[Lars Risan]

For eksempel: Det er ingen tvil om at den første homeopaten, tyskeren Samuel Hahnemann var lege, og at han jobbet systematisk og empirisk, selv om det er svært tvilsomt at moderne homeopater driver vitenskap, eller liker å kalle seg "leger" (for ikke å si hva legeforeningen ville sagt!).

Jeg tror vel det kan sies å være tvil om han jobbet systematisk og empirisk. Jon Sudbø var også lege, og ble lenge antatt å jobbe systematisk og empirisk. Jeg tror det inntrykket ikke lenger er like allment som før. I og med at resultatene i homeopati ikke kan skilles fra placebo-effekten, så må jo den som kom fram til systemet ha hatt seriøse metodiske feil i sin forskning og da blir det jo litt drøyt å kalle det å jobbe systematisk og empirisk.

Har forøvrig fått inntrykk av endel medisinsk forskning i dag har store svakheter når det gjelder statistisk analyse. En kamerat hadde forvillet seg inn på et foredrag der en medisiner la fram sine oppdagelser, og kunne presentere sansynlighetsgrafen for sine målinger som viste en perfekt bjelleform. På forespørsel om størrelsen på datasettet som ga slik en vakker graf, var svaret at det bare var gjort en måling. Jeg håper det ikke er representativt.

Men språklig sett vil det vel de fleste skille ganske klart mellom homeopater og leger (for ikke å si tannleger!).

Eksempel 2 er litt mer diffus: I statlige Kinesiske sykehus utgjør akupunktur omtrent 20 av behandlingen, og kinesiske leger (ja _leger_) kjører store statistiske tester av nye akupunktur-punkter, hvor testpopulasjonene kan bestå av 70.000 pasienter.

Har du noen fagfellevurderte referanser å bidra med i så måte? Jeg synes ikke dette høres sansynlig ut, og vil gjerne vite om jeg mangler bakgrunnsinformasjon. Så vidt jeg vet er den eneste etterprøvbare og vitenskaplig bekreftede effekten av akupunktur at den gir litt lokal bedølvelseseffekt rundt nålen, så hvis du har annen informasjon er jeg spesielt interessert i det.

Aker sykehus driver dessuten med akupunktur som smertelindring under fødsler. Noen ganger er altså "leger" også "akupunktører".

Så vidt jeg har sett dokumentasjon i media og andre steder er det stort sett sykesøstre som har falt for alternativ medisin, men ser ikke bort fra at noen leger kan ha gjort det samme.

Uansett, nå er vi vel på tur bort fra tema for denne listen. Jeg antar listene til foreningen skepsis er et bedre sted for en slik diskusjon.

Vennlig hilsen,

Espen Talberg skrev:

En ting først: synonymordlisten langt fra ferdig så det finnes flere slike tilfeller i samlingen.

Grunnen til at slike synonymgrupper finnes har en forklaring. I en lang epost fra Axel så argumenterer han for å samle flere ord i en gruppe, selv om disse ikke er synonymer slik det er beskrevet i informasjonen på http://synonymer.merg.net pr idag. Etter først å vært uenig begynner jeg å bli litt enig i måten å samle ordene på, da store synonymgrupper kan være en fordel. Dette betyr at ordene ikke nødvendigvis har helt samme betydning slik som eksemplet Petter refererer til.

Kort oppsummert så er synonymsettene samlet i større grupper på grunn av:

• sparer jobb når ordene blir lagt inn
• sparer tid når en brukere leter etter ord
• andre synonymordbøker er laget slik
• noen få ord i en gruppe kan være litt lite
• når man leter etter et synonym så leter man etter et ord som passer

bedre, dvs et ord som ikke er helt det samme, og dermed kan det være litt forskjeller i betydningen.

Uansett, jeg kunne tenkt meg å spørre om det er preferanse for store generelle eller mindre spesifikke synonymsett. Eksemplet nedenfor bør beskrive forskjellen.

«en lege» lege, kirurg, øyelege, doktor ...

eller «lege» lege, kirurg ...

Alle de over er nok klare tilfeller for alle vil jeg tro.

«kvakksalver»

Ja, det kan en helbreder jo fort bli kalt, slik en bil kan kalles et vrak.

(...) håndspålegger ...

Mange mener de har blitt helbredet av håndspåleggere. Så vidt jeg vet har de ingen bransjeorganisasjon, og selvsagt kan hvem som helst kalle seg det (men da er vi over i politikken og næringslivet igjen). Det grunnleggende spørsmålet er: ER DET MULIG å helbrede på denne måten. Så lenge ganske mange faktisk holder dette for mulig synes jeg det skal stå som et synonym. Ikke alle er enige i at en bestemt bil er et vrak heller. Slik gjenspeiler ordboka det mangfoldet av holdninger som finnes istedenfor å sanksjonere etter hva som er den offisielle vitenskapens syn. En ordbok er ikke et redskap bare for vitenskapsfolk, men for alle som bruker det norske språk.

«en som praktiserer alternativ medisin »

Synes jeg absolutt hører med, de er (i beste fall) seriøse personer med en forening og et mål: Å helbrede. At noen er uenige i at metoden har effekt, er en annen sak. Uenighet må være lov.

akupunktør, (...)

ja, som nevnt nedenfor

«magiker» håndspålegger, trollmann, heks, sjaman ...

magiker, trollmann og heks ville jeg hatt i en egen gruppe. De er ikke bare noen som helbreder (hvis vi ser dette fra magiens synspunkt), akkurat som en student ikke bare er en som studerer medisin. Derfor synes jeg ikke de passer, men det er selvsagt en flytende grense, og et eller annet sted må man si stopp.

Det Espen skriver er riktig. Litt utfyllende fra min side i det følgende.

Jeg ser de politiske vurderingene kommer inn. Da det er jeg som har laget synonymordgruppen «lege», så skal jeg forklare.

En lege er iflg. bokmålsordboka: I lege m1 (geng læke 'lege; igle', norr læknari) person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer sende bud etter l-n / oppsøke l- / en allmennpraktiserende l- / distriktsl-, husl-, kvinnel-, overl-

Jeg har holdt meg til en mer uformell betydning, nemlig en som (prøver) å gjøre noen frisk. Om de er kvalifiserte eller ikke (til å lege noen), er det mange ulike meninger om. Homeopater har f.eks sin egen forening og sin egen godkjenningsordning[1], likeså akupunktørene[2]. Lege som en yrkestittel er derimot beskyttet («medisinsk embedseksamen»), og da er det meget begrenset hvem man vil «slippe inn i varmen». Men en akupunktør vil helt sikkert mene at de helbreder noen. Jeg tenkte altså ikke på lege som en yrkestittel, men mer i en den generelle betydningen «en som (prøver) å gjøre andre friske». Men da dette tydeligvis kan gi opphav til diskusjon, så har jeg endret hovedoppslagsordet til «helbreder», som er hva jeg mente og også det alle ordene har til felles.

Uansett er ikke synonymene ment bare for de som bruker vanlig medisin, men også for de som bruker alternativ medisin. Mange fnyser av den alternative medisinen og kaller dem kvakksalvere, derfor er også det ordet med, da dette er et skjellsord for en «lege» man ikke mener er noen. Jeg mener en synonymordbok ikke skal være politisk korrekt, men holde åpen for alle syn, ellers blir det ikke en synonymordbok, men en leksikonartikkel e.l.

Grensen mellom synonymer er ikke så skarp som kanskje noen tror, det er nok at ordene har en *lignende* betydning, og mange språkforskere mener absolutt synonymi er umulig, da det alltid vil være ulike konnotasjoner (stilnivå eller bedømmelsen som liogger i ordet, eks. bil og kjerre, som kan være samme gjenstand, avhengig av om man liker den eller ikke).

Igjen fra bokmålsordboka: synonym I synony'm n3 (av II *synonym) ord med samme el. nesten samme betydning som et annet ord 'løpe' og 'springe' kaller vi s-er II synony'm a1 (fra gr, av syn- og onyma 'navn') som betyr det samme el. nesten det samme ord som 'slett', 'dårlig' og 'skral' er s-e

Eller fra forordet til Norske synonymer, blå ordbok:

Det kan være vanskelig å skille mellom det som er synonymt, og det som bare er mer eller mindre i slekt når det gjelder betydning. Noe skarpt skille er det ikke alltid, og kryssordforfatterne gjør det stadig mindre skarpt ved for eksempel å la spørreordet være grønnsak og svaret kål. Grønnsak og kål er ikke synonymer, for de kan ikke erstatte hverandre i en setning. En sier ikke «kjøttkaker med stuet grønnsak» når en mener «....med stuet kål», eller «Hva slags kål har de på torvet i dag» når en mener «Hva slags grønnsaker». Ofte når kryssordløsere savner et ord i synonymordboken, er det et slikt beslektet ord som ikke er et synonym og derfor ikke kan være med. Men vi har tatt hensyn til at brukeren kan ønske å bli minnet om beslektede ikke-synonymer fra samme ordklasse, ved at vi har satt «jf.», dvs. «jamfør», på slutten av en del synonymrekker. (...) Alle synonymene i artikkelen er synonym til oppslagsordet, men ikke nødvendigvis til hverandre. Under avfeldig står blant annet gammel, senil og skral; de kan bety det samme som avfeldig, men er selvsagt ikke synonymer til hverandre. En kan være skral uten å være gammel eller senil, eller gammel uten å være senil eller skral.

Jeg har fulgt et lignende prinsipp når jeg har laget synonnyomordgrupper. Metoden med å sette jfr (eller lage en lenke fra ett oppslagord til et annet) er dessverre ikke mulig i de synonymordbøkene jeg har sett bruker denne databasen (Kword og OOo). Dermed vil det være kronglete å måtte slå opp mange ganger for å finne rett synonym, fakstisk vil du da måtte tenke på alle de ordene som *er* synonyme og så slå dem opp ett etter ett. Her du «heldig» finner du kanskje ordet selv før du har funnet den i ordboka.

Tidligere så samelignet jeg dette prosjektet opp mot synonymverktøyet i MS Word, hvor jeg har følelsen av at det mer spesifikke synonymsett med ganske mange grupper. Det er sikkert flere som gjør også. Slik vår samling er idag så vil de fleste ordene som ligner på søkeordet bli presentert med en gang. Det er ikke nødvendig å manøvrere seg fra ord til ord inntil den rette betydningen dukker opp.

Riktig!

Dette er en viktig diskusjon, for den går på hvem som har rett til å definere det norske språket. I dette tilfelle er det en statlig ordning som regulerer bruken av ordet lege. men mange føler seg forbannet over at de ikke har lov til å kalle seg dette, da de mener de er seriøse utøvere av et yrke med årtusenlange tradisjoner for nettopp helbredelse. Heldigvis kan ingen ordbokforfatter hindre folk i å bruke ordene slik de vil, det har språkrådet fått erfare flere ganger, og det er de vel inneforstått med. Det bør være bruken av ordet som bestemmer, dermed også rom for ulik bruk av et ord -- uavhengig av om man er enig eller ikke, det er ikke poenget. En ordbok er m.ao. mer besk4rivende enn normativ, den beskriver hvordan ordene faktisk blir brukt. Endrer bruken seg, så må ordbøkene også endre seg. Ikke omvendt.

Lenker --------- [1] http://www.nhl.no/utfyllende.htm [2] http://www.akupunktur.no/pages/om_nafo_.php?lang=EN