Heisann.
Oppdaget i går kveld at denne listen fantes, da jeg tilfeldigvis testet hvordan msgid fungerte, og fant noen urler i output som var interesante, og havnet hostranslationproject.org som henviste til denne listen.
Jeg har nå fullført oversettelsen av nyeste minicom (v2.6.1), og lurer på hvordan jeg nå sender inn oversettelser. Så hva gjør jeg nå?
På sikt ønsker jeg å opprette et par nye prosjekter som ikke finnes hos Translation Project. Jeg har i tillegg til denne listen meldt meg inn i i18n-nb-listen, om det har noen betydning. :-)=
ty. den 24. 07. 2012 klokka 03.16 (+0100) skreiv Johnny Solbu:
Jeg har nå fullført oversettelsen av nyeste minicom (v2.6.1), og lurer på hvordan jeg nå sender inn oversettelser. Så hva gjør jeg nå?
Flott at du vil bidra! For program under Translation Project følgjer du instruksane der:
http://translationproject.org/html/translators.html
For andre program varierer det korleis du gjer det; sjekk heimesida til programmet.
Eit spesialtilfelle er KDE, og alle offisielle KDE-program. Her har me alle omsettingane i eit eige SVN-lager, som me synkroniserer med KDE meir eller mindre regelmessig. Sjå mappa «kde4» på
http://svn.skolelinux.no/websvn/listing.php?repname=skolelinux&path=/tru...
Me har òg ei mappe «other» her, der me har kopiar av omsettingsfilene til ein del andre program. Dette for å kunna bruka desse til automatisk grovomsetting. Ta kontakt med oss på denne lista om du ønskjer å bidra med omsetting av KDE. Statistikk for KDE finn du på
http://l10n.kde.org/stats/gui/stable-kde4/team/ (gjeldande utgåve) og http://l10n.kde.org/stats/gui/trunk-kde4/team/ (neste utgåve)
Du kan òg komma til å ramla innom https://translations.launchpad.net/ Dette er ei teneste du bør unngå, med mindre det er eit prosjekt som eksplisitt seier dei brukar Launchpad til omsetting. Grunnen er at andre omsettingar gjort her *berre* vil verta tilgjengelig i Ubuntu, og ikkje i dei hundrevis av andre Linux-distroane.
Me har også utvikla nokre språklige retningslinjer me anbefaler at du følgjer
http://i18n.skulelinux.no/retningslinjer.html
(merk at denne finst som ein eigen PDF-versjon for utskrift), samt ei «fellesordliste» med standardiserte omsettingar:
http://i18n.skulelinux.no/nb/Fellesordl.eng-no.html
Spørsmål om praktiske ting og omsettingsspørsmål kan du senda til denne e-postlista. Generelle omsettingsspørsmål sender du til i18n-no (for eksempel terminologispørsmål), mens spørsmål som berre gjeld bokmål kan du ta på i18n-nn-lista.
Velkommen om bord! :-)
On Tuesday 24 July 2012 08:59, Karl Ove Hufthammer wrote:
Me har også utvikla nokre språklige retningslinjer me anbefaler at du følgjer
Jeg har problem med å blindt akseptere étt punkt under «Faste uttrykk» i den listen. Og med mindre noen kan forklare meg _hvorfor_ jeg skal følge det ene punktet, akter jeg å gjøre hva jeg vil med det ene puktet i listen, fordi det er feil i noen situasjoner.
Eksplisitt er det dette jeg finner problematisk: === Original Dårleg Betre Could not Kunne ikkje Klarte ikkje Can not Kan ikkje Klarte ikkje Unable to Ikkje i stand til Klarte ikkje ===
Det er vesensforskjell på å ikke kunne eller være i stand til å greie noe (pkt. 1 og 3) og det at man ikke kan (pkt. 2). Når man sier man ikke kan noe så tyder det på at man av ulike grunner ikke en gang forsøker, mens når man ikke greide det så har man forsøkt men fikk det ikke til. Man kan for eksempel være opptatt slik at man må vente med å gjøre det til senere. Da er man både kapabel og i stand til å gjøre det, men velger av ulike grunner å ikke gjøre det.
-----BEGIN PGP SIGNED MESSAGE----- Hash: SHA1
Hei Jhonny, og velkommen til oversetterlaget!
On 24/07/12 09:51, Johnny Solbu wrote:
Eksplisitt er det dette jeg finner problematisk: === Original Dårleg Betre Could not Kunne ikkje Klarte ikkje Can not Kan ikkje Klarte ikkje Unable to Ikkje i stand til Klarte ikkje ===
Det er vesensforskjell på å ikke kunne eller være i stand til å greie noe (pkt. 1 og 3) og det at man ikke kan (pkt. 2).
Når man sier man ikke kan noe så tyder det på at man av ulike grunner ikke en gang forsøker,
Da ville jeg sagt "Har ikke prøvd å…" og fått dårlig samvittighet for å ha laget et så dårlig program.
mens når man ikke greide det så har man forsøkt men fikk det ikke til. Man kan for eksempel være opptatt slik at man må vente med å gjøre det til senere. Da er man både kapabel og i stand til å gjøre det, men velger av ulike grunner å ikke gjøre det.
Det beste er å unngå feilmeldinger som best man kan. Folk blir vant til å trykke OK-knappen uten å lese meldingen (som i et visst annet operativsystem)
Jeg er ikke noen gnome-profet, men det finnes noen gode idéer til behagelige programmers oppførsel på http://developer.gnome.org/hig-book/3.0/principles-simplicity.html.en
Uansett hvilken grunn programmet har til å ikke kunne gjøre noe, er poenget at det "ikke fikk gjort det" => "kunne ikke"
( Jeg har forresten ikke noe med den ordlista, er bare veldig enig :D )
mvh Arno
ty. den 24. 07. 2012 klokka 15.51 (+0100) skreiv Johnny Solbu:
Jeg har problem med å blindt akseptere étt punkt under «Faste uttrykk» i den listen. Og med mindre noen kan forklare meg _hvorfor_ jeg skal følge det ene punktet, akter jeg å gjøre hva jeg vil med det ene puktet i listen, fordi det er feil i noen situasjoner.
Eksplisitt er det dette jeg finner problematisk:
Original Dårleg Betre Could not Kunne ikkje Klarte ikkje Can not Kan ikkje Klarte ikkje Unable to Ikkje i stand til Klarte ikkje ===
Bakgrunnen for dette punktet, som for mange andre, er inkonsekvente engelske originaltekstar. Nokre program og feilmeldingar i program skriv «Could not», nokre skriv «Can not» og nokre skriv «Unable to» (og det finst sikkert fleire andre variantar), sjølv om det ikkje er noko forskjell i meiningsinnhaldet; det var berre tilfeldigvis den formuleringa forfattaren kom på å bruka. På norsk ønskjer me å prøva å gjera dette meir konsekevent, språklig sett.
Det *er* ein vesensforskjell på å ikkje kunna gjera noko, og at ein ikkje klarte å gjera noko, men i praksis i dataprogram er det det siste som er meir aktuelt. Eksempel: Viss eit dataprogram ikkje støttar utskrift, vil det rett og slett ikkje ha ein utskriftsknapp. Det vil ikkje ha ein utskriftsknapp som kjem med feilmeldinga «Kan ikkje skriva ut» når ein trykker på han!
Det kan vera ein teknisk forskjell på korleis ting er implementert, eks. om programmet *prøver* på noko men får feilmeldinga frå ein ytre komponent, eks. at programmet *prøver* å senda eit dokument til skrivaren, men skrivaren svarar «tom for papir», og at programmet *sjekkar* før det gjer noko, eks. spør om skrivaren har papir for uskrift, før det eventuelt utfører handlinga, her utskrifta. I første tilfelle vil det *teoretisk* sett vera rett med «klarte ikkje» mens i andre tilfelle er det rett med «kan ikkje», men for brukaren er dette *heilt irrelevant*; det er berre tekniske implementasjonsdetaljar som berre har noko å seia for han/ho som laga programmet. Desse detaljane kan vera grunnen til at forfattaren skreiv feilmeldinga akkurat slik, men for brukaren framstår det berre som inkonsekvent språkbruk (om vedkommande skulle reflektera over det …).
I nokre tilfelle *vil* det vera rett å skriva «kan ikkje», og då bør ein gjer det i staden for «klarte ikkje», men dette er i regelen *ikkje* dei tilfella det står «can not» i originalteksten. Ein bør derfor vanligvis skriva «klarte ikkje», og berre avvika frå dette når ein faktisk har grunn til det (og for dataprogram vil dette vera svært sjeldan).
On Tuesday 24 July 2012 08:59, Karl Ove Hufthammer wrote:
Flott at du vil bidra! For program under Translation Project følgjer du instruksane der:
Jeg har forøvrig sendt mail til Eivind Tagseth som er oppført som bokmålskoordinator, slik at jeg kan begynne å sende inn oversettelser til roboten hos Translation Project. Hvor lang tid pleier det å ta før jeg blir lagt inn i systemet så jeg kan begynne å sende inn?