Har slitt litt med å få til norske tegn i skallet/kommandolinja/konsollet (Noen som forresten kan gi noen råd om forskjellene mellom de ulike navnene, hvilke ord brukes for å sille mellom en kommandoline uten og med X?). Dette som følger hadde jeg tenkt å få lagt ut til andres nytte på et vis. Tilbakemeldinger mottas med takk!
mvh Axel
****** HVORDAN FÅ NORSKE TEGN I SKALLET: ******
OM DENNE BESKRIVELSEN: Å få til norske tegn i terminalvinduer, konsoll, skall eller hva man nå kaller det, er ikke så helt lett -med mindre man vet nøyaktig hva man skal gjøre, da viser det seg at syv -7- små linjer er nok, plassert på rett sted (og uten stavefeil!). Men dessverre var ingen av de kildene jeg hadde nøyaktige nok; det manglet noe, eller sto feil der. Derfor lete jeg frem så mye jeg trengte (og litt til :-) for å fornorske bash, ls og less, helst så lett som mulig, uten å måtte installere flere programmer. For å fornorske andre programmer tror jeg f.eks Danish-HOWTO skulle gjøre susen, men jeg har ikke testet annet enn det som står her, det overlater jeg til de som trenger det;-). Skulle det være mangler eller feil i dette dokumentet, ikke nøl med å sende en beskjed om det. Alle rettelser av feil er av det gode.
KORTVERSJON: La bash-skallet bruke æøå: Sett dette i ~/.inputrc eller /etc/inputrc: set convert-meta off set output-meta on set meta-flag on (Sistnevnte er synonymt med å skrive: set input-meta on)
La også less vise æøå: Sett dette inn i ~/.profile eller i /etc/profile, og i ~/.bashrc eller /etc/bash.bashrc: export LESSCHARSET=latin1 La også ls vise æøå: Sett dette inn i ~/.profile eller /etc/profile, og i enten ~/.bashrc eller /etc/bash.bashrc: alias ls='ls --show-control-chars' For å la ls vise filer og kataloger i farger også, bruk isteden: alias ls='ls --show-control-chars --color'
BEMERKNINGER: ** Bruker man innstillingsfilene i hjemmekatalogen (~/) så gjelder de bare for den brukeren, innstillingsfilene i /etc gjelder for *alle*, og dermed også for root, noe som absolutt er kjekt :-) ** Innstillinger i hjemmekatalogen overstyrer de generelle systeminnstillingene. (Roots hjemmekatalog er /root). ** Det som ligger i .profile og ~/.profile leses bare inn når man logger inn i skallet, det i /etc/bash.bashrc og ~/.bashrc leses bare når et (under-)skall startes, f.eks når «wterm» eller «konsoll» startes under X, eller når du logger deg inn som root med «su» i et innloggingsskall for en bruker. Prøv å legge inn variablene for less og ls i bare /etc/profile og ikke i /etc/bash-bashrc, og du vil forstå hva jeg mener! ** Jeg har tatt utgangspunkt i bash-skallet når jeg har skrevet dette, for andre skall vil enkelte kommandoer (f.eks export=...) være anderledes. Men det meste vil være likt og iallefall overførtbart. ** Dette er sjekket på Debian 3.0 med KDE 3.1.2 og windowmaker. Oppsettet og filnavnene/filplasseringene kan være anderledes for andre Linux-distribusjoner.
****** OVERSIKT OVER OPPSETTSFILENE FOR MILJØVARIABLER ******
OPPSETT FOR ALLE BRUKERNE PÅ SYSTEMET: FILPLASSERING INNSTILLINGSVALG /etc/inputrc Oppsett for biblioteket «readline» for alle brukere /etc/profile Miljøvariabler for alle brukere for alle skall /etc/environment Språkvalg for alle brukere; Her settes miljøvariablene LANG og LANGUAGE til LANG=no_NO og LANGUAGE=nb_NO:nn_NO:no_NO:no Da åpnes f.eks OOo på norsk som standard
OPPSETT FOR EIEREN AV HJEMMEKATALOGEN (~/) FILPLASSERING INNSTILLINGSVALG ~/.profile Miljøvariabler for hver enkelt bruker, alle skall ~/.bashrc Miljøvariabler for hver enkelt bruker, bash-skallet ~/.bash_profile Miljøvariabler for bash, 1. prioritet (hvis den finnes) ~/.bash_login Miljøvariabler for bash, 2.prioritet Brukes hvis den finnes og ikke 1. prioriteten finnes ~/.profile Miljøvariabler for alle skall, 3. prioritet Brukes hvis den finnes og ikke 1. eller 2. prioriteten finnes ~/.inputrc Oppsett for biblioteket «readline» for hver enkelt bruker Kan gi æøå i bash, men ikke less og ls (se over)!
Disse ser ut til å bli laget automatisk som kopier av tilsvarende filer i ~/: /etc/skel/.bashrc /etc/skel/.inputrc /etc/skel/.bash_profile
****** FEILSØKING: ****** ** Opprett en fil som heter æøå-ÆØÅ, eller noe annet som bruker disse bokstavene. Skriv inn «æøå ÆØÅ» i fila, gjerne med linjeskift melom om du vil. Nå kan du lett se om de særnorske tegnene vises med less og ls ved å vise denne fila, henholdsvis katalogen den står i. ** For å teste om en miljøvariabel fungerer som ønsket, skriv export MILJØVARIABEL=verdi (Eksempel: export LANG=nb_NO). Disse variablene gjelder bare for det terminalvinduet den settes i og forsvinner når vinduet lukkes eller maskina skrus av. ** For å se hvilke miljøvariabler som er satt, skriv «set» eller «env» i skallet («set» gir mest informasjon!). ** For å bruke innstillingene fra bare en bestemt fil, kjør «. 'sti/filnavn'», f.eks vil kommandoen «. .profile» lese inn innstillingene i «.profile» på nytt. (Husk mellomrom mellom «.» og «sti/filnavn»!) ** Det er forskjell på om du starter et skall i X (altså f.eks i KDE) og om du starter et innloggingsskall. Skall som startes i X leser ikke oppstartsinformasjonen for innloggingsskall. For å teste at innlogginsskallet er satt opp rett kan man: Metode 1: Skriv bash -l i et skall. Bash vil da lese inn oppstartsoppsettet for innloggingsskall, den bruker da også alle eventuelle endringer. Du starter med dette et underskall i skallet. «exit» fører deg tilbake til foreldre-skallet, altså et skall med forrige oppsett. Metode 2: I KDE eller en annen vindusbehandler: trykk ctrl+alt+F1 (eller F2, F3... tom F6). Logg inn der (både som root og som bruker) og se om oppsettet stemmer. Trykk ctrl+alt+F7 og du er tilbake i vindusbehandleren.
****** KILDER: ****** Danish-HOWTO Norwegian-HOWTO Linux in a nutshell, 3rd Edition, O'Reilly forlag aug 2000 «info ls» (under «formatting the file names» og «general output formating», nederst). «man bash» «man readline»
Av Axel Bojer, laget 29.6.03.
mandag 30. juni 2003, 11:19, skrev Axel Bojer: | Har slitt litt med å få til norske tegn i skallet/kommandolinja/konsollet | (Noen som forresten kan gi noen råd om forskjellene mellom de ulike | navnene, hvilke ord brukes for å sille mellom en kommandoline uten og med | X?). Dette som følger hadde jeg tenkt å få lagt ut til andres nytte på et | vis. Tilbakemeldinger mottas med takk!
Dessuten ville det vært fint om et slikt oppsett var standard i Skolelinux; mener å huske at jeg har måttet endre dette på Skolelinux-maskiner. Bekreftet, avkreftet?
-Axel
[Axel Bojer]
Dessuten ville det vært fint om et slikt oppsett var standard i Skolelinux; mener å huske at jeg har måttet endre dette på Skolelinux-maskiner. Bekreftet, avkreftet?
Noe er allerede gjort. Du finner følgende i cf.locale i cfengine-skolelinux:
# Make it possible to type æøå ÆØÅ on the bash prompt { /etc/inputrc UnCommentLinesContaining "set convert-meta off" }
Hvis det trengs mer, så er det jo bare å fikse det. :)
On Mon, 30 Jun 2003 11:19:39 +0200 Axel Bojer axelb@skolelinux.no wrote:
Har slitt litt med å få til norske tegn i skallet/kommandolinja/konsollet(Noen som forresten kan gi noen råd om forskjellene mellom de ulike navnene, hvilke ord brukes for å sille mellom en kommandoline uten og med X?).
Å få til norske tegn i terminalvinduer, konsoll, skall eller hva man nå kaller det,
Her er hvordan jeg forstår begreberne (korrigér mig gerne hvis nogen ved bedre):
En terminal er fuldskærms tegnbaseret dialog mellem skærm og tastatur efter bestemte standarder. Du kan eksempelvis have en terminal på konsollen, via modem, eller vha. en emulator under X.
Konsollen er computerens fysiske brugerflade. En Playstation spillekonsol består af fjernsyn og gamepad, og de fleste personlige computeres konsol består af SuperVGA skærm, mus og tastatur. Linux er ofte ofte sat op til at have flere "virtuelle konsoller" på samme konsol, hvor de første 6 kører terminal-emulering efter standarden "linux", og den 7. kører X11.
Under X11 kan der startes en "X11 virtual terminal" (under Debian Linux er kan bruges programmet "x-terminal-emulator"). Eksempler på sådanne programmer er xterm og rxvt. Normalt kører de en terminal-emulering efter standarden"xterm".
En "skal" er det program som normalt startes efter login, og bl.a. giver en prompt hvor du kan starte kommandoer fra. Windows-folk vil genkende den fra DOS. I den klassiske Mac-verden eksisterer konceptet om "skallen" ikke - den er født grafisk.
Der er ikke noget kort svar for "hvilket ord bruges om tegnbaseret interface hhv. i og udenfor X", da der er tale om flere lag indeni hinanden - eksempelvis skallen bash under terminal-emuleringen "linux" på en Linux virtuel konsol.
Håber det var til at forstå.
- Jonas
Fører denne diskusjonen videre på språklista, da det er mest språkspørsmål, og for å unngå dobbeltposting:
mandag 30 juni 2003, 17:51, skrev Jonas Smedegaard: | On Mon, 30 Jun 2003 11:19:39 +0200 | | Axel Bojer axelb@skolelinux.no wrote: | > Har slitt litt med å få til norske tegn i | > skallet/kommandolinja/konsollet(Noen som forresten kan gi noen råd om | > forskjellene mellom de ulike navnene, hvilke ord brukes for å sille | > mellom en kommandoline uten og med X?). | > | > Å få til norske tegn i terminalvinduer, konsoll, skall eller hva man | > nå kaller det, | | Her er hvordan jeg forstår begreberne (korrigér mig gerne hvis nogen ved | bedre):
Har sett litt i «Mitt dataleksikon». Det ser ut til at begrepene er litt ullne, litt ulike betydninger, men brukes også mye om det samme.
| En terminal er fuldskærms tegnbaseret dialog mellem skærm og tastatur | efter bestemte standarder. Du kan eksempelvis have en terminal på | konsollen, via modem, eller vha. en emulator under X.
Aha. mao er et skall uten X også en terminal, mens f.eks «xterm» ikke er det.
| Konsollen er computerens fysiske brugerflade. En Playstation | spillekonsol består af fjernsyn og gamepad, og de fleste personlige | computeres konsol består af SuperVGA skærm, mus og tastatur. Linux er | ofte ofte sat op til at have flere "virtuelle konsoller" på samme | konsol, hvor de første 6 kører terminal-emulering efter standarden | "linux", og den 7. kører X11.
.. dermed tror jeg konsoll faller stille under stolen og ikke blir brukt ... (i nevnte dokument, annet enn innledningen).
| Under X11 kan der startes en "X11 virtual terminal" (under Debian Linux | er kan bruges programmet "x-terminal-emulator"). Eksempler på sådanne | programmer er xterm og rxvt. Normalt kører de en terminal-emulering | efter standarden"xterm". | | En "skal" er det program som normalt startes efter login, og bl.a. giver | en prompt hvor du kan starte kommandoer fra. Windows-folk vil genkende | den fra DOS. I den klassiske Mac-verden eksisterer konceptet om | "skallen" ikke - den er født grafisk.
Mener du altså at «xterm, xterm» osv ikke er skall? For det er de vel?
| Der er ikke noget kort svar for "hvilket ord bruges om tegnbaseret | interface hhv. i og udenfor X", da der er tale om flere lag indeni | hinanden - eksempelvis skallen bash under terminal-emuleringen "linux" | på en Linux virtuel konsol.
.. og det var egentlig det jeg var ute etter, ja. Men det virker som det duger å fortsette å kalle dokumentet for «Norsk tegnoppsett i *skallet*». Ingen av de andre ordene virker noe bedre :-). Dessuten ser det ut til at ordet kan brukes både om innloggingsskall uten X og xterm mm., og det var hensikten. Eller er noen uenige?
mvh Axel
| Håber det var til at forstå.
Joda!
On Sun, 29 Jun 2003 18:48:44 +0200 Axel Bojer axelb@start.no wrote:
mandag 30 juni 2003, 17:51, skrev Jonas Smedegaard: | On Mon, 30 Jun 2003 11:19:39 +0200
| Her er hvordan jeg forstår begreberne (korrigér mig gerne hvis nogen | ved bedre):
Har sett litt i «Mitt dataleksikon». Det ser ut til at begrepene er litt ullne, litt ulike betydninger, men brukes også mye om det samme.
Jeg kender ikke din dataordbog, men jeg mener (og det er måske hvad din ordbog har blandet rundt på) at "terminal" har samme oprindelse som "console" (hele den fysiske styrepult til en computer), "terminal program" kan være en skal (shell) eller et andet tegn-baseret program, og at "terminal interface" er hvad jeg blot kalder "terminal".
Jeg vil mene at idag bruges "terminal" mest om "terminal interface" - især når der i samme kontekst bruges ordet "konsol".
| En terminal er fuldskærms tegnbaseret dialog mellem skærm og | tastatur efter bestemte standarder. Du kan eksempelvis have en | terminal på konsollen, via modem, eller vha. en emulator under X.
Aha. mao er et skall uten X også en terminal, mens f.eks «xterm» ikke er det.
Nej. Skallen "bash" kan køre i en X terminal-emulator under X11, den kan køre i en konsol opsat som Linux (eller VT220 eller en anden) terminal, eller den kan køre helt uden terminal-interface, f.eks. under cron eller sysinit (dvs. som opstartsscript).
En skal (shell) er et program. Den mest udbredte skal er "bash" - som står for "born again shell" (eller "Bourne again shell", vistnok fordi den var mere tro imod den oprindelige Bourne shell (sh) end "another shell" (sh)).
En terminal er mere en kommunikationsstandard.
| Konsollen er computerens fysiske brugerflade. En Playstation | spillekonsol består af fjernsyn og gamepad, og de fleste personlige | computeres konsol består af SuperVGA skærm, mus og tastatur. Linux | er ofte ofte sat op til at have flere "virtuelle konsoller" på samme | konsol, hvor de første 6 kører terminal-emulering efter standarden | "linux", og den 7. kører X11.
.. dermed tror jeg konsoll faller stille under stolen og ikke blir brukt ... (i nevnte dokument, annet enn innledningen).
Hvad vil du så bruge til at beskrive "ikke-X11"?
Hvis du "går ind i X11", så hvor er du når du går ud igen? I (eller ved) konsollen. Ved den rå tegn-baserede skærm.
Mener du altså at «xterm, xterm» osv ikke er skall? For det er de vel?
X11 terminal-emuklatorer er da skaller udenpå noget andet, men i unix-terminologi er en skal noget specifikt: En kommandolinjefortolker. Xterm fortolker ikke kommandolinjer.
| Der er ikke noget kort svar for "hvilket ord bruges om tegnbaseret | interface hhv. i og udenfor X", da der er tale om flere lag indeni | hinanden - eksempelvis skallen bash under terminal-emuleringen | "linux" på en Linux virtuel konsol.
.. og det var egentlig det jeg var ute etter, ja. Men det virker som det duger å fortsette å kalle dokumentet for «Norsk tegnoppsett i *skallet*». Ingen av de andre ordene virker noe bedre :-). Dessuten ser det ut til at ordet kan brukes både om innloggingsskall uten X og xterm mm., og det var hensikten. Eller er noen uenige?
Åbner du Pine fra xterm så sidder du ikke i en skal, men i et andet tegn-baseret program.
Jeg mener det forvirrer mere end det gavner at kalde alt hvad der har med tegn-baseret interface for "skal".
Men måske norsk er anderledes end dansk på det punkt ;-)
- Jonas
Jeg antar at skall/kommando/konsoll det her spørres om er i Linux/Unix-sammenheng. Det har kommet mange gode forslag til forklaring så jeg forsøker meg på en oppsummering slik min forståelse er.
Begrepene konsoll og terminal stammer fra den fysiske verden med historie tilbake starten av dataalderen hvor man satt med dumme terminaler. Konsollet var den terminalen systemadministrator opererte tjenerne fra. Terminaler var de skjermene vanlige sluttbrukere hadde. Konsoll finnes fremdeles som fysisk begrep. Når du har en tjener plassert i et datarom har du gjerne en konsoll-terminal for en eller flere tjenere. Hvis alt annet går galt er konsoll-terminalen det siste stedet du får kontakt med maskinen.
Disse begrepene er overført til operativsystemet. Her er konsol-vinduet det vinduet som administrator (root) administrerer OSet fra. Det er også her feilmeldingene blir skrevet. Terminalvinuer er det vinduet vanlige brukere benytter for å gi Unix-kommandoer. I praksis kan selvfølgelig administrator også benytte terminalvinduer (og om ønskelig få omdirigert feilmeldingene til).
Skallet kommer fra betydningen "skallet rundt operativsystemet". For å kunne gi kommandoer til operativsystemet trenger du et skall som gir deg et prompt (husker i farten ikke hva det oversettes til på norsk), f.eks ">" eller "$" (som kan ha forskjellig betydning avhengig av om du er logget inn som en vanlig bruker eller en superbruker (root)) og hvor du kan skrive inn kommandoer og få respons. I tillegg kan du ha historikk på hvilke kommandoer du har gitt, benytte variable, start skall-kommandofiler (shell script) osv. Opp gjennom tiden har det blitt laget mange slike skal med sine fordeler og ulemper, f.eks (i nogenlunde kronologisk rekkefølge tror jeg): sh, csh, tcsh, bash. Det er ikke så lett å vise til noen ekvivalent i Windows-verdenen men for de som kjenner til Norton Commander (brukt i DOS) hadde den mange av de samme egenskapene som et skall i Unix.
På Unix-tjenere har konsollet (det fysiske) gjerne ikke noe vindussystem. På en arbeidsstasjon kjører vanligvis konsollet og terminalvinduer i et X-vindu.
Håper dette var oppklarende.
Arne
----- Original Message ----- From: "Axel Bojer" axelb@skolelinux.no To: linuxiskolen@skolelinux.no; i18n-no@lister.ping.uio.no Sent: Monday, June 30, 2003 11:19 AM Subject: [i18n-no] Norsk tegnoppsett i skallet, veiledning
Har slitt litt med å få til norske tegn i skallet/kommandolinja/konsollet (Noen som forresten kan gi noen råd om forskjellene mellom de ulike navnene, hvilke ord brukes for å sille mellom en kommandoline uten og med X?). Dette som følger hadde jeg tenkt å få lagt ut til andres nytte på et vis. Tilbakemeldinger mottas med takk!
mvh Axel
****** HVORDAN FÅ NORSKE TEGN I SKALLET: ******
OM DENNE BESKRIVELSEN: Å få til norske tegn i terminalvinduer, konsoll, skall eller hva man nå kaller det, er ikke så helt lett -med mindre man vet nøyaktig hva man skal gjøre, da viser det seg at syv -7- små linjer er nok, plassert på rett sted (og uten stavefeil!). Men dessverre var ingen av de kildene jeg hadde nøyaktige nok; det manglet noe, eller sto feil der. Derfor lete jeg frem så mye jeg trengte (og litt til :-) for å fornorske bash, ls og less, helst så lett som mulig, uten å måtte installere flere programmer. For å fornorske andre programmer tror jeg f.eks Danish-HOWTO skulle gjøre susen, men jeg har ikke testet annet enn det som står her, det overlater jeg til de som trenger det;-). Skulle det være mangler eller feil i dette dokumentet, ikke nøl med å sende en beskjed om det. Alle rettelser av feil er av det gode.
KORTVERSJON: La bash-skallet bruke æøå: Sett dette i ~/.inputrc eller /etc/inputrc: set convert-meta off set output-meta on set meta-flag on (Sistnevnte er synonymt med å skrive: set input-meta on)
La også less vise æøå: Sett dette inn i ~/.profile eller i /etc/profile, og i ~/.bashrc eller /etc/bash.bashrc: export LESSCHARSET=latin1
La også ls vise æøå: Sett dette inn i ~/.profile eller /etc/profile, og i enten ~/.bashrc eller /etc/bash.bashrc: alias ls='ls --show-control-chars' For å la ls vise filer og kataloger i farger også, bruk isteden: alias ls='ls --show-control-chars --color'
BEMERKNINGER: ** Bruker man innstillingsfilene i hjemmekatalogen (~/) så gjelder de bare for den brukeren, innstillingsfilene i /etc gjelder for *alle*, og dermed også for root, noe som absolutt er kjekt :-) ** Innstillinger i hjemmekatalogen overstyrer de generelle systeminnstillingene. (Roots hjemmekatalog er /root). ** Det som ligger i .profile og ~/.profile leses bare inn når man logger inn i skallet, det i /etc/bash.bashrc og ~/.bashrc leses bare når et (under-)skall startes, f.eks når «wterm» eller «konsoll» startes under X, eller når du logger deg inn som root med «su» i et innloggingsskall for en bruker. Prøv å legge inn variablene for less og ls i bare /etc/profile og ikke i /etc/bash-bashrc, og du vil forstå hva jeg mener! ** Jeg har tatt utgangspunkt i bash-skallet når jeg har skrevet dette, for andre skall vil enkelte kommandoer (f.eks export=...) være anderledes. Men det meste vil være likt og iallefall overførtbart. ** Dette er sjekket på Debian 3.0 med KDE 3.1.2 og windowmaker. Oppsettet og filnavnene/filplasseringene kan være anderledes for andre Linux-distribusjoner.
****** OVERSIKT OVER OPPSETTSFILENE FOR MILJØVARIABLER ******
OPPSETT FOR ALLE BRUKERNE PÅ SYSTEMET: FILPLASSERING INNSTILLINGSVALG /etc/inputrc Oppsett for biblioteket «readline» for alle brukere /etc/profile Miljøvariabler for alle brukere for alle skall /etc/environment Språkvalg for alle brukere; Her settes miljøvariablene LANG og LANGUAGE til LANG=no_NO og LANGUAGE=nb_NO:nn_NO:no_NO:no Da åpnes f.eks OOo på norsk som standard
OPPSETT FOR EIEREN AV HJEMMEKATALOGEN (~/) FILPLASSERING INNSTILLINGSVALG ~/.profile Miljøvariabler for hver enkelt bruker, alle skall ~/.bashrc Miljøvariabler for hver enkelt bruker, bash-skallet ~/.bash_profile Miljøvariabler for bash, 1. prioritet (hvis den finnes) ~/.bash_login Miljøvariabler for bash, 2.prioritet Brukes hvis den finnes og ikke 1. prioriteten finnes ~/.profile Miljøvariabler for alle skall, 3. prioritet Brukes hvis den finnes og ikke 1. eller 2. prioriteten finnes ~/.inputrc Oppsett for biblioteket «readline» for hver enkelt bruker Kan gi æøå i bash, men ikke less og ls (se over)!
Disse ser ut til å bli laget automatisk som kopier av tilsvarende filer i ~/: /etc/skel/.bashrc /etc/skel/.inputrc /etc/skel/.bash_profile
****** FEILSØKING: ****** ** Opprett en fil som heter æøå-ÆØÅ, eller noe annet som bruker disse bokstavene. Skriv inn «æøå ÆØÅ» i fila, gjerne med linjeskift melom om du vil. Nå kan du lett se om de særnorske tegnene vises med less og ls ved å vise denne fila, henholdsvis katalogen den står i. ** For å teste om en miljøvariabel fungerer som ønsket, skriv export MILJØVARIABEL=verdi (Eksempel: export LANG=nb_NO). Disse variablene gjelder bare for det terminalvinduet den settes i og forsvinner når vinduet lukkes eller maskina skrus av. ** For å se hvilke miljøvariabler som er satt, skriv «set» eller «env» i skallet («set» gir mest informasjon!). ** For å bruke innstillingene fra bare en bestemt fil, kjør «. 'sti/filnavn'», f.eks vil kommandoen «. .profile» lese inn innstillingene i «.profile» på nytt. (Husk mellomrom mellom «.» og «sti/filnavn»!) ** Det er forskjell på om du starter et skall i X (altså f.eks i KDE) og om du starter et innloggingsskall. Skall som startes i X leser ikke oppstartsinformasjonen for innloggingsskall. For å teste at innlogginsskallet er satt opp rett kan man: Metode 1: Skriv bash -l i et skall. Bash vil da lese inn oppstartsoppsettet for innloggingsskall, den bruker da også alle eventuelle endringer. Du starter med dette et underskall i skallet. «exit» fører deg tilbake til foreldre-skallet, altså et skall med forrige oppsett. Metode 2: I KDE eller en annen vindusbehandler: trykk ctrl+alt+F1 (eller F2, F3... tom F6). Logg inn der (både som root og som bruker) og se om oppsettet stemmer. Trykk ctrl+alt+F7 og du er tilbake i vindusbehandleren.
****** KILDER: ****** Danish-HOWTO Norwegian-HOWTO Linux in a nutshell, 3rd Edition, O'Reilly forlag aug 2000 «info ls» (under «formatting the file names» og «general output formating», nederst). «man bash» «man readline»
Av Axel Bojer, laget 29.6.03.
<_z?SX,X¶-zzSË®~,èz^¶>þXµêSxS?þf-fþXµêSxS?þX¶)£øòy
On Wed, 2 Jul 2003 22:30:42 +0200 Arne Christian Hårseth arnechaa@online.no wrote:
Det er ikke så lett å vise til noen ekvivalent i Windows-verdenen men for de som kjenner til Norton Commander (brukt i DOS) hadde den mange av de samme egenskapene som et skall i Unix.
Jeg vil mene at command.com er hvad der bedst kan beskrives som (en simpel) ekvivalent til skallen under Unix.
Norton Commander er (lissom Midnight Commander og andre kloner under Unix) ikke linjebaseret, men et fuldskærms program.
- Jonas