Fwd: Re: [i18n-no] Forslag til endringar i fellesordlista - l10n-no

16 Jul 2002


      ----------  Vidaresendt melding  ----------
Subject: Re: [i18n-no] Forslag til endringar i fellesordlista
Date: Tue, 16 Jul 2002 10:40:45 +0200
From: Axel Bojer axelb@start.no
To: Gaute Hvoslef Kvalnes gaute@verdsveven.com
tirsdag 16. juli 2002, 10:00, skrev du :
...
----------  Vidaresendt melding  ----------
Vi som jobber med OpenOffice.org (Gaute, Tonje og Axel) har sett litt på
dette, og sender inn noen flere kommentarer:
...
Subject: Re: [i18n-no] Forslag til endringar i fellesordlista
Date: Tue, 16 Jul 2002 01:07:21 +0200
From: Axel Bojer axelb@start.no
To: Karl Ove Hufthammer lister@huftis.org
Cc: Skolelinux i18n-no@lister.ping.uio.no
(...)
...
...
       <td>add</td>

@@ -160,19 +160,23 @@
         </tr>
       <tr>
           <td>alarm clock</td>

     <td>varselssignal, (tidsinnstilt) alarm ?   </td>




     <td>varselssignal, vekkerur   </td>



Behold begge (både vekkerklokka og (tidsinnstilt) alarm
(...)
...
...
       <td>alias as</td>


     <td>velg et alias   </td>




     <td>velg alias   </td>
   </tr>
 <tr>
     <td>aliases</td>




     <td>brukernavn, (internett) domene, feilsignaler (ved analog



til

     <td>alias, feilsignaler (ved analog til

digital  konvertering)   </td>

Hmm, jeg prøver å unngå alle fornorskede engelske navn. Nesten alle
dataordene
finnes etterhvert som norsk-engelske termer (_mange_ iallefall!). Jeg synes
vi
bør unngå disse der det finnes gode, norske ord. Dette er et eksempel der
slike
finnes.
«Alternativt navn, brukernavn, feilsignaler (ved analog til
digital  konvertering) »foreslår vi.
...
...
       <td>applet</td>


     <td>tilleggsprogram, miniprogram, panelprogram (ved paneler)





     <td>applett, miniprogram, panelprogram (ved paneler)



Nei, "tillegsprogram" bør stå! Det er dette ordet vi konsekvent bruker i
OpenOffice.org f.eks.
Her husket jeg feil, vi var blitt enige om «miniprogram». (Plugin blir
«programtillegg»). Bare dette ene ordet, ikke flere.
...
...
       <td>application path</td>


     <td>s&oslash;kesti, sti til program, programsti   </td>




     <td>programsti, s&oslash;kesti   </td>



Forstår jeg deg rett: du liker "programsti" bedre enn "søkesti"? Dette er
vel
litt avhengig av sammenhengen... _Søker_ man, eller er det stedet der et
program skal plasseres. Jeg tror det første er hyppigst. Sti til program
kan
være fint som en varasjon i f.eks hjelpetekster. F.eks "stien til
programmet er
feil...".
Vi går for ditt forslag: programsti. (Axel lot seg overbevise)
...
...
       <td>argument</td>


     <td>argument, parameter   </td>




     <td>argument   </td>



Hvorfor vil du fjerne parameter?
Ja, stryk parameter
...
...
       <td>attribute</td>


     <td>egenskap, kjennetegn, <strike>(attributt)</strike>



</td>
+          <td>attributt (SGML), egenskap, kjennetegn    </td>
Nei, samme begrunnelse som over: bruk norske ord, der slike finnes.
Ordet "attributt" har vi ikke bruk for (iallefall ikke i datasammenheng, og
_iallefall_ ikke på førsteplass, isåfall på siste).
Bruk alle, men sett «attributt (SGML)» bakerst (brukes ikke så ofte, mer
teknisk)
...
...
       <td>authentication</td>


     <td>godkjennelse, adgangstillatelse   </td>




     <td>autentisering, adgangstillatelse   </td>



Som over: Bruk "godkjennelse" istedet.
Bruk autentisering
...
...
       <td>authenticator</td>


     <td>godkjennelsesmetode   </td>



Som over
«authenticator» har vi ikke sett før, foreslås strøket
...
...

     <td>authentification</td>


     <td>godkjennelse, autentifisering, stadfestelse   </td>




     <td>godkjennelsesmetode?   </td>



Som over
Vi foreslår
godkjennelsesmetode, autentifisering
(men mener ordet bør være «authentication»
...
...
       <td>basename</td>


     <td>basenavn / basisnavn? , grunnavn, basisnavn    </td>




     <td>navnebasis    </td>



Navnebasis sier meg ingenting. (det er basisen for et navn. Hvor kommer
denne
basisen ifra? En ordliste). Et basis-/baenavn derimot er et navn som sier
noe
om en basis/base, og burde være greit. Hvem av disse to som er beste, vet
jeg
ikke...
Det siste forslaget til Karl Ove  «navnebasis, basenavn»  høres greit ut
...
...
       <td>bit(s)</td>


     <td>bit (flertall: bits)   </td>




     <td>bit (flertall: bit)   </td>



Er di sikker på det
Enige
(...)
...
...
       <td>bookmark -v</td>


     <td>sette et bokmerke   </td>




     <td>arkiver som bokmerke, bokmerke   </td>



Hvorfor ikke "sette et bokmerke" også?
Bør være med, ja
(...)
...
...
       <td>browse... </td>


     <td>se/bla igjennom, surfe, bla, lete, s&oslash;ke   </td>




     <td>bla gjennom, surfe  </td>



Synes de andre alternativene (i en lengre tekst) gjerne kan komme til
nytte,
Vi vil ha mange alternativer, utifra sammenhengen. («bla gjennom» er bedre
enn «...igjennom»
...
(...)
...
       <td>cdrom</td>


     <td>cd-rom (cd-rom'en eller cd-rommen?)   </td>




     <td>CD-ROM (flertall: CD-ROM-en)   </td>



Er du sikker på dette? Forresten er det lov med _både_ bare små bokstaver
og med store.
Vårt forslag: cd-rom , CD-ROM (bestemt form: CD-ROM-en)
...
...
       <td>charset</td>


     <td>tegnkoding   </td>




     <td>«charset» viss teknisk diskusjon om «charset»-parameteren



i HTTP, ellers «tegnkoding»   </td>
Dette skjønner jeg ikke. Hvorfor må vi snakke engelsk her. Det må da være
et norskt ord. Tegnsett?
Vi foreslår bare «tegnkoding»
...
...
       <td>clear history</td>


     <td>t&oslash;m loggen   </td>




     <td>t&oslash;m logg   </td>



(...)
...
       <td>clear memory cache</td>


     <td>t&oslash;m minnehurtigbufferen   </td>




     <td>t&oslash;m minnehurtigbuffer   </td>



Nei, det er et poeng at disse betegnelsene vanligvis henviser til_en
bestemt_ (og bare en) minnehurtigbuffer. Det virker unaturlig med for mye
ubestemt form. Orøv å bruk bestemt form overalt der det er mulig, det gjør
språket mer "troverdig", dessuten er det grammatiskt korrekt.
Vi går for Karl Oves forslag: ubestemt form. (Men et tillegg om språklige
retningslinjer, kanskje som eget dokument).
...
...

     <td>colormap</td>




     <td>color map</td>
     <td>fargekart   </td>



Nei, fargekart er norsk, ikke "color map". Bruk norsk der vi kan.
Beklager, her misforsto jeg. «fargekart»
...
...

     <td>configure</td>


     <td>oppsett, innstillinger, (konfigurer)   </td>




     <td>configure -v</td>


     <td>sette opp   </td>



Nei. Bruk norsk. (Og iallefall ikke med engelsk skrivemåte).Eks: endre
instillingene, endre oppsettet, velg maskinoppsett osv. Man må ikke bli
slave av den engelske måten å si ting på, norsk krever en annen
setningsoppbygning. Dette erogså slik det nå oversettes i OpenOffice.org.
Jeg mener dette er mye mer forståelig og intuitivt. Det krever bare litt
fantasi, men _alt_ kan da sies på norsk. Dette er da et enkelt ord.
Også her vil vi ha litt flere alternativer: Sette opp,  oppsett,
innstillinger. Dette _er_ et verb, ikke nødvendig å presisere det. (Men vi
vil gjerne erstatte det med f.eks «oppsett» i menyene allikevel).
...
...
       <td>content -s</td>


     <td>innhold, innholdsfortegnelse   </td>




     <td>innhold, innholdsliste   </td>



Både innholdsliste og innholdsfortegnelse finnes i norsk bokmålsordbok.
Men, ok jeg kan godta å gå over til -liste.
Vårt forslag: Innhold, innholdsfortegnelse, innholdsliste
...
...
       <td>context diff</td>


     <td>finn forskjellsdifferansen ?   </td>




     <td>kontekstdiff   </td>



Som før nevnt: noen ganger kan det være like så bra (eller bedre) å
beskrive funksjonen: i en hjelpetekst f.eks; f.eks med
"forskjellsdifferanse". Men som kortversjon kan kanskje kontekstdiff være
bedre.
Vi foreslår bare «kontekstdiff », som foreslått
...
...

     <td>could not (open/find..)</td>


     <td>klarte ikke/ fant ikke   </td>




     <td>could not...</td>


     <td>klarte ikke&#160;...</td>



"Could not find" _bør_ oversettes med "fant ikke".
... fordi det er kortere og bedre. Altså: Kunne/klarte ikke,  fant ikke
(Det har vært debatt om dette på lista, vi ble enige  om «klarte ikke» på
bekostning av  «kunne ikke»).
...
...
       <td>cyberspace</td>


     <td>nettet   </td>




     <td>nettet, kyberrom   </td>



Sistnevnte har jeg aldri hørt før.Ville ikke forstått det, tror jeg.
Iallefall ikke før litt tenkning... Hvorfor ikke bare nette? Enkelt og
greit....
Vårt forslag: bare «nettet»
...
...
       <td>delete</td>


     <td>fjern(e), slett(e), slettetast   </td>




     <td>slette, fjerne, slettetast   </td>



Her har ikke du fortåtrt mitt system :-) Parantesen betyr at ordet også kan
være imperativ: "slett de filene du ikke vil ha" f.eks...
Ok, dette med imperativ kommer i før nevnte tillegg.
Altså: «slette, fjerne, slettetast», som foreslått
...
...
       <td>disable</td>


     <td>skru/sl&aring; av, deaktivere   </td>




     <td>deaktivere, slå av   </td>



Nei, jeg ville prioritert den norske først "vil du skru av denne
funksjonen"? Men dette er kanskje litt pirk...
... og norsk språkråd er enige. Vi går for slå av som førstealternativ.
«deaktivere» bør stå som gjennomstrøket alternativ.
...
...
       <td>dtp</td>


     <td>dtp (med sm&aring; bokstaver)   </td>




     <td>DTP   </td>



Jeg er ikke særlig glad i disse store bokstvene overalt, særlig når det er
kjente betegnelser kan man droppe dem...
«Datatrykkeprogram» var et godt alternativ. Med store bokstaver.
MVH Gaute, Tonje og Axel (sistnevnte var sekretær)
-------------------------------------------------------

    