Vi er som tidligere annonsert i gang med å oversette boken Free Culture, og i den forbindelse er det noen ord som er vanskeligere enn andre. Gjeldende status for bokoversettelsen finnes på <URL: https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig >
Har dere innspill?
conflation
betyr visst begrepsmessig sammenblanding, men finnes det et mer presist norsk ord?
public domain
juridisk begrep i anglo-amerikansk tradisjon, som jeg har oversatt så langt til enten allemannseie eller uten vern fra opphavsretten, alt etter hva som passer best.
property
mye brukt i boka, og ofte brukt dels som 'eiendom', dels som 'eiendomsrett'/'eierrettighet'. Noen som har innspill til hva som er mest presist?
intellectual property
samlebegrep som er mye brukt på engelsk, mens det norske begrepet vel er immaterielle rettigheter / immaterielle verdier. Knotete å oversette da teksten ofte diskutereer 'property'-biten av begrepet og det ordet jo mangler i min foretrukkede oversettelse.
Seks kapitler er oversatt så langt (ca. 30%), og PDF og EPUB-utgave av gjeldende status er tilgjengelig fra github i archive/-katalogen, hvis du vil se hvor langt vi er kommet. :)
Torsdag 26. juli 2012 08.59.14 skrev Petter Reinholdtsen:
Vi er som tidligere annonsert i gang med å oversette boken Free Culture, og i den forbindelse er det noen ord som er vanskeligere enn andre. Gjeldende status for bokoversettelsen finnes på <URL: https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig >
Har dere innspill?
conflation
betyr visst begrepsmessig sammenblanding, men finnes det et mer presist norsk ord?
Konflasjon :-) Såvidt jeg forstår av wikipedia-artikkelen om conflation så gjelder det sammenblanding av så mange slag, det kan være begreper, betydninger, uttrykk (eks. å gå rundt grøten etter vann) - så kanskje «sammenblanding» er det mest korrekte å oversette det med.
public domain
juridisk begrep i anglo-amerikansk tradisjon, som jeg har oversatt så langt til enten allemannseie eller uten vern fra opphavsretten, alt etter hva som passer best.
Her synes jeg allemannseie var et veldig godt ordvalg. «Offentlig eiendom» som er brukt i den norske (bokmåls)artikkelen i Wikipedia kan misforstås som at man har overdratt eiendomsretten til staten.
property
mye brukt i boka, og ofte brukt dels som 'eiendom', dels som 'eiendomsrett'/'eierrettighet'. Noen som har innspill til hva som er mest presist?
I forhold til regnskap er ordet «eiendel» presist og korrekt, og jeg tror det kan være et greit generelt uttrykk.
intellectual property
samlebegrep som er mye brukt på engelsk, mens det norske begrepet vel er immaterielle rettigheter / immaterielle verdier. Knotete å oversette da teksten ofte diskutereer 'property'-biten av begrepet og det ordet jo mangler i min foretrukkede oversettelse.
Jamfør forrige punkt er da «immaterielle eiendeler» et passende uttrykk som også løser problemet ditt med konsistens i ordbruken.
Seks kapitler er oversatt så langt (ca. 30%), og PDF og EPUB-utgave av gjeldende status er tilgjengelig fra github i archive/-katalogen, hvis du vil se hvor langt vi er kommet. :)
Som vi sier på Ålgård: Du æ goe!
Takk, Kjetil, for gode innspill, som vi tar med oss videre i oversettelsen. :)
Vi som som bidrar har oversatt 43% av tekstblokkene i boka så langt, men det trengs flere for å kunne holde tempoet oppe nå når ferien er over og dagene fylles med jobb og unger. Håpet er å ha boka klar i løpet av høsten, slik at stortinget kan få den tilsendt før ny opphavsrettslov skal behandles.
Frivillige til å bidra? Det trengs både oversettere, korrekturlesere og folk med docbook-peiling, så det er mulig å bidra både mye og lite. :)
Prosjektfilene med statusgraf, PDF, EPUB og HTML-utgave finnes på <URL: https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/ > hvis du vil ta en titt. :)
For litt over tre år siden startet jeg på et prosjekt for å publisere boken Free Culture av Lawrence Lessig på norsk. Jeg omtalte prosjektet[1] her i 2012, og tenkte det var greit å gi en kort oppdaterting. Oversettelsen er nesten komplett, og siste korrekturlesing pågår. Vi tar gjerne imot hjelp med korrekturlesingen. Oversettelsen vedlikeholdes via Transifex[2], og PDF for engelsk og bokmål som ser ut slik boken skal trykkes finnes i archive/-katalogen på github[1]. En god måte å korrekturlese kan være å lese PDF-en og fikse eventuelle feil i Transifex.
Planener å gjøre boken tilgjengelig for kjøp via lulu.com (som tar seg av trykkingen) og via bokhandler som Amazon og Barnes & Noble. Vet ikke helt om de også vil bli tilgjengelig fra norske bokhandlere, da jeg ikke aner hva som skal til der.
Jeg sliter litt med å lage en god omslag for boken, da jeg ikke er flink nok med inkscape til å gjenskape forsidemønsteret, men så snart det er på plass går boken i trykken. :)
[1] <URL: https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/ > [2] <URL: https://www.transifex.com/pere/free-culture-lessig/ >
Den 01.09.2015 11.16, skrev Petter Reinholdtsen:
For litt over tre år siden startet jeg på et prosjekt for å publisere boken Free Culture av Lawrence Lessig på norsk. Jeg omtalte prosjektet[1] her i 2012, og tenkte det var greit å gi en kort oppdaterting. Oversettelsen er nesten komplett, og siste korrekturlesing pågår. Vi tar gjerne imot hjelp med korrekturlesingen. Oversettelsen vedlikeholdes via Transifex[2], og PDF for engelsk og bokmål som ser ut slik boken skal trykkes finnes i archive/-katalogen på github[1]. En god måte å korrekturlese kan være å lese PDF-en og fikse eventuelle feil i Transifex.
Planener å gjøre boken tilgjengelig for kjøp via lulu.com (som tar seg av trykkingen) og via bokhandler som Amazon og Barnes & Noble. Vet ikke helt om de også vil bli tilgjengelig fra norske bokhandlere, da jeg ikke aner hva som skal til der.
Jeg lurer på om dette er avleveringspliktig. Verk som gjøres tilgjengelige for allmennheten er lovpålagt å avleveres til Nasjonalbiblioteket. Dette er en av de tingene som norske publiseringshus typisk tar seg av for deg, men de har ofte mye dyrere pakker og krav om ganske mange kopier for selv de minste opplagene.
Du kan ta en titt på https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-09-32?q=avleveringsplikt
Kanskje man slipper unna om man bare publiserer boka i utlandet, men jeg mistenker at det ikke er fullt så enkelt.
- Sigmund Hansen
Jeg sliter litt med å lage en god omslag for boken, da jeg ikke er flink nok med inkscape til å gjenskape forsidemønsteret, men så snart det er på plass går boken i trykken. :)
[1] <URL: https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/ > [2] <URL: https://www.transifex.com/pere/free-culture-lessig/ >
Den 01. sep. 2015 22:06, skrev Sigmund Hansen:
Den 01.09.2015 11.16, skrev Petter Reinholdtsen:
For litt over tre år siden startet jeg på et prosjekt for å publisere boken Free Culture av Lawrence Lessig på norsk. Jeg omtalte prosjektet[1] her i 2012, og tenkte det var greit å gi en kort oppdaterting. Oversettelsen er nesten komplett, og siste korrekturlesing pågår. Vi tar gjerne imot hjelp med korrekturlesingen. Oversettelsen vedlikeholdes via Transifex[2], og PDF for engelsk og bokmål som ser ut slik boken skal trykkes finnes i archive/-katalogen på github[1]. En god måte å korrekturlese kan være å lese PDF-en og fikse eventuelle feil i Transifex.
Planener å gjøre boken tilgjengelig for kjøp via lulu.com (som tar seg av trykkingen) og via bokhandler som Amazon og Barnes & Noble. Vet ikke helt om de også vil bli tilgjengelig fra norske bokhandlere, da jeg ikke aner hva som skal til der.
Jeg lurer på om dette er avleveringspliktig. Verk som gjøres tilgjengelige for allmennheten er lovpålagt å avleveres til Nasjonalbiblioteket. Dette er en av de tingene som norske publiseringshus typisk tar seg av for deg, men de har ofte mye dyrere pakker og krav om ganske mange kopier for selv de minste opplagene.
Du kan ta en titt på https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-09-32?q=avleveringsplikt
Kanskje man slipper unna om man bare publiserer boka i utlandet, men jeg mistenker at det ikke er fullt så enkelt.
- Sigmund Hansen
Såvidt jeg husker fra arbeidet med å utgi tidsskrift, så skulle vi levere fire eksemplarer til Nasjonalbiblioteket (Nasjonalbiblioteket, Finsettveien 2, Langneset,8607 Mo i Rana – http://www.nb.no). På hjemmesidene [1] oppgir de «opptil 7» som antall. Bør vel uansett være overkommelig? Se også [2]: «Dokument laget i utlandet skal bare avleveres dersom det er laget for en norsk utgiver eller er spesielt tilpasset allmenheten i Norge.»
Mulig de er fornøyde med et elektronisk eksemplar også, iallfall tar de gjerne imot det i tillegg. De kan kontaktes for detaljer ...
Mvh Axel
1: http://www.nb.no/Om-NB/Pliktavlevering/Hva-skal-pliktavleveres/Boeker 2: http://www.nb.no/Om-NB/Pliktavlevering/Hva-skal-pliktavleveres
[Sigmund Hansen]
Jeg lurer på om dette er avleveringspliktig.
Jeg tror den er avleveringspliktig, i hvert fall den norskspråklige boken.
Du skriver om det som om det skulle være et problem, mens jeg ser det mer som en fordel at boka kommer inn i bokdatabasen der. Håper dog jeg får noen til å sponse kostnaden med de eksemplarere, som antagelig kommer på nesten 1000,-, og planlegger deretter stikke innom nasjonalbiblioteket med en liten bunke når boka er klar.
On Tue, 1 Sep 2015, Axel Bojer wrote:
Den 01. sep. 2015 22:06, skrev Sigmund Hansen:
Den 01.09.2015 11.16, skrev Petter Reinholdtsen:
For litt over tre år siden startet jeg på et prosjekt for å publisere boken Free Culture av Lawrence Lessig på norsk. Jeg omtalte prosjektet[1] her i 2012, og tenkte det var greit å gi en kort oppdaterting. Oversettelsen er nesten komplett, og siste korrekturlesing pågår. Vi tar gjerne imot hjelp med korrekturlesingen. Oversettelsen vedlikeholdes via Transifex[2], og PDF for engelsk og bokmål som ser ut slik boken skal trykkes finnes i archive/-katalogen på github[1]. En god måte å korrekturlese kan være å lese PDF-en og fikse eventuelle feil i Transifex.
Planener å gjøre boken tilgjengelig for kjøp via lulu.com (som tar seg av trykkingen) og via bokhandler som Amazon og Barnes & Noble. Vet ikke helt om de også vil bli tilgjengelig fra norske bokhandlere, da jeg ikke aner hva som skal til der.
Jeg lurer på om dette er avleveringspliktig. Verk som gjøres tilgjengelige for allmennheten er lovpålagt å avleveres til Nasjonalbiblioteket. Dette er en av de tingene som norske publiseringshus typisk tar seg av for deg, men de har ofte mye dyrere pakker og krav om ganske mange kopier for selv de minste opplagene.
Du kan ta en titt på https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-09-32?q=avleveringsplikt
Kanskje man slipper unna om man bare publiserer boka i utlandet, men jeg mistenker at det ikke er fullt så enkelt.
Hvorfor skal man prøve "å slippe unna" noe som er så viktig, positivt og tilgjengelighets- og bevaringsfremmende som pliktavleveringsordningen?
Såvidt jeg husker fra arbeidet med å utgi tidsskrift, så skulle vi levere fire eksemplarer til Nasjonalbiblioteket (Nasjonalbiblioteket, Finsettveien 2, Langneset,8607 Mo i Rana – http://www.nb.no). På hjemmesidene [1] oppgir de «opptil 7» som antall. Bør vel uansett være overkommelig? Se også [2]: «Dokument laget i utlandet skal bare avleveres dersom det er laget for en norsk utgiver eller er spesielt tilpasset allmenheten i Norge.»
Mulig de er fornøyde med et elektronisk eksemplar også, iallfall tar de gjerne imot det i tillegg. De kan kontaktes for detaljer ...
Ja, papirbøker er 7 eksemplarer, og elektroniske publikasjoner kan sendes til pliktavlevering@nb.no. Print-on-demand er jo litt begge deler, så da kan man bare sende en epost og spørre.
Thomas
Mvh Axel
1: http://www.nb.no/Om-NB/Pliktavlevering/Hva-skal-pliktavleveres/Boeker 2: http://www.nb.no/Om-NB/Pliktavlevering/Hva-skal-pliktavleveres
Den 02.09.2015 07.38, skrev Petter Reinholdtsen:
[Sigmund Hansen]
Jeg lurer på om dette er avleveringspliktig.
Jeg tror den er avleveringspliktig, i hvert fall den norskspråklige boken.
Du skriver om det som om det skulle være et problem, mens jeg ser det mer som en fordel at boka kommer inn i bokdatabasen der. Håper dog jeg får noen til å sponse kostnaden med de eksemplarere, som antagelig kommer på nesten 1000,-, og planlegger deretter stikke innom nasjonalbiblioteket med en liten bunke når boka er klar.
Jeg nevnte det mer fordi jeg mener at en utenlandsk publikasjonstjeneste kan være problematisk i og med at de ikke har tatt spesielle hensyn til norsk lov, og at du da må ta ansvar for dette selv. Jeg antar at valget falt på lulu og ikke en norsk distributør av økonomiske årsaker, og da kan det hende at du ser på avleveringsplikten som et problem, siden det er en utgiftspost på noe som sannsynligvis er noe du ikke hadde tenkt å bruke penger på å tilby andre. Å få dekt eksemplarene kan jo gjøres ved kronerulling eller ved å sette et lite tillegg i prisen på boka for å dekke utgiftene, og så kan du gi et eventuelt overskudd til en veldedig organisasjon (da må det også tas hensyn til om denne inntjeningen stiller noen krav mtp. loven).
- Sigmund
[Sigmund Hansen]
Jeg nevnte det mer fordi jeg mener at en utenlandsk publikasjonstjeneste kan være problematisk i og med at de ikke har tatt spesielle hensyn til norsk lov, og at du da må ta ansvar for dette selv.
Takk for tipset.
Jeg antar at valget falt på lulu og ikke en norsk distributør av økonomiske årsaker,
Jeg fant ingen aktuell norsk distributør som tilbyr en tjeneste som ligner lulu, som er det jeg har bruk for. Fant CreateSpace og endel andre utenlandske. Jeg tittet, da det ville vært mer praktisk, men det jeg fant lot meg ikke fikse mesteparten selv, men ville f.eks. ha betalt for å gi boka et ISBN-nummer selv om jeg allerede har en. Hvilke norske alternativer kjenner du til? Kanskje jeg har oversett noen?
og da kan det hende at du ser på avleveringsplikten som et problem, siden det er en utgiftspost på noe som sannsynligvis er noe du ikke hadde tenkt å bruke penger på å tilby andre. Å få dekt eksemplarene kan jo gjøres ved kronerulling eller ved å sette et lite tillegg i prisen på boka for å dekke utgiftene, og så kan du gi et eventuelt overskudd til en veldedig organisasjon (da må det også tas hensyn til om denne inntjeningen stiller noen krav mtp. loven).
Økning av prisen er en utfordring, på grunn av ikke-kommersiell-biten av Creative Commons-lisensen, så jeg venter på tilbakemelding fra forfatteren for å finne ut hva som er rammene der.
Jeg har fire nøtter i oversettelsen av Free Culture, som jeg håpet kanskje noen her kunne hjelpe til med.
(1) Bør teksten "The Americans with Disabilities Act" oversettes eller ikke i noten som inneholder:
The Americans with Disabilities Act increases the liberty of people with physical disabilities by changing the architecture of certain public places, thereby making access to those places easier
Foreløpig ser teksten slik ut:
*The Americans with Disabilities Act* øker friheten til folk med fysiske handikap ved å endre arkitekturen til bestemte offentlige steder, og gjør dermed tilgang til disse stedene enklere
(2) Hvordan bør 'the supreme Law of the Land' oversettes i
"extinguish[ing], by plain implication of `the supreme Law of the Land,' /the perpetual rights which authors had, or were supposed by some to have, under the Common Law/"
Foreløpig ser det slik ut:
"utraderer, ved enkel implikasjon av `*the supreme Law of the Land*,' /de evige rettigheter som forfattere hadde, eller som de var antatt av noen å ha, i henhold til sedvanerett/"
(3) Hva bør 'tiltet' oversettes til i
When the Internet was first born, its initial architecture effectively tilted in the "no rights reserved" direction.
Foreløpig ser det slik ut:
Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en *helling* mot "ingen rettigheter reservert."
(4) Hva betyr 'shrill hype' i
Recommended reading to those trying to unravel the shrill hype around "intellectual property."
Foreløpig ser det slik ut:
Anbefales lest av de som forsøker å avdekke *shrill hype* rundt "intellektuell eiendom."
Det er i tillegg 5 noter på <URL: https://www.transifex.com/pere/free-culture-lessig/ > som jeg ikke har klart å oversette ennå, så hvis noen vil ha en utfordring ligger de å venter der. Hele brødteksten er oversatt (med unntak av de fire utfordringene nevnt over), mens noen få av notene fortsatt er vanskelige.
Forslag: *The Americans with Disabilities Act* (tilsvarer norske bestemmelser om universell utforming) øker friheten til folk med [...]
Ved å være såpass vag passer det både for lovverket som gjelder bygninger etc, og forskriften som gjelder nettsider.
tilted = vippet eller behold den oversettelsen du har PS: skriv tilt i søkefeltet til Google, så får du demonstrert hva det betyr.
shrill kan vel oversettes med hylende eller skrikende og liknende ord, så shrill hype kan kanskje oversettes med "høylytte opphausingen" (og da kanskje «av» istedenfor «rundt»).
«supreme Law of the Land» (https://en.wikipedia.org/wiki/Supremacy_Clause) tror jeg ikke vi har noe tilsvarende begrep for, men kanskje noen med juridisk ekspertise vet bedre. Slik jeg forstår wikipedia-artikkelen er det en bestemmelse for å avgjøre hvilke lover som gjelder når lokale (f.eks. delstatslover) er i konflikt med bestemmelser i f.eks. grunnloven. Det mest relevante her i landet måtte vel kanskje være at lovbestemt vern (f.eks. mot inngrep i nasjonalparker) overstyrer lokale bestemmelser.
Torsdag 3. september 2015 14.26.11 skrev Petter Reinholdtsen:
Jeg har fire nøtter i oversettelsen av Free Culture, som jeg håpet kanskje noen her kunne hjelpe til med.
(1) Bør teksten "The Americans with Disabilities Act" oversettes eller ikke i noten som inneholder:
The Americans with Disabilities Act increases the liberty of people with physical disabilities by changing the architecture of certain public places, thereby making access to those places easier
Foreløpig ser teksten slik ut:
*The Americans with Disabilities Act* øker friheten til folk med fysiske handikap ved å endre arkitekturen til bestemte offentlige steder, og gjør dermed tilgang til disse stedene enklere
(2) Hvordan bør 'the supreme Law of the Land' oversettes i
"extinguish[ing], by plain implication of `the supreme Law of the Land,' /the perpetual rights which authors had, or were supposed by some to have, under the Common Law/"
Foreløpig ser det slik ut:
"utraderer, ved enkel implikasjon av `*the supreme Law of the Land*,' /de evige rettigheter som forfattere hadde, eller som de var antatt av noen å ha, i henhold til sedvanerett/"
(3) Hva bør 'tiltet' oversettes til i
When the Internet was first born, its initial architecture effectively tilted in the "no rights reserved" direction.
Foreløpig ser det slik ut:
Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en *helling* mot "ingen rettigheter reservert."
(4) Hva betyr 'shrill hype' i
Recommended reading to those trying to unravel the shrill hype around "intellectual property."
Foreløpig ser det slik ut:
Anbefales lest av de som forsøker å avdekke *shrill hype* rundt "intellektuell eiendom."
Det er i tillegg 5 noter på <URL: https://www.transifex.com/pere/free-culture-lessig/ > som jeg ikke har klart å oversette ennå, så hvis noen vil ha en utfordring ligger de å venter der. Hele brødteksten er oversatt (med unntak av de fire utfordringene nevnt over), mens noen få av notene fortsatt er vanskelige.
[Kjetil Kilhavn]
Forslag: *The Americans with Disabilities Act* (tilsvarer norske bestemmelser om universell utforming) øker friheten til folk med [...]
Ved å være såpass vag passer det både for lovverket som gjelder bygninger etc, og forskriften som gjelder nettsider.
Takk for forslaget. Jeg la det inn i boka.
tilted = vippet eller behold den oversettelsen du har PS: skriv tilt i søkefeltet til Google, så får du demonstrert hva det betyr.
Takk. Jeg vet hva det betyr, men syntes det var vanskelig å finne en presis norsk oversettelse. Jeg endte opp med
Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur effektivt sett en helling mot "ingen rettigheter reservert."
shrill kan vel oversettes med hylende eller skrikende og liknende ord, så shrill hype kan kanskje oversettes med "høylytte opphausingen" (og da kanskje «av» istedenfor «rundt»).
Nettopp, da forstår jeg begrepet. Da gjenstår det bare å finne gode ordvalg på norsk.
«supreme Law of the Land» (https://en.wikipedia.org/wiki/Supremacy_Clause) tror jeg ikke vi har noe tilsvarende begrep for, men kanskje noen med juridisk ekspertise vet bedre. Slik jeg forstår wikipedia-artikkelen er det en bestemmelse for å avgjøre hvilke lover som gjelder når lokale (f.eks. delstatslover) er i konflikt med bestemmelser i f.eks. grunnloven. Det mest relevante her i landet måtte vel kanskje være at lovbestemt vern (f.eks. mot inngrep i nasjonalparker) overstyrer lokale bestemmelser.
Hm, knotete. Kanskje vi ikke har tilsvarende juridisk tradisjon og begrep?
Er det forresten greit at jeg nevner deg som bidragsyter i boken?
On 03.09.2015 14:26, Petter Reinholdtsen wrote:
(2) Hvordan bør 'the supreme Law of the Land' oversettes i
"extinguish[ing], by plain implication of `the supreme Law of the Land,' /the perpetual rights which authors had, or were supposed by some to have, under the Common Law/"
Foreløpig ser det slik ut:
"utraderer, ved enkel implikasjon av `*the supreme Law of the Land*,' /de evige rettigheter som forfattere hadde, eller som de var antatt av noen å ha, i henhold til sedvanerett/"
Dette tror jeg ikke er rett.
"Common Law" på USAsk betyr ikke sedvanrett, men "rettspraksis" eller "prejudikat". Hovedregelen i USA er at tidligere dommer (prejudikat) skal legges til grunn som primær rettkilde når nye dommer skal avsies. Dette er ulikt "civil law" (som vi har i Norge), der tidligere dommer bare er en av mulige rettskilder, og der lovens *forarbeider* som regel er minst like sentrale.
Når det gjelder uttrykket "the supreme Law of the Land" så er det en referanse til USAs Grunnlov (Konstitusjon). Ved å bruke dette synonymet ønsker Crosskey å minne leseren om at at Grunnloven i USA alltid har forrang foran "civil law. Uttrykket er forøvrig et sitat fra Grunnlovens Artikkel 6, 2. ledd (min uthevinng):
This Constitution, and the laws of the United States which shall be
made in pursuance thereof; and all treaties made, or which shall be made, under the authority of the United States, shall be *the supreme law of the land*; and the judges in every state shall be bound thereby, anything in the Constitution or laws of any State to the contrary notwithstanding.
Fotnoten med Crosskey-sitatet sier rett og slett at ved å ta inn en bestemmelse om *tidsbegrenset* opphavsrett i *Grunnloven* ("To promote the Progress of Science and useful Arts, by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right to their respective Writings and Discoveries" - også kjent som "the Progress Clause") *opphevet* Kongressen konseptet om "evigvarende" forfatterrettigheter som hadde etablert seg gjennom diverse rettspraksis i USA og England før 1787.
Denne fotnoten forutsetter at leseren er godt kjent med USAsk kultur og juss. En direkte oversettelse vil neppe bli forstått av alle. Jeg foreslår at du supplerer oversettelsen med en forklaring (o.a. = "oversetterens anmerkning").
Mitt forslag til oversettelse:
"opphever, implisitt ved å være plassert i `*landets fremste lov*,' /de evige rettigheter som forfattere hadde, eller var antatt å ha, som følge av rettspraksis/" [I USA bygger rettskjennelser som hovedregel på tidligere dommer (prejudikat). Unntaket er når forholdet det er tvist om reguleres av Grunnloven ("landets fremste lov"). Dersom Grunnloven og et prejudikat eller en lokal lov er i konflikt med hverandre, går Grunnloven alltid foran. o.a.]
(3) Hva bør 'tiltet' oversettes til i
When the Internet was first born, its initial architecture effectively tilted in the "no rights reserved" direction.
Foreløpig ser det slik ut:
Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en *helling* mot "ingen rettigheter reservert."
Da Internett først oppsto hadde det en arkitektur som i praksis la til rette for at opphavsrettigheter var fraværende.
Jeg mener dette må skrives om hvor bli godt språk på norsk. Ordspillet "no rights reserved" tror jeg ikke funker oversatt til norsk.
(4) Hva betyr 'shrill hype' i
Recommended reading to those trying to unravel the shrill hype around "intellectual property."
Foreløpig ser det slik ut:
Anbefales lest av de som forsøker å avdekke *shrill hype* rundt "intellektuell eiendom."
Anbefales lest av dem som forsøker å se forbi den høylydte hypen som omgir "intellektuell eiendom."
Boka er forøvrig et usynlig subjekt her, så de som anbefales å lese boka er objekt - derfor: "dem".
"hype" er en forkortelse for det retoriske begrepet "hyperbol" ("overdrivelse for retorisk effekt, overdrevent oppreklamert" - lånord fra gresk). Jeg mener "hype" kan brukes på norsk i 2015. Særlig VG bruker gjerne ordet "hype" når de omtaler fenomener som de mener er overdrevent oppreklamerte).
Alternativ (dersom du mener "hype" ikke er norsk):
Anbefales lest av dem som forsøker å se forbi de høylydte overdrivelsene som omgir "intellektuell eiendom."
On 03.09.2015 06:55, Petter Reinholdtsen wrote:
Økning av prisen er en utfordring, på grunn av ikke-kommersiell-biten av Creative Commons-lisensen, så jeg venter på tilbakemelding fra forfatteren for å finne ut hva som er rammene der.
CC NC *er* en vanskelig lisens å forholde seg til og det er alltid lurt å spørre forfatteren. Men Lessig er en travel mann og det kan hende det tar tid før han svarer:
I mellomtiden kan du kikke på veiledningen angående NC på CC Norges nettsider: http://creativecommons.no/node/11
On Thu, 3 Sep 2015, Petter Reinholdtsen wrote:
Jeg har fire nøtter i oversettelsen av Free Culture, som jeg håpet kanskje noen her kunne hjelpe til med.
(1) Bør teksten "The Americans with Disabilities Act" oversettes eller ikke i noten som inneholder:
The Americans with Disabilities Act increases the liberty of people with physical disabilities by changing the architecture of certain public places, thereby making access to those places easier
Foreløpig ser teksten slik ut:
*The Americans with Disabilities Act*
Behold original med kursiv.
øker friheten til folk med fysiske handikap
Bytt ut "handikap" med "funksjonshemninger".
ved å endre arkitekturen til bestemte offentlige steder, og gjør dermed tilgang til disse stedene enklere
Jeg tror det er bedre å bytte ut "arkitekturen" med "utformingen" og endre teksten litt. Slik at det peker litt mot universell utforming osv.
(2) Hvordan bør 'the supreme Law of the Land' oversettes i
"extinguish[ing], by plain implication of `the supreme Law of the Land,' /the perpetual rights which authors had, or were supposed by some to have, under the Common Law/"
Foreløpig ser det slik ut:
"utraderer, ved enkel implikasjon av `*the supreme Law of the Land*,' /de evige rettigheter som forfattere hadde, eller som de var antatt av noen å ha, i henhold til sedvanerett/"
opphever, ved direkte overstyring fra grunnleggende lovgivning, de evigvarende rettigheter som forfattere hadde, eller ble antatt å ha, i henhold til sedvanerett
(3) Hva bør 'tiltet' oversettes til i
When the Internet was first born, its initial architecture effectively tilted in the "no rights reserved" direction.
Foreløpig ser det slik ut:
Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en *helling* mot "ingen rettigheter reservert."
Helling/helning er riktig. Jeg ville skrevet helning, ikke helling. Men jeg ser på www.ordbok.no at begge former er tillatt.
(4) Hva betyr 'shrill hype' i
Recommended reading to those trying to unravel the shrill hype around "intellectual property."
Foreløpig ser det slik ut:
Anbefales lest av de som forsøker å avdekke *shrill hype* rundt "intellektuell eiendom."
larmende hype (må hype oversettes? i såfall opphausing)
larmende opphausing
Thomas
Det er i tillegg 5 noter på <URL: https://www.transifex.com/pere/free-culture-lessig/ > som jeg ikke har klart å oversette ennå, så hvis noen vil ha en utfordring ligger de å venter der. Hele brødteksten er oversatt (med unntak av de fire utfordringene nevnt over), mens noen få av notene fortsatt er vanskelige.
-- Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen
[Gisle Hannemyr]
CC NC *er* en vanskelig lisens å forholde seg til og det er alltid lurt å spørre forfatteren. Men Lessig er en travel mann og det kan hende det tar tid før han svarer:
I mellomtiden kan du kikke på veiledningen angående NC på CC Norges nettsider: http://creativecommons.no/node/11
Takk for tipset. Jeg har diskutert det med forfatteren da jeg gikk igang for tre år siden, og han sa da at han skulle svare raskt når jeg hadde mer konkret opplegg klart, så jeg regner med at det går i orden om ikke lenge.
Reserveløsningen er å droppe distribusjon via bokhandlere og halvere prisen, hvilket er trist (Jeg vil gjerne at boka også skal være tilgjengelig for de som søker på Amazon og Barnes & Noble) men ingen katastrofe.
[Gisle Hannemyr]
Dette tror jeg ikke er rett.
Takk. Oversettelsen av "Common Law" har vært vanskelig, og jeg er enig i at rettspraksis er bedre en sedvanerett. Jeg skal få oppdatert de 15 stedene i boka ordet er nevnt.
Mitt forslag til oversettelse:
"opphever, implisitt ved å være plassert i `*landets fremste lov*,' /de evige rettigheter som forfattere hadde, eller var antatt å ha, som følge av rettspraksis/" [I USA bygger rettskjennelser som hovedregel på tidligere dommer (prejudikat). Unntaket er når forholdet det er tvist om reguleres av Grunnloven ("landets fremste lov"). Dersom Grunnloven og et prejudikat eller en lokal lov er i konflikt med hverandre, går Grunnloven alltid foran. o.a.]
Takk. Jeg gikk for denne, og legger navnet ditt inn i listen over bidragsytere til boken, med mindre du protesterer. :)
Da Internett først oppsto hadde det en arkitektur som i praksis la til rette for at opphavsrettigheter var fraværende.
Jeg mener dette må skrives om hvor bli godt språk på norsk. Ordspillet "no rights reserved" tror jeg ikke funker oversatt til norsk.
Godt tips, og jeg skrev om setningen basert på din skisse, slik at avsnittet nå lyder:
Da Internett først oppsto hadde det en arkitektur som i praksis ikke la opp til håndheving av opphavsrettigheter. Innhold kunne kopieres billig og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres. Dermed var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett under den originale utformingen av Internett «ingen rettigheter reservert.» Innhold ble «tatt» uavhengig av rettighetene. Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
Alternativ (dersom du mener "hype" ikke er norsk):
Anbefales lest av dem som forsøker å se forbi de høylydte overdrivelsene som omgir "intellektuell eiendom."
Jeg synes i hvert fall at "hype" ikke er god norsk, så jeg gikk for denne versjonen.
LibrOffice 4.3.x, 4.4.x og 5.0.1 skal i følgje nettsidene vere 100 % omsette til nynorsk.
Men --- dette er diverre ikkje heile sanninga. Det er framleis ein del feil i omsetjingane. Omsetjingsfeil, skrivefeil, uklare formuleringar, inkonsekvent språkbruk og sikkert ein heil del andre ting. Med nesten 550 000 ord omsette over fleire år, har det lett for å bli litt rusk. Dessutan har eg funne ord og setningar som ikkje er omsette sjølv om dei er omsette i po-filene (språkfilene). Dette har noko med oppdateringar å gjere trur eg.
Så, når du finn feil, ville det vere fint om du melde frå på denne lista. Dette gjeld sjølvsagt både bokmål og nynorsk. (Difor eg sender dette til fellesforumet). For nynorsk kan du også sende direkte til meg om du tykkjer det er greiast. Forklar såpass mykje omkring feilen at det er råd å finne han i igjen språkfilene.
Du finn nedlastingane på https://no.libreoffice.org/ eller https://www.libreoffice.org/download/libreoffice-fresh/ (Den siste oppdateringa kallar dei "fresh").
Det er eit stort behov for fleire omsetjarar, så har du lyst er det berre å melde frå på denne lista. 76 % av LibreOffice er omsett til bokmål.
Helsing Kolbjørn Stuestøl