevei. Når vi har lagt ned over 20 000 timer på dugnad til dette -- bør organisasjoner som har penger nok kunne bidra med presis forståelse av hvordan tusenskilletegnet skal være på tall -- spesielt når de flytter 1-4 milliarder kroner gjennom verdipapirsystemene daglig. Det burde også være slik at disse organisasjonene som har tusenvis av fast ansatte, med svært gode lønnsvilkår, burde klare å bli enige om hva de ønsker seg av tallformat innen eget fagfelt.
Det er hyggelig at Keld Jørn Simonsen tror at Skolelinux med de knappe ressursene vi har kan bidra i enn sak hvor hovedaktørene er Norges bank, Verdipapirsentralen og Bankenes betalingssentral :-)
Enig i at det ville være greit om bankverdenen deltok.
Men det var også et annet aspekt i hvad jeg skrev, nemlig presisering av hvad det skal ske i løpende tekst. Dette er jo området for OpenOffice.org og jeg synes det er naturlig at store spillere som er kontraktligt involvert i Norges neststørste kontorpakke (og den største innen for nynorsk og samisk) engasjerer seg i at få presisert det formelle grunnlaget herfor. Især også når den annen delen av disse tekniske spesifikasjoner er beregnet på POSIX-standarden, som er grunnlaget for det styresystem som unevnte organisasjon benytter:-)
Hilsen Keld