Erik Haugan skrev: (...)
Så ei kommentar om filformatet. Det ser ut til at tabellen over bøyingsformer ikkje er komplett, og heller ikkje heilt rett.
Takk for gjennomgangen, jeg så ikke at referansegrammatikken ikke var lik den bokmålsordboka hadde, da jeg gikk ut fra at de var oppdaterte på det punkt som autorativ lærebok, men der ser det ut til at jeg tok feil.
Generelt er det selvsagt et spørsmål om hvor mye vi vil spesifisere. Mange av gruppenne har undergrupper som jeg ikke har spesifisert, med viten og vilje. Noen av dem nevner du, som. f.eks jeg/meg. Men mulig vi skulle spesifisert mer, hva mener dere andre? Faren er at veldig få vil engasjere seg i dette, og så blir det bare noen få som driver med dette. I det minste må vi da dokumenmtere veldig godt hva de ulike formene betyr så vi ikke får meningsløse innmeldinger av gjensidig utelukkende former, oppføringe som ikke hører hjemme dette feltet for alle ord i den kategorien osv. Med økt kompleksitet minsker nok mengden bidragsytere. Og det store spørsmålet er *hvor mye informasjon har vi bruk for*! Dette er selvsagt vanskelig å si, da vi ikke har noen praktisk bruk for denne informasjonen ennå.
Vil gjerne ha innspill fra andre på hvor dere mener vi bør legge oss i forhold til dette.
Adjektiv i positiv, determinativ og perfektum partisipp av verb har samsvarsbøying med fire gjensidig utelukkande former, nemleg hankjønn, hokjønn, inkjekjønn og fleirtal. Nokre døme:
hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtaladj stor stor stort store adj liten lita lite (småe) det min mi mitt mine det annan anna anna andre det nokon noka noko nokre det eigen eiga eige eigne pp lesen lesen lese lesne pp kjøpt kjøpt kjøpt kjøpte
I så fall burde vi lage en slags tillegstabell, eller føye dette inn i en av de vi har, se ellers de andre kommentarene.
Adjektiva har i tilleg ei bunden form som normalt fell saman med fleirtalsforma: store bilar, den store bilen, men: småe bilar, den litle bilen. Det siste kjem av blanda bøying med dei to adjektiva liten og små, så det kan me sjå bort frå.
Adjektiv i komparativ har berre ei form: større bilar
Adjektiv i superlativ har to former: ubunden og bunden. Døme:
ubunden bunden størst største
ok.
I Norsk referansegrammatikk blir tradisjonelle adverb med samsvarsbøying rekna til adjektiva, og adverba er såleis ubøyelege. Til dømes bør "fort" difor reknast som eit adjektiv med berre inkjekjønnsform i positiv, og ikkje som eit adverb.
ok, rettes.
Verba har i tillegg til dei nemnde formene ei form som heiter presens partisipp, til dømes "ståande" av "å stå". Nokre av desse er førte opp som adjektiv i ordlista, medan andre berre finst som verbformer. I Norsk referansegrammatikk blir alle desse formene rekna til adjektiva, så det er vel det me bør satsa på. Desse adjektiva er ubøyelege både i kjønn/tal og grad.
Ja, det var det jeg regnet med da jeg lagde tabellen :-)
Presens partisipp blir rekna som ei adjektivistisk verbform (eller då som adjektiv i NRG). Stoda for perfektum partisipp er liknande, men her har NRG vald å la dei stå under verba trass i at dei har bøying i kjønn og tal slik som vanlege adjektiv. Det vil seia at me må innføra bøyingsformene hankjønn, hokjønn, inkjekjønn og fleirtal for verba, og desse skal då berre brukast saman med perfektum partisipp. Hankjønn og hokjønn vil alltid vera samanfallande, så her kan me forenkla litt. I bokmål vil faktisk inkjekjønnsforma òg alltid falla saman med hankjønn og hokjønn, så der held det med eintal/fleirtal
Som du selv sier gjelder dette bare nynorsk (n/f/m-delen), så det mp komme klart fram på sia. Kan håvard ta seg av nynorsk, enten som en egen tabell eller med tillegg + kommentar/markering i den eksisterene (kanskje en egen farge der det er ulikt for nn og bm hvis de skal være i samme tabell?) Vi burde også kunne si at oppføringen entall/flertall bare brukes der det er en forskjell på de to, ikke f.eks i verbet «stå» (jeg har stått, dere har stått). Det er viktig å forenkle der vi kan.
(...)
ordklasse bøyingsform substantiv entall/flertall, ubestemt/bestemt, nominativ/genitiv
Umerket står for det du kaller nominativ og er dermed unødvendig. Dermed stemmer tabellen her slik den står.
egennavn nominativ/genitiv
Ditto
adjektiv positiv/komparativ/superlativ, ubestemt/bestemt (i positiv og superlativ),
Litt usikker på hvor viktig denne er, det vil være serdeles få som er istand til å gjenkjenne den, og da vil den bli mer for syns skyld. Men mulig jeg tar feil. Et alternativ er at de som ikke skjønner noe av det dropper den, faren er at de da dropper hele linja, ev. ikke bidrar ...
hankjønn/hunkjønn/intetkjønn/flertall (i positiv ubestemt)
Ja, dette har vi diskutert litt. Jeg foreslår at vi i såfall bruker kortformene n/f/m og heller en stjerne med forklaring nedenfor tabellen.
adverb (ubøyelig)
Jeg endrer.
verb infinitiv/presens/preteritum/ perfektum partisipp/imperativ/passiv, entall/fleirtall (i nb perfektum partisipp), han-hunkjønn/intetkjønn/flertall (i nn perfektum partisipp)
Litt usikker på om vi skal ta med nynorsk i egen tabell eller samme.
pronomen nominativ/akussativ (en s forøvrig :-P)
Vi kan sikkert ta med denne, igjen er det et spørsmål om hva vi har bruk for. Hva mener dere andre? Det er vel en avveining mellom hvor mye jobb vi vil legge i det og hva vi får ut av dette ... Men ellers ser forslaget greit ut.
determinativ hankjønn/hunkjønn/intetkjønn/flertall preposisjon (ubøyelig) konjunksjon (ubøyelig) subjunksjon (ubøyelig) interjeksjon (ubøyelig)
Nominativ/genitiv trur eg er feil ord, men eg har ikkje noko betre her og no.
Mvh Axel