Karl Ove Hufthammer wrote:
Axel Bojer:
Punktlistene synes jeg burde være punkter og ikke bindestreker.
Nei, på norsk brukar me helst tankestrekar og ikkje punkt (eller bindestrekar) til listeteikn. Jamfør med dei språklege retningslinjene våre:
Jeg ser det nå, ja ...
Aller først: Hvor finner du at dette er en «standard» for norsk?
Etter å ha vurdert det må jeg si meg uenig av flere grunner.
* For meg blir strekene for små og uanselige, mens ordentlige kuler gjør punktene lette å se, så gjør strekene at jeg må lete meg mer fram.
* Å bruke kuler er dessuten standardoppsettet i alle programmer jeg har prøvd å bruke til dette, dermed er det også hva nesten alle bruker. En standard som står i motstrid til hva folk faktisk bruker står ikke særlig sterkt :-)
* Tankestreken brukes allerede til f.eks. replikkstrek og man må se nærmere etter før man vet at det ikke er dette som menes (det er jo ikke først og fremst sitater, men ulike aspekter eller elementer av/ved noe).
Hilsen Axel
Laurdag 10 november 2007 skreiv Axel Bojer:
Nei, på norsk brukar me helst tankestrekar og ikkje punkt (eller bindestrekar) til listeteikn. Jamfør med dei språklege retningslinjene våre:
Jeg ser det nå, ja ...
Aller først: Hvor finner du at dette er en «standard» for norsk?
Det ikkje ein standard; det er norsk *typografisk tradisjon*. Dei som set eventuelle reglar er Norsk språkråd, og viss du leitar etter reglar om eitt teikn å bruka, vil du ikkje finne det. Boka «Godt språk i lærebøker» (som eg for øvrig absolutt synest me bør bruka som generell retningslinje for språket i omsettingane våre) skriv på side 102:
Det er mange måtar å gjere dette på. Punkta kan markerast med spesielle teikn (stjerner e.a.), tankestrekar, tal eller bokstavar framføre seg. Dei kan òg vere markerte berre med innrykk (det høver dårleg dersom dei går over meir enn ei linje). Merk at det ikkje skal vere punktum et- ter tal og bokstavar som er punktmarkørar. Markørane (tala, bokstavane e.a.) kan rykkjast inn frå den vanlege margen, teksten i punkta kan rykkjast inn eitt steg til, med eigen venstre- marg, og ein kan ta ekstra linjeskift føre og etter punkta.
Boka er tilgjengelig frå http://www.sprakrad.no/upload/Skrift6.pdf
Det er altso ingenting i vegen for å bruka for eksempel peikande hender eller små Tux-logoar som listemarkør. Men eg vil likevel anbefala å følgja norsk typografisk tradisjon, som er korte tankestrekar.
Det er verdt å merka seg at denne boka brukar tenkstrek som listemarkør.
- For meg blir strekene for små og uanselige, mens ordentlige kuler gjør
punktene lette å se, så gjør strekene at jeg må lete meg mer fram.
Dette forstår eg ikkje. Har du forveksla strekmarkøren med bindestrekar, mon tru?
- Å bruke kuler er dessuten standardoppsettet i alle programmer jeg har
prøvd å bruke til dette, dermed er det også hva nesten alle bruker.
Dette kjem av at programma i utgangspunkt er laga for engelsk (amerikansk) språkbruk, og ikkje skikkelig lokalisert. Me har same problem med programma si handtering av for eksempel overskrifter og nummererte lister, der me på norsk ikkje skal ha punktum etter tala, mens so godt som alle program brukar punktum (som er korrekt på amerikansk).
Eg vil for øvrig anbefala denne artikkelen av tidligare typograf Rolf Marvin Bøe Lindgren: http://grendel.no/misc/ms-word-considered-harmful.pdf
At nokre program med amerikanske standardinnstillingar eksisterer er ikkje noko godt argument for at me skal bruka desse standardinnstillingane når me skriv på *norsk*. Det hadde sjølvsagt vore ein fordel om teksthandsamings- program var skikkelig lokalisert til norsk¹.
¹ Hint, hint, OpenOffice.org-lokaliserarar. :)