No meiner eg det er kome ei ny tid i omsetjingsmiljøet. Eg har nett brukt Gemini 3 i aistudio.google.com for å omsetja po-filer til spelet Widelands til nynorsk, og eg er mektig imponert over kvaliteten, med tanke på både kode og språk. No fekk eg gjort heile omsetjinga på eit par dagar, i tide før versjon 1.3 kjem no før jul.
Eg prøvde å laga eit Python-skript som brukte polib til å lesa po-filene og omsetja kvar streng. Prøvde å bruka avkopla-modellar frå ollama som gemma3:27b og qwen2.5:72b, men det var mykje, mykje raskare å berre kopiera og lima inn i chaten i aistudio. Eg tok 1000 liner frå po-fila om gongen, og det tok eit par minutt, så kom koden tilbake, perfekt omsett og koda. Det var berre å lima rett over det eg hadde kopiert. Eg skumma over resultatet med versjonskontroll i VS Code, og det var berre heilt mot slutten av den siste fila at han byrja å rota litt. Då bytta eg til ein ny samtale, fekk den gamle samtalen til å laga ein fin instruksjon med nokre tips til ord som han hadde brukt, og så var eg i gang igjen. Så å ikkje gjera heile prosessen heilt automatisk er nok lurt for å ha ein viss kontroll, i det minste éi hand på rattet, eller eit par fingrar, kanskje.
Eg har ikkje drive noko særleg med omsetjing før, så eg anar ikkje kva verkty som vert brukt. Widelands nyttar Transifex, og der fekk eg lasta ned po-filer til fråkopla omsetjing. Eg er ivrig etter å nytta dei metodane me har til rådvelde. Inntrykket mitt er at omsetjing er enormt tidkrevjande for små språk som nynorsk og bokmål, sidan det ikkje er særleg mange som har tid og lyst til å bidra. Så då vert ting ståande halvvegs omsett i årevis, som i apt. Eg meiner det er betre med eit maskin-omsett program enn eit ikkje-omsett.
Eg går og funderer på å be LineageOS om å opna opp for nynorsk i deira grein av Android Open Source Project (AOSP), slik at det faktisk vil vera mogleg å ha ein telefon på nynorsk. Men eg har ikkje tenkt å omsetja streng for streng, så eg må finna ut om det går an å få hjelp av språkmodellar til å gjera jobben for meg.
Dette må folk ha diskutert mykje alt, men kva meiner de?
Helsing, Ola Haugen Havrevoll
Hei Ola! :)))
For 2 år sidan gjorde eg noko liknande. Då brukte eg APIet til OpenAI og skreiv eit lite skript for det. Eg brukte GPT 3.5 turbo trur eg. I dag finst jo språkmodellar som er minst like gode som 3.5 turbo ope tilgjengeleg til fri bruk. Inkludert i frå OpenAI, gpt-oss er ekstremt kjapp og ganske bra kvalitet. Litt usikker på kvar me har kome med fullt opne språkmodellar; ulike folk meiner datagrunnlaget òg må vera tilgjengeleg og at du kan reprodusera modellen sjølv viss du har reknekrafta. Det finst jo desse lokale du prøvde med ollama. Viss du køyrer dei heilt avkopla går det nok litt seint, med mindre du køyrer det over natta. Det går an å køyra slikt på andre sine tenarar då, og få skikkeleg kjappe resultat.
Eg trur det vil vera veldig lurt å dra nytte av ein god prompt, men gode eksempel på ord og skrivemåtar på starten av kvar del. Og å dra inn strengar modellen hadde problem med på sist gong. Dessutan kan det vera lurt å få ein annan språkmodell til å sjekka resultatet før du går igjennom sjølv manuelt.
I dag treng du kanhenda ikkje skriva eigne skript heller, det held nok i ganske stort mon å jobba direkte i kodeverktya som claude-code, codex, gemini-cli eller opencode og Aider som stør dei fleste modellar.
Å bruka dette for å omsetja Android hadde vore knall. Det har jo vore eit tema lengje, og dette kan jo absolutt vera ein måte å koma ein ekte stad der.
Odin
On Thu, 4 Dec 2025 at 09:18, Ola Haugen Havrevoll havrevoll@gmail.com wrote:
No meiner eg det er kome ei ny tid i omsetjingsmiljøet. Eg har nett brukt Gemini 3 i aistudio.google.com for å omsetja po-filer til spelet Widelands til nynorsk, og eg er mektig imponert over kvaliteten, med tanke på både kode og språk. No fekk eg gjort heile omsetjinga på eit par dagar, i tide før versjon 1.3 kjem no før jul.
Eg prøvde å laga eit Python-skript som brukte polib til å lesa po-filene og omsetja kvar streng. Prøvde å bruka avkopla-modellar frå ollama som gemma3:27b og qwen2.5:72b, men det var mykje, mykje raskare å berre kopiera og lima inn i chaten i aistudio. Eg tok 1000 liner frå po-fila om gongen, og det tok eit par minutt, så kom koden tilbake, perfekt omsett og koda. Det var berre å lima rett over det eg hadde kopiert. Eg skumma over resultatet med versjonskontroll i VS Code, og det var berre heilt mot slutten av den siste fila at han byrja å rota litt. Då bytta eg til ein ny samtale, fekk den gamle samtalen til å laga ein fin instruksjon med nokre tips til ord som han hadde brukt, og så var eg i gang igjen. Så å ikkje gjera heile prosessen heilt automatisk er nok lurt for å ha ein viss kontroll, i det minste éi hand på rattet, eller eit par fingrar, kanskje.
Eg har ikkje drive noko særleg med omsetjing før, så eg anar ikkje kva verkty som vert brukt. Widelands nyttar Transifex, og der fekk eg lasta ned po-filer til fråkopla omsetjing. Eg er ivrig etter å nytta dei metodane me har til rådvelde. Inntrykket mitt er at omsetjing er enormt tidkrevjande for små språk som nynorsk og bokmål, sidan det ikkje er særleg mange som har tid og lyst til å bidra. Så då vert ting ståande halvvegs omsett i årevis, som i apt. Eg meiner det er betre med eit maskin-omsett program enn eit ikkje-omsett.
Eg går og funderer på å be LineageOS om å opna opp for nynorsk i deira grein av Android Open Source Project (AOSP), slik at det faktisk vil vera mogleg å ha ein telefon på nynorsk. Men eg har ikkje tenkt å omsetja streng for streng, så eg må finna ut om det går an å få hjelp av språkmodellar til å gjera jobben for meg.
Dette må folk ha diskutert mykje alt, men kva meiner de?
Helsing, Ola Haugen Havrevoll _______________________________________________ E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
Jeg har testet automatoversetting i 13 år ser jeg, fra mitt første og hysterisk morsomme men ubrukelige forsøk i <URL: https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archiv... > (resultatet var så hysterisk at jeg tok vare på resultatet uten manuelle endringer) til de siste årene der bruk av kunstig idiotibaserte løsninger har vært arbeidsbesparende og bidratt til ordvalg jeg neppe hadde kommet på selv eller like raskt. Men jeg deler så ikke entusiasmen som så langt har vært delt i denne tråden, da min erfaring er at automatisk oversatt tekst trenger grundig og systematisk korrekturlesing, kanskje mer enn tekst skrevet av kompetente oversettere. Det kan spare litt tid, hvilket er verdifullt i seg selv, men reduserer ikke behovet for kvalitetskontroll og det er ikke uvanlig at den gjør feil og misforstår så fullstendig at en oversetter aldri ville klare å gjøre samme tabbe.
For nynorsk har jeg inntrykk av at Apertium gjør en god jobb med å omforme bokmål til nynorsk, selv om det også der krever nøye korrekturlesing. Den nynorske utgaven av Ada og Zangemann som sakte dukker opp på <URL: https://git.fsfe.org/FSFE/ada-zangemann/ > startet slik, men har deretter blitt korrigert av en nynorskskribent og skal korrekturleses grundig før den kan gis ut.
En annen fasett av dette er åndsverksvilkår. Det er så vidt jeg vet uavklart hva slags åndsverksvernestatus automatisk oversatt tekst får, om det er avledet av potensielt vernede verk brukt til opptrening av modellene og slik ikke uten videre kan deles med bruksvilkår uten begresnigner. Det fremstår dermed som litt risikabelt å tro at fri programvare kan oversettes med kunstig idioti uten at oversettelsen mister sin fri programvarelisens.
Jeg anbefaler dermed å være forsiktig og tenke seg nøye om før en overlater jobben til kunstig idioti. :)
Ola Haugen Havrevoll skreiv 04.12.2025 09:17:
[Om bruk av KI til omsetjing] Dette må folk ha diskutert mykje alt, men kva meiner de?
Her er mine tankar om dette. Det kan *i framtida* potensielt vera nyttig å ta i bruk KI til *delar av* omsetjingsarbeidet. Ein kan for eksempel mata ein KI med dei språklege retningslinjene våre og med fellesordlista, og trena han opp (finjustering) på alle dei eksisterande omsetjingane. Då kan ein kanskje få både nyttige forslag og enkel automatisk korrekturlesing av eksisterande omsetjingar.
Men å bruka KI til automatisk omsetjing i dag meiner eg er ein dårleg idé. Her er to grunnar:
Språkmodellane er framleis for dårlege i norsk (og spesielt nynorsk). Språkrådet testa i oktober i år kvaliteten på norsk tekst generert av fire språkmodellar. Dei skriv i samandraget:
Vi fant mange feil i alle tekstene og flest feil i tekstene på nynorsk. Feilene er av alle slag, fra logisk og syntaktisk brist via engelske vendinger til manglende konsekvens i bruken av valgfrie former.
Her er heile rapporten: https://sprakradet.no/wp-content/uploads/Rapport-fra-test-av-sprakroboter-20...
Merk at det dei her har testa, er rein *generering* av norsk tekst. *Omsetjing* frå engelsk til norsk er eit ekstra (og veldig vanskeleg) steg, og det vil føra til endå dårlegare resultat.
Det kan vera dette blir mykje betre framover, men akkurat no er den språklege kvaliteten for dårleg.
Men den viktigaste grunnen til at automatisk KI-omsetjing av dataprogram til norsk ikkje kan fungera godt nok, er at omsetjingsfilene me brukar – og som er det einaste språkmodellane har tilgang til – *ikkje* inneheld alt ein treng for å omsetja dataprogrammet; dei inneheld faktisk berre ein liten del. Dei inneheld dei engelske tekstane, som jo er viktige, men for å kunna gjera ei god omsetjing, må ein *kjenna* programmet ein omset. Ein må ha brukt det. Ein må veta korleis programmet og dei ulike funksjonane i det fungerer og korleis brukaropplevinga er. Ein må kjenna til kva tekstar som framstår i same skjermbilde og korleis dei relaterer seg til kvarandre. Kva skjer når ein trykker på denne knappen? Korleis fungerer denne funksjonen?
Ein har sjølvsagt tradisjonelle problem med (dei altfor mange) orda som er tvetydige på engelsk (eks. «View», som kan vera blant anna både substantiv i ubunden form eller imperativform av eit verb), men òg når ord i den engelske teksten er utvetydige, må ein veta meir om programmet for å gje ei god norsk omsetjing. Er det for eksempel eit veldig teknisk program, der ein må bruka svært presise termar og tekniske ord, eller er det eit program for vanlege brukarar (eller kanskje barn), der ein bør bruka eit meir lettforståeleg, men kanskje ikkje heilt teknisk presist, språk. Ein må òg kjenna til kva omsetjingar som er gjorde i andre program, slik at ein får konsistente omsetjingar (og ein må vera klar over når det eventuelt er best å *ikkje* vera konsistent med andre program).
Denne kunnskapen er noko KI-modellane ikkje har tilgang til (og som dei ikkje lett *kan* få tilgang til), men som er essensielt for å få ei god omsetjing.
Elles stiller eg spørsmål om at omsetjing er så veldig tidkrevjande. Å omsetja enkeltord eller korte «tekstar» (nokre få ord), som er det det er mest, går i praksis svært raskt. Ein treng ikkje eingong skriva spesielt raskt på tastatur, og ein har ofte svært god hjelp (sjølvsagt når det gjeld effektivitet, men òg kvalitet) av det innebygde omsetjingsminnet i omsetjingsprogramma (som altså viser like/liknande omsetjingar frå andre omsettingsfiler). Det tidkrevjande er å gjera seg kjend med programmet ein omset og å testa ut omsetjinga i praksis og kvalitetskontrollera ho. Og å sitja å grunna på kva som eigentleg er den beste omsetjinga av ein gitt tekst.
Brukar ein KI til omsetjing må ein bruka så veldig mykje tid på etterbehandling/kvalitetskontroll, så eg trur tidsgevinsten *viss ein skal ha same kvalitet på sluttresultatet* i praksis blir rundt null eller til og med negativ. Og eg vil åtvara av å fira på kvalitetskrava. Det er ikkje betre å ha fleire program omsette dersom kvaliteten går ned. Viss omsetjingane vert for dårlege, vil folk gjerne slutta å bruka dei norske (eller «liksomnorske») versjonane og heller køyra programma på engelsk.
NoSidan det var sopass mykje skepsis kan eg i minsto forklara litt om korleis eg gjorde dette for to år sidan sjølv der eg fekk eit godt resultat til slutt som eg kjapt las over og ikkje studerte nøye.
Eg delte inn omsetjinga i bolkar, desse po-filene hadde strengane samla der dei stort sett omhandla same tema.
Eg omsette sjølv eit par av dei fyrste strengane og brukte det som døme. So køyrde eg ei fil gjennom språkmodellen, og såg gjennom resultatet. Eg las berre gjennom til eg fann 10-12 liner som var feil eller verka rare i frå toppen og retta dei.
So tok eg dette nye dømet og køyrde prosessen igjen, men denne gongen med heile bolken ferdigomsett ned til der eg hadde stoppa å sjekka. Eg gjorde det same med 10-12 liner igjen. Heilt til eg var nær nok botnen til å berre gjera resten av kvalitetskontrollen ferdig.
Når eg starta ein ny bolk tok eg med meg ein del av toppen av den førre bolken pluss ein heil del av setningane eg hadde måtte fiksa i han.
-- Eg gjorde òg eit ekstra steg der eg spurte språkmodellen om å gjera kvalitetssikring og sjå etter strengar som kanhenda var feil, eller hadde rar og dårleg grammatikk. For å finna mine eigne feil. B-)
-- Det var ein god del arbeid, men eg følte iallfall at det gjekk fortare enn å gjera det heilt manuelt. Det er ikkje heilt sikkert at det er sant då, men eg trur det :)
Odin Urdland
On Sun, 14 Dec 2025, 13:40 Karl Ove Hufthammer, karl@huftis.org wrote:
Ola Haugen Havrevoll skreiv 04.12.2025 09:17:
[Om bruk av KI til omsetjing] Dette må folk ha diskutert mykje alt, men kva meiner de?
Her er mine tankar om dette. Det kan *i framtida* potensielt vera nyttig å ta i bruk KI til *delar av* omsetjingsarbeidet. Ein kan for eksempel mata ein KI med dei språklege retningslinjene våre og med fellesordlista, og trena han opp (finjustering) på alle dei eksisterande omsetjingane. Då kan ein kanskje få både nyttige forslag og enkel automatisk korrekturlesing av eksisterande omsetjingar.
Men å bruka KI til automatisk omsetjing i dag meiner eg er ein dårleg idé. Her er to grunnar:
Språkmodellane er framleis for dårlege i norsk (og spesielt nynorsk). Språkrådet testa i oktober i år kvaliteten på norsk tekst generert av fire språkmodellar. Dei skriv i samandraget:
Vi fant mange feil i alle tekstene og flest feil i tekstene på nynorsk. Feilene er av alle slag, fra logisk og syntaktisk brist via engelske vendinger til manglende konsekvens i bruken av valgfrie former.
Her er heile rapporten:
https://sprakradet.no/wp-content/uploads/Rapport-fra-test-av-sprakroboter-20...
Merk at det dei her har testa, er rein *generering* av norsk tekst. *Omsetjing* frå engelsk til norsk er eit ekstra (og veldig vanskeleg) steg, og det vil føra til endå dårlegare resultat.
Det kan vera dette blir mykje betre framover, men akkurat no er den språklege kvaliteten for dårleg.
Men den viktigaste grunnen til at automatisk KI-omsetjing av dataprogram til norsk ikkje kan fungera godt nok, er at omsetjingsfilene me brukar – og som er det einaste språkmodellane har tilgang til – *ikkje* inneheld alt ein treng for å omsetja dataprogrammet; dei inneheld faktisk berre ein liten del. Dei inneheld dei engelske tekstane, som jo er viktige, men for å kunna gjera ei god omsetjing, må ein *kjenna* programmet ein omset. Ein må ha brukt det. Ein må veta korleis programmet og dei ulike funksjonane i det fungerer og korleis brukaropplevinga er. Ein må kjenna til kva tekstar som framstår i same skjermbilde og korleis dei relaterer seg til kvarandre. Kva skjer når ein trykker på denne knappen? Korleis fungerer denne funksjonen?
Ein har sjølvsagt tradisjonelle problem med (dei altfor mange) orda som er tvetydige på engelsk (eks. «View», som kan vera blant anna både substantiv i ubunden form eller imperativform av eit verb), men òg når ord i den engelske teksten er utvetydige, må ein veta meir om programmet for å gje ei god norsk omsetjing. Er det for eksempel eit veldig teknisk program, der ein må bruka svært presise termar og tekniske ord, eller er det eit program for vanlege brukarar (eller kanskje barn), der ein bør bruka eit meir lettforståeleg, men kanskje ikkje heilt teknisk presist, språk. Ein må òg kjenna til kva omsetjingar som er gjorde i andre program, slik at ein får konsistente omsetjingar (og ein må vera klar over når det eventuelt er best å *ikkje* vera konsistent med andre program).
Denne kunnskapen er noko KI-modellane ikkje har tilgang til (og som dei ikkje lett *kan* få tilgang til), men som er essensielt for å få ei god omsetjing.
Elles stiller eg spørsmål om at omsetjing er så veldig tidkrevjande. Å omsetja enkeltord eller korte «tekstar» (nokre få ord), som er det det er mest, går i praksis svært raskt. Ein treng ikkje eingong skriva spesielt raskt på tastatur, og ein har ofte svært god hjelp (sjølvsagt når det gjeld effektivitet, men òg kvalitet) av det innebygde omsetjingsminnet i omsetjingsprogramma (som altså viser like/liknande omsetjingar frå andre omsettingsfiler). Det tidkrevjande er å gjera seg kjend med programmet ein omset og å testa ut omsetjinga i praksis og kvalitetskontrollera ho. Og å sitja å grunna på kva som eigentleg er den beste omsetjinga av ein gitt tekst.
Brukar ein KI til omsetjing må ein bruka så veldig mykje tid på etterbehandling/kvalitetskontroll, så eg trur tidsgevinsten *viss ein skal ha same kvalitet på sluttresultatet* i praksis blir rundt null eller til og med negativ. Og eg vil åtvara av å fira på kvalitetskrava. Det er ikkje betre å ha fleire program omsette dersom kvaliteten går ned. Viss omsetjingane vert for dårlege, vil folk gjerne slutta å bruka dei norske (eller «liksomnorske») versjonane og heller køyra programma på engelsk.
-- Karl Ove Hufthammer _______________________________________________ E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
Takk for svært gode innspel, alle saman. Eg skjønar at eg har mykje å læra om omsetjing, men eg er uviss på om språkmodellane vil vanta den naudsynte konteksten. Det vil sjølvsagt variera. Og dei vert snøgt mykje betre i norsk.
Eg kjem med gode nyhende til oss: I dag har eg fått utviklarane i LineageOS til å leggja til nynorsk i deira, opne versjon av Android! Det er ein enorm jobb som ventar, Crowdin nemner 169 000 ord. Prosjektet er delt i to bolkar: Sjølve Android-operativsystemet (AOSP), og så standard-appane til LineageOS. Dei færraste av vanlege folk er i stand til å leggja inn sitt eige Android-system på telefonen, det er eg klar over, men det er jo fint å kunna gjera det om ein vil og kan. Eg gler meg så veldig til å få nynorsk telefon, det vil vera ein stor siger!
Eg vonar flest mogleg vil vera med på arbeidet. Her kan ein registrera seg som omsetjar: https://crowdin.com/profile/LineageOS
Helsing, Ola Haugen Havrevoll tlf. 95156163
søn. 14. des. 2025 kl. 19:05 skrev Odin Hørthe-Omdal Urdland < odin.omdal@gmail.com>:
NoSidan det var sopass mykje skepsis kan eg i minsto forklara litt om korleis eg gjorde dette for to år sidan sjølv der eg fekk eit godt resultat til slutt som eg kjapt las over og ikkje studerte nøye.
Eg delte inn omsetjinga i bolkar, desse po-filene hadde strengane samla der dei stort sett omhandla same tema.
Eg omsette sjølv eit par av dei fyrste strengane og brukte det som døme. So køyrde eg ei fil gjennom språkmodellen, og såg gjennom resultatet. Eg las berre gjennom til eg fann 10-12 liner som var feil eller verka rare i frå toppen og retta dei.
So tok eg dette nye dømet og køyrde prosessen igjen, men denne gongen med heile bolken ferdigomsett ned til der eg hadde stoppa å sjekka. Eg gjorde det same med 10-12 liner igjen. Heilt til eg var nær nok botnen til å berre gjera resten av kvalitetskontrollen ferdig.
Når eg starta ein ny bolk tok eg med meg ein del av toppen av den førre bolken pluss ein heil del av setningane eg hadde måtte fiksa i han.
-- Eg gjorde òg eit ekstra steg der eg spurte språkmodellen om å gjera kvalitetssikring og sjå etter strengar som kanhenda var feil, eller hadde rar og dårleg grammatikk. For å finna mine eigne feil. B-)
-- Det var ein god del arbeid, men eg følte iallfall at det gjekk fortare enn å gjera det heilt manuelt. Det er ikkje heilt sikkert at det er sant då, men eg trur det :)
Odin Urdland
On Sun, 14 Dec 2025, 13:40 Karl Ove Hufthammer, karl@huftis.org wrote:
Ola Haugen Havrevoll skreiv 04.12.2025 09:17:
[Om bruk av KI til omsetjing] Dette må folk ha diskutert mykje alt, men kva meiner de?
Her er mine tankar om dette. Det kan *i framtida* potensielt vera nyttig å ta i bruk KI til *delar av* omsetjingsarbeidet. Ein kan for eksempel mata ein KI med dei språklege retningslinjene våre og med fellesordlista, og trena han opp (finjustering) på alle dei eksisterande omsetjingane. Då kan ein kanskje få både nyttige forslag og enkel automatisk korrekturlesing av eksisterande omsetjingar.
Men å bruka KI til automatisk omsetjing i dag meiner eg er ein dårleg idé. Her er to grunnar:
Språkmodellane er framleis for dårlege i norsk (og spesielt nynorsk). Språkrådet testa i oktober i år kvaliteten på norsk tekst generert av fire språkmodellar. Dei skriv i samandraget:
Vi fant mange feil i alle tekstene og flest feil i tekstene på
nynorsk.
Feilene er av alle slag, fra logisk og syntaktisk brist via engelske vendinger til manglende konsekvens i bruken av valgfrie former.
Her er heile rapporten:
https://sprakradet.no/wp-content/uploads/Rapport-fra-test-av-sprakroboter-20...
Merk at det dei her har testa, er rein *generering* av norsk tekst. *Omsetjing* frå engelsk til norsk er eit ekstra (og veldig vanskeleg) steg, og det vil føra til endå dårlegare resultat.
Det kan vera dette blir mykje betre framover, men akkurat no er den språklege kvaliteten for dårleg.
Men den viktigaste grunnen til at automatisk KI-omsetjing av dataprogram til norsk ikkje kan fungera godt nok, er at omsetjingsfilene me brukar – og som er det einaste språkmodellane har tilgang til – *ikkje* inneheld alt ein treng for å omsetja dataprogrammet; dei inneheld faktisk berre ein liten del. Dei inneheld dei engelske tekstane, som jo er viktige, men for å kunna gjera ei god omsetjing, må ein *kjenna* programmet ein omset. Ein må ha brukt det. Ein må veta korleis programmet og dei ulike funksjonane i det fungerer og korleis brukaropplevinga er. Ein må kjenna til kva tekstar som framstår i same skjermbilde og korleis dei relaterer seg til kvarandre. Kva skjer når ein trykker på denne knappen? Korleis fungerer denne funksjonen?
Ein har sjølvsagt tradisjonelle problem med (dei altfor mange) orda som er tvetydige på engelsk (eks. «View», som kan vera blant anna både substantiv i ubunden form eller imperativform av eit verb), men òg når ord i den engelske teksten er utvetydige, må ein veta meir om programmet for å gje ei god norsk omsetjing. Er det for eksempel eit veldig teknisk program, der ein må bruka svært presise termar og tekniske ord, eller er det eit program for vanlege brukarar (eller kanskje barn), der ein bør bruka eit meir lettforståeleg, men kanskje ikkje heilt teknisk presist, språk. Ein må òg kjenna til kva omsetjingar som er gjorde i andre program, slik at ein får konsistente omsetjingar (og ein må vera klar over når det eventuelt er best å *ikkje* vera konsistent med andre program).
Denne kunnskapen er noko KI-modellane ikkje har tilgang til (og som dei ikkje lett *kan* få tilgang til), men som er essensielt for å få ei god omsetjing.
Elles stiller eg spørsmål om at omsetjing er så veldig tidkrevjande. Å omsetja enkeltord eller korte «tekstar» (nokre få ord), som er det det er mest, går i praksis svært raskt. Ein treng ikkje eingong skriva spesielt raskt på tastatur, og ein har ofte svært god hjelp (sjølvsagt når det gjeld effektivitet, men òg kvalitet) av det innebygde omsetjingsminnet i omsetjingsprogramma (som altså viser like/liknande omsetjingar frå andre omsettingsfiler). Det tidkrevjande er å gjera seg kjend med programmet ein omset og å testa ut omsetjinga i praksis og kvalitetskontrollera ho. Og å sitja å grunna på kva som eigentleg er den beste omsetjinga av ein gitt tekst.
Brukar ein KI til omsetjing må ein bruka så veldig mykje tid på etterbehandling/kvalitetskontroll, så eg trur tidsgevinsten *viss ein skal ha same kvalitet på sluttresultatet* i praksis blir rundt null eller til og med negativ. Og eg vil åtvara av å fira på kvalitetskrava. Det er ikkje betre å ha fleire program omsette dersom kvaliteten går ned. Viss omsetjingane vert for dårlege, vil folk gjerne slutta å bruka dei norske (eller «liksomnorske») versjonane og heller køyra programma på engelsk.
-- Karl Ove Hufthammer _______________________________________________ E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
Gratulerer til både Ola og oss alle! Dette er godt nytt som me har venta på i mange år. Tusen takk til Ola for arbeidet med å få klargjort for nynorsk. Eg er heilt samd i at dette er ein stor siger!
Eg vonar flest mogleg vil vera med på arbeidet. Her kan ein registrera seg som omsetjar:https://crowdin.com/profile/LineageOS
Eg er med. Det er litt ymse å seia om Crowdin som omsetjarplattform, men det fungerer stort sett.
Neste steg, som gjerne kan bli vanskeleg nok, er å avgjera språklege retningsliner. Eg har ingen veldig sterke meiningar, men rår til å ikkje finna opp krutet på nytt, og å høyra på dei som har gjort dette før. Kanskje Karl Ove har eit innspel eller to?
Beste helsing
Eivind Ødegård
Eivind Ødegård skreiv 02.01.2026 10:00:
Neste steg, som gjerne kan bli vanskeleg nok, er å avgjera språklege retningsliner. Eg har ingen veldig sterke meiningar, men rår til å ikkje finna opp krutet på nytt, og å høyra på dei som har gjort dette før. Kanskje Karl Ove har eit innspel eller to?
Me har alt felles språklege retningslinjer som gjeld *all* fri programvare på norsk:
https://l10n-no.gitlab.io/l10n-no-dok/retningslinjer.html
Er det nokon grunn til at Android skal avvika frå desse?
Eg har elles brukt desse retningslinjene når eg har omsett ulike Android-appar til nynorsk, og det har gått heilt fint.
Viss det er noko Android-spesifikt som bør skrivast ned, bør dette leggast inn i dei eksisterande retningslinjene (anten i hovuddokumentet eller, viss det er heilt Android-spesifikt, i eit separat dokument under «Retningslinjer»-kategorien på nettstaden).
Trur elles Google har nokre retningslinjer om skriving av tekstar i brukargrensesnitt, eks. kva tekstar som skal eller ikkje skal slutta med punktum. Fann dei ikkje farten, men dei kan ev. vera aktuelt å lenkja til (eller tilpassa dersom dei ikkje fungerer på norsk).
Nei, eg veit ikkje om nokon grunn til å avvika frå retningslinene som alt finst. Det er fantastisk at de gjennom åra har fått laga så grundige retningsliner for omsetjinga, det er særs trygt og lærerikt.
Til no er det særleg eitt ord som eg er usikker på, og det er "calling" som konsekvent heiter "anrop" på bokmål. "Wi-Fi calling" til dømes. Må det bli anrop på nynorsk òg? Helst ikkje. Ringing? Wi-fi-ringing?
Elles må eg seia at det er eitt skar i gleda over nynorsk LineageOS, og det er at for dei fleste telefonar vil ikkje Vipps og kanskje andre nettbank-appar fungera. BankID verkar. Me snakkar om det som heiter Play Integrity, der ein vanleg telefon med LineageOS ikkje får godkjend "MEETS_DEVICE_INTEGRITY", noko som trengst for Vipps, om eg ikkje har teke i miss. Det er mogleg det finst unntak for Pixel-telefonar, fordi det er mogleg å låsa oppstartslastaren igjen om ein har kompilert systemet sjølv, og det er ikkje plent umogleg å få til. Men det vert jo endå eit lag med tekniske hindringar for at kven som helst med tid og stunder skal kunna ta i bruk ein nynorsk telefon.
Helsing, Ola Haugen Havrevoll
søn. 4. jan. 2026 kl. 12:25 skrev Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org:
Eivind Ødegård skreiv 02.01.2026 10:00:
Neste steg, som gjerne kan bli vanskeleg nok, er å avgjera språklege retningsliner. Eg har ingen veldig sterke meiningar, men rår til å ikkje finna opp krutet på nytt, og å høyra på dei som har gjort dette før. Kanskje Karl Ove har eit innspel eller to?
Me har alt felles språklege retningslinjer som gjeld *all* fri programvare på norsk:
https://l10n-no.gitlab.io/l10n-no-dok/retningslinjer.html
Er det nokon grunn til at Android skal avvika frå desse?
Eg har elles brukt desse retningslinjene når eg har omsett ulike Android-appar til nynorsk, og det har gått heilt fint.
Viss det er noko Android-spesifikt som bør skrivast ned, bør dette leggast inn i dei eksisterande retningslinjene (anten i hovuddokumentet eller, viss det er heilt Android-spesifikt, i eit separat dokument under «Retningslinjer»-kategorien på nettstaden).
Trur elles Google har nokre retningslinjer om skriving av tekstar i brukargrensesnitt, eks. kva tekstar som skal eller ikkje skal slutta med punktum. Fann dei ikkje farten, men dei kan ev. vera aktuelt å lenkja til (eller tilpassa dersom dei ikkje fungerer på norsk).
-- Karl Ove Hufthammer _______________________________________________ E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
Ola Haugen Havrevoll skreiv 06.01.2026 20:31:
Til no er det særleg eitt ord som eg er usikker på, og det er "calling" som konsekvent heiter "anrop" på bokmål.
Det er vel helst «call» som heiter «anrop» på bokmål? På nynorsk brukar me helst verbet «å ringja» (det er tradisjon for meir bruk av verb på nynorsk enn bokmål), men «oppringing» fungerer òg fint. Eksempel frå KDE-omsetjinga:
Incoming call from %1 → Oppringing frå %1
I andre samanhengar kan «samtale» fungera like greitt:
Allows the app to modify your phone's call log, including data about incoming and outgoing calls. ↓ Lèt appen gjera endringa i samtaleloggen, som informasjon om innkommande og utgåande samtalar.
"Wi-Fi calling" til dømes. Må det bli anrop på nynorsk òg? Helst ikkje. Ringing? Wi-fi-ringing?
Heiter verkeleg dette «anrop» på bokmål? Det høyrest veldig merkeleg ut. Det kan vel kallast Wi-Fi-telefoni (merk elles stavemåten av Wi-Fi). Både Internett-telefoni (internettelefoni) og IP-telefoni er jo etablerte namn på norsk, så eg synest Wi-Fi-telefoni høyrest naturleg ut. Eg ser elles at Telenor kallar det WiFi Tale (https://www.telenor.no/dekning/innendorsdekning/wifi-tale/), men det er dårleg norsk.
Men når det ikkje *må* vera eit substantiv, er det betre å skriva for eksempel «ring via Wi-Fi».
Karl Ove Hufthammer skreiv 06.01.2026 21:06:
I andre samanhengar kan «samtale» fungera like greitt:
Allows the app to modify your phone's call log, including data about incoming and outgoing calls. ↓ Lèt appen gjera endringa i samtaleloggen, som informasjon om innkommande og utgåande samtalar.
Her skal det sjølvsagt vera «endringar», ikkje «endringa». Eg har retta det i det aktuelle programmet (F-Droid).