Ser at i LibreOffice er det brukt både «ein stikkprøve» og «ei stikkprøve» på nynorsk. Altså at både ho- og hankjønnsutgåva av ordet stikkprøve er brukt. Reknar med at ein berre bør bruke ei av formene, men kva for ei? Finn ikkje dette i retningslinjene.
Kolbjørn
Kolbjørn Stuestøl skreiv 03.08.2021 21:30:
Ser at i LibreOffice er det brukt både «ein stikkprøve» og «ei stikkprøve» på nynorsk. Altså at både ho- og hankjønnsutgåva av ordet stikkprøve er brukt. Reknar med at ein berre bør bruke ei av formene, men kva for ei? Finn ikkje dette i retningslinjene.
Det er visst inkonsekvent omsett i KDE òg. Personleg føretrekker eg hankjønn.
Karl Ove Hufthammer
Eg gjev mi røyst for _ei_ prøve. Ein og same tekstbit (les: meny/menyinnslag/kontekst) bør vera konsekvent, jamvel om det kan ymsa frå tekstbit til tekstbit.
Leif Halvard Silli
3. aug. 2021 21:54:02 Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org:
Kolbjørn Stuestøl skreiv 03.08.2021 21:30:
Ser at i LibreOffice er det brukt både «ein stikkprøve» og «ei stikkprøve» på nynorsk. Altså at både ho- og hankjønnsutgåva av ordet stikkprøve er brukt. Reknar med at ein berre bør bruke ei av formene, men kva for ei? Finn ikkje dette i retningslinjene.
Det er visst inkonsekvent omsett i KDE òg. Personleg føretrekker eg hankjønn.
Karl Ove Hufthammer _______________________________________________ E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
Eg føretrekkjer òg hokjønn - ei prøve.
Beste helsing Sjur
- aug. 2021 kl. 12:40 skrev Leif Halvard Silli verktystell@russisk.no:
Eg gjev mi røyst for _ei_ prøve. Ein og same tekstbit (les: meny/menyinnslag/kontekst) bør vera konsekvent, jamvel om det kan ymsa frå tekstbit til tekstbit.
Leif Halvard Silli
- aug. 2021 21:54:02 Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org:
Kolbjørn Stuestøl skreiv 03.08.2021 21:30:
Ser at i LibreOffice er det brukt både «ein stikkprøve» og «ei stikkprøve» på nynorsk. Altså at både ho- og hankjønnsutgåva av ordet stikkprøve er brukt. Reknar med at ein berre bør bruke ei av formene, men kva for ei? Finn ikkje dette i retningslinjene.
Det er visst inkonsekvent omsett i KDE òg. Personleg føretrekker eg hankjønn.
Karl Ove Hufthammer _______________________________________________ E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
Ein stemme for ei prøve og ei stemme for ein prøve. Eg gjer førebels ingenting med dette. Nok av andre ting å finne på :-) Kolbjørn
Den 04.08.2021 11:40, skreiv Leif Halvard Silli:
Eg gjev mi røyst for _ei_ prøve. Ein og same tekstbit (les: meny/menyinnslag/kontekst) bør vera konsekvent, jamvel om det kan ymsa frå tekstbit til tekstbit.
Leif Halvard Silli
- aug. 2021 21:54:02 Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org:
Kolbjørn Stuestøl skreiv 03.08.2021 21:30:
Ser at i LibreOffice er det brukt både «ein stikkprøve» og «ei stikkprøve» på nynorsk. Altså at både ho- og hankjønnsutgåva av ordet stikkprøve er brukt. Reknar med at ein berre bør bruke ei av formene, men kva for ei? Finn ikkje dette i retningslinjene.
Det er visst inkonsekvent omsett i KDE òg. Personleg føretrekker eg hankjønn.
Karl Ove Hufthammer _______________________________________________ E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
Hei!
Eg røysta førre veke for _ei_ prøve, men det kan sjå ut som om meldinga mi ikkje kom gjennom. Kjem denne, tru?
Sjur
- aug. 2021 kl. 13:17 skrev Kolbjørn Stuestøl kolbjoern@stuestoel.no:
Ein stemme for ei prøve og ei stemme for ein prøve. Eg gjer førebels ingenting med dette. Nok av andre ting å finne på :-) Kolbjørn
Den 04.08.2021 11:40, skreiv Leif Halvard Silli:
Eg gjev mi røyst for _ei_ prøve. Ein og same tekstbit (les: meny/menyinnslag/kontekst) bør vera konsekvent, jamvel om det kan ymsa frå tekstbit til tekstbit.
Leif Halvard Silli
- aug. 2021 21:54:02 Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org:
Kolbjørn Stuestøl skreiv 03.08.2021 21:30:
Ser at i LibreOffice er det brukt både «ein stikkprøve» og «ei stikkprøve» på nynorsk. Altså at både ho- og hankjønnsutgåva av ordet stikkprøve er brukt. Reknar med at ein berre bør bruke ei av formene, men kva for ei? Finn ikkje dette i retningslinjene.
Det er visst inkonsekvent omsett i KDE òg. Personleg føretrekker eg hankjønn.
Karl Ove Hufthammer _______________________________________________ E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
On Mon, 2021-08-09 at 10:20 +0300, Sjur Moshagen wrote:
Hei!
Eg røysta førre veke for _ei_ prøve, men det kan sjå ut som om meldinga mi ikkje kom gjennom. Kjem denne, tru?
begge kom gjennom. som sunnmøring stemmer eg også for hokjønn. på sunnmørsk er alle substantiv på -e hokjønn: ei kasse, ei maskine, ei potete, ei appelsine, osv.
Eg ser ikkje Sjur sine innlegg i forumet. Ei interessant liste du har laga over eit utval hokjønnsord i dialekten din. Sjølv har eg også ei prøve (altså hokjønn) i min dialekt (stort sett frå Grimstad). Eg har likevel ikkje noko meining om kva kjønn som passar best.
Vi bør kanskje endre alle (stikk)prøvene til hokjønn? 1 stemme for hankjønn, 2 for hokjønn + mi «veit ikkje» :-). Held nå på med eit anna prosjekt, så det kan ta ei stund før eg eventuelt får endra dette. Mao. god tid til å tenke seg om.
Helsing Kolbjørn
Den 18.08.2021 22:51, skreiv Kjetil Torgrim Homme:
On Mon, 2021-08-09 at 10:20 +0300, Sjur Moshagen wrote:
Hei!
Eg røysta førre veke for _ei_ prøve, men det kan sjå ut som om meldinga mi ikkje kom gjennom. Kjem denne, tru?
begge kom gjennom. som sunnmøring stemmer eg også for hokjønn. på sunnmørsk er alle substantiv på -e hokjønn: ei kasse, ei maskine, ei potete, ei appelsine, osv.
[Kolbjørn Stuestøl]
Eg ser ikkje Sjur sine innlegg i forumet.
De kommer til webarkivet og min epostinnboks, i hvert fall. <URL: http://lister.huftis.org/pipermail/l10n-no-huftis.org/2021-August/thread.htm... >.
Ei interessant liste du har laga over eit utval hokjønnsord i dialekten din. Sjølv har eg også ei prøve (altså hokjønn) i min dialekt (stort sett frå Grimstad). Eg har likevel ikkje noko meining om kva kjønn som passar best.
Min dialekt fra nordre nordland har hannkjønn, dvs. prøven.
Den 19.08.2021 23:02, skreiv Petter Reinholdtsen:
[Kolbjørn Stuestøl]
Eg ser ikkje Sjur sine innlegg i forumet.
De kommer til webarkivet og min epostinnboks, i hvert fall. <URL: http://lister.huftis.org/pipermail/l10n-no-huftis.org/2021-August/thread.htm... >.
Ja, ser det, men framleis ikkje i mi e-postliste. Har sendt spørsmål til webhotellet mitt om adressa er sperra. Har opplevd slikt tidlegare. Reknar ikkje svar før over helga.
Ei interessant liste du har laga over eit utval hokjønnsord i dialekten din. Sjølv har eg også ei prøve (altså hokjønn) i min dialekt (stort sett frå Grimstad). Eg har likevel ikkje noko meining om kva kjønn som passar best.
Min dialekt fra nordre nordland har hannkjønn, dvs. prøven.
Den 21.08.2021 19:24, skreiv Kolbjørn Stuestøl:
Den 19.08.2021 23:02, skreiv Petter Reinholdtsen:
[Kolbjørn Stuestøl]
Eg ser ikkje Sjur sine innlegg i forumet.
De kommer til webarkivet og min epostinnboks, i hvert fall. <URL: http://lister.huftis.org/pipermail/l10n-no-huftis.org/2021-August/thread.htm...
.
Ja, ser det, men framleis ikkje i mi e-postliste. Har sendt spørsmål til webhotellet mitt om adressa er sperra. Har opplevd slikt tidlegare. Reknar ikkje svar før over helga.
Fekk svar frå webhotellet i dag. E-psten hans er nå kvitlista. Kolbjørn
Ei interessant liste du har laga over eit utval hokjønnsord i dialekten din. Sjølv har eg også ei prøve (altså hokjønn) i min dialekt (stort sett frå Grimstad). Eg har likevel ikkje noko meining om kva kjønn som passar best.
Min dialekt fra nordre nordland har hannkjønn, dvs. prøven.
E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
Kjetil Torgrim Homme skreiv 18.08.2021 22:51:
On Mon, 2021-08-09 at 10:20 +0300, Sjur Moshagen wrote:
Hei!
Eg røysta førre veke for _ei_ prøve, men det kan sjå ut som om meldinga mi ikkje kom gjennom. Kjem denne, tru?
begge kom gjennom. som sunnmøring stemmer eg også for hokjønn. på sunnmørsk er alle substantiv på -e hokjønn: ei kasse, ei maskine, ei potete, ei appelsine, osv.
Eg kan kanskje seia noko om korleis me tradisjonelt har gjort det i omsetjingane der me har valfridom.
Ofte er det ikkje nokon gode argument for eller imot den eine eller andre forma. Då er det gjerne førsteomsetjaren som legg malen, og me andre prøver å følgja denne. Me prøver òg å bruka same ord og ordformer på tvers av program. Og avleidde ord bør sjølvsagt ha same form. For eksempel bør me ikkje ha «postkasse» som hankjønn og «verktøykasse» som hokjønn. (Me har standardisert på hankjønn her.)
I nokre tilfelle vil den eine forma av eit ord kunne forvekslast med eit heilt anna ord. Dette er meir vanleg i datatekstar enn i vanleg prosa, då me ofte har veldig korte tekstar. Det er for eksempel ein av grunnane til at me bøyer «å eiga» som «eigde» i preteritum (og adjektivformer) i staden for «åtte». «Åtte filer» kan lett tolkast som 8 filer.
Fleire hokjønnsord er slik. For eksempel kan teksten «Package %1» feiltolkast til å gjelda komprimering dersom me brukar hokjønnsforma, altså «Pakka %1» (imperativ eller adjektiv) i staden for «Pakken %1». Det er eit argument mot hokjønn i slike tilfelle. Men om det er sjeldan det dukkar opp tekstar det er fare for forveksling, er kanskje ikkje slike argument så vektige. (Men har me standardisert på hankjønn også her.)
Og til dels av historiske årsaker brukar me ein del «lærebokformer» der me har valet mellom dette og tidlegare «klammeformer».
Og så føretrekker me ofte kortare ord framfor lengre. Me skriv for eksempel «unntak» i staden for «unnatak», «mogleg» i staden for «mogeleg» og «å la» i staden for «å lata» (der desse to orda tyder same). Det er langt frå ein absolutt regel (me skriv «linje» i staden for «line»), men greitt som ein tommelfingerregel.
Interessant utgreiing. Språk er jo ofte tillærte vaner. Her er det i det minste tatt nokre gjennomtenkte val i alle fall i nokre av tilfella. Eg veit ikkje kva som blei brukt først når det gjeld ordet prøve. Truleg blir det såleis eit tilfeldig val om det blir prøva eller prøven. Som sagt tidlegare, blir dette ikkje endra dei første dagane pga. andre prosjekt.
Kolbjørn
Den 23.08.2021 21:38, skreiv Karl Ove Hufthammer:
Kjetil Torgrim Homme skreiv 18.08.2021 22:51:
On Mon, 2021-08-09 at 10:20 +0300, Sjur Moshagen wrote:
Hei!
Eg røysta førre veke for _ei_ prøve, men det kan sjå ut som om meldinga mi ikkje kom gjennom. Kjem denne, tru?
begge kom gjennom. som sunnmøring stemmer eg også for hokjønn. på sunnmørsk er alle substantiv på -e hokjønn: ei kasse, ei maskine, ei potete, ei appelsine, osv.
Eg kan kanskje seia noko om korleis me tradisjonelt har gjort det i omsetjingane der me har valfridom.
Ofte er det ikkje nokon gode argument for eller imot den eine eller andre forma. Då er det gjerne førsteomsetjaren som legg malen, og me andre prøver å følgja denne. Me prøver òg å bruka same ord og ordformer på tvers av program. Og avleidde ord bør sjølvsagt ha same form. For eksempel bør me ikkje ha «postkasse» som hankjønn og «verktøykasse» som hokjønn. (Me har standardisert på hankjønn her.)
I nokre tilfelle vil den eine forma av eit ord kunne forvekslast med eit heilt anna ord. Dette er meir vanleg i datatekstar enn i vanleg prosa, då me ofte har veldig korte tekstar. Det er for eksempel ein av grunnane til at me bøyer «å eiga» som «eigde» i preteritum (og adjektivformer) i staden for «åtte». «Åtte filer» kan lett tolkast som 8 filer.
Fleire hokjønnsord er slik. For eksempel kan teksten «Package %1» feiltolkast til å gjelda komprimering dersom me brukar hokjønnsforma, altså «Pakka %1» (imperativ eller adjektiv) i staden for «Pakken %1». Det er eit argument mot hokjønn i slike tilfelle. Men om det er sjeldan det dukkar opp tekstar det er fare for forveksling, er kanskje ikkje slike argument så vektige. (Men har me standardisert på hankjønn også her.)
Og til dels av historiske årsaker brukar me ein del «lærebokformer» der me har valet mellom dette og tidlegare «klammeformer».
Og så føretrekker me ofte kortare ord framfor lengre. Me skriv for eksempel «unntak» i staden for «unnatak», «mogleg» i staden for «mogeleg» og «å la» i staden for «å lata» (der desse to orda tyder same). Det er langt frå ein absolutt regel (me skriv «linje» i staden for «line»), men greitt som ein tommelfingerregel.