fre, 27.05.2005 kl. 12.33 skrev Knut Yrvin:
fredag 27. mai 2005, 11:15, skrev Karianne:
Derfor besluttet vi å holde oss til Gnome-oversettelse i Ubuntu, pluss Ubuntu-relatert programvare (som også inkluderer en del Debian). Blant annet fordi de to tilsynelatende aktive Gnome-oversetterene har blitt med der.
En distribusjon som Ubuntu, Debian eller Skolelinux består av nærmere 1000 programpakker eller mer. De aktuelle programmene utvikles i mange forskjellige prosjekter, hvor prosjektene også oversetter programmene til mange språk.
Vanligvis kommer oversettelsene i fra kilden, eller prosjektet om du vil. Da er det ferdig oversatt. Derfor følger oversettelsene automatisk med når du bruker f.eks. Firefox på mange plattformer, enten det er Linux, FreeBSD, eller Windows.
Oversetting av fri programvare skjer på følgende måte:
- Man kontakter det miljøet som utvikler aktuelle applikasjoner, som
f.eks. de som utvikler Firefox.
- Der sikrer man seg nødvendig adgang til å levere sine oversettelser,
ut fra de veivisere som ligger der. Se f.eks. det norske laget som oversetter GNOME:
http://live.gnome.org/NorwegianTeam
Når man har gjort 1 og 2 slipper man å tenke på hvor oversettelsene havner, for alt er lagret ett sted, hos de som utvikler programvaren. Da kommer oversettelsene automagisk med i de aktuelle programmene på Ubuntu, Skolelinux, Windows osv. Kall dette å legge programpakkene på en CD eller fra et nettsted for en distribusjon - eller punkt 3.
Så kan det hende, mot formodning, at noen oversettelser er mangelfulle, eller at prosjektet som lager programvaren har organisatoriske eller tekniske hindringer for å levere oversettelser. Man kan også etablere en gruppe av oversettere som forenkler deler av prosessen med oversetting, hvor en eller to person tar ansvaret for å levere oversettelsen tilbake til kilden, eller prosjektet som utvikler programvaren om du vil. Begge disse situasjonene gjør at det kan etableres et skyggeregime for oversettelser. Man utvider muligheten til å oversette. Hensikten er å gjøre det enklere å bidra, samt å øke kvaliteten! Når oversettelsene er kvalitetssikret sendes de til kilden.
På den måten får man noe ekstra administrasjon for å levere tilbake oversettelsene til prosjektet som lager programvaren (punkt 2 over). Skolelinux gjør dette for å sikre bedre kvalitet på oversettelsene, og en lavere terskel for å bidra. Det kan se ut som Ubuntu har latt seg inspirere til å gjøre noe lignenede. Det viktige da er å koordinere innsatsen for å unngå dobbeltarbeide. Vi bør sky dobbeltarbeide som pesten! :-)
- Knut Yrvin
Kort sagt: Alle oversettelser går oppstrøms så fort som mulig for å unngå dobbeltarbeide.
Vil det si at f.eks. KDE-oversettelsene flyttes fra Skolelinux sin CVS til KDE sin "hoved-CVS"?
Nå lurer jeg på aspell (etc.) ordlistene. For det første - hva er sammenhengen mellom aspell-listene, ispell-listene etc. og OpenOffice-listene? Og hva skjer med disse - går de oppstrøms slik at alle som laster ned aspell etc. fra "kilden" får de samme listene som finnes i OO? Lurer, da det virker som om RH sine ordlister er av betydelig dårligere kvalitet (ord som "når" mangler) enn Skolelinux sine.
Kyrre