Fredag, 16.07.2010 kl 23:51 skrev Sigmund Hansen :
Valfritt å skrive -ing eller -ning.
Er det ikke -ing på nynorsk og -ning på bokmål?
- Sigmund
Det heter i hvertfall "visning" på bokmål: http://www.ordnett.no/ordbok.html?search=visning&search_type=&public...
Egil Hansen skreiv:
Fredag, 16.07.2010 kl 23:51 skrev Sigmund Hansen :
Valfritt å skrive -ing eller -ning.
Er det ikke -ing på nynorsk og -ning på bokmål?
Det heter i hvertfall "visning" på bokmål: http://www.ordnett.no/ordbok.html?search=visning&search_type=&public...
Reglar for bruk av -ing og -ning er eit ofte spurt spørsmål til Språkrådet: http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Raad/Spoersmaal_og_svar/#ning
---------------------- Fins det regler for bruken av -ing og -ning som avledningssuffiks på bokmål?
Svar: Noen ganger kan ing-avledningen av et verb betegne selve handlingen, mens ning-avledningen betegner resultatet av handlingen eller har en konkret betydning: bygging (av hus)/bygning (det som er bygd), rydding (av tomta)/rydning (i skogen); skaping (av et kunstverk)/skapning (det som er skapt), fletting (av kurver)/fletning (selve flettverket i kurven), lysing (med lykt)/lysning (i skogen), trekking (av garn)/trekning (i Pengelotteriet, i ansiktet), strekking (av tøy)/strekning (veistrekning).
Men i mange tilfeller kan verbalsubstantivet dannes med enten -ing eller -ning, uten at det spiller noen rolle for betydningen: rettskriv(n)ing, forsk(n)ing, bøy(n)ing.
Suffikset -ing brukes mer enn -ning. Det er et produktivt ordlagingselement, som brukes ved nylaginger og øyeblikksdannelser. Avledninger på -ing konkurrerer med (og utkonkurrerer ofte) eldre avledninger med suffikset -else: bearbeiding/bearbeidelse, bilegging/bileggelse, drøfting/drøftelse, ransaking/ransakelse, forkorting /forkortelse, igangsetting/igangsettelse.
Mange ord har hevd med suffikset -ning. Det gjelder for eksempel verbalsubstantiver som begynner på an-, be-, for-: anmerkning, ansøkning, bevilgning, erstatning, formodning. (Men det forekommer vakling også ved avledning er til en del slike verb.)
Valget av -ing eller -ning kan også være bestemt ut fra rent lydlige forhold.
Ordlistene gir opplysning hvilke former en kan bruke, dersom en er i tvil. ----------------------
Uansett skal det vera «Forhåndsvisning» i bokmål, og det er òg det som konsekvent er brukt i bokmålsomsettingane våre (eg sjekka berre dei for KDE). Eg har no retta opp fellesordlista.
På nynorsk må det vera «Førehandsvising».
Den 17. juli 2010 10.41 skrev Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org følgende:
Egil Hansen skreiv:
Fredag, 16.07.2010 kl 23:51 skrev Sigmund Hansen :
Valfritt å skrive -ing eller -ning.
Er det ikke -ing på nynorsk og -ning på bokmål?
Det heter i hvertfall "visning" på bokmål: http://www.ordnett.no/ordbok.html?search=visning&search_type=&public...
Reglar for bruk av -ing og -ning er eit ofte spurt spørsmål til Språkrådet: http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Raad/Spoersmaal_og_svar/#ning
Fins det regler for bruken av -ing og -ning som avledningssuffiks på bokmål?
Svar: Noen ganger kan ing-avledningen av et verb betegne selve handlingen, mens ning-avledningen betegner resultatet av handlingen eller har en konkret betydning: bygging (av hus)/bygning (det som er bygd), rydding (av tomta)/rydning (i skogen); skaping (av et kunstverk)/skapning (det som er skapt), fletting (av kurver)/fletning (selve flettverket i kurven), lysing (med lykt)/lysning (i skogen), trekking (av garn)/trekning (i Pengelotteriet, i ansiktet), strekking (av tøy)/strekning (veistrekning).
Men i mange tilfeller kan verbalsubstantivet dannes med enten -ing eller -ning, uten at det spiller noen rolle for betydningen: rettskriv(n)ing, forsk(n)ing, bøy(n)ing.
Suffikset -ing brukes mer enn -ning. Det er et produktivt ordlagingselement, som brukes ved nylaginger og øyeblikksdannelser. Avledninger på -ing konkurrerer med (og utkonkurrerer ofte) eldre avledninger med suffikset -else: bearbeiding/bearbeidelse, bilegging/bileggelse, drøfting/drøftelse, ransaking/ransakelse, forkorting /forkortelse, igangsetting/igangsettelse.
Mange ord har hevd med suffikset -ning. Det gjelder for eksempel verbalsubstantiver som begynner på an-, be-, for-: anmerkning, ansøkning, bevilgning, erstatning, formodning. (Men det forekommer vakling også ved avledning er til en del slike verb.)
Valget av -ing eller -ning kan også være bestemt ut fra rent lydlige forhold.
Ordlistene gir opplysning hvilke former en kan bruke, dersom en er i tvil.
Uansett skal det vera «Forhåndsvisning» i bokmål, og det er òg det som konsekvent er brukt i bokmålsomsettingane våre (eg sjekka berre dei for KDE). Eg har no retta opp fellesordlista.
På nynorsk må det vera «Førehandsvising».
-- Karl Ove Hufthammer
I noen tilfeller kan kanskje "sniktitt" være et godt alternativ?
;)Frode