onsdag 26. januar 2005, 18:41, skrev Lars Staurset:
Gisle Hannemyr wrote:
Marion Godager Tveter wrote:
Gisle Hannemyr:
Sertifikatgjenstand evt. sertifikatsubjekt
Jeg liker "sertifikatgjenstand" best. Det som evt. teller i mot er at "gjenstand" egentlig betyr "objekt" (fra tysk "gegenstand" = det som står ovenfor) og det er her helt klart at det man snakker om er subjektet for et serifikat. På den annen side tror jeg at folk vil oppfatte "sertifikatgjenstand" som "den eller det som er er sertifisert" - slik at meningen med ordet bør være grei å forstå.
"Sertifikatsubjekt" klinger dårligere - synes jeg. På den annen side er denne varianten mer korrekt - språklig sett. "Subjekt" har vi fra latin ("subjicere" = det som ligger til grunn). Og det er jo nettopp snakk om den person som ligger til grunn for sertifikatet. Dessuten har vi på norsk tradisjon for å bruke "subjekt" i slike sammensatte ord. Et "rettssubjekt" er f.eks. et eller annet (person organisasjon, foretak, etc.) som ligger til grunn for en eller annen rettslig fundert betraktning.
Jeg synes sertifikateier høres klart best ut. En gjenstand er en ting. Alternativt sertifikatsperson, sertifikathaver?
Problemet med "sertifikateier" er i mine øyne at den som er "subject" for et digitalt sertifikat ikke kan sies å "eie" sertifikatet.
"Sertifikateier" eller "sertifikathaver" er i mine ører direkte misvisende. "Serifikatperson" høres for meg ut som en person som jobber med sertifikater.
Analog analogi: Eit pass er eit sertifikat i den forstand at det vitnar om identiteten til den som har det, liksom det digitale sertifikatet (kanskje betre eller dårlegare, men det er ein annan diskusjon). Førarkort kallast også "sertifikat", og kan brukast på same måten, men har som hovudformål å slå fast at vedkommande har visse rettar.
Kva seier vi om den som har eit pass? Vi seier iallfall ikkje "subjekt", "objekt" eller "gjenstand", og slett ikkje "entitet". I daglegtale er "passeigar" eintydig og lett å forstå. Sjølv om brukaren kanskje ikkje eig passet sitt i strengt juridisk forstand, seier vi slikt som "her er passet mitt, kvar er ditt?". I meir formelle samanhengar kan det passe(!) med "pass(inne)havar". Pass kan ein få hos politiet, som er passutferdar eller -utskrivar (bokmål "-utsteder").
For dei digitale sertifikata trur eg desse orda er eit bra utgangspunkt, sidan folk veit kva dei tyder. Har eg eit digitalt sertifikat, så er eg sertifikateigar eller sertifikatinnehavar. Om eg er ein fysisk person eller ein organisasjon, gjer ingen forskjell. Verisign er ein sertifikatutferdar.
Lars Staurset
Når det gjelder en dagligdags beskrivelse, så er jeg helt enig med deg (siden jeg foreslo dette ordet, utfra at også andre bruker det - prøv google). Det man (bl a Hannemyr) svarer med, er at dette ikke er teknisk korrekt, eller i det minste kan føre til misforståelser. Slik jeg har forstått det: Skandiabanken f eks kan være «sertifisert», men jeg kan være i besittelse (låne/leie?) deres offentlige nøkkel for å kunne godkjenne at Skandiabanken er Skandiabanken og ingen annen. Jeg er altså sertifikatbruker av et sertifikat som Skandiabanken «eier», mer korrekt: som sertifiserer Skandiabanken. Dette er noe som er på vei inn i de tusen hjem, så jeg kjøper ikke argumentasjonen om at dette bare er for teknisk interesserte; de fleste vil om en tid enten ha eller i det minste vite om nettbanker, dermed også setifikater. Hva som på folkemunne vil bli det foretrukne ordet, er det vanskelig å spå om. Jeg tror de fleste av de forslagene som er kommet ikke vil bli mye brukt, for å si det forsiktig.
Oversikt over forslag: «subject» i sertifikatsammenheng =
-entitet -sertifikateier -sertifisert til -den sertifiserte -sertifikatsubjekt -sertifikatobjekt -sertifikatsperson -sertifikathaver
Rent teknisk ser det ut til at «den sertifiserte» (og avledningen sertifisert til?) er mest korrekt, slik jeg ser det. Men rent språklig klinger «sertifikateier» eller «sertifikathaver» best i mine ører ... Men der kan man altså åpne for misforståelser, mener flere. For å få et ord alle er enige om er det mulig «den sertifiserte» er et minste felles multiplum? (se andre postinger for detaljer om de ulike forslaga).
-Axel
Fredag 28. januar 2005 12:51 skreiv Axel Bojer:
Men rent språklig klinger «sertifikateier» eller «sertifikathaver» best i mine ører ...
«Sertifikat(inne)haver» er for det meste *ikkje* den sertifikatet vart utferda til («certificate subject»). Eksempelvis er det titusenvis av nettbankkundar som «innehar» sertifikatet til nettbanken sin.
Men der kan man altså åpne for misforståelser, mener flere. For å få et ord alle er enige om er det mulig «den sertifiserte» er et minste felles multiplum?
Eg trur heller du meiner noko i retning av ein språklig analogi av «største fellesfaktor». Minste felles multiplum hadde vore noko sånt:
den sertifikerte sertifikateigarsubjektobjektinnehaverpersonentiteten
Og det trur eg ikkje vil slå heilt an.