Eg har no skrive eit kapittel om storleikar og einingar i retningslinjene. Det hadde vore fint om de kunne sett på det. Eg føreslår der at me brukar binærprefiks der desse passar. Forhåpentligvis er ikkje dette eit altfor kontroversielt val ...
tirsdag 23. juli 2002, 16:41, skrev du :
Eg har no skrive eit kapittel om storleikar og einingar i retningslinjene. Det hadde vore fint om de kunne sett på det. Eg føreslår der at me brukar binærprefiks der desse passar. Forhåpentligvis er ikkje dette eit altfor kontroversielt val ...
Gaute, Tonje og Axel har sett på dette.
Jeg har sendt inn en oppdatering med noen små språklige endringer (stavefeil mest). Det ble konflikt, som jeg nå har rettet. Beklager det, håper alt er i orden nå ... ;-)
Det ser veldig bra og fyldig ut! Et stort arbeide du har tatt på deg der ... Jeg har sett på dette, og det følgende får stå mest for min regning, skjønt vi snakket litt om det Gaute, Tonje og jeg ... Jeg sammenlignet bla med det vi skrev (http://i18n.skolelinux.no/nb/Spraaklige_retningslinjer.html):
an-be-heit-else-ord: tror du alle vet hva dette er? En kort forklaring kanskje?
Under «Språknormalen» står det bare «A-ending i bestemt form, entall». Dette er i beste fall forvirrende, for hvilke ord gjelder dette for? Det er jo det som er det avgjørende! En del ord er valgfrie, noen er enten det ene eller det andre. Ikke i noe tilfelle vil *alle* ord være hannkjønnsord (kanskje for bergensere ...), og i alle fall ikke alltid hunkjønnsord i alle tvilstilfeller. Hva med å føye til den lista over ord vi la inn i dokumentet på http://i18n.skolelinux.no/nb/Spraaklige_retningslinjer.html ? Det er noen kapittler der som ikke er med i din versjon, som gjerne skulle vært med: Under verb: det om «verbing»; under «substantiv» det om sammenstillinger. Selv synes jeg fremstillingen ville blitt mer oversiktlig om underpunktene var mindre (eventuelt rykket inn). Dette pga lesbarhet. Hva med å dele inn i hovedavsnitt etter ordklasser? Tross alt er dette veldig vanlig i lærebøker om grammatikk, og det er da mye grammatikk her ... (Det er ganske så innrettet etter ordklasser allerede, men jeg synes altså ordklassene -verb, substantiv, kanskje flere siden...- burde stå som overskrifter klasse 2 (1=overskriften) med dine klasse 2 overskrifter som klasse 3, med innrykk og/eller mindre bokstavstørrelse. (Det er nå vanskelig å se forskjell på dine overskrifter av nivå 2 og 3). «Norsk eller engelsk» stemmer overens med det vi skrev i kapittelet «Fagord». Jeg synes «fagord» er en bedre og tydeligere overskrift.
Ellers noen detaljer: i avsnittet om «hermetegn» står det om unix/linux-måten å lage « og » på, men ingenting om windows(/mac?) måten å gjøre dette på. Vet noen dette (jo, man kan visst taste inn en tegnkode; forferdelig tungvint ... For jeg finner det ikke i listen over spesialtegn ...).
En annen ting vi alle tre lurte litt på, var funksjonsnavnene. Dette er vel mest til Arne: f.eks «GJENNOMSNITT.GEOMETRISK» er forferdelig langt, dessuten er originalen forkortet. Hvorfor ikke forkorte litt på norsk også? F.eks GEOM.GJSNITT, GEOSNITT el?
Min windowsmaskin endret forresten minustegnet foran de potenserte tallene til punkter ved utskrift. Vet ikke hva dette skyldes ....
Vennlig hilsen Axel
Axel Bojer axelb@start.no skreiv i innlegget OL:news:OFCA584E87.495CAAB2-ONC1256C00.003A92C1@akershus-f.kommun e.no:#
Gaute, Tonje og Axel har sett på dette.
Jeg har sendt inn en oppdatering med noen små språklige endringer (stavefeil mest). Det ble konflikt, som jeg nå har rettet. Beklager det, håper alt er i orden nå ... ;-)
Det var det ikkje. Du hadde brukt eit HTML-redigeringsprogram som hadde omforma *heile* dokumentet, inkludert bytta DOCTYPE-deklarasjon og fjerna stilreglar. *Alle* linjene var endra! Eg måtte gå tilbake til førre versjon (1.4). Men eg har samanlikna dokumenta (kopiert frå Mozilla som rein tekst), og lagt til endringane dykkar. Desse sender eg inn som versjon 1.7.
*Ikkje* bruk WYSIWYG-program til å redigera HTML-dokument i CVS. Spesielt ikkje Microsoft-WYSIWYG-program ...
Det ser veldig bra og fyldig ut! Et stort arbeide du har tatt på deg der ... Jeg har sett på dette, og det følgende får stå mest for min regning, skjønt vi snakket litt om det Gaute, Tonje og jeg ... Jeg sammenlignet bla med det vi skrev (http://i18n.skolelinux.no/nb/Spraaklige_retningslinjer.html):
an-be-heit-else-ord: tror du alle vet hva dette er?
Eg trur alle *nynorskfolk* veit det. Men eg kan ta med nokre eksempel.
Under «Språknormalen» står det bare «A-ending i bestemt form, entall». Dette er i beste fall forvirrende, for hvilke ord gjelder dette for? Det er jo det som er det avgjørende!
Meiner du me skal vera inkonsekvente her. Det blir rotete, IMHO.
En del ord er valgfrie, noen er enten det ene eller det andre. Ikke i noe tilfelle vil *alle* ord være hannkjønnsord (kanskje for bergensere ...),
Eg kan endra det til å gjelde hokjønnsord (det er det som er meint). Men då bør det IMO gjelda *alle* hokjønnsord. Noko anna vil berre vera forvirrande.
Det er noen kapittler der som ikke er med i din versjon,
Ja, dokumentet er langt frå ferdig.
Selv synes jeg fremstillingen ville blitt mer oversiktlig om underpunktene var mindre (eventuelt rykket inn).
No er eg ikkje sikker på om eg forstår kva du meiner. Kva meiner du med «underpunkt»?
Hva med å dele inn i hovedavsnitt etter ordklasser?
Ja, sjølve organiseringa og strukturen må endrast. Det bør berra vera nokre få (5--6) hovudoverskrifter. Men det er ikkje heilt lett å veta korleis alt skal organiserast før meir av teksten er ferdigskriven.
Tross alt er dette veldig vanlig i lærebøker om grammatikk, og det er da mye grammatikk her ...
Ja. Eg ønskjer ikkje å ha so mykje vanlige rettskrivingsreglar med. Unntaket er dei vanligaste feila, og ting det ofte er uvisse om (eks. bøying av ord som CD-ROM).
(Det er nå vanskelig å se forskjell på dine overskrifter av nivå 2 og 3).
Visuelt sett? Overskrifter av nivå 2 har stor skrift med ein mørk bakgrunn, mens nivå 3 har mindre skrift på lys bakgrunn. Det er vel ikkje noko problem å sjå forskjell på det?
«Norsk eller engelsk» stemmer overens med det vi skrev i kapittelet «Fagord». Jeg synes «fagord» er en bedre og tydeligere overskrift.
Eg skal forandra det. Men heile det kapittelet må uansett skrivast om (dette er som sagt berre eit tidlig arbeidsutkast).
Ellers noen detaljer: i avsnittet om «hermetegn» står det om unix/linux-måten å lage « og » på, men ingenting om windows(/mac?) måten å gjøre dette på. Vet noen dette (jo, man kan visst taste inn en tegnkode; forferdelig tungvint ...
Det er einaste måte, med mindre du har eit intelligent redigeringsprogram. Elles *kan* ein jo laga sin eigen tastaturdrivar (Dvorak-folket har gjort dette, IIRC).
En annen ting vi alle tre lurte litt på, var funksjonsnavnene. Dette er vel mest til Arne: f.eks «GJENNOMSNITT.GEOMETRISK» er forferdelig langt, dessuten er originalen forkortet. Hvorfor ikke forkorte litt på norsk også?
Fordi me konsekvent følgjer MS Excel sine funksjonsnamn.
Min windowsmaskin endret forresten minustegnet foran de potenserte tallene til punkter ved utskrift. Vet ikke hva dette skyldes ....
Kva nettlesar? Muligens støtta ikkje skrifta minusteikna. Elles er det litt problematisk å bruka desse teikna, då få skrifter støtta dei. Dette er ikkje noko problem i meir «intelligente» nettlesarar, som Mozilla, men elles kan det vera det. Eg bør muligens endra det til vanlige tankestrekar (ingen ser forskjell uansett)?
Forresten, me bør me nok ha eit eige utskriftsstilsett òg.
onsdag 24. juli 2002, 14:45, skrev du :
Axel Bojer axelb@start.no skreiv i innlegget OL:news:OFCA584E87.495CAAB2-ONC1256C00.003A92C1@akershus-f.kommun e.no:#
Gaute, Tonje og Axel har sett på dette.
Jeg har sendt inn en oppdatering med noen små språklige endringer (stavefeil mest). Det ble konflikt, som jeg nå har rettet. Beklager det, håper alt er i orden nå ... ;-)
Det var det ikkje. Du hadde brukt eit HTML-redigeringsprogram som hadde omforma *heile* dokumentet, inkludert bytta DOCTYPE-deklarasjon og fjerna stilreglar. *Alle* linjene var endra! Eg måtte gå tilbake til førre versjon (1.4). Men eg har samanlikna dokumenta (kopiert frå Mozilla som rein tekst), og lagt til endringane dykkar. Desse sender eg inn som versjon 1.7.
Beklager dette; jeg lastet ned med IE; redigerte med «ist page 2000»; jeg tror ikke *den* endra noe for egen maskin; det er et utvidet tekstprogram for html. Tror som sagt det må være lagringen det ble noe feil med. Eller andre forslag? Men nå fikk du vel retta alt?
*Ikkje* bruk WYSIWYG-program til å redigera HTML-dokument i CVS. Spesielt ikkje Microsoft-WYSIWYG-program ...
Det ser veldig bra og fyldig ut! Et stort arbeide du har tatt på deg der ... Jeg har sett på dette, og det følgende får stå mest for min regning, skjønt vi snakket litt om det Gaute, Tonje og jeg ... Jeg sammenlignet bla med det vi skrev (http://i18n.skolelinux.no/nb/Spraaklige_retningslinjer.html):
an-be-heit-else-ord: tror du alle vet hva dette er?
Eg trur alle *nynorskfolk* veit det. Men eg kan ta med nokre eksempel.
Under «Språknormalen» står det bare «A-ending i bestemt form, entall». Dette er i beste fall forvirrende, for hvilke ord gjelder dette for? Det er jo det som er det avgjørende!
Meiner du me skal vera inkonsekvente her. Det blir rotete, IMHO.
F.eks burde det hete «renten» , «siden» og «rammen», men «fila», «linja» og «boka». Ja, dette kan virke inkonsekvent; men til vårt forvar: grammatikk *er* for det meste ganske inkonsekvent. Vi prøver å mene noe om hva *folk flest* sier, en slags oppdatering til det som føles naturlig å si/skrive. «sia» f.eks synes jeg høres unaturlig ut, selv om det er en alternativ form.
En del ord er valgfrie, noen er enten det ene eller det andre. Ikke i noe tilfelle vil *alle* ord være hannkjønnsord (kanskje for bergensere ...),
... og bare -en endelser høres iallefall riksmål ala 60-tallet ut. Det høres gammelmodig ut.
Eg kan endra det til å gjelde hokjønnsord (det er det som er meint). Men då bør det IMO gjelda *alle* hokjønnsord. Noko anna vil berre vera forvirrande.
Hva er forvirrende? At det finnes både hankjønns- og hunnkjønnsord? Eller at man må velge? Vi foreslår altså en liste isteden, der vi blir enige om hva som høres godt ut. (Men ingen tvang selvsagt, bare et ønske om at det innen samme programpakker er konsistent, om mulig ...)
Det er noen kapittler der som ikke er med i din versjon,
Ja, dokumentet er langt frå ferdig.
Selv synes jeg fremstillingen ville blitt mer oversiktlig om underpunktene var mindre (eventuelt rykket inn).
No er eg ikkje sikker på om eg forstår kva du meiner. Kva meiner du med «underpunkt»?
Underavsnitt, dine overskrifter uten bakgrunnsfarge f.eks. Men jeg tror jeg trekker tilbake dette, pga måten skriveren skrev ut på syntes ikke bakgrunnsfargen, slik at forskjellen ble minimal. Kanskje dette kan legges inn i stilsettet for utskrift?
Hva med å dele inn i hovedavsnitt etter ordklasser?
Ja, sjølve organiseringa og strukturen må endrast. Det bør berra vera nokre få (5--6) hovudoverskrifter. Men det er ikkje heilt lett å veta korleis alt skal organiserast før meir av teksten er ferdigskriven.
Tross alt er dette veldig vanlig i lærebøker om grammatikk, og det er da mye grammatikk her ...
Ja. Eg ønskjer ikkje å ha so mykje vanlige rettskrivingsreglar med. Unntaket er dei vanligaste feila, og ting det ofte er uvisse om (eks. bøying av ord som CD-ROM).
(Det er nå vanskelig å se forskjell på dine overskrifter av nivå 2 og 3).
Visuelt sett? Overskrifter av nivå 2 har stor skrift med ein mørk bakgrunn, mens nivå 3 har mindre skrift på lys bakgrunn. Det er vel ikkje noko problem å sjå forskjell på det?
Se over
«Norsk eller engelsk» stemmer overens med det vi skrev i kapittelet «Fagord». Jeg synes «fagord» er en bedre og tydeligere overskrift.
Eg skal forandra det. Men heile det kapittelet må uansett skrivast om (dette er som sagt berre eit tidlig arbeidsutkast).
Ellers noen detaljer: i avsnittet om «hermetegn» står det om unix/linux-måten å lage « og » på, men ingenting om windows(/mac?) måten å gjøre dette på. Vet noen dette (jo, man kan visst taste inn en tegnkode; forferdelig tungvint ...
Det er einaste måte, med mindre du har eit intelligent redigeringsprogram. Elles *kan* ein jo laga sin eigen tastaturdrivar (Dvorak-folket har gjort dette, IIRC).
... iallefall burde denne koden (vet noen den?) stå i dokumentet med beskrivelse av bruken.
En annen ting vi alle tre lurte litt på, var funksjonsnavnene. Dette er vel mest til Arne: f.eks «GJENNOMSNITT.GEOMETRISK» er forferdelig langt, dessuten er originalen forkortet. Hvorfor ikke forkorte litt på norsk også?
Fordi me konsekvent følgjer MS Excel sine funksjonsnamn.
Altså lager de alltid hele ord av alle forkortelsene? Dette blir, mildest saqgt tungving med veldig lange ord, men vel, vel .... Forsto de hadde diskutert dette i OOo-gruppa (de som har laget ordlistene i vinter) ....
Min windowsmaskin endret forresten minustegnet foran de potenserte tallene til punkter ved utskrift. Vet ikke hva dette skyldes ....
Kva nettlesar? Muligens støtta ikkje skrifta minusteikna. Elles er det litt problematisk å bruka desse teikna, då få skrifter støtta dei. Dette er ikkje noko problem i meir «intelligente» nettlesarar, som Mozilla, men elles kan det vera det. Eg bør muligens endra det til vanlige tankestrekar (ingen ser forskjell uansett)?
Forresten, me bør me nok ha eit eige utskriftsstilsett òg.
Ja. ;-)
Axel
onsdag 24 juli 2002, 15:33, skrev Axel Bojer:
Beklager dette; jeg lastet ned med IE; redigerte med «ist page 2000»; jeg tror ikke *den* endra noe for egen maskin; det er et utvidet tekstprogram for html. Tror som sagt det må være lagringen det ble noe feil med. Eller andre forslag? Men nå fikk du vel retta alt?
Fysj og fy. Du er uforvarent og uskyldig rammet av ekte produktinnlåsing. Jeg må gratulere med at man nå har vunnet personlig erfaring med konsekvensene av produktinnlåsing som bidrar til at dagsverk, ukeverk og månedsverk sløses bort ved at produsenten av dataverktøy fratar deg retten til å mestre dine egneproduserte elektroniske dokumenter.
http://home.sol.no/gisle/ms02.html http://people.opera.com/howcome/2001/msft/seddel.html http://hjem.sol.no/gisle/essay/xml.html
Det du har erfart er at verktøyene du bruker har innebygd konstruerte og planlagte mangler som sikrer inkompatiblitet mellom forskjellige utgaver av programmene, både fra leverandøren selv, og fra andre leverandører. Det er snakk om systematiske og planlagte brudd på de åpne Internett-standardene vedtatt av W3C og IETF.
Det faglige begrunnelsen er kortere enn merkevarepolitikken Microsoft fremmer for å sikre brukerne avhengighet til stadige oppgraderinger -- både ved at leverandørens egne program går ut på dato straks ny versjon lanseres, og programmenes manglende evne til å samarbeide med andre systemer. http://hjem.sol.no/gisle/essay/moen02.html
Korversjon: Skal du ha et liv som sikrer at man unngår å sløse bort hverandres tid på produsentenes innebygde inkompatiblitet for å sikre at du kun kjøper fra Microsoft, så bør du aldri bruke et datasystem fra den kanten. Alt annet er vanligvis bedre, mer kompatibelt til Internett- standardene, billigere, og mer stabilt.
- Knut
Axel Bojer axelb@start.no skreiv i innlegget news:OFE294208B.ED58964F-ONC1256C00.004A6789@akershus-f.kommune.no:
Under «Språknormalen» står det bare «A-ending i bestemt form, entall». Dette er i beste fall forvirrende, for hvilke ord gjelder dette for? Det er jo det som er det avgjørende!
Meiner du me skal vera inkonsekvente her. Det blir rotete, IMHO.
F.eks burde det hete «renten», «siden» og «rammen», men «fila», «linja» og «boka». Ja, dette kan virke inkonsekvent;
Ja, det er ikkje noko *system* i det. Då blir det vanskelig å setta om. Og det blir *umulig* å forsvara stilvalet. Både konsekvent a- og konsekvent en-ending er derimot OK. Eg vil foretrekka a-ending.
en slags oppdatering til det som føles naturlig å si/skrive. «sia» f.eks synes jeg høres unaturlig ut, selv om det er en alternativ form.
Det er ikkje ei alternativ form av substantivet «side».