Hei!
Styret i stiftelsen «Åpne kontorprogram på norsk» har bestemt at de vil se nærmere på språket i nynorsk-utgaven av OpenOffice.org. I den forbindelse har de oversendt en liste med forslag til endringer.
Da OOo er fri programvare og deler retningslinjer og Fellesordlista med annen fri programvare, synes vi det er naturlig at også andre kan se på dette.
Vi (altså oversetterne av OOo) vil gi en vurdering til styret, men det bør jo ses i sammenheng med annen programvare og andre oversetteres meninger også.
(Noe av bakgrunnen er utgivelsen av en lærebok om OOo skrevet på nynorsk, der forfatteren har en annen nynorsk-stil enn OOo-oversetterne).
Her er lista vi fikk:
OOo 2.4 Læreboka (= endringsforslag) -------------------------------------------- a-infinitiv e-infinitiv me vi lenkje lenke bakarst lengst bak skjer av utsnitt (dette er nok det som heter «beskjær» på nb) gildskap gyldig verdi (gjelder regneark) sameina samordne (I OOo gjelder dette sammenslåing av celler, har vi funnet ut)
Hilsen Axel Bojer
PS: Har fått på det rene at i det materialet som lå til grunn for Nynorsk frekvensordbok (1980), hadde 53 % av tekstene e-infinitiv, 31 % a-infinitiv og 17 % kløyvd infinitiv.
Axel Bojer:
Vi (altså oversetterne av OOo) vil gi en vurdering til styret, men det bør jo ses i sammenheng med annen programvare og andre oversetteres meninger også.
Eg òg synest det er viktig at dei ulike programma deler språknormal. Alt anna vil sjå rotete ut.
Kan for øvrig legga til at dei engelske originaltekstane i ulik programvare er veldig rotete når det gjeld dette, ikkje minst sidan dei er skrivne av folk frå alle nasjonalitetar (og gradd av utdanning og språkkjensle). Dette kan me unngå på norsk!
(Noe av bakgrunnen er utgivelsen av en lærebok om OOo skrevet på nynorsk, der forfatteren har en annen nynorsk-stil enn OOo-oversetterne).
Det må sjølvsagt forfattaren få lov til. Det finst jo for eksempel mange norske lærebøker i MS Office-programvare, med heilt forskjellig bokmålsstil.
So til forslaga:
OOo 2.4 Læreboka (= endringsforslag)
a-infinitiv e-infinitiv
Dette bør vera heilt uaktuelt, ikkje minst sidan det alt finst hundrevis av andre program omsette til nynorsk som konsekvent brukar a-infinitiv. Eg kan heller ikkje sjå noko grunngjeving for denne endringa.
me vi
Veldig pussig ord å reagera på (og godt gjort å ha funne!), då ordet «me» so vidt eg kan sjå er brukt nøyaktig *to* gongar i omsettinga (dette inkluderer omsettinga av hjelpetekstane, totalt nærare 65 000 originaltekstar).
lenkje lenke
Sjølvsagt uaktuelt, då ordet «lenke» ikkje *eksisterer* i læreboknormalen: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=lenke&nynorsk=S%...
bakarst lengst bak
Dette har då ikkje noko med nynorsk å gjera. Om ein vil bruka «bakarst»/ «bakerst» eller «lengst bak» bør jo 1) vera avhengig av samanhengen, og 2) vera tilsvarande på bokmål og nynorsk.
skjer av utsnitt (dette er nok det som heter «beskjær» på nb)
Men det finst då ikkje noko verb som heiter «utsnitt»?
gildskap gyldig verdi (gjelder regneark)
Igjen bør dette vera likt på bokmål og nynorsk. Viss nynorsk skal bruka «gyldig verdi», må bokmål òg gjera det. Men eg har ikkje noko imot å endra «gildskap» til «gyldigheit». Det vil trulig vera både meir naturlig og forståelig for brukarane.
sameina samordne (I OOo gjelder dette sammenslåing av celler, har vi funnet ut)
Veldig rart forslag. Å «sameina» og å «samordna» er jo to heilt forskjellige handlingar. For øvrig har me i nynorskomsettinga av KDE og andre program brukt «slå saman» om samanslåing av celler.
Onsdag 6. august 2008, skrev Axel Bojer:
Vi (altså oversetterne av OOo) vil gi en vurdering til styret, men det bør jo ses i sammenheng med annen programvare og andre oversetteres meninger også.
(Noe av bakgrunnen er utgivelsen av en lærebok om OOo skrevet på nynorsk, der forfatteren har en annen nynorsk-stil enn OOo-oversetterne).
Dette høres ut som det er bokmål-geriljaen som er ute igjen. Det er de samme folka som er kritiske til at vinduer på nynorsk heter vindauge.
Man må også ta høyde for at de som har skrevet lærebok i nynorsk for OpenOffice.org kan ha bakgrunn i bokmål, da man leter etter korteste vei for automatisk oversetting. Det gjør ikke at man får et bedre språk. Snarer tar man kanskje med mindre godt språk over til nynorsk. Som mange har erfart. Å oversette til nynorsk først kan gi bedre bokmål. Andre veien er det ikke like sikkert.
Før man bestemte seg for aktuelle endringer ville jeg søkt råd hos mer språkkompetente folk enn styret i OpenOffice.org. Språkrådet og Noregs mållag har langt mer kompetanse på området. Det er også slik at det ble bevilget et betydelig beløp fra nynorskfolket til støtte for oversetting av OpenOffice.org. Man bør også spørre de som har deltatt i finansieringen av nynorsk-oversettelsen.
Beste hilsener
Knut Yrvin
Onsdag 6. august 2008, skrev Axel Bojer:
Vi (altså oversetterne av OOo) vil gi en vurdering til styret, men det bør jo ses i sammenheng med annen programvare og andre oversetteres meninger også.
(Noe av bakgrunnen er utgivelsen av en lærebok om OOo skrevet på nynorsk, der forfatteren har en annen nynorsk-stil enn OOo-oversetterne).
Dette høres ut som det er bokmål-geriljaen som er ute igjen. Det er de samme folka som er kritiske til at vinduer på nynorsk heter vindauge.
Man må også ta høyde for at de som har skrevet lærebok i nynorsk for OpenOffice.org kan ha bakgrunn i bokmål, da man leter etter korteste vei for automatisk oversetting. Det gjør ikke at man får et bedre språk. Snarer tar man kanskje med mindre godt språk over til nynorsk. Som mange har erfart. Å oversette til nynorsk først kan gi bedre bokmål. Andre veien er det ikke like sikkert.
Før man bestemte seg for aktuelle endringer ville jeg søkt råd hos mer språkkompetente folk enn styret i OpenOffice.org. Språkrådet og Noregs mållag har langt mer kompetanse på området. Det er også slik at det ble bevilget et betydelig beløp fra nynorskfolket til støtte for oversetting av OpenOffice.org. Man bør også spørre de som har deltatt i finansieringen av nynorsk-oversettelsen.
LNK er kanskje en god ide, de var med å støtte i en tidlig fase. Vi har bedt om tilbakemeldinger både fra Noregs mållag og Språkrådet, og fått hyggelige svar. Kort sagt mener de både a- og e-infinitiv er mye i bruk og at vi bør holde oss til normerte former, noe oversetterne er meget enige i.
Vi har ikke bedt om konkrete tilbakemeldinger på lista med endringer, da den kom en del senere, men har gitt vår egen vurdering: http://tinyurl.com/62oms4
Hilsen Axel Bojer