Eg har tenkt å byrja bidra til ordlistene/stavekontrollen, men eg har eg eit spørsmål. Burde ikkje ordlistene som er utvikla ved Universitetet i Oslo vera tilgjengelege? Då prøvde å finna utav dette i 2001, skreiv Christian-Emil Ore ved UIO dette til meg:
Vi jobber med basisressurser både for bokmål og nynorsk. Vi har databaser over 100 000 nynorskord med bøyningsmønstre egnet for datamaskiner. For tiden jobber Oddmund Vestenfor med å påføre 2000-rettskrivingen på dette materialet. Men vi trenger mer penger til å holde ham i drift. Basisressursene vil være de mest kostbare å framstille. Når jobben er gjort, er vår intensjon å legge listene ut til glede for alle og her mener jeg alle.
Det er for ille at ein skal måtta gjera dette arbeidet på nytt når staten alt har betalt for å få det gjort.
Så ei kommentar om filformatet. Det ser ut til at tabellen over bøyingsformer ikkje er komplett, og heller ikkje heilt rett.
Adjektiv i positiv, determinativ og perfektum partisipp av verb har samsvarsbøying med fire gjensidig utelukkande former, nemleg hankjønn, hokjønn, inkjekjønn og fleirtal. Nokre døme:
hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal adj stor stor stort store adj liten lita lite (småe) det min mi mitt mine det annan anna anna andre det nokon noka noko nokre det eigen eiga eige eigne pp lesen lesen lese lesne pp kjøpt kjøpt kjøpt kjøpte
Adjektiva har i tilleg ei bunden form som normalt fell saman med fleirtalsforma: store bilar, den store bilen, men: småe bilar, den litle bilen. Det siste kjem av blanda bøying med dei to adjektiva liten og små, så det kan me sjå bort frå.
Adjektiv i komparativ har berre ei form: større bilar
Adjektiv i superlativ har to former: ubunden og bunden. Døme:
ubunden bunden størst største
I Norsk referansegrammatikk blir tradisjonelle adverb med samsvarsbøying rekna til adjektiva, og adverba er såleis ubøyelege. Til dømes bør "fort" difor reknast som eit adjektiv med berre inkjekjønnsform i positiv, og ikkje som eit adverb.
Verba har i tillegg til dei nemnde formene ei form som heiter presens partisipp, til dømes "ståande" av "å stå". Nokre av desse er førte opp som adjektiv i ordlista, medan andre berre finst som verbformer. I Norsk referansegrammatikk blir alle desse formene rekna til adjektiva, så det er vel det me bør satsa på. Desse adjektiva er ubøyelege både i kjønn/tal og grad.
Presens partisipp blir rekna som ei adjektivistisk verbform (eller då som adjektiv i NRG). Stoda for perfektum partisipp er liknande, men her har NRG vald å la dei stå under verba trass i at dei har bøying i kjønn og tal slik som vanlege adjektiv. Det vil seia at me må innføra bøyingsformene hankjønn, hokjønn, inkjekjønn og fleirtal for verba, og desse skal då berre brukast saman med perfektum partisipp. Hankjønn og hokjønn vil alltid vera samanfallande, så her kan me forenkla litt. I bokmål vil faktisk inkjekjønnsforma òg alltid falla saman med hankjønn og hokjønn, så der held det med eintal/fleirtal
Personlege pronomen bøyer me i kasus, dvs nominativ og akussativ, betre kjend som subjektform og objektform. Dei personlege pronomena er det ikkje så mange av, så her listar eg opp nesten alle saman (i nynorsk):
nom akk eg meg du deg han honom/han ho henne/ho det det me/vi oss de dykk dei dei
Dersom eg no ikkje har rota det til, burde bøyingstabellen sjå slik ut:
ordklasse bøyingsform substantiv entall/flertall, ubestemt/bestemt, nominativ/genitiv egennavn nominativ/genitiv adjektiv positiv/komparativ/superlativ, ubestemt/bestemt (i positiv og superlativ), hankjønn/hunkjønn/intetkjønn/flertall (i positiv ubestemt) adverb (ubøyelig) verb infinitiv/presens/preteritum/ perfektum partisipp/imperativ/passiv, entall/fleirtall (i nb perfektum partisipp), han-hunkjønn/intetkjønn/flertall (i nn perfektum partisipp) pronomen nominativ/akussativ determinativ hankjønn/hunkjønn/intetkjønn/flertall preposisjon (ubøyelig) konjunksjon (ubøyelig) subjunksjon (ubøyelig) interjeksjon (ubøyelig)
Nominativ/genitiv trur eg er feil ord, men eg har ikkje noko betre her og no.
Erik
* Erik Haugan (2006-02-28 23:18):
Nominativ/genitiv trur eg er feil ord, men eg har ikkje noko betre her og no.
No har eg har fått lånt meg eit eksemplar av Norsk referansegrammatikk og slått opp dette. Denne genitivs-s-en ein hengjer på alt mogleg er ikkje ei bøyingsending, men oppfører seg om lag som det grammatiske ordet "sin", med den viktige skilnaden at det blir skrive saman med siste ordet i substantivfrasen det står til, anten dette er eit substantiv eller noko anna. Døme frå bokmål (der dette er vanlegast):
den gamle mannens bil den gamle mannen sin bil den gamles bil den gamle sin bil de eldres biler de eldre sine biler den eldstes bil den eldste sin bil han som kjørers ansvar han som kjører sitt ansvar en som gir opps nederlag en som gir opp sitt nederlag frasen "nå og das" betydning frasen "nå og da" sin betydning
Det er opplagt at her må det syntaktisk grammatikkontroll til for å løysa dette, men det er naturlegvis mogleg å ha med genitivs-s som bøyingsform av ei, fleire eller alle ordklasser inntil vidare.
Erik
* Erik Haugan (2006-02-28 23:18):
adjektiv positiv/komparativ/superlativ, ubestemt/bestemt (i positiv og superlativ), hankjønn/hunkjønn/intetkjønn/flertall (i positiv ubestemt)
Det eg har kalla ubestemt/bestemt over heiter i Norsk referansegrammatikk sterk/svak bøying, så kanskje me bør bruka dei orda i staden.
Erik
* Erik Haugan (2006-02-28 23:18):
Eg har tenkt å byrja bidra til ordlistene/stavekontrollen, men eg har eg eit spørsmål.
Her er eit spørsmål til: kva skal den grammatiske informasjonen om orda brukast til? Er det berre til opplysning for brukaren, eller skal dette kunna brukast maskinelt til noko?
Erik
On 3/1/06, Erik Haugan erik@haugan.no wrote:
- Erik Haugan (2006-02-28 23:18):
Eg har tenkt å byrja bidra til ordlistene/stavekontrollen, men eg har eg eit spørsmål.
Her er eit spørsmål til: kva skal den grammatiske informasjonen om orda brukast til? Er det berre til opplysning for brukaren, eller skal dette kunna brukast maskinelt til noko?
I første omgang er det ikkje så mykje vi kan bruke dette til. Vi har ikkje noko fritt tilgjengeleg gramatikkonrollsystem som vi kan bruke. Kor tid noko slikt vil vere tilgjengeleg veit ikkje eg.
Det vi kan bruke no er i første rekke synonyma som blir lagt inn. Dette er sterkt sakna i OpenOffice.org. Vi kan bruke informasjonen om orddeling som blir lagt inn, og vi har eit rammeverk for å leggje til ord som manglar og korrekturlesing av orda. Dette vil føre til ei meir komplett ordliste.
Vi har enno ikkje (iallefall ikkje eg) tatt kontakt med Universitetet i Oslo for å få tilgang til orddatabasen deira. Men no når vi etterkvart har oppe eit rammeverk som fungerer så har vi høve til ta imot ein slik orddatabase frå dei.
Håvard - som har fått seg endå ei mailadresse :)
[Erik Haugan]
Eg har tenkt å byrja bidra til ordlistene/stavekontrollen, men eg har eg eit spørsmål. Burde ikkje ordlistene som er utvikla ved Universitetet i Oslo vera tilgjengelege?
Jo, der er vi helt på linje. Og jeg har via omveier fått litt innsikt i hva som er problemet med å frigjøre dem. Det ene er som du siterer problemet med finansiering. Avdelingen som vedlikeholder ordlistene er med den nye finansieringsmodellen helt uten penger, da de ikke har studenter og ikke publiserer artikler. Og de trenger penger for å ha ansatte i arbeid. Det andre er at forlagene som har rettighetene til å publisere ordlistene ikke er helt med på å gi listene ut til folket, da det jo åpenbart går på bekostning av boksalget.
Jeg håper det kommer en eller annen løsning på dette slik at grunnlaget for det norske språk blir tilgjengelig uten bruksbegresninger, men holder ikke pusten og jobber videre på dette prosjektet med det utgangspunkt at vi nok må lage vår egen database for å få noe som er fritt tilgjengelig. Jeg tror eksistensen av dette prosjektet kan øke sjansen for at de offisielle frigis, når alle kan se at enten må det gjøres dobbeltarbeide, eller så må de offisielle listene gis ut uten bruksbegrensning.
Filformat-diskusjonen er jeg ikke kompetent til å delta i, så den overlater jeg til språkfolket. :)
Erik Haugan skrev: (...)
Så ei kommentar om filformatet. Det ser ut til at tabellen over bøyingsformer ikkje er komplett, og heller ikkje heilt rett.
Takk for gjennomgangen, jeg så ikke at referansegrammatikken ikke var lik den bokmålsordboka hadde, da jeg gikk ut fra at de var oppdaterte på det punkt som autorativ lærebok, men der ser det ut til at jeg tok feil.
Generelt er det selvsagt et spørsmål om hvor mye vi vil spesifisere. Mange av gruppenne har undergrupper som jeg ikke har spesifisert, med viten og vilje. Noen av dem nevner du, som. f.eks jeg/meg. Men mulig vi skulle spesifisert mer, hva mener dere andre? Faren er at veldig få vil engasjere seg i dette, og så blir det bare noen få som driver med dette. I det minste må vi da dokumenmtere veldig godt hva de ulike formene betyr så vi ikke får meningsløse innmeldinger av gjensidig utelukkende former, oppføringe som ikke hører hjemme dette feltet for alle ord i den kategorien osv. Med økt kompleksitet minsker nok mengden bidragsytere. Og det store spørsmålet er *hvor mye informasjon har vi bruk for*! Dette er selvsagt vanskelig å si, da vi ikke har noen praktisk bruk for denne informasjonen ennå.
Vil gjerne ha innspill fra andre på hvor dere mener vi bør legge oss i forhold til dette.
Adjektiv i positiv, determinativ og perfektum partisipp av verb har samsvarsbøying med fire gjensidig utelukkande former, nemleg hankjønn, hokjønn, inkjekjønn og fleirtal. Nokre døme:
hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtaladj stor stor stort store adj liten lita lite (småe) det min mi mitt mine det annan anna anna andre det nokon noka noko nokre det eigen eiga eige eigne pp lesen lesen lese lesne pp kjøpt kjøpt kjøpt kjøpte
I så fall burde vi lage en slags tillegstabell, eller føye dette inn i en av de vi har, se ellers de andre kommentarene.
Adjektiva har i tilleg ei bunden form som normalt fell saman med fleirtalsforma: store bilar, den store bilen, men: småe bilar, den litle bilen. Det siste kjem av blanda bøying med dei to adjektiva liten og små, så det kan me sjå bort frå.
Adjektiv i komparativ har berre ei form: større bilar
Adjektiv i superlativ har to former: ubunden og bunden. Døme:
ubunden bunden størst største
ok.
I Norsk referansegrammatikk blir tradisjonelle adverb med samsvarsbøying rekna til adjektiva, og adverba er såleis ubøyelege. Til dømes bør "fort" difor reknast som eit adjektiv med berre inkjekjønnsform i positiv, og ikkje som eit adverb.
ok, rettes.
Verba har i tillegg til dei nemnde formene ei form som heiter presens partisipp, til dømes "ståande" av "å stå". Nokre av desse er førte opp som adjektiv i ordlista, medan andre berre finst som verbformer. I Norsk referansegrammatikk blir alle desse formene rekna til adjektiva, så det er vel det me bør satsa på. Desse adjektiva er ubøyelege både i kjønn/tal og grad.
Ja, det var det jeg regnet med da jeg lagde tabellen :-)
Presens partisipp blir rekna som ei adjektivistisk verbform (eller då som adjektiv i NRG). Stoda for perfektum partisipp er liknande, men her har NRG vald å la dei stå under verba trass i at dei har bøying i kjønn og tal slik som vanlege adjektiv. Det vil seia at me må innføra bøyingsformene hankjønn, hokjønn, inkjekjønn og fleirtal for verba, og desse skal då berre brukast saman med perfektum partisipp. Hankjønn og hokjønn vil alltid vera samanfallande, så her kan me forenkla litt. I bokmål vil faktisk inkjekjønnsforma òg alltid falla saman med hankjønn og hokjønn, så der held det med eintal/fleirtal
Som du selv sier gjelder dette bare nynorsk (n/f/m-delen), så det mp komme klart fram på sia. Kan håvard ta seg av nynorsk, enten som en egen tabell eller med tillegg + kommentar/markering i den eksisterene (kanskje en egen farge der det er ulikt for nn og bm hvis de skal være i samme tabell?) Vi burde også kunne si at oppføringen entall/flertall bare brukes der det er en forskjell på de to, ikke f.eks i verbet «stå» (jeg har stått, dere har stått). Det er viktig å forenkle der vi kan.
(...)
ordklasse bøyingsform substantiv entall/flertall, ubestemt/bestemt, nominativ/genitiv
Umerket står for det du kaller nominativ og er dermed unødvendig. Dermed stemmer tabellen her slik den står.
egennavn nominativ/genitiv
Ditto
adjektiv positiv/komparativ/superlativ, ubestemt/bestemt (i positiv og superlativ),
Litt usikker på hvor viktig denne er, det vil være serdeles få som er istand til å gjenkjenne den, og da vil den bli mer for syns skyld. Men mulig jeg tar feil. Et alternativ er at de som ikke skjønner noe av det dropper den, faren er at de da dropper hele linja, ev. ikke bidrar ...
hankjønn/hunkjønn/intetkjønn/flertall (i positiv ubestemt)
Ja, dette har vi diskutert litt. Jeg foreslår at vi i såfall bruker kortformene n/f/m og heller en stjerne med forklaring nedenfor tabellen.
adverb (ubøyelig)
Jeg endrer.
verb infinitiv/presens/preteritum/ perfektum partisipp/imperativ/passiv, entall/fleirtall (i nb perfektum partisipp), han-hunkjønn/intetkjønn/flertall (i nn perfektum partisipp)
Litt usikker på om vi skal ta med nynorsk i egen tabell eller samme.
pronomen nominativ/akussativ (en s forøvrig :-P)
Vi kan sikkert ta med denne, igjen er det et spørsmål om hva vi har bruk for. Hva mener dere andre? Det er vel en avveining mellom hvor mye jobb vi vil legge i det og hva vi får ut av dette ... Men ellers ser forslaget greit ut.
determinativ hankjønn/hunkjønn/intetkjønn/flertall preposisjon (ubøyelig) konjunksjon (ubøyelig) subjunksjon (ubøyelig) interjeksjon (ubøyelig)
Nominativ/genitiv trur eg er feil ord, men eg har ikkje noko betre her og no.
Mvh Axel
Erik Haugan skrev: (...)
(...)
pronomen nominativ/akussativ (en s forøvrig :-P)
Vi kan sikkert ta med denne, igjen er det et spørsmål om hva vi har bruk for. Hva mener dere andre? Det er vel en avveining mellom hvor mye jobb vi vil legge i det og hva vi får ut av dette ... Men ellers ser forslaget greit ut.
Har tenkt litt på denne, det er jo som du nevnte bare seks ord dette dreier seg om: jeg/meg - han/ham(han) - hun/henne - du/deg - vi/oss - de/dem
Skal man lage en stavekontroll, så er sikkert det noe som burde tas med. Jeg skriver inn nominativ/akkusativ med en kommentar noenlunde lik den over under tabellen. Mvh Axel
Erik Haugan skrev: (...)
(...)
pronomen nominativ/akussativ (en s forøvrig :-P)
Vi kan sikkert ta med denne, igjen er det et spørsmål om hva vi har bruk for. Hva mener dere andre? Det er vel en avveining mellom hvor mye jobb vi vil legge i det og hva vi får ut av dette ... Men ellers ser forslaget greit ut.
Har tenkt litt på denne, det er jo som du nevnte bare seks ord dette dreier seg om: jeg/meg - han/ham(han) - hun/henne - du/deg - vi/oss - de/dem
Skal man lage en stavekontroll, så er sikkert det noe som burde tas med. Jeg skriver inn nominativ/akkusativ med en kommentar noenlunde lik den over under tabellen. Mvh Axel
Gjort. Fint om noen kan legge inn hvilke ord dette gjelder for på nynorsk, om det ikke er noen, så gi beskjed så skriver jeg det (fortsatt har vi ikke bestemt hvordan vi setter inn informasjon for nynorsk, i egen tabell eller samme? Mvh Axel
* Axel Bojer (2006-03-03 13:23):
Generelt er det selvsagt et spørsmål om hvor mye vi vil spesifisere. Mange av gruppenne har undergrupper som jeg ikke har spesifisert, med viten og vilje. Noen av dem nevner du, som. f.eks jeg/meg. Men mulig vi skulle spesifisert mer, hva mener dere andre? Faren er at veldig få vil engasjere seg i dette, og så blir det bare noen få som driver med dette. I det minste må vi da dokumenmtere veldig godt hva de ulike formene betyr så vi ikke får meningsløse innmeldinger av gjensidig utelukkende former, oppføringe som ikke hører hjemme dette feltet for alle ord i den kategorien osv. Med økt kompleksitet minsker nok mengden bidragsytere. Og det store spørsmålet er *hvor mye informasjon har vi bruk for*! Dette er selvsagt vanskelig å si, da vi ikke har noen praktisk bruk for denne informasjonen ennå.
Vil gjerne ha innspill fra andre på hvor dere mener vi bør legge oss i forhold til dette.
Di meir eg tenkjer på det, di sikrare blir eg på at denne informasjonen ikkje vil kunna brukast av eit intelligent stavekontrollsystem, så eg trur det beste er å avgrensa seg til den informasjonen som er interessant for brukaren. Det viktigaste er å kunna skilja ulike leksem, til det brukar ein nemneforma (ROOT). Når nemneforma fell saman mellom ulike leksem, skil ein dei normalt ved ordklasse (CLASS). Som eg nemner i ein annan tråd, er ikkje dette heller alltid nok, men korleis det skal løysast har ikkje noko med dette å gjera.
Eg tvilar på om det i det heile er nokon vits å leggja inn informasjon om bøyingsform. For det fyrste er det vanskeleg for dei fleste å få heilt rett, og for det andre ser eg ikkje for meg kva dette skal brukast til.
I Norsk referansegrammatikk blir tradisjonelle adverb med samsvarsbøying rekna til adjektiva, og adverba er såleis ubøyelege. Til dømes bør "fort" difor reknast som eit adjektiv med berre inkjekjønnsform i positiv, og ikkje som eit adverb.
ok, rettes.
Eg er tilhengjar av NRG sin måte å gjera dette på http://nn.wikipedia.org/wiki/Norsk_referansegrammatikk , men det kan henda eg var litt rask her. Gramterm http://www.sprakrad.no/gramterm tilrår nemleg å halda på dei gradbøygde adverba som adverb, så det er det som framleis kjem til å gjelda i skulen. Eg hellar difor motvillig mot at "fort" bør vera adverb i denne ordlista. Men dette er eit prinsippspørsmål ein må ta, skal ein fylgja NRG eller Gramterm?
hankjønn/hunkjønn/intetkjønn/flertall (i positiv ubestemt)Ja, dette har vi diskutert litt. Jeg foreslår at vi i såfall bruker kortformene n/f/m og heller en stjerne med forklaring nedenfor tabellen.
Eg ville helst hatt m/f/n/pl, for det er desse formene som er gjensidig utelukkande. Det er ikkje mogleg å kombinera fleirtal med nøytrum, til dømes, slik ein kan gjera i det gjeldande oppsettet. Ei anna sak er det at det kan vera samanfall mellom alle desse formene, som til dømes i adjektivet "grepa". Men no argumenterer eg for noko som eg jo har sagt at eg trur me bør droppa.
Erik