mandag 22 juli 2002, 13:20, skrev Arne Christian Hårseth:

COUPDAYBS forvirrer meg imidlertid. I hjelpeteksten står det: "Returns the number of days from the first day of interest payment on a security until the settlement date". Dersom definisjonen av settlement vi ble enige om: oppgjør (dvs. betalingsdato for verdipapir), er riktig skulle dette bli ant. dager fra første renteutbetaling for et verdipapir (f.eks en obligasjon) til oppgjør. Dette blir litt meningsløst siden jeg antar verdipapiret må være betalt før det kan bli snakk om noen renteutbetaling og dette således skulle bli et negativt antall dager. Dessuten skulle dette være samme funksjon i absoluttverdi som COUPDAYSNC som har hjelpetekst: "Returns the number of days from the settlement date until the next interest date".

Det forstår jeg godt.

Men ved verdipapirhandel har det vært vanlig at man får verdipapirene tre dager etter de er kjøpt. Dette er kjent som T+3 (transaksjonsdag + 3 dager = oppgjørsdag) og kalles nettooppgjør. Men det ville vært uhørt om man ikke fikk betalt renter for de dagene man faktisk har betalt for verdipapiret, og det bestemmes av ervervsdato (kjøp- eller salgsdato).

For å gjøre en lang historie kort og forenklet. Man skiller mellom brutto- og nettooppgjør.

Mesteparten av verdipapirhandel i dag skjer ved at alle som skal selge aksjene tilbyr disse på handelsplassen. For kjøper er man uinteressert i hvem man kjøper i fra, men at man får aksjene til kursen som er oppgitt (om ikke annet er avtalt). For å fordele selgere og kjøpere i etterkant brukes en oppgjørsrutine som finner optimale par av selgere og kjøpre slik at flest mulig får solgt og kjøpt verdipapirer. Oppgjøret skjer da i ettertid da sjangsene for at flest mulig treffer en ideal partner for handel er størst om man hiver alle aksjene på bordet.

Den andre formen for aksjehandel er levering mot betaling. Dette utgjør kun en liten del av aksjehandelen da muligheten for å finne en passende motpart er mindre.

I dette systemet veies risiko i handelssystemet mot hverandre og nettooppgjør har så langt vunnet frem. Mye av dette har vært teknologisk motivert da det er vanskeligere å håndtere verdipapirhandel mot betaling der og da.

Men kompleksiteten er ikke slutt med det da man står i fare for ikke å få det man har kjøpt. Ved nettooppgjør var det rundt 20% av de handlende som ikke fikk sine aksjer i første runde. Da påregnes et tap for den risiko man tar ved å handle akjer man kanskje ikke får. Tapet hadde i år 1998 en verdi på et tresiffret millionbeløp.

For å bøte på dette har man forbedret oppgjørsrutinen med to grep. Det ene er en lineærprogrammert rutine for oppgjør som halverer andelen handler som mislykkes. Det andre er en låneordning koblet til oppgjørssystemet. På den måten kan investorer tjene en liten slant på å låne bort sine aksjer til handelssystemet. Dette har gitt store forbedringer.

- Knut